Kjeldearkiv:Veier til Norge - William Bright Taylor - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 5. mar. 2021 kl. 11:42

2021-03-05T11:42:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2021 kl. 11:42
Linje 28:		Linje 28:
	Det var flere leger i familien min. Farfar var også lege. Han hadde studert i Canada og var også Dr. Teolog. Far døde da jeg var 7 år gammel, etter at foreldrene mine hadde skilt lag. Broren til moren min, Dr Herbert Christian Bankole-Bright, ble min forsørger. Han var en av den fremste politikerne i Britisk Vest-Afrika, og en bok er blitt skrevet om hans rolle i uavhengighetskamp i Britisk Vest-Afrika.		Det var flere leger i familien min. Farfar var også lege. Han hadde studert i Canada og var også Dr. Teolog. Far døde da jeg var 7 år gammel, etter at foreldrene mine hadde skilt lag. Broren til moren min, Dr Herbert Christian Bankole-Bright, ble min forsørger. Han var en av den fremste politikerne i Britisk Vest-Afrika, og en bok er blitt skrevet om hans rolle i uavhengighetskamp i Britisk Vest-Afrika.

	Mor var også engasjert i den panafrikanske bevegelsen. Etter studier i England var hun en kort stund i Sierra Leone og reiste videre til Ghana. Der underviste hun på Achimota College i Accra, hovedstad i Ghana. På Achimota skole var hun lærer for en student med navn Kwame Nkrumah, som senere ble Ghanas president. Mor var en spesiell kvinne. Hun fortalte meg senere at da hun var student i England i 1929 årene, var hun med på et jentelag i fotball.		Mor var også engasjert i den panafrikanske bevegelsen. Etter studier i England var hun en kort stund i Sierra Leone og reiste videre til [[Ghana]]. Der underviste hun på Achimota College i Accra, hovedstad i Ghana. På Achimota skole var hun lærer for en student med navn Kwame Nkrumah, som senere ble Ghanas president. Mor var en spesiell kvinne. Hun fortalte meg senere at da hun var student i England i 1929 årene, var hun med på et jentelag i fotball.

	1949 reiste mor igjen med min lillesøster Hannah til England for å videreutdanne seg. Hun underviste ved Birmingham Universitet og studerte samtidig videre. Hun hadde pedagogikk som spesialitet. Onkel Herbert Christian Bankole - Bright tok seg av meg. I 1951 flyttet hun tilbake til London for å gjenforenes med meg. Jeg ankom London fra Freetown fjorten år gammel. Vi bodde på byens beste vestkant. Bydelen het South Kensington. I tillegg til oss bodde det også en annen familie som kom fra Sierra Leone der.		1949 reiste mor igjen med min lillesøster Hannah til England for å videreutdanne seg. Hun underviste ved Birmingham Universitet og studerte samtidig videre. Hun hadde pedagogikk som spesialitet. Onkel Herbert Christian Bankole - Bright tok seg av meg. I 1951 flyttet hun tilbake til London for å gjenforenes med meg. Jeg ankom London fra Freetown fjorten år gammel. Vi bodde på byens beste vestkant. Bydelen het South Kensington. I tillegg til oss bodde det også en annen familie som kom fra Sierra Leone der.

Marianne Wiig: kat.

2020-11-13T12:41:19Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 12:41
Linje 96:		Linje 96:
	Selv om jeg nå er pensjonist, er jeg fortsatt engasjert med menneskerettighetsspørsmål. Jeg jobbet sist som lege 1999/2000 i Tyskland, og er fortsatt engasjert i spørsmål som gjelder innvandrernes kår i Norge. Ja, jeg er fortsatt engasjert, men kanskje ikke like mye som før.		Selv om jeg nå er pensjonist, er jeg fortsatt engasjert med menneskerettighetsspørsmål. Jeg jobbet sist som lege 1999/2000 i Tyskland, og er fortsatt engasjert i spørsmål som gjelder innvandrernes kår i Norge. Ja, jeg er fortsatt engasjert, men kanskje ikke like mye som før.

			{{bhm}}
	[[Kategori:Veier til Norge]]		[[Kategori:Veier til Norge]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
Linje 101:		Linje 102:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Sierra Leone]]		[[Kategori:Sierra Leone]]
	~~{{bhm}}~~		[[Kategori:England]]

Marianne Wiig: lenker, korr.

2020-11-13T12:25:06Z

lenker, korr.

Marianne Wiig: lenker

2020-11-13T11:35:21Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 11:35
Linje 18:		Linje 18:
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav=		\| transkribertav=
	\| intervjuaav = Yacoub Cissé		\| intervjuaav = [[Yacoub Cissé]]
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom [[Norsk lokalhistorisk institutt]], [[Norsk folkeminnelag]] og [[Landslaget for lokalhistorie]] i 2008.
	}}		}}
	William Bright-Taylor forteller:		''William Bright-Taylor forteller:''

	Jeg ble født i Sierra Leone i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra England. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.		Jeg ble født i [[Sierra Leone]] i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra England. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.

	Det var flere leger i familien min. Farfar var også lege. Han hadde studert i Canada og var også Dr. Teolog. Far døde da jeg var 7 år gammel, etter at foreldrene mine hadde skilt lag. Broren til moren min, Dr Herbert Christian Bankole-Bright, ble min forsørger. Han var en av den fremste politikerne i Britisk Vest-Afrika, og en bok er blitt skrevet om hans rolle i uavhengighetskamp i Britisk Vest-Afrika.		Det var flere leger i familien min. Farfar var også lege. Han hadde studert i Canada og var også Dr. Teolog. Far døde da jeg var 7 år gammel, etter at foreldrene mine hadde skilt lag. Broren til moren min, Dr Herbert Christian Bankole-Bright, ble min forsørger. Han var en av den fremste politikerne i Britisk Vest-Afrika, og en bok er blitt skrevet om hans rolle i uavhengighetskamp i Britisk Vest-Afrika.
Linje 88:		Linje 88:
	Men FAF (Norge) begynte å miste sin rolle da norsk myndigheter ved kommunal- og arbeids departement (KAD) introduserte et finansieringssystem for innvandrerorganisasjonene som praksis talt gjorde det mulig for enhver gruppe på seks innvandrere å danne en organisasjon og få eget budsjett. Dette, og på grunn forskjellige interesser og konflikter, begynte organisasjonen å miste medlemmer.		Men FAF (Norge) begynte å miste sin rolle da norsk myndigheter ved kommunal- og arbeids departement (KAD) introduserte et finansieringssystem for innvandrerorganisasjonene som praksis talt gjorde det mulig for enhver gruppe på seks innvandrere å danne en organisasjon og få eget budsjett. Dette, og på grunn forskjellige interesser og konflikter, begynte organisasjonen å miste medlemmer.

	FAF (Norge) hadde kontakt med innvandre i flere europeiske land som Danmark, Sverige, Frankrike og Storbritannia, og var aktive i å danne en felles ~~innvandrerkommité~~.		FAF (Norge) hadde kontakt med innvandre i flere europeiske land som Danmark, Sverige, Frankrike og Storbritannia, og var aktive i å danne en felles innvandrerkomité.

	Det kan nevnes at jeg var en av dem som tok initiativet til dannelse av The Pan African society in Norway, og dens første samling fant sted den 7.september 1986 i lokalene til det afrikanske kultursenteret. Det ble også lansert en avis, The Pan African.		Det kan nevnes at jeg var en av dem som tok initiativet til dannelse av The Pan African society in Norway, og dens første samling fant sted den 7.september 1986 i lokalene til det afrikanske kultursenteret. Det ble også lansert en avis, The Pan African.

Marianne Wiig: omkat.

2020-10-23T11:02:45Z

omkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 11:02
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Kirkenes]]		[[Kategori:Kirkenes]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:~~Afrika~~]]		[[Kategori:Sierra Leone]]
	{{bhm}}		{{bhm}}

Marianne Wiig: tegnsetting

2020-10-13T13:13:17Z

tegnsetting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 13:13
Linje 22:		Linje 22:
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.
	}}		}}
	William Bright-Taylor forteller.		William Bright-Taylor forteller:

	Jeg ble født i Sierra Leone i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra England. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.		Jeg ble født i Sierra Leone i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra England. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.

Marianne Wiig: infoboksfiks

2020-10-13T13:07:55Z

infoboksfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 13:07
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| type =		\| type =

	\| navn = [[William Bright-Taylor]]		\| navn = [[William Bright-Taylor]]
	\| forfatter =		\| forfatter =
Linje 18:		Linje 17:
	\| metode = Intervju		\| metode = Intervju
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav= I		\| transkribertav=
	\| intervjuaav = Yacoub Cissé		\| intervjuaav = Yacoub Cissé
	\| ekstern =		\| ekstern =

Marianne Wiig: korr., just.

2020-10-13T12:59:51Z

korr., just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 12:59
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = bm		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| tittel =		\| tittel = Jeg kom til Norge for å se Nordkapp
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
Linje 18:		Linje 18:
	\| metode = Intervju		\| metode = Intervju
	\| nedtegnetav =		\| nedtegnetav =
	\| transkribertav= ~~Intervjuet av~~ Yacoub Cissé		\| transkribertav= I
			\| intervjuaav = Yacoub Cissé
	\| ekstern =		\| ekstern =
	\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.		\| beskrivelse = Dette intervjuet var en del av prosjektet [[Mangfoldige minner]] som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag, Landslaget for lokalhistorie i 2008.
	}}		}}
	~~Jeg kom til Norge for å se Nordkapp~~		William Bright-Taylor forteller.

	William Bright-Taylor forteller

	Jeg ble født i Sierra Leone i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra England. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.		Jeg ble født i Sierra Leone i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra England. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.
Linje 70:		Linje 69:
	== Kirkenes ==		== Kirkenes ==

	Jeg kom til Norge for å se isbreer. Jeg var nysgjerrig på å oppdage naturen i Nord-Norge. Jeg ankom Kirkenes i 1975. Det var ikke mange mennesker som bodde i Kirkenes i 1975, kanskje 3000 mennesker. Kirkenes var som en liten by. Jeg vet ikke hvor mange bor der i dag. Mine studiekamerater, som var blitt leger, hadde tipset meg om mulighet for ~~bemerkesverdig~~ opplevelse og jobb i Norge. Jeg sendte søknad og fikk jobb i Kirkenes. Jeg ble opprinnelig godt mottatt og jobbet ved hovedsykehuset, men jeg ble dessverre ikke lenge på grunn av rasistisk maktarroganse. Oppholdet i Kirkenes ble kort. Jeg jobbet fra 1975 til 1976.		Jeg kom til Norge for å se isbreer. Jeg var nysgjerrig på å oppdage naturen i Nord-Norge. Jeg ankom Kirkenes i 1975. Det var ikke mange mennesker som bodde i Kirkenes i 1975, kanskje 3000 mennesker. Kirkenes var som en liten by. Jeg vet ikke hvor mange bor der i dag. Mine studiekamerater, som var blitt leger, hadde tipset meg om mulighet for bemerkelsesverdig opplevelse og jobb i Norge. Jeg sendte søknad og fikk jobb i Kirkenes. Jeg ble opprinnelig godt mottatt og jobbet ved hovedsykehuset, men jeg ble dessverre ikke lenge på grunn av rasistisk maktarroganse. Oppholdet i Kirkenes ble kort. Jeg jobbet fra 1975 til 1976.

	== Oslo ==		== Oslo ==
Linje 90:		Linje 89:
	Men FAF (Norge) begynte å miste sin rolle da norsk myndigheter ved kommunal- og arbeids departement (KAD) introduserte et finansieringssystem for innvandrerorganisasjonene som praksis talt gjorde det mulig for enhver gruppe på seks innvandrere å danne en organisasjon og få eget budsjett. Dette, og på grunn forskjellige interesser og konflikter, begynte organisasjonen å miste medlemmer.		Men FAF (Norge) begynte å miste sin rolle da norsk myndigheter ved kommunal- og arbeids departement (KAD) introduserte et finansieringssystem for innvandrerorganisasjonene som praksis talt gjorde det mulig for enhver gruppe på seks innvandrere å danne en organisasjon og få eget budsjett. Dette, og på grunn forskjellige interesser og konflikter, begynte organisasjonen å miste medlemmer.

	FAF (Norge) hadde kontakt med innvandre i flere europeiske land som Danmark, Sverige, Frankrike og Storbritannia, og var aktive i å danne en felles ~~innvandrerkomité~~.		FAF (Norge) hadde kontakt med innvandre i flere europeiske land som Danmark, Sverige, Frankrike og Storbritannia, og var aktive i å danne en felles innvandrerkommité.

	Det kan nevnes at jeg var en av dem som tok initiativet til dannelse av The Pan African society in Norway, og dens første samling fant sted den 7.september 1986 i lokalene til det afrikanske kultursenteret. Det ble også lansert en avis, The Pan African.		Det kan nevnes at jeg var en av dem som tok initiativet til dannelse av The Pan African society in Norway, og dens første samling fant sted den 7.september 1986 i lokalene til det afrikanske kultursenteret. Det ble også lansert en avis, The Pan African.
Linje 97:		Linje 96:

	Selv om jeg nå er pensjonist, er jeg fortsatt engasjert med menneskerettighetsspørsmål. Jeg jobbet sist som lege 1999/2000 i Tyskland, og er fortsatt engasjert i spørsmål som gjelder innvandrernes kår i Norge. Ja, jeg er fortsatt engasjert, men kanskje ikke like mye som før.		Selv om jeg nå er pensjonist, er jeg fortsatt engasjert med menneskerettighetsspørsmål. Jeg jobbet sist som lege 1999/2000 i Tyskland, og er fortsatt engasjert i spørsmål som gjelder innvandrernes kår i Norge. Ja, jeg er fortsatt engasjert, men kanskje ikke like mye som før.

	[[Kategori:Veier til Norge]]		[[Kategori:Veier til Norge]]
			[[Kategori:Leger]]
	[[Kategori:Kirkenes]]		[[Kategori:Kirkenes]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Afrika]]		[[Kategori:Afrika]]
	~~[[Kategori:Leger]]~~
	{{bhm}}		{{bhm}}

Marianne Wiig: bhm

2020-10-12T07:30:47Z

bhm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 07:30
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Afrika]]		[[Kategori:Afrika]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
			{{bhm}}

Marianne Wiig: kat.

2020-10-09T14:06:22Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 14:06
Linje 98:		Linje 98:
	Selv om jeg nå er pensjonist, er jeg fortsatt engasjert med menneskerettighetsspørsmål. Jeg jobbet sist som lege 1999/2000 i Tyskland, og er fortsatt engasjert i spørsmål som gjelder innvandrernes kår i Norge. Ja, jeg er fortsatt engasjert, men kanskje ikke like mye som før.		Selv om jeg nå er pensjonist, er jeg fortsatt engasjert med menneskerettighetsspørsmål. Jeg jobbet sist som lege 1999/2000 i Tyskland, og er fortsatt engasjert i spørsmål som gjelder innvandrernes kår i Norge. Ja, jeg er fortsatt engasjert, men kanskje ikke like mye som før.
	[[Kategori:Veier til Norge]]		[[Kategori:Veier til Norge]]
	~~[[Kategori:Sierra Leone]]~~
	[[Kategori:Kirkenes]]		[[Kategori:Kirkenes]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Afrika]]
			[[Kategori:Leger]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 12:25
Linje 24:		Linje 24:
	''William Bright-Taylor forteller:''		''William Bright-Taylor forteller:''

	Jeg ble født i [[Sierra Leone]] i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra England. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.		Jeg ble født i [[Sierra Leone]] i byen Freetown i 1937. Freetown har sin opprinnelse fra slavetiden og ble grunnlagt i tidsrommet mellom 1787-1867 av etterkommere av slaver som hadde fått sin frihet og senere immigrerte til Sierra Leone. De kom fra London, Nova Scotia i Canada og Jamaica i Kariben så vel som fra slaveskip på veien til Vesten hemisfære. Sierra Leone, som mange andre land i Afrika, var en del av det britiske imperiet. Vi var «British subjects» som den het på den tiden. Far het Frank Ojumiri Taylor, mor Lerina Bright. Begge hadde sin utdanning fra [[England]]. Far hadde utdannet seg til lege i den nordligste byen i England kalt Durham i 1920-årene. Mor var utdannet pedagog. De giftet seg i 1933.

	Det var flere leger i familien min. Farfar var også lege. Han hadde studert i Canada og var også Dr. Teolog. Far døde da jeg var 7 år gammel, etter at foreldrene mine hadde skilt lag. Broren til moren min, Dr Herbert Christian Bankole-Bright, ble min forsørger. Han var en av den fremste politikerne i Britisk Vest-Afrika, og en bok er blitt skrevet om hans rolle i uavhengighetskamp i Britisk Vest-Afrika.		Det var flere leger i familien min. Farfar var også lege. Han hadde studert i Canada og var også Dr. Teolog. Far døde da jeg var 7 år gammel, etter at foreldrene mine hadde skilt lag. Broren til moren min, Dr Herbert Christian Bankole-Bright, ble min forsørger. Han var en av den fremste politikerne i Britisk Vest-Afrika, og en bok er blitt skrevet om hans rolle i uavhengighetskamp i Britisk Vest-Afrika.
Linje 40:		Linje 40:
	== Studietid i Øst -Berlin ==		== Studietid i Øst -Berlin ==

	I 1961 var jeg blitt 23 år gammel. Jeg var nysgjerrig og ville se mer av kontinentet.. Jeg reiste i flere europeiske land for å se hvordan forholdene var. Senere valgte jeg Øst-Berlin. Grunnen til at jeg valgte Øst-Berlin, var at jeg ønsket å lære om tysk kultur og språk. Mor forstod ikke valget mitt. Jeg fikk mange spørsmål av mine venner, folk spurte: Hvorfor drar du til Øst Berlin? Dessuten var jeg interessert i Karl Marx sine verk, som for meg berørte etterstrebelige verdier.		I 1961 var jeg blitt 23 år gammel. Jeg var nysgjerrig og ville se mer av kontinentet. Jeg reiste i flere europeiske land for å se hvordan forholdene var. Senere valgte jeg Øst-Berlin. Grunnen til at jeg valgte Øst-Berlin, var at jeg ønsket å lære om tysk kultur og språk. Mor forstod ikke valget mitt. Jeg fikk mange spørsmål av mine venner, folk spurte: Hvorfor drar du til Øst Berlin? Dessuten var jeg interessert i Karl Marx sine verk, som for meg berørte etterstrebelige verdier.

	I oktober begynte jeg å studere ved Humboldt Universitetet i Øst-Berlin. Byen var stor, Øst-Berlin hadde en og en halv million innbyggere.		I oktober begynte jeg å studere ved Humboldt Universitetet i Øst-Berlin. Byen var stor, Øst-Berlin hadde en og en halv million innbyggere.
Linje 68:		Linje 68:
	== Kirkenes ==		== Kirkenes ==

	Jeg kom til Norge for å se isbreer. Jeg var nysgjerrig på å oppdage naturen i Nord-Norge. Jeg ankom Kirkenes i 1975. Det var ikke mange mennesker som bodde i Kirkenes i 1975, kanskje 3000 mennesker. Kirkenes var som en liten by. Jeg vet ikke hvor mange bor der i dag. Mine studiekamerater, som var blitt leger, hadde tipset meg om mulighet for bemerkelsesverdig opplevelse og jobb i Norge. Jeg sendte søknad og fikk jobb i Kirkenes. Jeg ble opprinnelig godt mottatt og jobbet ved hovedsykehuset, men jeg ble dessverre ikke lenge på grunn av rasistisk maktarroganse. Oppholdet i Kirkenes ble kort. Jeg jobbet fra 1975 til 1976.		Jeg kom til Norge for å se isbreer. Jeg var nysgjerrig på å oppdage naturen i Nord-Norge. Jeg ankom [[Kirkenes]] i 1975. Det var ikke mange mennesker som bodde i Kirkenes i 1975, kanskje 3000 mennesker. Kirkenes var som en liten by. Jeg vet ikke hvor mange bor der i dag. Mine studiekamerater, som var blitt leger, hadde tipset meg om mulighet for bemerkelsesverdig opplevelse og jobb i Norge. Jeg sendte søknad og fikk jobb i Kirkenes. Jeg ble opprinnelig godt mottatt og jobbet ved [[Kirkenes sykehus\|hovedsykehuset]], men jeg ble dessverre ikke lenge på grunn av rasistisk maktarroganse. Oppholdet i Kirkenes ble kort. Jeg jobbet fra 1975 til 1976.

	== Oslo ==		== Oslo ==

	Jeg flyttet til Oslo og fikk jobb ved Akershus sykehus. I Oslo kom jeg i kontakt med mange som var sosialt engasjerte. Boligsituasjonen var prekær for mange fremmedarbeidere. Flere fikk ikke leie på grunn av diskriminering. Mange bodde på pensjonater. Det var ikke tillatt å koke mat på rommet.		Jeg flyttet til [[Oslo]] og fikk jobb ved [[Akershus universitetssykehus\|Akershus sykehus]]. I Oslo kom jeg i kontakt med mange som var sosialt engasjerte. Boligsituasjonen var prekær for mange fremmedarbeidere. Flere fikk ikke leie på grunn av diskriminering. Mange bodde på pensjonater. Det var ikke tillatt å koke mat på rommet.

	Det var en annen situasjon den gang, da altfor mange opplevde rasistiske kommentarer som ”Pell deg ut”!, ”jævla Pakkis”! eller Neger! osv. Men mest besværlig var den strukturelle diskrimineringen mot oss ”fremmede”, hvor såkalte fremmedkulturelle ikke hadde noe de skulle sagt i samfunnet. Det var alltid de som hadde gjort skylden hvis det oppsto strid med nordmenn. Det virket som hver nordmann så ut til å mene å ha livets rett over oss ”fremmedkulturelle”. Disse hendelsene, historiene som andre fortalte meg og mine egne opplevelser gjorde at jeg engasjerte meg i å gjenopprette Foreningen for fremmedarbeidere i Norge.		Det var en annen situasjon den gang, da altfor mange opplevde rasistiske kommentarer som ”Pell deg ut”!, ”jævla Pakkis”! eller Neger! osv. Men mest besværlig var den strukturelle diskrimineringen mot oss ”fremmede”, hvor såkalte fremmedkulturelle ikke hadde noe de skulle sagt i samfunnet. Det var alltid de som hadde gjort skylden hvis det oppsto strid med nordmenn. Det virket som hver nordmann så ut til å mene å ha livets rett over oss ”fremmedkulturelle”. Disse hendelsene, historiene som andre fortalte meg og mine egne opplevelser gjorde at jeg engasjerte meg i å gjenopprette Foreningen for fremmedarbeidere i Norge.

	Jeg hadde hørte om en organisasjon som het Fremmedarbeiderforeningen som var dannet i 1971, men som lå i dvale. 1976 satset jeg iherdig for å gjenopprette organisasjonen, sammen med bl.a. Pat Coughlin (USA), Kamaluddin (Bangladesh), Ba musa Cessay (Gambia )Dawooda Kah (Gambia), Mohamed Akram (Pakistan), Akhtar Ali fra fra Pakistan og nå RV representant i Oslo Bystyret, Kahlid Mahmood (Pakistan) nå Ap politiker Oslo By styret, Khalid Salimi (Pakistan). Representanter fra hele 14 nasjonale organisasjoner bl.a. Bangladesh, Eritrea, Gambia, Hellas, India, Nigeria, Pakistan, Palestina, Somalia og individuelle medlemmer fra 45 nasjoner ble forent i FAF. Organisasjonen var sannsynligvis Norges første multikulturelle organisasjon. Hovedformålet med organisasjonen var å jobbe for at innvandrere skulle få de samme rettighetene som nordmenn, bl.a. bolig til alle og bedre velferd. Foreningen jobbet hardt for å bli hørt, og fikk statlige bevilgninger.		Jeg hadde hørte om en organisasjon som het [[Fremmedarbeiderforeningen]] som var dannet i 1971, men som lå i dvale. 1976 satset jeg iherdig for å gjenopprette organisasjonen, sammen med bl.a. Pat Coughlin (USA), Kamaluddin (Bangladesh), Ba musa Cessay (Gambia ), Dawooda Kah (Gambia), Mohamed Akram (Pakistan), Akhtar Ali fra fra Pakistan og nå RV representant i Oslo Bystyret, Kahlid Mahmood (Pakistan) nå Ap politiker Oslo By styret, Khalid Salimi (Pakistan). Representanter fra hele 14 nasjonale organisasjoner bl.a. Bangladesh, Eritrea, Gambia, Hellas, India, Nigeria, Pakistan, Palestina, Somalia og individuelle medlemmer fra 45 nasjoner ble forent i FAF. Organisasjonen var sannsynligvis Norges første multikulturelle organisasjon. Hovedformålet med organisasjonen var å jobbe for at innvandrere skulle få de samme rettighetene som nordmenn, bl.a. bolig til alle og bedre velferd. Foreningen jobbet hardt for å bli hørt, og fikk statlige bevilgninger.

	Økonomisk støtte ga oss mulighet til å gjennomføre diverse aktiviteter. FAF (Norge) skulle blant annet påvirke politiske avgjørelser som angikk fremmedarbeiderne. Gjennom årene ble det flere møter med politiske partier og politiske og andre organisasjoner. Et eksempel var møtet med ledelsen i Arbeiderpartiet i 1978. En annen viktig organisasjon var LO. FAF (Norge) organiserte det første møte mellom alle norske ~~ungdoms organisasjoner~~ (LNU) og innvandrerorganisasjoner i ~~Jan.19 78~~. Gjennom årene ble det flere personer som jobbet i FAF sitt sekretariat. Vi fikk åpnet et kontor. Det var en to personer som tok seg av den daglige driften av organisasjonen. De fikk betalt.		Økonomisk støtte ga oss mulighet til å gjennomføre diverse aktiviteter. FAF (Norge) skulle blant annet påvirke politiske avgjørelser som angikk fremmedarbeiderne. Gjennom årene ble det flere møter med politiske partier og politiske og andre organisasjoner. Et eksempel var møtet med ledelsen i Arbeiderpartiet i 1978. En annen viktig organisasjon var LO. FAF (Norge) organiserte det første møte mellom alle norske ungdomsorganisasjoner (LNU) og innvandrerorganisasjoner i januar 1978. Gjennom årene ble det flere personer som jobbet i FAF sitt sekretariat. Vi fikk åpnet et kontor. Det var en to personer som tok seg av den daglige driften av organisasjonen. De fikk betalt.

	Med i FAF (Norge) var organisasjoner og folk fra Jugoslavia, Amerika, Filippinene Gambia, Ghana, Nigeria, Pakistan, Sierra Leone, Somalia osv. Organisasjonen besto til 1986. Det var mange flotte mennesker som jobbet for organisasjonen. Det var flere bevegelser innen FAF, både radikale og moderate.		Med i FAF (Norge) var organisasjoner og folk fra Jugoslavia, Amerika, Filippinene Gambia, Ghana, Nigeria, Pakistan, Sierra Leone, Somalia osv. Organisasjonen besto til 1986. Det var mange flotte mennesker som jobbet for organisasjonen. Det var flere bevegelser innen FAF, både radikale og moderate.

	Organisasjonen oppnådde mye. Vi oppnådde mange gode resultater som å publisere landets første multikulturelle avis i 1976. Avisen het Fremmedarbeideren og ble utgitt på åtte språk. Vi sendte dem til flere bibliotek verden over.		Organisasjonen oppnådde mye. Vi oppnådde mange gode resultater som å publisere landets første multikulturelle avis i 1976. Avisen het [[Fremmedarbeideren (avis)\|Fremmedarbeideren]] og ble utgitt på åtte språk. Vi sendte dem til flere bibliotek verden over.

	Vi var blant de første som begynte med nærradio (Radio FAF) i Norge og kringkastet daglig i åtte språk.		Vi var blant de første som begynte med nærradio ([[Radio FAF]]) i Norge og kringkastet daglig i åtte språk.

	Men FAF (Norge) begynte å miste sin rolle da ~~norsk~~ myndigheter ved ~~kommunal~~- og ~~arbeids departement~~ (KAD) introduserte et finansieringssystem for innvandrerorganisasjonene som praksis talt gjorde det mulig for enhver gruppe på seks innvandrere å danne en organisasjon og få eget budsjett. Dette, og på grunn forskjellige interesser og konflikter, begynte organisasjonen å miste medlemmer.		Men FAF (Norge) begynte å miste sin rolle da norske myndigheter ved Kommunal- og arbeidsdepartement (KAD) introduserte et finansieringssystem for innvandrerorganisasjonene som praksis talt gjorde det mulig for enhver gruppe på seks innvandrere å danne en organisasjon og få eget budsjett. Dette, og på grunn forskjellige interesser og konflikter, begynte organisasjonen å miste medlemmer.

	FAF (Norge) hadde kontakt med innvandre i flere europeiske land som Danmark, Sverige, Frankrike og Storbritannia, og var aktive i å danne en felles innvandrerkomité.		FAF (Norge) hadde kontakt med innvandre i flere europeiske land som Danmark, Sverige, Frankrike og Storbritannia, og var aktive i å danne en felles innvandrerkomité.

	Det kan nevnes at jeg var en av dem som tok initiativet til dannelse av The Pan African society in Norway, og dens første samling fant sted den 7.september 1986 i lokalene til det afrikanske kultursenteret. Det ble også lansert en avis, The Pan African.		Det kan nevnes at jeg var en av dem som tok initiativet til dannelse av [[The Pan African foundation in Norway\|The Pan African society in Norway]], og dens første samling fant sted den 7. september 1986 i lokalene til [[CAK - Afrikansk kulturinstitutt\|det afrikanske kultursenteret]]. Det ble også lansert en avis, [[The Pan African (avis)\|The Pan African]].

	Jeg har en sønn fra et tidligere forhold og en datter og to sønner med min norske samboer. Nylig er jeg også blitt bestefar.		Jeg har en sønn fra et tidligere forhold og en datter og to sønner med min norske samboer. Nylig er jeg også blitt bestefar.