Kjeller flyplass - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenket til utdypende artikkel

2023-08-22T13:33:47Z

lenket til utdypende artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 13:33
Linje 29:		Linje 29:

	==Kjeller flyplass under andre verdenskrig==		==Kjeller flyplass under andre verdenskrig==
	{{Utdypende artikkel\|~~Kjeller flyplass midtveis i krigen~~}}		{{Utdypende artikkel\|Kjellers militære administrasjon 9. april 1940}}{{Utdypende artikkel\|Kjeller flyplass midtveis i krigen}}
	{{Utdypende artikkel\|~~Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot~~ Kjeller flyplass}}
	{{thumb\|Hundremeterne.jpg\|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Hundremeterne.jpg\|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.\|Ukjent/MiA}}
	{{thumb\|Bakkergarden.jpg\|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}}		{{thumb\|Bakkergarden.jpg\|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}}

			=== Bombeangrepene i 1940, 1943 og 1944 ===
			{{Utdypende artikkel\|Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass}}
	{{thumb\|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG\|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av		{{thumb\|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG\|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av
	Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.\|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}		Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.\|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}


	Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:		Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:
Linje 47:		Linje 48:
	Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.		Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.

			=== Reparasjoner og flytting ===
	Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:		Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:

Marianne Wiig: lenke til utdypende artikkel

2023-08-17T13:54:54Z

lenke til utdypende artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 13:54
Linje 76:		Linje 76:

	==Militær og sivil aktivitet==		==Militær og sivil aktivitet==
			{{Utdypende artikkel\|Kjeller Flyplass som sivil lufthavn}}
	Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her.		Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her.

Marianne Wiig: /* Kjeller flyplass under andre verdenskrig */ just

2023-08-17T13:50:42Z

Kjeller flyplass under andre verdenskrig: just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 13:50
Linje 35:		Linje 35:
	{{thumb\|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG\|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av		{{thumb\|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG\|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av
	Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.\|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}		Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.\|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}


	Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:		Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:
	~~for sin egen bruk~~. ~~Etter hvert satte de~~ Kjeller ~~i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og~~ [[~~Finland~~]]. ~~Det ble blant annet utført reparasjoner~~ på ~~jagerfly av typen~~
	~~ocke Wulff 190 og Messerschmitt 109~~. ~~I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for~~		* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly, se [[tysk bombeangrep på Kjeller 1940]]. Dagangrep.
			* [[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly, se [[amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943]]. Dagangrep.
			* [[29. april]] [[1944]] av britiske fly, se [[britisk bombeangrep på Kjeller 1944]]. Nattangrep.

	Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.		Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.

	Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av ~~p mot flyp~~. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til ~~asjonsarbei~~. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.		Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.

	Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:		Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:

Marianne Wiig: jeg rotet til galleri m.m. => rydder :)

2023-08-17T13:47:42Z

jeg rotet til galleri m.m. => rydder :)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 13:47
Linje 45:		Linje 45:
	Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:		Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:

	~~=Minnesmerker==~~		* [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark.
	Kjeller ~~flyplass har en lang historie å se tilbake på. Det er satt opp flere minneste~~		* Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen.
	~~ner~~ og ~~minnetavler, her er noen av dem~~.		* Et omfattende [[Tysk sykehus på Kjeller\|sykehus]]kompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet.
			* Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet.
	~~<gallery widths="250" heights="250">~~
	~~Kje~~
	~~lers hundreårsmarkering.jpg\|Kjellers hundreårsmarkering 1912-2012, oppsatt 2012. Foto Steinar Bunæs~~.
	~~Falne~~ Kjeller.~~jpg\|Falne ved Kje~~
	~~ler flyplass. Reist~~ av ~~ansatte vd Kjeller Flyfabrikk 1946.~~
	~~Falne Kjeller3~~.

	==Minnesmerker==		==Minnesmerker==
Linje 72:		Linje 66:

	==Flyutdanning==		==Flyutdanning==
	Fra i [[~~1924~~ foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I ~~til~~ [[St ble ~~Bunæs~~]]:		Fra [[1950]] foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I [[1959]] ble [[Nedre Romerike Flyklubb]] opprettet, og i [[1964]] fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere [[Kjeller Flyklubb]], og den var opprettet før krigen.

	~~Fra Braanaas h~~ opprettet, og i ~~ikt over~~ fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere ~~» – hangaren som~~ , og den var opprettet før krigen.
	{{thumb\|Junkers 52 tremotors.jpg\|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}}		{{thumb\|Junkers 52 tremotors.jpg\|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}}
	{{thumb\|F16 Storgata 2015.PNG\|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}}		{{thumb\|F16 Storgata 2015.PNG\|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}}

Marianne Wiig: Flyttet avsnitt om Bjørn Lundbys øyenvitneskildring til Kjeldearkiv og la inn lenke til denne som utdypende artikkel

2023-08-17T13:41:12Z

Flyttet avsnitt om Bjørn Lundbys øyenvitneskildring til Kjeldearkiv og la inn lenke til denne som utdypende artikkel

Vis endringer

Marianne Wiig: ingress, ekstra mellomtitler, lenker til utdypende artikler

2023-08-17T09:49:48Z

ingress, ekstra mellomtitler, lenker til utdypende artikler

Vis endringer

Steinar Bunæs: /* Kjeller under andre verdenskrig */ Lagt til tekst.

2021-05-06T17:29:31Z

Kjeller under andre verdenskrig: Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 17:29
Linje 26:		Linje 26:
	Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.		Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.

	Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].		Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.

	~~Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning~~ å ~~være en alvorlig trussel~~ for ~~den videre krigføring~~. ~~Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot~~ flyplassen med ~~fire måneders mellomrom, høsten 1943~~ og ~~våren 1944~~.		Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:

			* [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark.
			* Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen.
			* Et omfattende [[Tysk sykehus på Kjeller\|sykehus]]kompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet.
			* Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet.

	== Minnesmerker ==		== Minnesmerker ==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2021-05-03T11:49:22Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:49
Linje 76:		Linje 76:
	{{thumb\|Junkers 52 tremotors.jpg\|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}}		{{thumb\|Junkers 52 tremotors.jpg\|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}}
	{{thumb\|F16 Storgata 2015.PNG\|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}}		{{thumb\|F16 Storgata 2015.PNG\|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}}
			{{thumb\|Kjeller fra Vestre Nitteberg.JPG\|Kjeller flyplass sett fra Vestre Nitteberg. Foto 2021 Steinar Bunæs.}}

	==Militær og sivil aktivitet==		==Militær og sivil aktivitet==

Steinar Bunæs på 7. apr. 2021 kl. 09:06

2021-04-07T09:06:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 09:06
Linje 15:		Linje 15:

	==Kjeller under første verdenskrig==		==Kjeller under første verdenskrig==
	{{thumb\|Bakkergarden.jpg\|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april ~~1943~~}}		{{thumb\|Bakkergarden.jpg\|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}}
	Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.		Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.

Nils Steinar Våge: Kommunereforma

2021-02-12T12:50:33Z

Kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kjeller 1913.jpeg\|Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf\|[[Anders Beer Wilse]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kjeller 1913.jpeg\|Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf\|[[Anders Beer Wilse]]}}</onlyinclude>

	<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]], og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i [[1912]] uten noen egentlig rullebane, men mer som et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane i [[2020]] er 1600 meter lang. En [[årstallsliste for Kjeller flyplass\|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen. Se også artikkelen [[Kjeller flyplass etableres]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[Lillestrøm kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]], og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i [[1912]] uten noen egentlig rullebane, men mer som et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane i [[2020]] er 1600 meter lang. En [[årstallsliste for Kjeller flyplass\|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen. Se også artikkelen [[Kjeller flyplass etableres]].</onlyinclude>

	{{thumb\|Nielsen og Hansen.jpg\|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller. Tegning av Øivind Sørensen i Aftenposten i 1912.}}		{{thumb\|Nielsen og Hansen.jpg\|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller. Tegning av Øivind Sørensen i Aftenposten i 1912.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kjeller 1913.jpeg\|Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf\|[[Anders Beer Wilse]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kjeller 1913.jpeg\|Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf\|[[Anders Beer Wilse]]}}</onlyinclude>

	<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]], og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i [[1912]] uten noen egentlig rullebane, men mer som et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane i [[2020]] er 1600 meter lang. En [[årstallsliste for Kjeller flyplass\|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen. Se også artikkelen [[Kjeller flyplass etableres]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[Lillestrøm kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]], og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i [[1912]] uten noen egentlig rullebane, men mer som et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane i [[2020]] er 1600 meter lang. En [[årstallsliste for Kjeller flyplass\|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen. Se også artikkelen [[Kjeller flyplass etableres]].</onlyinclude>

	{{thumb\|Nielsen og Hansen.jpg\|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller. Tegning av Øivind Sørensen i Aftenposten i 1912.}}		{{thumb\|Nielsen og Hansen.jpg\|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller. Tegning av Øivind Sørensen i Aftenposten i 1912.}}