Kjelsås (Oslo gnr. 13/13) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

2023-08-21T08:00:39Z

Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 08:00
Linje 27:		Linje 27:
	Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].		Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].

	Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden ~~hadde~~ hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)\|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd.		Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)\|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd.

	Det er imidlertid indikasjoner på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.		Det er imidlertid indikasjoner på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.

PaulVIF på 1. feb. 2023 kl. 07:22

2023-02-01T07:22:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 07:22
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Kjelsås		\| navn = Kjelsås
	\| bilde = Oslo Langliveien 261-263 110212.jpg\|250px		\| bilde = Oslo Langliveien 261-263 110212.jpg\|250px
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|\|Leif-Harald Ruud\|2011}}
	\| altnavn = Kjelsaas		\| altnavn = Kjelsaas
	\| førstnevnt = 1649		\| førstnevnt = 1649

PaulVIF på 1. feb. 2023 kl. 07:21

2023-02-01T07:21:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 07:21
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|Kjelsås Sørkedalen 110212.jpg\|Kjelsås i Sørkedalen er den høyest beliggende gården i Nordmarka.\|Leif-Harald Ruud\|2011}}
	'''[[Kjelsås (Oslo gnr. 13/13)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo og Ringerike)\|Langliveien]] 261–269.		'''[[Kjelsås (Oslo gnr. 13/13)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo og Ringerike)\|Langliveien]] 261–269.

Kallrustad: korr.

2023-01-30T08:20:38Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 08:20
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Kjelsås (~~Sørkedalen~~)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo og Ringerike)\|Langliveien]] 261–269.		'''[[Kjelsås (Oslo gnr. 13/13)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo og Ringerike)\|Langliveien]] 261–269.

	Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].		Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].
Linje 28:		Linje 28:
	Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden hadde hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)\|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd.		Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden hadde hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)\|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd.

	Det er imidlertid ~~indikasjonen~~ på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.		Det er imidlertid indikasjoner på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.

	Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø\|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]], samt en tjenestejente og en tjenestegutt.		Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø\|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]], samt en tjenestejente og en tjenestegutt.

Leharu på 16. des. 2022 kl. 23:37

2022-12-16T23:37:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 23:37
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo)\|Langliveien]] 261–269.		'''[[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo og Ringerike)\|Langliveien]] 261–269.

	Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].		Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].

Leharu på 16. des. 2022 kl. 15:50

2022-12-16T15:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 15:50
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Kjelsås		\| navn = Kjelsås
	\| bilde =		\| bilde = Oslo Langliveien 261-263 110212.jpg\|250px
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn = Kjelsaas		\| altnavn = Kjelsaas

Leharu på 16. des. 2022 kl. 15:49

2022-12-16T15:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 15:49
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo)\|Langliveien]] ~~162-169~~.		'''[[Kjelsås (Sørkedalen)\|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo)\|Langliveien]] 261–269.

	Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].		Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)\|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]].

Leharu: Leharu flyttet siden Kjelsås (Sørkedalen) til Kjelsås (Oslo gnr. 13/13): Endret i samsvar med gjeldende standard for skriving av eiendomsbetegnelser

2022-12-16T15:48:29Z

Leharu flyttet siden Kjelsås (Sørkedalen) til Kjelsås (Oslo gnr. 13/13): Endret i samsvar med gjeldende standard for skriving av eiendomsbetegnelser

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 15:48
(Ingen forskjell)

PaulVIF på 8. jul. 2022 kl. 19:39

2022-07-08T19:39:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2022 kl. 19:39
Linje 30:		Linje 30:
	Det er imidlertid indikasjonen på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.		Det er imidlertid indikasjonen på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.

	Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø\|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]] ~~som~~ en tjenestejente og en tjenestegutt.		Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø\|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]], samt en tjenestejente og en tjenestegutt.

	Gårdsanlegget er ikke fredet, men følgende bygninger er kommunalt listeført for bevaring:		Gårdsanlegget er ikke fredet, men følgende bygninger er kommunalt listeført for bevaring:

PaulVIF på 8. jul. 2022 kl. 13:02

2022-07-08T13:02:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2022 kl. 13:02
Linje 30:		Linje 30:
	Det er imidlertid indikasjonen på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.		Det er imidlertid indikasjonen på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712.

	Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø\|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline ~~Iveersen~~ som [[innerst]] som en tjenestejente og en tjenestegutt.		Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø\|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]] som en tjenestejente og en tjenestegutt.

	Gårdsanlegget er ikke fredet, men følgende bygninger er kommunalt listeført for bevaring:		Gårdsanlegget er ikke fredet, men følgende bygninger er kommunalt listeført for bevaring: