Kjetil Herbjørnsson Lurås - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 10. apr. 2017 kl. 11:58

2017-04-10T11:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2017 kl. 11:58
Linje 26:		Linje 26:
	*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926.		*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926.
	*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band II, Kragerø 1953.		*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band II, Kragerø 1953.
			* {{hbr1-1\|pf01038142001104\|Kjetil Herbjørnsson Lurås}}
	*Folketellingene 1865 og 1910 for Tinn prestegjeld.		*Folketellingene 1865 og 1910 for Tinn prestegjeld.
	*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.		*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.

Cnyborg på 28. jan. 2016 kl. 10:34

2016-01-28T10:34:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 10:34
Linje 29:		Linje 29:
	*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.		*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.

			{{DEFAULTSORT:Lurås, Kjetil Herbjørnsson}}
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
			[[Kategori:Fødsler i 1836]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1920]]
			{{bm}}

Ola Alsvik: Endret kat.

2015-11-25T09:53:51Z

Endret kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2015 kl. 09:53
Linje 29:		Linje 29:
	*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.		*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.

	[[Kategori:Tinn]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]

Ola Alsvik: Fil, kategorier

2015-11-25T09:53:16Z

Fil, kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2015 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kjetil Herbjørnsson Lurås''' (1836-1920) var en smed fra [[Tinn]] i [[Telemark]]. Kjetil var født på garden Nord Lurås, der han trolig bodde hele sitt liv. Foreldrene var Herbjørn Kjetilson (f. ca. 1810/1811) og Kjersti Olsdatter (født ca. 1812/1813). Han gikk i smedlære hos Øystein Sondreson Berg og var utlært i 1862.<ref>Fæhn og Holte 1987. s. 163.</ref> I 1873 giftet Kjetil seg med Kari Sondresdatter Lurås-Rue. De fikk fem barn, men bare to av dem vokste opp, datteren Birgit (født 1876) og sønnen Herbjørn (født 1877), som i likhet med faren ble ljåsmed.<ref>Einung 1953: s. 200f.</ref>		{{thumb\|Ljåsmed i arbeid.JPG\|Ljåsmed i arbeid\|Ukjent/H.H. Einung: Tinn Soga, band I.}}'''Kjetil Herbjørnsson Lurås''' (1836-1920) var en smed fra [[Tinn]] i [[Telemark]]. Kjetil var født på garden Nord Lurås, der han trolig bodde hele sitt liv. Foreldrene var Herbjørn Kjetilson (f. ca. 1810/1811) og Kjersti Olsdatter (født ca. 1812/1813). Han gikk i smedlære hos Øystein Sondreson Berg og var utlært i 1862.<ref>Fæhn og Holte 1987. s. 163.</ref> I 1873 giftet Kjetil seg med Kari Sondresdatter Lurås-Rue. De fikk fem barn, men bare to av dem vokste opp, datteren Birgit (født 1876) og sønnen Herbjørn (født 1877), som i likhet med faren ble ljåsmed.<ref>Einung 1953: s. 200f.</ref>

	Kjetil var eldste sønn på Nord Lurås og overtok farsgarden i 1884. I de mer enn 50 åra Kjetil Herbjørnsson drev som ljåsmed utviklet Nord Lurås seg til å bli ett av sentrene for smedhandverket i Tinn. Kjetil var både engasjert i produksjon og salg av ljåer. Ved siden av de nære markedene i Telemark var han særlig aktiv på markedet i Bergen, dit han gjorde 18 salgsreiser sjøveien, ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte. Parallelt med at Kjetil drev omfattende produksjon og salg av ljåer, hadde han også ansvaret for mange leiekarer og lærlinger i faget. Forfatteren [[Jørund Telnes]] fra [[Seljord]] hedret Kjetil med ei vise – «Ljåsmedvisa» – som ble trykt i 1905, men som etter innholdet å dømme må være mye eldre, kanskje allerede fra 1860-åra, hevder Fæhn og Holte:		Kjetil var eldste sønn på Nord Lurås og overtok farsgarden i 1884. I de mer enn 50 åra Kjetil Herbjørnsson drev som ljåsmed utviklet Nord Lurås seg til å bli ett av sentrene for smedhandverket i Tinn. Kjetil var både engasjert i produksjon og salg av ljåer. Ved siden av de nære markedene i Telemark var han særlig aktiv på markedet i Bergen, dit han gjorde 18 salgsreiser sjøveien, ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte. Parallelt med at Kjetil drev omfattende produksjon og salg av ljåer, hadde han også ansvaret for mange leiekarer og lærlinger i faget. Forfatteren [[Jørund Telnes]] fra [[Seljord]] hedret Kjetil med ei vise – «Ljåsmedvisa» – som ble trykt i 1905, men som etter innholdet å dømme må være mye eldre, kanskje allerede fra 1860-åra, hevder Fæhn og Holte:
Linje 20:		Linje 20:
	Slik smed finst ikkje paa heile Tinn.<ref>Sitert etter Fæhn og Holte 1987: s. 85.</ref><br />}}		Slik smed finst ikkje paa heile Tinn.<ref>Sitert etter Fæhn og Holte 1987: s. 85.</ref><br />}}

	=== Referanser ===		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

	=== Litteratur og kilder ===		== Litteratur og kilder ==
	*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926.		*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926.
	*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band II, Kragerø 1953.		*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band II, Kragerø 1953.
	*Folketellingene 1865 og 1910 for Tinn prestegjeld.		*Folketellingene 1865 og 1910 for Tinn prestegjeld.
	*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.		*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.

			[[Kategori:Tinn]]
			[[Kategori:Smeder]]

Ola Alsvik: Ny artikkel

2015-11-25T08:54:18Z

Ny artikkel

Ny side

'''Kjetil Herbjørnsson Lurås''' (1836-1920) var en smed fra [[Tinn]] i [[Telemark]]. Kjetil var født på garden Nord Lurås, der han trolig bodde hele sitt liv. Foreldrene var Herbjørn Kjetilson (f. ca. 1810/1811) og Kjersti Olsdatter (født ca. 1812/1813). Han gikk i smedlære hos Øystein Sondreson Berg og var utlært i 1862.<ref>Fæhn og Holte 1987. s. 163.</ref> I 1873 giftet Kjetil seg med Kari Sondresdatter Lurås-Rue. De fikk fem barn, men bare to av dem vokste opp, datteren Birgit (født 1876) og sønnen Herbjørn (født 1877), som i likhet med faren ble ljåsmed.<ref>Einung 1953: s. 200f.</ref>

Kjetil var eldste sønn på Nord Lurås og overtok farsgarden i 1884. I de mer enn 50 åra Kjetil Herbjørnsson drev som ljåsmed utviklet Nord Lurås seg til å bli ett av sentrene for smedhandverket i Tinn. Kjetil var både engasjert i produksjon og salg av ljåer. Ved siden av de nære markedene i Telemark var han særlig aktiv på markedet i Bergen, dit han gjorde 18 salgsreiser sjøveien, ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte. Parallelt med at Kjetil drev omfattende produksjon og salg av ljåer, hadde han også ansvaret for mange leiekarer og lærlinger i faget. Forfatteren [[Jørund Telnes]] fra [[Seljord]] hedret Kjetil med ei vise – «Ljåsmedvisa» – som ble trykt i 1905, men som etter innholdet å dømme må være mye eldre, kanskje allerede fra 1860-åra, hevder Fæhn og Holte:

{{sitat|Eg heve vant meg til staa i smia 
og ljaa eg smidar til sumarstia, 
eg smidar ljaa utav beste slag, 
ja eg smidar tylvti til kvar ein dag. 

Helst fyri onni, helst i hoballen 
so reiser eg burti Selgjordsdalen, 
og ljaane sele eg fort vekk, 
eg heimatt dreg med min penningsekk. 

Eg reiser fyrst til mi snjaale gjente, 
Eg kan kje tola at ho skal vente, 
ho sei’ naar ho ser pengesekken min: 
Slik smed finst ikkje paa heile Tinn.<ref>Sitert etter Fæhn og Holte 1987: s. 85.</ref> }}

=== Referanser ===
<references/>

=== Litteratur og kilder ===
*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926.
*Einung, Halvor H.: ''Tinn soga'', band II, Kragerø 1953.
*Folketellingene 1865 og 1910 for Tinn prestegjeld.
*Fæhn, Tore og Sigmund Holte: ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987.