Kjeller Flyplass som sivil lufthavn - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn manlgende

2023-08-28T06:33:48Z

setter inn manlgende <onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2023 kl. 06:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Junkers 52 tremotors.jpg\|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Junkers 52 tremotors.jpg\|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}}</onlyinclude>
	<noinclude>{{thumb\|Sonja Henie i lokalavis 1938.PNG\|Det manglet ikke noe på begeistringen i lokalavisene da Sonja Henie steg ut av flyet i 1938. "Halvannet hundre soldater holdt vakt" er ikke daglig kost.}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Sonja Henie i lokalavis 1938.PNG\|Det manglet ikke noe på begeistringen i lokalavisene da Sonja Henie steg ut av flyet i 1938. "Halvannet hundre soldater holdt vakt" er ikke daglig kost.}}</noinclude>
	'''[[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn\|Kjeller Flyplass]]''' ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var [[Oslo]]s første internasjonale landbaserte flyplass. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn\|Kjeller Flyplass]]''' ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var [[Oslo]]s første internasjonale landbaserte flyplass. </onlyinclude>

	==Lokalavisens kommentarer==		==Lokalavisens kommentarer==

Marianne Wiig: bildejust

2023-08-22T15:21:01Z

bildejust

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 15:21
Linje 13:		Linje 13:

	==Gressholmen ved [[Hovedøya]] var internasjonal sjøflyhavn fra [[1927]] til [[1939]]==		==Gressholmen ved [[Hovedøya]] var internasjonal sjøflyhavn fra [[1927]] til [[1939]]==
	{{thumb\|Gressholmen luftfoto.jpg\|Gressholmen sjøflyhavn i Oslofjorden, luftfoto 1937.}}		{{thumb\|Gressholmen luftfoto.jpg\|Gressholmen sjøflyhavn i Oslofjorden, luftfoto 1937.\|\|width=}}
	~~{{thumb~~\|~~Valkyrien på Gressholmen 1936.jpg~~\|~~Sikorsky Valkyrien på Gressholmen 1936. Flyet kunne starte på sjøen i Oslo og landet på fast dekke på Bromma flyplass i Stockholm. Foto: Nettet.}}~~
	~~{{thumb\|Junkers sjøfly.jpg\|Junkers 52 sjøfly på Gressholmen i Oslofjorden. Foto tatt fra skyssbåten som fraktet passasjerer og bagasje.~~}}

	[[16. juli]] [[1927]] landet det første sjøflyet på ruten Oslo-Gøteborg-[[København]]-[[Berlin]]. Hovedaktør var Deutsche Luft Hansa Aktiengesellschaft, men med Norske Luftruter AS som norsk driftsansvarlig, og med Det Norske Luftfartsselskap (DNL) som ansvarlig for båttransport av passasjerene fra Oslo sentrum til Gressholmen. Det tyske selskapet skiftet navn til Lufthansa i [[1933]].		[[16. juli]] [[1927]] landet det første sjøflyet på ruten Oslo-Gøteborg-[[København]]-[[Berlin]]. Hovedaktør var Deutsche Luft Hansa Aktiengesellschaft, men med Norske Luftruter AS som norsk driftsansvarlig, og med Det Norske Luftfartsselskap (DNL) som ansvarlig for båttransport av passasjerene fra Oslo sentrum til Gressholmen. Det tyske selskapet skiftet navn til Lufthansa i [[1933]].
Linje 22:		Linje 20:

	Fra og med [[1939]] var trafikken landbasert og knyttet til de nye flyplassene Fornebu, Kjevik og Sola. Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn – den første norske hovedflyplassen het «Oslo flyvehavn». Fram til sommeren 1939 var det Oslo flyvehavn Gressholmen som ble betegnet som landets hovedflyplass, men som vi snart skal se: Assistert av Kjeller i [[1938]]-sesongen. Gressholmen var ingen travel, internasjonal lufthavn der den lå noen steinkast ute i [[Oslofjorden]]. På en vanlig dag var det bare tre - fire avganger og landinger. På slutten var det tre ruter til og fra «flyvehavnen» – én langs kysten fra Oslo til Bergen og videre til Tromsø, én sydover til Göteborg, København og [[Tyskland]], og én østover til Stockholm.		Fra og med [[1939]] var trafikken landbasert og knyttet til de nye flyplassene Fornebu, Kjevik og Sola. Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn – den første norske hovedflyplassen het «Oslo flyvehavn». Fram til sommeren 1939 var det Oslo flyvehavn Gressholmen som ble betegnet som landets hovedflyplass, men som vi snart skal se: Assistert av Kjeller i [[1938]]-sesongen. Gressholmen var ingen travel, internasjonal lufthavn der den lå noen steinkast ute i [[Oslofjorden]]. På en vanlig dag var det bare tre - fire avganger og landinger. På slutten var det tre ruter til og fra «flyvehavnen» – én langs kysten fra Oslo til Bergen og videre til Tromsø, én sydover til Göteborg, København og [[Tyskland]], og én østover til Stockholm.
			<gallery widths="250">
			Fil:Valkyrien på Gressholmen 1936.jpg\|Sikorsky Valkyrien på Gressholmen 1936. Flyet kunne starte på sjøen i Oslo og landet på fast dekke på Bromma flyplass i Stockholm.
			Fil:Junkers sjøfly.jpg\|Junkers 52 sjøfly på Gressholmen i Oslofjorden. Foto tatt fra skyssbåten som fraktet passasjerer og bagasje.
			</gallery>

	===Et muntert intermesso ===		===Et muntert intermesso===
	Ruten til og fra Stockholm ble fløyet av et Sikorsky-fly som hadde både hjul og flottører. På Stockholm-Oslo-ruten kunne flyet ta av fra Bromma flyplass og lande på sjøen ved Gressholmen. Dette kunne lett føre til misforståelser, forteller flypioneren [[Hjalmar Riiser-Larsen]] i sin selvbiografi ''50 år for Norge''. Med på en av reisene fra Stockholm var en svensk grevinne. Da flyet landet i sjøen ved Gressholmen oppfattet hun det som om flyet foretok en nødlanding. Hun styrtet opp fra setet, rev opp flydøren og hoppet på sjøen. De mange skjørtene holdt henne heldigvis flytende til mannskapet fikk fanget henne opp med båtshaker. Grevinnens navn er en godt bevart hemmelighet.		Ruten til og fra Stockholm ble fløyet av et Sikorsky-fly som hadde både hjul og flottører. På Stockholm-Oslo-ruten kunne flyet ta av fra Bromma flyplass og lande på sjøen ved Gressholmen. Dette kunne lett føre til misforståelser, forteller flypioneren [[Hjalmar Riiser-Larsen]] i sin selvbiografi ''50 år for Norge''. Med på en av reisene fra Stockholm var en svensk grevinne. Da flyet landet i sjøen ved Gressholmen oppfattet hun det som om flyet foretok en nødlanding. Hun styrtet opp fra setet, rev opp flydøren og hoppet på sjøen. De mange skjørtene holdt henne heldigvis flytende til mannskapet fikk fanget henne opp med båtshaker. Grevinnens navn er en godt bevart hemmelighet.

	==Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass==		==Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass ==
	Det var ikke selvsagt at Fornebu skulle bli Oslos hovedflyplass. Høsten [[1933]] var Hjalmar Riiser-Larsen sammen med to hollandske flyeksperter på en befaring til [[Kjeller]], Fornebu og [[Ekeberg]], som var det tredje alternativet. Hollenderen de Jong uttalte seg slik til bladet Akershus etter befaringen:<blockquote>«Kjeller er dessverre umulig. Slik som flyveplassen nu er kan den selvfølgelig benyttes av militærmaskiner og kanskje for en gangs skyld også av et passasjeraeroplan. Men for regelmessig ruteflyvning egner den sig absolutt ikke. Man kan ikke løpe den risiko at maskinen kan velte eller at det kan tilstøte andre uhell – den slags legger ingen merke til når det gjelder militærmaskiner, men når det rammer passasjeraeroplaner virker det helt ødeleggende.		Det var ikke selvsagt at Fornebu skulle bli Oslos hovedflyplass. Høsten [[1933]] var Hjalmar Riiser-Larsen sammen med to hollandske flyeksperter på en befaring til [[Kjeller]], Fornebu og [[Ekeberg]], som var det tredje alternativet. Hollenderen de Jong uttalte seg slik til bladet Akershus etter befaringen:<blockquote>«Kjeller er dessverre umulig. Slik som flyveplassen nu er kan den selvfølgelig benyttes av militærmaskiner og kanskje for en gangs skyld også av et passasjeraeroplan. Men for regelmessig ruteflyvning egner den sig absolutt ikke. Man kan ikke løpe den risiko at maskinen kan velte eller at det kan tilstøte andre uhell – den slags legger ingen merke til når det gjelder militærmaskiner, men når det rammer passasjeraeroplaner virker det helt ødeleggende.

Linje 37:		Linje 39:

	==Kronprins Olav og Sonja Henie==		==Kronprins Olav og Sonja Henie==
	{{thumb\|Sonjas ankomst med Ju 52 til Kjeller.jpg\|Her ønskes Sonja Henie velkommen til Norge på Kjeller. På flydørens innside ses ruten angitt: London-Hamburg-Kopenhagen-Gotenburg. Vi ser ikke det nederste navnet, som antagelig er Oslo. Foto Forsvarets mediearkiv.}}		{{thumb\|Sonjas ankomst med Ju 52 til Kjeller.jpg\|Her ønskes Sonja Henie velkommen til Norge på Kjeller. På flydørens innside ses ruten angitt: London-Hamburg-Kopenhagen-Gotenburg. Vi ser ikke det nederste navnet, som antagelig er Oslo. Foto Forsvarets mediearkiv.\|\|width=300}}
	{{thumb\|Sonja Henies isshow Oslo 1955.jpg\|Sonja slik hun huskes fra is-showet Holiday on Ice da dette var i Oslo 1955. Foto fra nettet.}}		{{thumb\|Sonja Henies isshow Oslo 1955.jpg\|Sonja slik hun huskes fra is-showet Holiday on Ice da dette var i Oslo 1955. Foto fra nettet.}}

Linje 46:		Linje 48:

	==Kjempefly landet på Kjeller==		==Kjempefly landet på Kjeller==
	~~{{thumb\|G 38 Kjeller.jpg\|Kjempeflyet samlet mange skuelystne på Kjeller. Merk vinduene forrest i vingeroten. Foto: FLO Kjeller.}}~~
	~~{{thumb\|Junkers G 38 dobbeldekker.jpg\|Junkers G-38 var verdens første med to flydekk. Foto: Lufthansa.}}~~
	~~{{thumb\|G 38 på A 310.png\|Junkers G-38 sammenliknet med en av dagens Airbus 310 som kan frakte opptil 280 passasjerer. Foto: Lufthansa.}}~~
	Lufthansa planla å sette inn en helt ny flytype på ruten til Kjeller: Focke Wulf 200 Condor med 26 passasjerseter. Flyet ble imidlertid ikke ferdig i tide, og dermed ble det satt inn en Junkers 52 i stedet. Denne maskinen hadde imponerende dimensjoner i forhold til andre fly man var vant til å se der. Men snart skulle det komme enda større fugler til Kjeller. Lørdag 13. august landet en Junkers G 38 med det klingende navnet ”Generalfeldmarschall von Hindenburg.” Dette flyet var på denne tiden verdens største passasjerfly, enormt stort etter datidens målestokk. Enda mer imponerende blir det når vi hører at det ble konstruert allerede i [[1929]]. Selv Luftforsvarets moderne arbeidshest C-130 Hercules blir lillegutt, for den har bare litt mer enn halvparten av det vingearealet som Junkers G 38 kunne varte opp med. Også andre egenskaper var gedigne:		Lufthansa planla å sette inn en helt ny flytype på ruten til Kjeller: Focke Wulf 200 Condor med 26 passasjerseter. Flyet ble imidlertid ikke ferdig i tide, og dermed ble det satt inn en Junkers 52 i stedet. Denne maskinen hadde imponerende dimensjoner i forhold til andre fly man var vant til å se der. Men snart skulle det komme enda større fugler til Kjeller. Lørdag 13. august landet en Junkers G 38 med det klingende navnet ”Generalfeldmarschall von Hindenburg.” Dette flyet var på denne tiden verdens største passasjerfly, enormt stort etter datidens målestokk. Enda mer imponerende blir det når vi hører at det ble konstruert allerede i [[1929]]. Selv Luftforsvarets moderne arbeidshest C-130 Hercules blir lillegutt, for den har bare litt mer enn halvparten av det vingearealet som Junkers G 38 kunne varte opp med. Også andre egenskaper var gedigne:
	* Passasjerkapasitet 36 seter – klart størst i sin samtid.		*Passasjerkapasitet 36 seter – klart størst i sin samtid.
	*Først i verden med to passasjerdekk		*Først i verden med to passasjerdekk
	*Noen av passasjersetene var plassert i selve vingene, med fremovervendte vinduer.		*Noen av passasjersetene var plassert i selve vingene, med fremovervendte vinduer.
Linje 56:		Linje 55:
	*Mekanikeren pliktet under fart å inspisere alle motorene innenfra vingen.		*Mekanikeren pliktet under fart å inspisere alle motorene innenfra vingen.
	Kjeller kunne på den tiden bare tilby en rufsete gresslette, og ikke var den spesielt lang heller. At det svære flyet presterte å lande, og deretter ta av igjen, er ikke helt lett å forstå. G 38 oppholdt seg en time på Kjeller, og en mengde skuelystne fikk anledning til å bese flyet. Det kom aldri mer tilbake til Kjeller.		Kjeller kunne på den tiden bare tilby en rufsete gresslette, og ikke var den spesielt lang heller. At det svære flyet presterte å lande, og deretter ta av igjen, er ikke helt lett å forstå. G 38 oppholdt seg en time på Kjeller, og en mengde skuelystne fikk anledning til å bese flyet. Det kom aldri mer tilbake til Kjeller.

			<gallery>
			G 38 Kjeller.jpg\|Kjempeflyet samlet mange skuelystne på Kjeller. Merk vinduene forrest i vingeroten. Foto: FLO Kjeller.
			Junkers G 38 dobbeldekker.jpg\|Junkers G-38 var verdens første med to flydekk. Foto: Lufthansa.
			G 38 på A 310.png\|Junkers G-38 sammenliknet med en av dagens Airbus 310 som kan frakte opptil 280 passasjerer. Foto: Lufthansa.
			</gallery>

	==Tysk rekognosering?==		==Tysk rekognosering?==
Linje 67:		Linje 72:
	Etter andre verdenskrig har den sivile aktiviteten på Kjeller vært begrenset til allmennflyging med mindre fly.		Etter andre verdenskrig har den sivile aktiviteten på Kjeller vært begrenset til allmennflyging med mindre fly.

	==Se også==		== Se også==
	*[[Kjeller flyplass]]		*[[Kjeller flyplass]]

	==Fotnoter ==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

Marianne Wiig: /* Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass */

2023-08-22T15:14:52Z

Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 15:14
Linje 29:		Linje 29:
	Det var ikke selvsagt at Fornebu skulle bli Oslos hovedflyplass. Høsten [[1933]] var Hjalmar Riiser-Larsen sammen med to hollandske flyeksperter på en befaring til [[Kjeller]], Fornebu og [[Ekeberg]], som var det tredje alternativet. Hollenderen de Jong uttalte seg slik til bladet Akershus etter befaringen:<blockquote>«Kjeller er dessverre umulig. Slik som flyveplassen nu er kan den selvfølgelig benyttes av militærmaskiner og kanskje for en gangs skyld også av et passasjeraeroplan. Men for regelmessig ruteflyvning egner den sig absolutt ikke. Man kan ikke løpe den risiko at maskinen kan velte eller at det kan tilstøte andre uhell – den slags legger ingen merke til når det gjelder militærmaskiner, men når det rammer passasjeraeroplaner virker det helt ødeleggende.		Det var ikke selvsagt at Fornebu skulle bli Oslos hovedflyplass. Høsten [[1933]] var Hjalmar Riiser-Larsen sammen med to hollandske flyeksperter på en befaring til [[Kjeller]], Fornebu og [[Ekeberg]], som var det tredje alternativet. Hollenderen de Jong uttalte seg slik til bladet Akershus etter befaringen:<blockquote>«Kjeller er dessverre umulig. Slik som flyveplassen nu er kan den selvfølgelig benyttes av militærmaskiner og kanskje for en gangs skyld også av et passasjeraeroplan. Men for regelmessig ruteflyvning egner den sig absolutt ikke. Man kan ikke løpe den risiko at maskinen kan velte eller at det kan tilstøte andre uhell – den slags legger ingen merke til når det gjelder militærmaskiner, men når det rammer passasjeraeroplaner virker det helt ødeleggende.

	Med hensyn til Fornebo og Ekeberg mener jeg at man absolutt bør velge den sistnevnte plass.»</blockquote>Under overskriften «Flyveruten Norge – Holland», skrev [[Akershus Arbeiderblad]] ~~skrev slik~~ onsdag [[11. oktober]] [[1933]]: «Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. (...) den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikkflyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. (...) Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»<ref>''Akershus Arbeiderblad 1933.10.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19331011_21_118_1\|side=5}}.</ref>		Med hensyn til Fornebo og Ekeberg mener jeg at man absolutt bør velge den sistnevnte plass.»</blockquote>Under overskriften «Flyveruten Norge – Holland», skrev [[Akershus Arbeiderblad]] onsdag [[11. oktober]] [[1933]]: «Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. (...) den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikkflyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. (...) Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»<ref>''Akershus Arbeiderblad 1933.10.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19331011_21_118_1\|side=5}}.</ref>

	==Lang internasjonal flyrute fra Kjeller ==		==Lang internasjonal flyrute fra Kjeller ==

Marianne Wiig: /* Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass */ just

2023-08-22T15:14:33Z

Diskusjonen om Oslos permanente landflyplass: just

Vis endringer

Marianne Wiig på 22. aug. 2023 kl. 14:59

2023-08-22T14:59:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 14:59
Linje 33:		Linje 33:

	{{thumb\|Sonjas ankomst med Ju 52 til Kjeller.jpg\|Her ønskes Sonja Henie velkommen til Norge på Kjeller. På flydørens innside ses ruten angitt: London-Hamburg-Kopenhagen-Gotenburg. Vi ser ikke det nederste navnet, som antagelig er Oslo. Foto Forsvarets mediearkiv.}}		{{thumb\|Sonjas ankomst med Ju 52 til Kjeller.jpg\|Her ønskes Sonja Henie velkommen til Norge på Kjeller. På flydørens innside ses ruten angitt: London-Hamburg-Kopenhagen-Gotenburg. Vi ser ikke det nederste navnet, som antagelig er Oslo. Foto Forsvarets mediearkiv.}}
	{{thumb\|Sonja Henies isshow Oslo 1955.jpg\|Sonja slik hun huskes fra is-showet Holiday on Ice da dette var i Oslo 1955. Foto fra nettet.}}<blockquote>'''Flyveruten Norge – [[Holland]]'''		{{thumb\|Sonja Henies isshow Oslo 1955.jpg\|Sonja slik hun huskes fra is-showet Holiday on Ice da dette var i Oslo 1955. Foto fra nettet.}}<blockquote>
			====== '''Flyveruten Norge – [[Holland]]''' ======
	«Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. --- den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikkflyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. --- Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»</blockquote>		</blockquote><blockquote>«Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. --- den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikkflyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. --- Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»</blockquote>

	==Lang internasjonal flyrute fra Kjeller==		==Lang internasjonal flyrute fra Kjeller==

Marianne Wiig: ingress, formatering

2023-08-22T14:32:37Z

ingress, formatering

Vis endringer

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:12

2023-05-02T12:12:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:12
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Luftfart]]~~
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	~~[[Kategori:Flyplasser]]~~
	{{F2}}		{{F2}}

Steinar Bunæs: /* Flyveruten Norge – Holland */

2023-01-08T18:18:57Z

Flyveruten Norge – Holland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2023 kl. 18:18
Linje 32:		Linje 32:
	[[Fil:Sonja Henies isshow Oslo 1955.jpg\|miniatyr\|høyre\|Sonja slik hun huskes fra is-showet Holiday on Ice da dette var i Oslo 1955. Foto fra nettet.]]		[[Fil:Sonja Henies isshow Oslo 1955.jpg\|miniatyr\|høyre\|Sonja slik hun huskes fra is-showet Holiday on Ice da dette var i Oslo 1955. Foto fra nettet.]]
	=== Flyveruten Norge – [[Holland]] ===		=== Flyveruten Norge – [[Holland]] ===
	«Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. --- den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for ~~trafikklyvning~~, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. --- Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»		«Kjeller uskikket for ruten foreløpig. Ekeberg eller Fornebo blir antakelig valgt. --- den gamle del av Kjeller viste seg å være for liten for trafikkflyvning, og den nye og utvidede del kan ikke bli brukbar for øiemedet før i 1935. --- Ekeberg kan være i stand til næste sommer.»

	== Lang internasjonal flyrute fra Kjeller ==		== Lang internasjonal flyrute fra Kjeller ==

Steinar Bunæs: /* Postrutene kom først */ Lagt inn lenke

2022-05-26T13:23:43Z

Postrutene kom først: Lagt inn lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2022 kl. 13:23
Linje 12:		Linje 12:

	== Postrutene kom først ==		== Postrutene kom først ==
	Det ble tidlig klart at luftfart var en rask og lønnsom transportmåte for lettere brevpost. Allerede i 1920 ble det fløyet et par "prøveruter" helt uten både post og passasjerer med den britiske flytypen Be 2e. Rutene gikk fra Kjeller til Hamar (Brumunddal) og Kjeller-Halden og varte fra 14. til 23. august 1920. Selv om Hærens flyvåpen hevdet å ha fløyet 35 passasjerer, var nok dette mer utskrevne mannskaper enn reelle betalende passasjerer. Ett fly gikk tapt under disse flygningene. Norges første internasjonale postrute fra en landbasert flyplass ble etablert på strekningen Kjeller-[[Gøteborg]]-Malmø [[30. mai]] [[1929]]. Løytnant Munthe Dahl ble beordret som postrutens flyger. Det inntraff flere uhell, vesentlig pga motorfeil, men ingen menneskeliv gikk tapt. Den alvorligste ulykken skjedde [[2. august]] [[1931]], da løytnant Gunnestad kom fra Gøteborg med ca. 50 kg post i et fly av typen Moth, som krasjet under innflygingen. Flyet var utlånt fra [[Hærens flyvevesen]] til Poststyret, det ble totalvraket. Gunnestad brakk en ankel, men var ellers uskadd.~~<br />~~		Det ble tidlig klart at luftfart var en rask og lønnsom transportmåte for lettere brevpost. Allerede i 1920 ble det fløyet et par "prøveruter" helt uten både post og passasjerer med den britiske flytypen Be 2e. Rutene gikk fra Kjeller til Hamar (Brumunddal) og Kjeller-Halden og varte fra 14. til 23. august [[1920]]. Selv om Hærens flyvåpen hevdet å ha fløyet 35 passasjerer, var nok dette mer utskrevne mannskaper enn reelle betalende passasjerer. Ett fly gikk tapt under disse flygningene. Norges første internasjonale postrute fra en landbasert flyplass ble etablert på strekningen Kjeller-[[Gøteborg]]-Malmø [[30. mai]] [[1929]]. Løytnant Munthe Dahl ble beordret som postrutens flyger. Det inntraff flere uhell, vesentlig pga motorfeil, men ingen menneskeliv gikk tapt. Den alvorligste ulykken skjedde [[2. august]] [[1931]], da løytnant Gunnestad kom fra Gøteborg med ca. 50 kg post i et fly av typen Moth, som krasjet under innflygingen. Flyet var utlånt fra [[Hærens flyvevesen]] til Poststyret, det ble totalvraket. Gunnestad brakk en ankel, men var ellers uskadd.

			Bjørn Hafsten har skrevet en interessant artikkel om de første nattpostrutene som kom i gang i [[1929]], se [[Luftpostrutene fra Kjeller og Gressholmen 1929–1931]].

	== Gressholmen ved [[Hovedøya]] var internasjonal sjøflyhavn fra [[1927]] til [[1939]] ==		== Gressholmen ved [[Hovedøya]] var internasjonal sjøflyhavn fra [[1927]] til [[1939]] ==

Steinar Bunæs: /* Postrutene kom først */ Justert teksten.

2022-05-26T13:01:43Z

Postrutene kom først: Justert teksten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2022 kl. 13:01
Linje 12:		Linje 12:

	== Postrutene kom først ==		== Postrutene kom først ==
	Det ble tidlig klart at luftfart var en rask og lønnsom transportmåte for lettere brevpost. ~~De første kjente postruter ble etablert~~ i [[1920~~]] av [[Marinen]]s Flyvevesen~~. ~~Med [[Horten]] som utgangspunkt~~ gikk ~~en rute til og~~ fra ~~[[Kristiania]], mens en annen gikk~~ til ~~[[Arendal]] og [[Kristiansand]]. Senere samme år fløy Sønnenfjeldske flyveavdeling rutene [[Kjeller]]-[[~~Hamar]] og Kjeller-~~Berg ved [[~~Halden]]. ~~Det er ikke kjent hvor lenge~~ disse ~~rutene ble opprettholdt~~.		Det ble tidlig klart at luftfart var en rask og lønnsom transportmåte for lettere brevpost. Allerede i 1920 ble det fløyet et par "prøveruter" helt uten både post og passasjerer med den britiske flytypen Be 2e. Rutene gikk fra Kjeller til Hamar (Brumunddal) og Kjeller-Halden og varte fra 14. til 23. august 1920. Selv om Hærens flyvåpen hevdet å ha fløyet 35 passasjerer, var nok dette mer utskrevne mannskaper enn reelle betalende passasjerer. Ett fly gikk tapt under disse flygningene. Norges første internasjonale postrute fra en landbasert flyplass ble etablert på strekningen Kjeller-[[Gøteborg]]-Malmø [[30. mai]] [[1929]]. Løytnant Munthe Dahl ble beordret som postrutens flyger. Det inntraff flere uhell, vesentlig pga motorfeil, men ingen menneskeliv gikk tapt. Den alvorligste ulykken skjedde [[2. august]] [[1931]], da løytnant Gunnestad kom fra Gøteborg med ca. 50 kg post i et fly av typen Moth, som krasjet under innflygingen. Flyet var utlånt fra [[Hærens flyvevesen]] til Poststyret, det ble totalvraket. Gunnestad brakk en ankel, men var ellers uskadd.<br />
	Norges første internasjonale postrute fra en landbasert flyplass ble etablert på strekningen Kjeller-[[Gøteborg]]-Malmø [[30. mai]] [[1929]]. Løytnant Munthe Dahl ble beordret som postrutens flyger. Det inntraff flere uhell, vesentlig pga motorfeil, men ingen menneskeliv gikk tapt. Den alvorligste ulykken skjedde [[2. august]] [[1931]], da løytnant Gunnestad kom fra Gøteborg med ca 50 kg post i et fly av typen Moth, som krasjet under innflygingen. Flyet var utlånt fra [[Hærens flyvevesen]] til Poststyret, det ble totalvraket. Gunnestad brakk en ankel, men var ellers uskadd.<br />

	== Gressholmen ved [[Hovedøya]] var internasjonal sjøflyhavn fra [[1927]] til [[1939]] ==		== Gressholmen ved [[Hovedøya]] var internasjonal sjøflyhavn fra [[1927]] til [[1939]] ==