Kjeldearkiv:Veier til Norge - Tanya - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenker, korr., kat.

2020-11-13T13:54:18Z

lenker, korr., kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 13:54
Linje 18:		Linje 18:
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav=		\| transkribertav=
	\| intervjuaav = Ida Tolgensbakk Vedeld		\| intervjuaav = [[Bruker:Ida Tolgensbakk\|Ida Tolgensbakk Vedeld]]
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk folkeminnelag]] og [[Landslaget for lokalhistorie]] i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk folkeminnelag]] og [[Landslaget for lokalhistorie]] i 2008.
	}}		}}
	Tanya kom til Bergen fra Moskva i 2000.		''Tanya kom til Bergen fra Moskva i 2000.''

	Jeg kom til Norge i 2000 på grunn av familiegjenforening. Jeg ble gift med en nordmann i 2000, og da flyttet jeg til Norge. Først tenkte jeg at det blir enklere for min familie hvis vi flyttet til Norge, fordi jeg snakket engelsk. Vi trodde det at med engelsk språk ville jeg klare meg her. For mannen ville det bli vanskelig å bo i Moskva på grunn av at ikke alle snakker engelsk der.		Jeg kom til Norge i 2000 på grunn av familiegjenforening. Jeg ble gift med en nordmann i 2000, og da flyttet jeg til Norge. Først tenkte jeg at det blir enklere for min familie hvis vi flyttet til Norge, fordi jeg snakket engelsk. Vi trodde det at med engelsk språk ville jeg klare meg her. For mannen ville det bli vanskelig å bo i Moskva på grunn av at ikke alle snakker engelsk der.
Linje 28:		Linje 28:
	Jeg ble født i Moskva, jeg gikk på skolen og på høyskolen der. Jeg er høyt utdannet med engelsk språk og geografi på Moskvas pedagogiske universitet. Vi giftet oss i Norge, dro tilbake i to måneder og sa opp jobben, og flyttet i juli i 2000. Jeg var flere ganger i utlandet med min eksmann, som jobbet i russiske ambassader og vi bodde flere år i andre land. Så jeg er kjent med verden og med utlendinger. Men aldri tenkte jeg at jeg skulle flytte fra Moskva, der jeg er født.		Jeg ble født i Moskva, jeg gikk på skolen og på høyskolen der. Jeg er høyt utdannet med engelsk språk og geografi på Moskvas pedagogiske universitet. Vi giftet oss i Norge, dro tilbake i to måneder og sa opp jobben, og flyttet i juli i 2000. Jeg var flere ganger i utlandet med min eksmann, som jobbet i russiske ambassader og vi bodde flere år i andre land. Så jeg er kjent med verden og med utlendinger. Men aldri tenkte jeg at jeg skulle flytte fra Moskva, der jeg er født.

	Selvfølgelig, etter tretten millioner byen som Moskva er, med masse kulturmuligheter, informasjon og så å flytte til Bergen –		Selvfølgelig, etter tretten millioner byen som Moskva er, med masse kulturmuligheter, informasjon og så å flytte til [[Bergen]] –

	De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk, hehe, det var et sjokk for meg. Bergen er så – liten by, det er bare en del av		De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk, hehe, det var et sjokk for meg. Bergen er så – liten by, det er bare en del av Moskva! De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk. Mange ganger tenkte jeg å flytte tilbake. Det var vanskelig på mange måter. Jeg tror generelt det er vanskelig å bli utlending i landet.
	Moskva! De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk. Mange ganger tenkte jeg å flytte tilbake. Det var vanskelig på mange måter. Jeg tror generelt det er vanskelig å bli utlending i landet.

	Vi kom i juli til Bergen, i september begynte jeg på norskkurs. I begynnelsen gråt jeg hver dag! Det var så trist, og det var masse regn, og jeg kjente ingen. Han var på jobb hele tiden, og jeg var ensom.		Vi kom i juli til Bergen, i september begynte jeg på norskkurs. I begynnelsen gråt jeg hver dag! Det var så trist, og det var masse regn, og jeg kjente ingen. Han var på jobb hele tiden, og jeg var ensom.
Linje 47:		Linje 46:
	Det sterkeste, er førsteopplevelsen ikke sant? Førsteinntrykket. Det blir annerledes etterpå. Jeg ble overrasket over alt, absolutt alt. Jeg hadde trodd vi hadde så mye til felles mellom oss, men nei, det var ikke sånn. Det var så mye forskjellige mellom oss. Hvordan folk oppfører seg, hvordan de reagerer, hva de sier, hva de gjør, hva de spiser. Bare den tradisjonen med kaffekanne på bordet og litt kaker – det var veldig rart for meg. Jeg liker kaffe. Jeg drikker veldig mye kaffe hjemme. Men her var det alt for mye. Det står kaffekanne på bordet når du kommer på besøk. Det er aldri sånn i Russland. Når du kommer på besøk til russere, kommer det med en gang middag eller lunsj eller hva. Du skal få mat! Hvis du kommer på besøk, så tar det fem minutter og så står det mat på bordet. Det er vår tradisjon. Her i Norge har vi kaffe, og kanskje kake.		Det sterkeste, er førsteopplevelsen ikke sant? Førsteinntrykket. Det blir annerledes etterpå. Jeg ble overrasket over alt, absolutt alt. Jeg hadde trodd vi hadde så mye til felles mellom oss, men nei, det var ikke sånn. Det var så mye forskjellige mellom oss. Hvordan folk oppfører seg, hvordan de reagerer, hva de sier, hva de gjør, hva de spiser. Bare den tradisjonen med kaffekanne på bordet og litt kaker – det var veldig rart for meg. Jeg liker kaffe. Jeg drikker veldig mye kaffe hjemme. Men her var det alt for mye. Det står kaffekanne på bordet når du kommer på besøk. Det er aldri sånn i Russland. Når du kommer på besøk til russere, kommer det med en gang middag eller lunsj eller hva. Du skal få mat! Hvis du kommer på besøk, så tar det fem minutter og så står det mat på bordet. Det er vår tradisjon. Her i Norge har vi kaffe, og kanskje kake.

	Russere ~~aldri nakker~~ aldri om været først. Hvis en russer snakker om været, så sier vi om han at er helt ko-ko! Været er helt sist på listen over hva man snakker om i Russland. Nordmenn ~~snakkerhele~~ tiden om været. Russere liker å snakke og diskutere om politikk, økonomi,		Russere snakker aldri om været først. Hvis en russer snakker om været, så sier vi om han at er helt ko-ko! Været er helt sist på listen over hva man snakker om i Russland. Nordmenn snakker hele tiden om været. Russere liker å snakke og diskutere om politikk, økonomi, kultur. Når mennesker snakker sammen, så kan vi ikke bare snakke om ting som gleder oss. Vi må diskutere også, det er livet! Om jeg får høre hva du tenker, så kan jeg forstå deg bedre. Og du kan høre hva jeg mener. Jeg tror det er bra når folk kan diskutere alt! Russere kan snakke om alle tema, og seksuallivet er heller ikke forbudt. Jeg merker at i Norge liker ikke folk å snakke om det. Det diskuteres aldri. Det virker som dobbeltmoral.
	kultur. Når mennesker snakker sammen, så kan vi ikke bare snakke om ting som gleder oss. Vi må diskutere også, det er livet! Om jeg får høre hva du tenker, så kan jeg forstå deg bedre. Og du kan høre hva jeg mener. Jeg tror det er bra når folk kan diskutere alt! Russere kan snakke om alle tema, og seksuallivet er heller ikke forbudt. Jeg merker at i Norge liker ikke folk å snakke om det. Det diskuteres aldri. Det virker som dobbeltmoral.

	Jeg ser rundt meg, forstår mye, men det er mye jeg ikke aksepterer. Det er nordmenns liv, og det er mitt liv. Noen russere ønsker å bli assimilert med nordmenn. Så de bytter navn. De bytter selvfølgelig etternavn på grunn av ekteskap, men noen bytter også fornavn. De prøver å ikke snakke russisk, og skjuler seg som russere. Det er ikke meg. Jeg forteller at jeg er russisk som bor i Norge. Jeg har russisk borgerskap og jeg har også norsk borgerskap. Men jeg er russer! Jeg kan ikke bli noe annet. Jeg skjønner ikke hvorfor mange prøver å skjule at de er russiske. Jeg tror de trenger støtte på at de er russiske, slik at de kan være stolte av det. Men det er deres valg og deres liv selvfølgelig. Men når det gjelder meg og min sønn som er russisk og har fars, min eksmanns, navn. Så vi snakker russisk når det er noe viktige tema, forskjellige problemer, utdanning og slikt. Når min mann er der snakker vi norsk. Men når det gjelder de mer følsomme ting må jeg bruke mitt morsmål.		Jeg ser rundt meg, forstår mye, men det er mye jeg ikke aksepterer. Det er nordmenns liv, og det er mitt liv. Noen russere ønsker å bli assimilert med nordmenn. Så de bytter navn. De bytter selvfølgelig etternavn på grunn av ekteskap, men noen bytter også fornavn. De prøver å ikke snakke russisk, og skjuler seg som russere. Det er ikke meg. Jeg forteller at jeg er russisk som bor i Norge. Jeg har russisk borgerskap og jeg har også norsk borgerskap. Men jeg er russer! Jeg kan ikke bli noe annet. Jeg skjønner ikke hvorfor mange prøver å skjule at de er russiske. Jeg tror de trenger støtte på at de er russiske, slik at de kan være stolte av det. Men det er deres valg og deres liv selvfølgelig. Men når det gjelder meg og min sønn som er russisk og har fars, min eksmanns, navn. Så vi snakker russisk når det er noe viktige tema, forskjellige problemer, utdanning og slikt. Når min mann er der snakker vi norsk. Men når det gjelder de mer følsomme ting må jeg bruke mitt morsmål.
Linje 61:		Linje 59:

	[[Kategori:Veier til Norge]]		[[Kategori:Veier til Norge]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Russland]]

Marianne Wiig: infobokslenker

2020-11-13T12:57:14Z

infobokslenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 12:57
Linje 20:		Linje 20:
	\| intervjuaav = Ida Tolgensbakk Vedeld		\| intervjuaav = Ida Tolgensbakk Vedeld
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk folkeminnelag]] og [[Landslaget for lokalhistorie]] i 2008.
	}}		}}
	Tanya kom til Bergen fra Moskva i 2000.		Tanya kom til Bergen fra Moskva i 2000.

Marianne Wiig: korr., just.

2020-10-13T15:13:58Z

korr., just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 15:13
Linje 28:		Linje 28:
	Jeg ble født i Moskva, jeg gikk på skolen og på høyskolen der. Jeg er høyt utdannet med engelsk språk og geografi på Moskvas pedagogiske universitet. Vi giftet oss i Norge, dro tilbake i to måneder og sa opp jobben, og flyttet i juli i 2000. Jeg var flere ganger i utlandet med min eksmann, som jobbet i russiske ambassader og vi bodde flere år i andre land. Så jeg er kjent med verden og med utlendinger. Men aldri tenkte jeg at jeg skulle flytte fra Moskva, der jeg er født.		Jeg ble født i Moskva, jeg gikk på skolen og på høyskolen der. Jeg er høyt utdannet med engelsk språk og geografi på Moskvas pedagogiske universitet. Vi giftet oss i Norge, dro tilbake i to måneder og sa opp jobben, og flyttet i juli i 2000. Jeg var flere ganger i utlandet med min eksmann, som jobbet i russiske ambassader og vi bodde flere år i andre land. Så jeg er kjent med verden og med utlendinger. Men aldri tenkte jeg at jeg skulle flytte fra Moskva, der jeg er født.

	Selvfølgelig, etter tretten millioner byen som Moskva er, med masse kulturmuligheter, informasjon og så å flytte til Bergen –		Selvfølgelig, etter tretten millioner byen som Moskva er, med masse kulturmuligheter, informasjon og så å flytte til Bergen –

	De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk.		De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk, hehe, det var et sjokk for meg. Bergen er så – liten by, det er bare en del av
	hehe, det var et sjokk for meg. Bergen er så – liten by, det er bare en del av
	Moskva! De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk. Mange ganger tenkte jeg å flytte tilbake. Det var vanskelig på mange måter. Jeg tror generelt det er vanskelig å bli utlending i landet.		Moskva! De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk. Mange ganger tenkte jeg å flytte tilbake. Det var vanskelig på mange måter. Jeg tror generelt det er vanskelig å bli utlending i landet.

Linje 44:		Linje 43:
	Vi går på besøk, og av og til er jeg så irritert, når jeg kommer til familien, og vi snakker bare om været! Hvorfor? Min mann sier at det ikke er vanlig at man snakker bare om problemer. Men hvorfor? Det er familie! Du kan være åpen og ærlig. Og det er bare de som kan hjelpe deg. Men det skjer ikke i Norge. Jeg tror det er et samfunnsproblem her egentlig! Man må jo støtte folk. Det er vanskelig å bli alene! Det finnes masse psykiske problemer fordi folk er ensomme. Psykologer, de sier jo at først og fremst må du si det fram, du må lette ditt hjerte. Det som sitter inne, må du si fram.		Vi går på besøk, og av og til er jeg så irritert, når jeg kommer til familien, og vi snakker bare om været! Hvorfor? Min mann sier at det ikke er vanlig at man snakker bare om problemer. Men hvorfor? Det er familie! Du kan være åpen og ærlig. Og det er bare de som kan hjelpe deg. Men det skjer ikke i Norge. Jeg tror det er et samfunnsproblem her egentlig! Man må jo støtte folk. Det er vanskelig å bli alene! Det finnes masse psykiske problemer fordi folk er ensomme. Psykologer, de sier jo at først og fremst må du si det fram, du må lette ditt hjerte. Det som sitter inne, må du si fram.

	Alle skjønner at Norge har veldig fin natur. Moskva er veldig flatt og har forskjellig slags natur. Om vinteren er det snø. I Bergen er det		Alle skjønner at Norge har veldig fin natur. Moskva er veldig flatt og har forskjellig slags natur. Om vinteren er det snø. I Bergen er det regn og regn og regn! Jeg sier til mine venner at snart vil jeg bli en frosk! Med alt det regnet. Derfor kler folk seg til sånn type vær, til regn. De har masse regntøy. Det er så forskjellig fra Moskva! Slike gummistøvler, det så veldig rart ut for meg første gangen jeg så det. Jeg så oi! Vi bruker det bare til å gå i skogen og å gå på hytta. Her går folk med det på gaten! Det er masse små detaljer, som man blir overrasket over.

	~~Jeg sier til mine venner at snart vil jeg bli en frosk! Med alt det regnet.~~

	regn og regn og regn! Jeg sier til mine venner at snart vil jeg bli en frosk! Med alt det regnet. Derfor kler folk seg til sånn type vær, til regn. De har masse regntøy. Det er så forskjellig fra Moskva! Slike gummistøvler, det så veldig rart ut for meg første gangen jeg så det. Jeg så oi! Vi bruker det bare til å gå i skogen og å gå på hytta. Her går folk med det på gaten! Det er masse små detaljer, som man blir overrasket over.

	Det sterkeste, er førsteopplevelsen ikke sant? Førsteinntrykket. Det blir annerledes etterpå. Jeg ble overrasket over alt, absolutt alt. Jeg hadde trodd vi hadde så mye til felles mellom oss, men nei, det var ikke sånn. Det var så mye forskjellige mellom oss. Hvordan folk oppfører seg, hvordan de reagerer, hva de sier, hva de gjør, hva de spiser. Bare den tradisjonen med kaffekanne på bordet og litt kaker – det var veldig rart for meg. Jeg liker kaffe. Jeg drikker veldig mye kaffe hjemme. Men her var det alt for mye. Det står kaffekanne på bordet når du kommer på besøk. Det er aldri sånn i Russland. Når du kommer på besøk til russere, kommer det med en gang middag eller lunsj eller hva. Du skal få mat! Hvis du kommer på besøk, så tar det fem minutter og så står det mat på bordet. Det er vår tradisjon. Her i Norge har vi kaffe, og kanskje kake.		Det sterkeste, er førsteopplevelsen ikke sant? Førsteinntrykket. Det blir annerledes etterpå. Jeg ble overrasket over alt, absolutt alt. Jeg hadde trodd vi hadde så mye til felles mellom oss, men nei, det var ikke sånn. Det var så mye forskjellige mellom oss. Hvordan folk oppfører seg, hvordan de reagerer, hva de sier, hva de gjør, hva de spiser. Bare den tradisjonen med kaffekanne på bordet og litt kaker – det var veldig rart for meg. Jeg liker kaffe. Jeg drikker veldig mye kaffe hjemme. Men her var det alt for mye. Det står kaffekanne på bordet når du kommer på besøk. Det er aldri sånn i Russland. Når du kommer på besøk til russere, kommer det med en gang middag eller lunsj eller hva. Du skal få mat! Hvis du kommer på besøk, så tar det fem minutter og så står det mat på bordet. Det er vår tradisjon. Her i Norge har vi kaffe, og kanskje kake.

	Russere aldri nakker aldri om været først. Hvis en russer snakker om været, så sier vi om han at er helt ko-ko! Været er helt sist på listen over hva man snakker om i Russland. Nordmenn ~~snakker~~		Russere aldri nakker aldri om været først. Hvis en russer snakker om været, så sier vi om han at er helt ko-ko! Været er helt sist på listen over hva man snakker om i Russland. Nordmenn snakkerhele tiden om været. Russere liker å snakke og diskutere om politikk, økonomi,

	~~Når mennesker snakker sammen, så kan vi ikke bare snakke om ting som gleder oss. Vi må diskutere også, det er livet!~~
	~~hele~~ tiden om været. Russere liker å snakke og diskutere om politikk, økonomi,
	kultur. Når mennesker snakker sammen, så kan vi ikke bare snakke om ting som gleder oss. Vi må diskutere også, det er livet! Om jeg får høre hva du tenker, så kan jeg forstå deg bedre. Og du kan høre hva jeg mener. Jeg tror det er bra når folk kan diskutere alt! Russere kan snakke om alle tema, og seksuallivet er heller ikke forbudt. Jeg merker at i Norge liker ikke folk å snakke om det. Det diskuteres aldri. Det virker som dobbeltmoral.		kultur. Når mennesker snakker sammen, så kan vi ikke bare snakke om ting som gleder oss. Vi må diskutere også, det er livet! Om jeg får høre hva du tenker, så kan jeg forstå deg bedre. Og du kan høre hva jeg mener. Jeg tror det er bra når folk kan diskutere alt! Russere kan snakke om alle tema, og seksuallivet er heller ikke forbudt. Jeg merker at i Norge liker ikke folk å snakke om det. Det diskuteres aldri. Det virker som dobbeltmoral.

Linje 66:		Linje 58:
	Når min mann var på besøk i Russland kunne han ikke forstå hvorfor vi gikk så mye rundt på besøk. Men jeg sa: ”Alle ønsker oss på besøk! De vil vise oss sin glede, og at de liker oss”. Og hver gang kom det masse mat. Da jeg var i Russland forrige gang kom jeg med små gaver til alle på jobben min. Det er ti mennesker på mitt kontor, og de fikk små gaver fra Moskva. De skjønte ikke hvorfor jeg gjorde – ”Vi pleier ikke gjøre sånn”. Nei, men hva er galt med det? Jeg vil glede deg litt! ”Betyr det at vi skal gi deg noe?”. Nei, det er bare russisk vis. ”Du brukte penger”. Ja, men det var ikke millioner! Jeg tror noen av dem likte det ikke, og jeg synes det er veldig trist. Det er så vanlig mange steder i verden, og i et land og et folk som tjener så godt som Norge? Men min mann har lært litt nå. Når man kan kommer til besøk til en russisk familie skal man ha med seg en liten gave. Nå spør han når vi skal på besøk: ”Har vi kjøpt gave?” Men når vi skal til hans mor vil jeg gjerne ta med en kake eller noe, men han sier ”Nei, nå er vi i Norge”. Dere nordmenn tenker for mye på å komme i takknemlighetsgjeld. Ikke tenk på det! Take it easy! Man gir en nordmann noe, og han sier ”men det er ikke min bursdag?” Stakkars folk! Vi russiske kvinner er så vant til å få gaver, blomster eller forskjellige ting, også på helt vanlige dager. Det er en stor uhøflighet å møte en russisk kvinne uten blomster! Men det er det vanskelig å lære norske menn. Her kjøper jeg blomster selv.		Når min mann var på besøk i Russland kunne han ikke forstå hvorfor vi gikk så mye rundt på besøk. Men jeg sa: ”Alle ønsker oss på besøk! De vil vise oss sin glede, og at de liker oss”. Og hver gang kom det masse mat. Da jeg var i Russland forrige gang kom jeg med små gaver til alle på jobben min. Det er ti mennesker på mitt kontor, og de fikk små gaver fra Moskva. De skjønte ikke hvorfor jeg gjorde – ”Vi pleier ikke gjøre sånn”. Nei, men hva er galt med det? Jeg vil glede deg litt! ”Betyr det at vi skal gi deg noe?”. Nei, det er bare russisk vis. ”Du brukte penger”. Ja, men det var ikke millioner! Jeg tror noen av dem likte det ikke, og jeg synes det er veldig trist. Det er så vanlig mange steder i verden, og i et land og et folk som tjener så godt som Norge? Men min mann har lært litt nå. Når man kan kommer til besøk til en russisk familie skal man ha med seg en liten gave. Nå spør han når vi skal på besøk: ”Har vi kjøpt gave?” Men når vi skal til hans mor vil jeg gjerne ta med en kake eller noe, men han sier ”Nei, nå er vi i Norge”. Dere nordmenn tenker for mye på å komme i takknemlighetsgjeld. Ikke tenk på det! Take it easy! Man gir en nordmann noe, og han sier ”men det er ikke min bursdag?” Stakkars folk! Vi russiske kvinner er så vant til å få gaver, blomster eller forskjellige ting, også på helt vanlige dager. Det er en stor uhøflighet å møte en russisk kvinne uten blomster! Men det er det vanskelig å lære norske menn. Her kjøper jeg blomster selv.

	Egentlig er det ikke noe galt med nordmenn, de er godt materiale for å lære.		Egentlig er det ikke noe galt med nordmenn, de er godt materiale for å lære. Noen er veldig åpne for å lære seg. De har bare ikke nok informasjon. Men når de tenker på å gifte seg med noen fra et annet land, så må de skaffe seg mer informasjon. Og begge to fra hver side må tilpasse seg – det er en prosess. Men det er en stor jobb å skape et godt forhold når man kommer fra hver sin kultur.
	~~Egentlig er det ikke noe galt med nordmenn, de er godt materiale for å lære.~~
	Noen er veldig åpne for å lære seg. De har bare ikke nok informasjon. Men når de tenker på å gifte seg med noen fra et annet land, så må de skaffe seg mer informasjon. Og begge to fra hver side må tilpasse seg – det er en prosess. Men det er en stor jobb å skape et godt forhold når man kommer fra hver sin kultur.

	[[Kategori:Veier til Norge]]		[[Kategori:Veier til Norge]]

Marianne Wiig: infoboks

2020-10-13T14:42:19Z

infoboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Tanya fra Moskva
+{{Infoboks kjelde
+| målform       = bm
 Tanya kom til Bergen fra Moskva i 2000.
@@ Linje 49: / Linje 70: @@
 Noen er veldig åpne for å lære seg. De har bare ikke nok informasjon. Men når de tenker på å gifte seg med noen fra et annet land, så må de skaffe seg mer informasjon. Og begge to fra hver side må tilpasse seg – det er en prosess. Men det er en stor jobb å skape et godt forhold når man kommer fra hver sin kultur.
 [[Kategori:Veier til Norge]]

Marianne Wiig: kat.

2020-10-13T14:23:28Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 14:23
Linje 50:		Linje 50:

	Tanya ble intervjuet av Ida Tolgensbakk Vedeld sommeren 2008.		Tanya ble intervjuet av Ida Tolgensbakk Vedeld sommeren 2008.
			[[Kategori:Veier til Norge]]

Marianne Wiig: råtekst fra det tidligere nettstedet mangfoldigeminner.no

2020-10-13T14:04:02Z

råtekst fra det tidligere nettstedet mangfoldigeminner.no

Ny side

Tanya fra Moskva

Tanya kom til Bergen fra Moskva i 2000.

Jeg kom til Norge i 2000 på grunn av familiegjenforening. Jeg ble gift med en nordmann i 2000, og da flyttet jeg til Norge. Først tenkte jeg at det blir enklere for min familie hvis vi flyttet til Norge, fordi jeg snakket engelsk. Vi trodde det at med engelsk språk ville jeg klare meg her. For mannen ville det bli vanskelig å bo i Moskva på grunn av at ikke alle snakker engelsk der.

Jeg ble født i Moskva, jeg gikk på skolen og på høyskolen der. Jeg er høyt utdannet med engelsk språk og geografi på Moskvas pedagogiske universitet. Vi giftet oss i Norge, dro tilbake i to måneder og sa opp jobben, og flyttet i juli i 2000. Jeg var flere ganger i utlandet med min eksmann, som jobbet i russiske ambassader og vi bodde flere år i andre land. Så jeg er kjent med verden og med utlendinger. Men aldri tenkte jeg at jeg skulle flytte fra Moskva, der jeg er født.

Selvfølgelig, etter tretten millioner byen som Moskva er, med masse kulturmuligheter, informasjon og så å flytte til Bergen –

De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk.
hehe, det var et sjokk for meg. Bergen er så – liten by, det er bare en del av
Moskva! De første årene var veldig tøft. Nesten et sjokk. Mange ganger tenkte jeg å flytte tilbake. Det var vanskelig på mange måter. Jeg tror generelt det er vanskelig å bli utlending i landet.

Vi kom i juli til Bergen, i september begynte jeg på norskkurs. I begynnelsen gråt jeg hver dag! Det var så trist, og det var masse regn, og jeg kjente ingen. Han var på jobb hele tiden, og jeg var ensom.

Og jeg var så skuffet over hans familie! Jeg spurte: hvorfor er det ingen som ringer og inviterer meg på kafé, eller – det var så rart for en russer. Det kunne bare være en tolkning: de var mot meg! Og jeg spurte ham, er det sånn? Og han kunne ikke svare, bare ”Det er fordi de er nordmenn”. God forklaring: ”De er nordmenn”! Men for meg var rart å treffe en så kald hilsen. Jeg tror nesten alle utlendinger opplever her det samme – samme kaldt forhold. Avstand til oss. Russere setter stor pris på vennskap, og familien, vi er så tett til hverandre, vi har respekt for eldre generasjon, til pappa og mamma, til bestemor og bestefar.

I Moskva bor min eldste sønn, der bor mine foreldre, og jeg har mange venner fra skoleår og fra høyskoleår og fra jobb. Det er helt umulig å glemme dem bare på grunn av flytting til Norge, på grunn av ekteskap.

Det er ikke lett å bli kjent med forskjellige kulturer. Men de fleste norske menn tror at russiske damer er fornøyd bare å komme til et rikt land. Men det går ikke med russiske damer som er høyt utdannet, og krever mye mer enn bare klær og mat. Russiske kvinner vil ha kjærlighet og godt familieforhold og kulturliv.

Vi går på besøk, og av og til er jeg så irritert, når jeg kommer til familien, og vi snakker bare om været! Hvorfor? Min mann sier at det ikke er vanlig at man snakker bare om problemer. Men hvorfor? Det er familie! Du kan være åpen og ærlig. Og det er bare de som kan hjelpe deg. Men det skjer ikke i Norge. Jeg tror det er et samfunnsproblem her egentlig! Man må jo støtte folk. Det er vanskelig å bli alene! Det finnes masse psykiske problemer fordi folk er ensomme. Psykologer, de sier jo at først og fremst må du si det fram, du må lette ditt hjerte. Det som sitter inne, må du si fram.

Alle skjønner at Norge har veldig fin natur. Moskva er veldig flatt og har forskjellig slags natur. Om vinteren er det snø. I Bergen er det

Jeg sier til mine venner at snart vil jeg bli en frosk! Med alt det regnet.

regn og regn og regn! Jeg sier til mine venner at snart vil jeg bli en frosk! Med alt det regnet. Derfor kler folk seg til sånn type vær, til regn. De har masse regntøy. Det er så forskjellig fra Moskva! Slike gummistøvler, det så veldig rart ut for meg første gangen jeg så det. Jeg så oi! Vi bruker det bare til å gå i skogen og å gå på hytta. Her går folk med det på gaten! Det er masse små detaljer, som man blir overrasket over.

Det sterkeste, er førsteopplevelsen ikke sant? Førsteinntrykket. Det blir annerledes etterpå. Jeg ble overrasket over alt, absolutt alt. Jeg hadde trodd vi hadde så mye til felles mellom oss, men nei, det var ikke sånn. Det var så mye forskjellige mellom oss. Hvordan folk oppfører seg, hvordan de reagerer, hva de sier, hva de gjør, hva de spiser. Bare den tradisjonen med kaffekanne på bordet og litt kaker – det var veldig rart for meg. Jeg liker kaffe. Jeg drikker veldig mye kaffe hjemme. Men her var det alt for mye. Det står kaffekanne på bordet når du kommer på besøk. Det er aldri sånn i Russland. Når du kommer på besøk til russere, kommer det med en gang middag eller lunsj eller hva. Du skal få mat! Hvis du kommer på besøk, så tar det fem minutter og så står det mat på bordet. Det er vår tradisjon. Her i Norge har vi kaffe, og kanskje kake.

Russere aldri nakker aldri om været først. Hvis en russer snakker om været, så sier vi om han at er helt ko-ko! Været er helt sist på listen over hva man snakker om i Russland. Nordmenn snakker

Når mennesker snakker sammen, så kan vi ikke bare snakke om ting som gleder oss. Vi må diskutere også, det er livet!
hele tiden om været. Russere liker å snakke og diskutere om politikk, økonomi,
kultur. Når mennesker snakker sammen, så kan vi ikke bare snakke om ting som gleder oss. Vi må diskutere også, det er livet! Om jeg får høre hva du tenker, så kan jeg forstå deg bedre. Og du kan høre hva jeg mener. Jeg tror det er bra når folk kan diskutere alt! Russere kan snakke om alle tema, og seksuallivet er heller ikke forbudt. Jeg merker at i Norge liker ikke folk å snakke om det. Det diskuteres aldri. Det virker som dobbeltmoral.

Jeg ser rundt meg, forstår mye, men det er mye jeg ikke aksepterer. Det er nordmenns liv, og det er mitt liv. Noen russere ønsker å bli assimilert med nordmenn. Så de bytter navn. De bytter selvfølgelig etternavn på grunn av ekteskap, men noen bytter også fornavn. De prøver å ikke snakke russisk, og skjuler seg som russere. Det er ikke meg. Jeg forteller at jeg er russisk som bor i Norge. Jeg har russisk borgerskap og jeg har også norsk borgerskap. Men jeg er russer! Jeg kan ikke bli noe annet. Jeg skjønner ikke hvorfor mange prøver å skjule at de er russiske. Jeg tror de trenger støtte på at de er russiske, slik at de kan være stolte av det. Men det er deres valg og deres liv selvfølgelig. Men når det gjelder meg og min sønn som er russisk og har fars, min eksmanns, navn. Så vi snakker russisk når det er noe viktige tema, forskjellige problemer, utdanning og slikt. Når min mann er der snakker vi norsk. Men når det gjelder de mer følsomme ting må jeg bruke mitt morsmål.

Når man kommer som turist på besøk er det en ting. Når mine venner eller min mamma kom hit på besøk så var de så overrasket og så glade og syntes at alt var så fint. Men når du bor her treffer du forskjellige ting, vanskelige ting, og en tøff tid. Det skjer jo ikke bare i Norge. Det skjer overalt…

Hvorfor liker nordmenn å bli gift med russiske kvinner? På grunn av at hun elsker, passer på familien, bryr seg om mannen. Jeg har hørt mange si at ”Oi, når jeg er syk så er hun rundt meg og sier skal jeg hjelpe deg?” ”Hva skal jeg lage til deg, vil du spise det, eller det?” Ikke fordi vi er slaver, men fordi vi liker det. For å glede mannen som du elsker, og for å glede barna, for å glede venner. Det er grunnen til at vi lager så mye mat når noen kommer på besøk! Når folk er glade er vi glade.

Når min mann var på besøk i Russland kunne han ikke forstå hvorfor vi gikk så mye rundt på besøk. Men jeg sa: ”Alle ønsker oss på besøk! De vil vise oss sin glede, og at de liker oss”. Og hver gang kom det masse mat. Da jeg var i Russland forrige gang kom jeg med små gaver til alle på jobben min. Det er ti mennesker på mitt kontor, og de fikk små gaver fra Moskva. De skjønte ikke hvorfor jeg gjorde – ”Vi pleier ikke gjøre sånn”. Nei, men hva er galt med det? Jeg vil glede deg litt! ”Betyr det at vi skal gi deg noe?”. Nei, det er bare russisk vis. ”Du brukte penger”. Ja, men det var ikke millioner! Jeg tror noen av dem likte det ikke, og jeg synes det er veldig trist. Det er så vanlig mange steder i verden, og i et land og et folk som tjener så godt som Norge? Men min mann har lært litt nå. Når man kan kommer til besøk til en russisk familie skal man ha med seg en liten gave. Nå spør han når vi skal på besøk: ”Har vi kjøpt gave?” Men når vi skal til hans mor vil jeg gjerne ta med en kake eller noe, men han sier ”Nei, nå er vi i Norge”. Dere nordmenn tenker for mye på å komme i takknemlighetsgjeld. Ikke tenk på det! Take it easy! Man gir en nordmann noe, og han sier ”men det er ikke min bursdag?” Stakkars folk! Vi russiske kvinner er så vant til å få gaver, blomster eller forskjellige ting, også på helt vanlige dager. Det er en stor uhøflighet å møte en russisk kvinne uten blomster! Men det er det vanskelig å lære norske menn. Her kjøper jeg blomster selv.

Egentlig er det ikke noe galt med nordmenn, de er godt materiale for å lære.
Egentlig er det ikke noe galt med nordmenn, de er godt materiale for å lære.
Noen er veldig åpne for å lære seg. De har bare ikke nok informasjon. Men når de tenker på å gifte seg med noen fra et annet land, så må de skaffe seg mer informasjon. Og begge to fra hver side må tilpasse seg – det er en prosess. Men det er en stor jobb å skape et godt forhold når man kommer fra hver sin kultur.

Tanya ble intervjuet av Ida Tolgensbakk Vedeld sommeren 2008.