Kjellermiljøet og internett - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-05-27T07:07:52Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2023 kl. 07:07
Linje 2:		Linje 2:
	Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]]		Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]]
	[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]		[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]
			[[Bilde:Stanford utsnitt.PNG\|thumb\|350px\|Utsnitt av Stanford University minnetavle "Birth of the Internet" fra 2005, der de tre nordmennene Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling er oppført.]]

	'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, [[Yngvar Lundh]], Per Bjørge, [[Rolf Skår]], [[Pål Spilling]]. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].		'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, [[Yngvar Lundh]], Per Bjørge, [[Rolf Skår]], [[Pål Spilling]]. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].

Steinar Bunæs: Lenket og redigert.

2023-05-27T06:19:58Z

Lenket og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2023 kl. 06:19
Linje 4:		Linje 4:


	'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, Yngvar Lundh, Per Bjørge, Rolf Skår, Pål Spilling. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].		'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, [[Yngvar Lundh]], Per Bjørge, [[Rolf Skår]], [[Pål Spilling]]. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].

	Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i		Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i
Linje 19:		Linje 19:
	Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.		Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.

	Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.		Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. [[Dag Belsnes]] fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.

	På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI		På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI

Siri Iversen: /* Kilder */ -

2023-02-02T12:27:23Z

Kilder: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:27
Linje 56:		Linje 56:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001}}.		*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001\|side=18}}.

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Siri Iversen: /* Kilder */ -

2023-02-02T12:25:52Z

Kilder: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:25
Linje 56:		Linje 56:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Skytilen nr 3-2012.		*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001}}.

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2021-07-10T14:57:05Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2021 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Siffergruppen FFI 1962.PNG\|thumb\|600px\|Siffergruppen ved FFI anno 1962 sto sentralt i den tidlige IT-utviklingen. Her står de ved sin første maskin Lydia. ~~Den~~ besto av fire skap fulle av elektronikk‐kort. Fra venstre: Per Bugge‐		[[Bilde:Siffergruppen FFI 1962.PNG\|thumb\|600px\|Siffergruppen ved FFI anno 1962 sto sentralt i den tidlige IT-utviklingen. Her står de ved sin første maskin Lydia da den ble installert på Andøya. Analogcomputeren besto av fire skap fulle av elektronikk‐kort. Fra venstre: Per Bugge‐
	Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]]		Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]]
	[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]		[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigering.

2021-07-10T10:19:18Z

Lagt inn foto. Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2021 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Siffergruppen FFI 1962.PNG\|thumb\|600px\|Siffergruppen ved FFI anno 1962 sto sentralt i den tidlige IT-utviklingen. Her står de ved sin første maskin Lydia. Den besto av fire skap fulle av elektronikk‐kort. Fra venstre: Per Bugge‐
			Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]]
	[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]		[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]
	~~[[Bilde:FFIs teleprinter.PNG\|thumb\|300px\|FFIs teleprinter.]]~~
	~~[[Bilde:Aftenposten 8.11.1988.PNG\|thumb\|200px\|Aftenposten 8.11.1988.]]~~
	~~[[Bilde:Internett en flopp.PNG\|thumb\|200px\|Dagens Næringsliv 1996.]]~~

	Artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] er skrevet av [[Pål Spilling]] (1934-2018) for medlemsbladet [[Skytilen]] i 2012. Spilling var fysiker, informatiker og internettpioner. Fra 1972 jobbet han som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på [[Kjeller]], og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-åra i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett.

	Her er Spillings artikkel i		'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, Yngvar Lundh, Per Bjørge, Rolf Skår, Pål Spilling. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].

			Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i
	[https://www.yumpu.com/no/document/fullscreen/39631524/nr-3-2012-30-argang-kjeller-flyplass-100-ar Skytilen nr. 2 – 2012], lett bearbeidet for wikipresentasjon:		[https://www.yumpu.com/no/document/fullscreen/39631524/nr-3-2012-30-argang-kjeller-flyplass-100-ar Skytilen nr. 2 – 2012], lett bearbeidet for wikipresentasjon:


	== Internetts spede begynnelse ==		== Internetts spede begynnelse ==
Linje 24:		Linje 23:
	På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI		På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI
	viste liten interesse for dette, mens forsker Yngvar Lundh ved FFI så potensialet i denne teknologien og argumenterte sterkt for at man burde delta. Han fikk gjennomslag for dette hos FFI, men fikk en meget begrenset finansiering.		viste liten interesse for dette, mens forsker Yngvar Lundh ved FFI så potensialet i denne teknologien og argumenterte sterkt for at man burde delta. Han fikk gjennomslag for dette hos FFI, men fikk en meget begrenset finansiering.


			<gallery widths=250 heights=250>
			FFIs teleprinter.PNG\|FFIs teleprinter.
			Aftenposten 8.11.1988.PNG\|Aftenposten 8.11.1988.
			Internett en flopp.PNG\|Dagens Næringsliv 1996.
			Yngvar Lundh.PNG\|Yngvar Lundh.
			Symposium 10.JPG\|Rolf Skår.
			</gallery>

	== Norge først i Europa ==		== Norge først i Europa ==

Nils Steinar Våge på 6. feb. 2021 kl. 06:41

2021-02-06T06:41:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2021 kl. 06:41
Linje 4:		Linje 4:
	[[Bilde:Internett en flopp.PNG\|thumb\|200px\|Dagens Næringsliv 1996.]]		[[Bilde:Internett en flopp.PNG\|thumb\|200px\|Dagens Næringsliv 1996.]]

			Artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] er skrevet av [[Pål Spilling]] (1934-2018) for medlemsbladet [[Skytilen]] i 2012. Spilling var fysiker, informatiker og internettpioner. Fra 1972 jobbet han som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) på [[Kjeller]], og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-åra i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett.

			Her er Spillings artikkel i
			[https://www.yumpu.com/no/document/fullscreen/39631524/nr-3-2012-30-argang-kjeller-flyplass-100-ar Skytilen nr. 2 – 2012], lett bearbeidet for wikipresentasjon:

	'''Kjellermiljøet og internett''' er en meget interessant artikkel. Her dokumenteres at det i årene etter [[andre verdenskrig]] utviklet seg et meget kreativt miljø rundt [[Kjeller flyplass]]. En av de sentrale aktørene var Pål Spilling. I 2012 ble han av Skytilens redaktør Eivind Strømman bedt om å fortelle litt om Kjellers bidrag til at selveste internettet kom opp å stå. <br>
	~~Her er Spillings artikkel i [[Skytilen]] nr 3-2012, lett bearbeidet for wikipresentasjon:~~

	== Internetts spede begynnelse ==		== Internetts spede begynnelse ==

Steinar Bunæs: Redigering.

2020-11-24T15:23:30Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2020 kl. 15:23
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]
			[[Bilde:FFIs teleprinter.PNG\|thumb\|300px\|FFIs teleprinter.]]
			[[Bilde:Aftenposten 8.11.1988.PNG\|thumb\|200px\|Aftenposten 8.11.1988.]]
			[[Bilde:Internett en flopp.PNG\|thumb\|200px\|Dagens Næringsliv 1996.]]


	'''Kjellermiljøet og internett''' er en meget interessant artikkel. Her dokumenteres at det i årene etter [[andre verdenskrig]] utviklet seg et meget kreativt miljø rundt [[Kjeller flyplass]]. En av de sentrale aktørene var Pål Spilling. I 2012 ble han av Skytilens redaktør Eivind Strømman bedt om å fortelle litt om Kjellers bidrag til at selveste internettet kom opp å stå. Her er Spillings artikkel i [[Skytilen]] nr 3-2012, lett bearbeidet for wikipresentasjon:
			'''Kjellermiljøet og internett''' er en meget interessant artikkel. Her dokumenteres at det i årene etter [[andre verdenskrig]] utviklet seg et meget kreativt miljø rundt [[Kjeller flyplass]]. En av de sentrale aktørene var Pål Spilling. I 2012 ble han av Skytilens redaktør Eivind Strømman bedt om å fortelle litt om Kjellers bidrag til at selveste internettet kom opp å stå. <br>
			Her er Spillings artikkel i [[Skytilen]] nr 3-2012, lett bearbeidet for wikipresentasjon:

	== Internetts spede begynnelse ==		== Internetts spede begynnelse ==

Steinar Bunæs: Redigering.

2020-11-24T14:40:17Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2020 kl. 14:40
Linje 2:		Linje 2:


	'''Kjellermiljøet og internett''' er en meget interessant artikkel. Her dokumenteres at det i årene etter [[andre verdenskrig]] utviklet seg et meget kreativt miljø rundt [[Kjeller flyplass]]. En av de sentrale aktørene var Pål Spilling. I 2012 ble han av Skytilens redaktør Eivind Strømman bedt om å fortelle litt om Kjellers bidrag til at selveste internettet kom opp å stå. Her er Spillings artikkel i [[Skytilen]] nr 3-2012:		'''Kjellermiljøet og internett''' er en meget interessant artikkel. Her dokumenteres at det i årene etter [[andre verdenskrig]] utviklet seg et meget kreativt miljø rundt [[Kjeller flyplass]]. En av de sentrale aktørene var Pål Spilling. I 2012 ble han av Skytilens redaktør Eivind Strømman bedt om å fortelle litt om Kjellers bidrag til at selveste internettet kom opp å stå. Her er Spillings artikkel i [[Skytilen]] nr 3-2012, lett bearbeidet for wikipresentasjon:

	Internetts spede begynnelse		== Internetts spede begynnelse ==
	De aller fleste i Norge er brukere av internettet ved hjelp av PC, mobiltelefon eller lesebrett. Det er i dag vanskelig å tenke seg hverdagen uten tilgang på internett. Utviklingen på dette området har gått utrolig raskt.		De aller fleste i Norge er brukere av internettet ved hjelp av PC, mobiltelefon eller lesebrett. Det er i dag vanskelig å tenke seg hverdagen uten tilgang på internett. Utviklingen på dette området har gått utrolig raskt.
	Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra [[USA]] til [[Europa]] gikk til [[Kjeller]], og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt.		Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra [[USA]] til [[Europa]] gikk til [[Kjeller]], og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt.
Linje 14:		Linje 14:
	Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.		Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.

	Planleggingen av denne utviklingen startet i [[I972]]/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.		Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.

	På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI		På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI
	viste liten interesse for dette, mens forsker Yngvar Lundh ved FFI så potensialet i denne teknologien og argumenterte sterkt for at man burde delta. Han fikk gjennomslag for dette hos FFI, men fikk en meget begrenset finansiering.		viste liten interesse for dette, mens forsker Yngvar Lundh ved FFI så potensialet i denne teknologien og argumenterte sterkt for at man burde delta. Han fikk gjennomslag for dette hos FFI, men fikk en meget begrenset finansiering.

			== Norge først i Europa ==
	Da FFIs deltakelse var klar ble ARPANET utvidet til å inkludere en node (tilkoplingspunkt) hos NORSAR (Norwegian Seismic Array) på Kjeller. Denne var operativ i juni [[1973]]. Og i september samme år ble en node ved UCL i [[London]] operativ via en fast linje til noden på Kjeller. Så Norge var det første landet i Europa med tilknytning til ARPANET. I tillegg var vi tilkoplet ca. 3 måneder før England. Terminaler på Yngvars og mitt kontor på FFI, ble tilkoplet ARPANET-noden i NORSARs datarom via kabler. Dette ga oss tilgang til e-post-tjenesten som allerede da var implementert i ARPANET. Vår server var lokalisert på et datasenter i California.		Da FFIs deltakelse var klar ble ARPANET utvidet til å inkludere en node (tilkoplingspunkt) hos NORSAR (Norwegian Seismic Array) på Kjeller. Denne var operativ i juni [[1973]]. Og i september samme år ble en node ved UCL i [[London]] operativ via en fast linje til noden på Kjeller. Så Norge var det første landet i Europa med tilknytning til ARPANET. I tillegg var vi tilkoplet ca. 3 måneder før England. Terminaler på Yngvars og mitt kontor på FFI, ble tilkoplet ARPANET-noden i NORSARs datarom via kabler. Dette ga oss tilgang til e-post-tjenesten som allerede da var implementert i ARPANET. Vår server var lokalisert på et datasenter i California.

Linje 31:		Linje 32:

	Nettet mitt ble utsatt for flere "hacker"-angrep, men selvsagt ikke så avansert som det som skjer nå-til-dags. Utklippet fra [[Aftenposten]] november [[1988]] blåser opp min innsats her. Jeg ble jo her fremstilt som en helt og den som reddet Norge fra en datakatastrofe. Det jeg gjorde, etter råd fra kolleger i USA, var å bryte forbindelsen mellom den norske internettdelen og den amerikanske delen. Det vil si å isolere det norske internettet fra det amerikanske. Bildet viser kabelen som forbandt TFs nett med det amerikanske internettet, etter at jeg hadde dratt ut kabelen. Dette hindret infisering av den norske delen av internettet.		Nettet mitt ble utsatt for flere "hacker"-angrep, men selvsagt ikke så avansert som det som skjer nå-til-dags. Utklippet fra [[Aftenposten]] november [[1988]] blåser opp min innsats her. Jeg ble jo her fremstilt som en helt og den som reddet Norge fra en datakatastrofe. Det jeg gjorde, etter råd fra kolleger i USA, var å bryte forbindelsen mellom den norske internettdelen og den amerikanske delen. Det vil si å isolere det norske internettet fra det amerikanske. Bildet viser kabelen som forbandt TFs nett med det amerikanske internettet, etter at jeg hadde dratt ut kabelen. Dette hindret infisering av den norske delen av internettet.

			== Forkortelser ==
			* ARPA: Advanced Research Projects Agency
			* FFI: Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt
			* NORSAR: Norwegian Seismic Array
			* TF: Televerkets Forskningsavdeling
			* UCL: University College London
			* UNINETT: Universitetenes og høyskolenes eget datanett

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Skytilen nr 3-2012.		*Skytilen nr 3-2012.

	~~== Forkortelser ==~~
	~~ARPA: Advanced Research Projects Agency~~
	~~FFI: Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt~~
	~~NORSAR: Norwegian Seismic Array~~
	~~TF: Televerkets Forskningsavdeling~~
	~~UCL: University College London~~
	~~UNINETT: Universitetenes og høyskolenes eget datanett~~

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Steinar Bunæs: Ny side.

2020-11-24T14:29:08Z

Ny side.

Ny side

{{Under arbeid}}

'''Kjellermiljøet og internett''' er en meget interessant artikkel. Her dokumenteres at det i årene etter [[andre verdenskrig]] utviklet seg et meget kreativt miljø rundt [[Kjeller flyplass]]. En av de sentrale aktørene var Pål Spilling. I 2012 ble han av Skytilens redaktør Eivind Strømman bedt om å fortelle litt om Kjellers bidrag til at selveste internettet kom opp å stå. Her er Spillings artikkel i [[Skytilen]] nr 3-2012:

Internetts spede begynnelse
De aller fleste i Norge er brukere av internettet ved hjelp av PC, mobiltelefon eller lesebrett. Det er i dag vanskelig å tenke seg hverdagen uten tilgang på internett. Utviklingen på dette området har gått utrolig raskt.
Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra [[USA]] til [[Europa]] gikk til [[Kjeller]], og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt.

Utviklingen av datanett startet i USA i [[1960-årene]], og ble finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvars ARPA (Advanced Research Projects Agency). Datamaskiner og programvare var på den tiden uhyre kostbart, og gjorde at institusjoner og bedrifter ikke hadde råd til å anskaffe egne datamaskiner. Det ble derfor fokusert på å utvikle datanett, hvor terminaler plassert i forskjellige institusjoner på en enkel og effektiv måte kunne kople seg opp til disse dyre datamaskinene som om de var lokalterminaler direkte tilkoplet maskinene, og på den måten utnytte maskiner og programvare. Et slikt nett, ARPANET, ble operativt i slutten av 60-årene.

Etter hvert som utviklingen av mikroelektronikk skjøt fart i [[1970-årene]], ble datamaskiner og programvare rimeligere. I tillegg fikk vi en rivende utvikling av teknologiene datanett bygger på, ved bruk av kobberkabler, fiberoptiske kabler, satellitt, trådløs radiobasert kommunikasjon, noe som resulterte i utvikling av en rekke ulike typer datanett.

Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.

Planleggingen av denne utviklingen startet i [[I972]]/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.

På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI
viste liten interesse for dette, mens forsker Yngvar Lundh ved FFI så potensialet i denne teknologien og argumenterte sterkt for at man burde delta. Han fikk gjennomslag for dette hos FFI, men fikk en meget begrenset finansiering.

Da FFIs deltakelse var klar ble ARPANET utvidet til å inkludere en node (tilkoplingspunkt) hos NORSAR (Norwegian Seismic Array) på Kjeller. Denne var operativ i juni [[1973]]. Og i september samme år ble en node ved UCL i [[London]] operativ via en fast linje til noden på Kjeller. Så Norge var det første landet i Europa med tilknytning til ARPANET. I tillegg var vi tilkoplet ca. 3 måneder før England. Terminaler på Yngvars og mitt kontor på FFI, ble tilkoplet ARPANET-noden i NORSARs datarom via kabler. Dette ga oss tilgang til e-post-tjenesten som allerede da var implementert i ARPANET. Vår server var lokalisert på et datasenter i California.

En artig episode som er verdt å nevne, skjedde da jeg reiste til et prosjektmøte i California i nærheten av Los Angeles. Da jeg sto på flyplassen der og ventet på leiebil, oppdaget jeg at jeg hadde forlagt møteinnkallingen hjemme. Hva gjør jeg nå? Jo, jeg kjørte til Universitetet i Los Angeles. Der traff jeg en dr.student som hjalp meg å få tilgang til en ARPANET-terminal, slik at jeg kunne få lest min e-post og få tak i møteinformasjonen, og så var problemet mitt løst. Dette forteller noe om fleksibiliteten i systemet – fra enhver ARPANET-terminal kan du kople deg opp til og logge deg inn på enhver server i ARPANET hvor du har egen konto.
Det videre arbeidet ble organisert i et prosjekt, kalt INTERNET-prosjektet, med oppstart i januar [[1975]]. Her deltok to norske deltakere – Yngvar Lundh og Pål Spilling fra FFI og noe senere Finn Arve Aagesen som avtjente vemeplikten ved FFI. Det deltok 6 forskere fra UCL i London, mens resten var amerikanske forskere fra universiteter og forskningsinstitutter inkludert utenlandske gjesteforskere som Belsnes. Totalt 33 personer. Men ingen militær deltakelse. I [[1977]] ble det utført en vellykket demonstrasjon av flere nett koblet sammen til et internett.

INTERNET-prosjektet var egentlig en samling av fire prosjekter, nemlig internett-kommunikasjon, satellitt-kommunikasjon, trådløs radiobasert kommunikasjon, og overføring av tale. FFI bidro aktivt i alle fire delprosjektene, med gode resultater, noe professor Cerf uttrykte ved flere anledninger. Prosjektet ble formelt avsluttet [[1980]].

Med god støtte fra TF, etter at jeg begynte der i august [[1982]], etablerte jeg det første internettet i Norge ([[1983]]-84) og Europa. Det knyttet sammen informatikk-avdelingene ved universitetene i [[Oslo]], [[Bergen]], og [[Trondheim]], og det lokale datanettet ved TF, og derfra til den amerikanske delen av internettet. Dette drev jeg frem til midten av [[1988]], da det ble erstattet av UNINETT.

Etableringen av det norske internettet ga ledende forskere ved de tre universitetene tidlig erfaring med denne typen kommunikasjon, spesielt e-post og utveksling av vitenskapelige dokumenter. Som et resultat av dette ble kommunikasjonsekspertisen i Norge raskt overbevist om styrken til denne teknologien, og resulterte i at universitetenes og høyskolenes eget datanett, UNINETT, raskt ble basert på internett-teknologien. I tillegg ble Norge den ledende internettbruker i Europa i mange år.

Nettet mitt ble utsatt for flere "hacker"-angrep, men selvsagt ikke så avansert som det som skjer nå-til-dags. Utklippet fra [[Aftenposten]] november [[1988]] blåser opp min innsats her. Jeg ble jo her fremstilt som en helt og den som reddet Norge fra en datakatastrofe. Det jeg gjorde, etter råd fra kolleger i USA, var å bryte forbindelsen mellom den norske internettdelen og den amerikanske delen. Det vil si å isolere det norske internettet fra det amerikanske. Bildet viser kabelen som forbandt TFs nett med det amerikanske internettet, etter at jeg hadde dratt ut kabelen. Dette hindret infisering av den norske delen av internettet.

== Kilder ==
*Skytilen nr 3-2012.

== Forkortelser ==
ARPA: Advanced Research Projects Agency
FFI: Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt
NORSAR: Norwegian Seismic Array
TF: Televerkets Forskningsavdeling
UCL: University College London
UNINETT: Universitetenes og høyskolenes eget datanett

{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori:Kjellerhistorien]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Kjeller flyplass]]
[[Kategori:Nettsteder]]