Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: pirk

2023-02-03T08:47:26Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 08:47
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}

	Aslam kom til Norge fra Pakistan i 1971. Første stopp ble Skedsmo.		''Aslam kom til Norge fra Pakistan i 1971. Første stopp ble Skedsmo.''

	== Ankomst ==		== Ankomst ==

Marianne Wiig: just.

2020-10-20T13:39:42Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2020 kl. 13:39
Linje 17:		Linje 17:
	\| metode = Intervju		\| metode = Intervju
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav=		\| transkribertav=
	\| intervjuaav = Hilde Gunn Slottemo~~, bearbeidet~~ av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.		\| intervjuaav = Hilde Gunn Slottemo. Bearbeidet av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.

Marianne Wiig: infoboksfiks

2020-10-13T13:06:02Z

infoboksfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 13:06
Linje 17:		Linje 17:
	\| metode = Intervju		\| metode = Intervju
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav= ~~Intervjuet av~~ Hilde Gunn Slottemo, bearbeidet av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.		\| transkribertav=
			\| intervjuaav = Hilde Gunn Slottemo, bearbeidet av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.

Marianne Wiig: kat.

2020-10-09T14:02:46Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 14:02
Linje 117:		Linje 117:

	Dette fattigdomsbegrepet, det er jo et begrep det som er vanskelig å forstå for vestlige folk. Hva er det å være fattig? Hva er fattigdom? Jeg har jo sett folk som ligger på fortauet. Det er deres bosted. En hel familie, midtrabatter, midtrabatter i Islamabad: du har fire-fem meter midtrabatt med gress på. Der bor folk. En dag, stoppet jeg bilen på motorveien, så spurte jeg ”Hvor vasker dere?” Ikke sant, så naturlig spørsmål. Og så kom det en lang forklaring. De går og går og går, sikkert et par kilometer. Det er en vannledning som har lekkasje, han påpekte det. ”Herifra så går du sånn og sånn og sånn,” sa han, og ”der er det en vannledning, og det er lekkasje der. Og der henter vi vann, fra der vannet lekker. Vi dusjer der og vi henter drikkevann derfra. Vi går et par kilometer.” For det vannet, visste jeg, det visste jeg uten at han sa det, det vannet det var skittenvann som det ikke var lov å drikke. Så der har du også fattigdom. De har ingen sted å bo engang. Mange mennesker ...		Dette fattigdomsbegrepet, det er jo et begrep det som er vanskelig å forstå for vestlige folk. Hva er det å være fattig? Hva er fattigdom? Jeg har jo sett folk som ligger på fortauet. Det er deres bosted. En hel familie, midtrabatter, midtrabatter i Islamabad: du har fire-fem meter midtrabatt med gress på. Der bor folk. En dag, stoppet jeg bilen på motorveien, så spurte jeg ”Hvor vasker dere?” Ikke sant, så naturlig spørsmål. Og så kom det en lang forklaring. De går og går og går, sikkert et par kilometer. Det er en vannledning som har lekkasje, han påpekte det. ”Herifra så går du sånn og sånn og sånn,” sa han, og ”der er det en vannledning, og det er lekkasje der. Og der henter vi vann, fra der vannet lekker. Vi dusjer der og vi henter drikkevann derfra. Vi går et par kilometer.” For det vannet, visste jeg, det visste jeg uten at han sa det, det vannet det var skittenvann som det ikke var lov å drikke. Så der har du også fattigdom. De har ingen sted å bo engang. Mange mennesker ...
			[[Kategori:Veier til Norge]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
			[[Kategori:Pakistan]]

Marianne Wiig: litt. just.

2020-10-09T13:33:36Z

litt. just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 13:33
Linje 17:		Linje 17:
	\| metode = Intervju		\| metode = Intervju
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav= Hilde Gunn Slottemo, bearbeidet av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.		\| transkribertav= Intervjuet av Hilde Gunn Slottemo, bearbeidet av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.
Linje 117:		Linje 117:

	Dette fattigdomsbegrepet, det er jo et begrep det som er vanskelig å forstå for vestlige folk. Hva er det å være fattig? Hva er fattigdom? Jeg har jo sett folk som ligger på fortauet. Det er deres bosted. En hel familie, midtrabatter, midtrabatter i Islamabad: du har fire-fem meter midtrabatt med gress på. Der bor folk. En dag, stoppet jeg bilen på motorveien, så spurte jeg ”Hvor vasker dere?” Ikke sant, så naturlig spørsmål. Og så kom det en lang forklaring. De går og går og går, sikkert et par kilometer. Det er en vannledning som har lekkasje, han påpekte det. ”Herifra så går du sånn og sånn og sånn,” sa han, og ”der er det en vannledning, og det er lekkasje der. Og der henter vi vann, fra der vannet lekker. Vi dusjer der og vi henter drikkevann derfra. Vi går et par kilometer.” For det vannet, visste jeg, det visste jeg uten at han sa det, det vannet det var skittenvann som det ikke var lov å drikke. Så der har du også fattigdom. De har ingen sted å bo engang. Mange mennesker ...		Dette fattigdomsbegrepet, det er jo et begrep det som er vanskelig å forstå for vestlige folk. Hva er det å være fattig? Hva er fattigdom? Jeg har jo sett folk som ligger på fortauet. Det er deres bosted. En hel familie, midtrabatter, midtrabatter i Islamabad: du har fire-fem meter midtrabatt med gress på. Der bor folk. En dag, stoppet jeg bilen på motorveien, så spurte jeg ”Hvor vasker dere?” Ikke sant, så naturlig spørsmål. Og så kom det en lang forklaring. De går og går og går, sikkert et par kilometer. Det er en vannledning som har lekkasje, han påpekte det. ”Herifra så går du sånn og sånn og sånn,” sa han, og ”der er det en vannledning, og det er lekkasje der. Og der henter vi vann, fra der vannet lekker. Vi dusjer der og vi henter drikkevann derfra. Vi går et par kilometer.” For det vannet, visste jeg, det visste jeg uten at han sa det, det vannet det var skittenvann som det ikke var lov å drikke. Så der har du også fattigdom. De har ingen sted å bo engang. Mange mennesker ...

	~~Intervjuet av Hilde Gunn Slottemo 16. september 2008. Tekst bearbeidet av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.~~

Marianne Wiig: prosjekt og mer meta

2020-10-08T14:46:59Z

prosjekt og mer meta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 14:46
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst = Foto: André Clemetsen, 2008.		\| bildetekst = Foto: André Clemetsen, 2008.
	\| type =		\| type =
	\| navn = Aslam Ashan		\| navn = [[Aslam Ashan]]
	\| forfatter =		\| forfatter =
	\| født = 1942		\| født = 1942
Linje 14:		Linje 14:
	\| sted =		\| sted =
	\| tidsrom = 16. september 2008		\| tidsrom = 16. september 2008
	\| nedtegnet = ~~Intervju~~		\| nedtegnet =
	\| metode =		\| metode = Intervju
	\| nedtegnetav = ~~Hilde Gunn Slottemo~~		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav=		\| transkribertav= Hilde Gunn Slottemo, bearbeidet av Aslam Ahsan og Ida Tolgensbakk Vedeld.
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = ~~Aslam kom til Norge fra Pakistan~~ i ~~1971. Første stopp ble Skedsmo~~.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.
	}}		}}

			Aslam kom til Norge fra Pakistan i 1971. Første stopp ble Skedsmo.

	== Ankomst ==		== Ankomst ==

Marianne Wiig: korr.

2020-10-08T14:41:19Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 14:41
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Aslam_Ashan_LL089.jpg		\| bilde = Aslam_Ashan_LL089.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Foto: André Clemetsen, ~~2010~~		\| bildetekst = Foto: André Clemetsen, 2008.
	\| type =		\| type =
	\| navn = Aslam Ashan		\| navn = Aslam Ashan

Marianne Wiig: metainfo

2020-10-08T14:26:43Z

metainfo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 14:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks kjelde		{{Infoboks kjelde
	\| målform =		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| tittel =		\| tittel =
	\| bilde = Aslam_Ashan_LL089.jpg		\| bilde = Aslam_Ashan_LL089.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Foto: André Clemetsen, 2010
	\| type =		\| type =
	\| navn =		\| navn = Aslam Ashan
	\| forfatter =		\| forfatter =
	\| født =		\| født = 1942
	\| død =		\| død =
	\| tema =		\| tema =
	\| sted =		\| sted =
	\| tidsrom =		\| tidsrom = 16. september 2008
	\| nedtegnet =		\| nedtegnet = Intervju
	\| metode =		\| metode =
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav = Hilde Gunn Slottemo
	\| transkribertav=		\| transkribertav=
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse =		\| beskrivelse = Aslam kom til Norge fra Pakistan i 1971. Første stopp ble Skedsmo.
	}}		}}
	~~Aslam kom til Norge fra Pakistan i 1971. Første stopp ble Skedsmo.~~

	== Ankomst ==		== Ankomst ==

	Jeg kom til Norge i 1971. Jeg var innom Oslo, men det første stedet der jeg egentlig tilbrakte en hel dag, det var i Skedsmo. Bakgrunnen for det, er at jeg er født og oppvokst på landsbygda i Pakistan og jeg hadde bestemt meg, at jeg skal ikke bo i en by. På Oslo Østbanestasjon tenkte jeg det, at jeg tar ett eller annet tog som går ut av byen. Så enkelt var det. Da tok jeg et helt tilfeldig tog, som var til Lillestrøm. Der gikk det en del folk av på Strømmen. Og jeg også gikk der, fordi at etter Oslo var det den første stasjonen der det gikk av flest folk. Jeg hadde ingen bosted, jeg hadde ingen adresse, så jeg bare var ute etter aller først en jobb, for det var dagen. Bostedsproblemet, det løser man om natta, når natta kommer. Jeg hadde ikke så veldig mye planer på det, men allikevel tenkte jeg at nå forsøker jeg å få tak på en jobb. På Strømmen, i lyskrysset, så var det en fargehandel, en veldig enkel butikk som solgte maling . Jeg stakk innom der. Fra stasjonen var det jo en liten vei. Så spurte jeg, da, liksom, om han hadde en jobb. Han hadde ikke noe jobb, men han kunne skaffe meg jobb. Og da sa jeg, at da får du hjelpe meg med det. Han ringte og avtalte med noen og bestilte en drosje. Og den drosjen kom og tok meg med på et feil sted, i Skedsmo. Der ble jeg boende i 13 år. Det er historien kort fortalt. Jeg skulle egentlig til Skedsmo betongfabrikk. Men jeg kom aldri dit. De sto og ventet forgjeves. Jeg kom til Brånås, og der var det to brødre som drev et lite sementstøperi i låven. Der ble det jobb og der ble det bolig og der bodde jeg. Så, da begynte livet i Skedsmo.¨		Jeg kom til Norge i 1971. Jeg var innom Oslo, men det første stedet der jeg egentlig tilbrakte en hel dag, det var i Skedsmo. Bakgrunnen for det, er at jeg er født og oppvokst på landsbygda i Pakistan og jeg hadde bestemt meg, at jeg skal ikke bo i en by. På Oslo Østbanestasjon tenkte jeg det, at jeg tar ett eller annet tog som går ut av byen. Så enkelt var det. Da tok jeg et helt tilfeldig tog, som var til Lillestrøm. Der gikk det en del folk av på Strømmen. Og jeg også gikk der, fordi at etter Oslo var det den første stasjonen der det gikk av flest folk. Jeg hadde ingen bosted, jeg hadde ingen adresse, så jeg bare var ute etter aller først en jobb, for det var dagen. Bostedsproblemet, det løser man om natta, når natta kommer. Jeg hadde ikke så veldig mye planer på det, men allikevel tenkte jeg at nå forsøker jeg å få tak på en jobb. På Strømmen, i lyskrysset, så var det en fargehandel, en veldig enkel butikk som solgte maling . Jeg stakk innom der. Fra stasjonen var det jo en liten vei. Så spurte jeg, da, liksom, om han hadde en jobb. Han hadde ikke noe jobb, men han kunne skaffe meg jobb. Og da sa jeg, at da får du hjelpe meg med det. Han ringte og avtalte med noen og bestilte en drosje. Og den drosjen kom og tok meg med på et feil sted, i Skedsmo. Der ble jeg boende i 13 år. Det er historien kort fortalt. Jeg skulle egentlig til Skedsmo betongfabrikk. Men jeg kom aldri dit. De sto og ventet forgjeves. Jeg kom til Brånås, og der var det to brødre som drev et lite sementstøperi i låven. Der ble det jobb og der ble det bolig og der bodde jeg. Så, da begynte livet i Skedsmo.

	Jeg kom til fots fra Pakistan. Til fots, det vil si at jeg tok ikke fly. Busser og båt, buss, tog. Landsreisende gjennom Afghanistan som var veldig annerledes den gangen. Iran var jo som før nedbrytningstiden, før Khomeini. Tyrkia og så gjennom mange land som ikke finnes på kartet i dag. Jeg brukte fire måneder. Men det var en sånn kosereise. Ikke bare en sånn akkordreise, men det var opp og rundt omkring, uansett hvor det var så ble jeg boende der noen dager eller noen uker. Men strake veien det kunne ta et par uker eller noe sånt. Jeg brukte fire måneder på den.		Jeg kom til fots fra Pakistan. Til fots, det vil si at jeg tok ikke fly. Busser og båt, buss, tog. Landsreisende gjennom Afghanistan som var veldig annerledes den gangen. Iran var jo som før nedbrytningstiden, før Khomeini. Tyrkia og så gjennom mange land som ikke finnes på kartet i dag. Jeg brukte fire måneder. Men det var en sånn kosereise. Ikke bare en sånn akkordreise, men det var opp og rundt omkring, uansett hvor det var så ble jeg boende der noen dager eller noen uker. Men strake veien det kunne ta et par uker eller noe sånt. Jeg brukte fire måneder på den.

Marianne Wiig: bilde

2020-10-08T13:54:38Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 13:54
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| tittel =		\| tittel =
	\| bilde =		\| bilde = Aslam_Ashan_LL089.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =

Marianne Wiig: infoboks

2020-10-08T13:53:42Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2020 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks kjelde
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| tittel =
			\| bilde =
			\| bildestr =
			\| bildetekst =
			\| type =
			\| navn =
			\| forfatter =
			\| født =
			\| død =
			\| tema =
			\| sted =
			\| tidsrom =
			\| nedtegnet =
			\| metode =
			\| nedtegnetav =
			\| transkribertav=
			\| ekstern =
			\| beskrivelse =
			}}
	Aslam kom til Norge fra Pakistan i 1971. Første stopp ble Skedsmo.		Aslam kom til Norge fra Pakistan i 1971. Første stopp ble Skedsmo.