Klæbu bygdemuseum - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Mastu II */

2020-09-11T06:22:16Z

Mastu II

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 06:22
Linje 34:		Linje 34:

	'''Steinkaia'''		'''Steinkaia'''
	En meget gammel ~~steinkaie~~ ligger i strandsonen ved Teigen. Dette er et yngre anløpssted for ~~båttraffikken~~, enn et ~~kaiannlegg~~ som ligger ca. 300 meter lengre øst ved Storsand. Den er bygget ved hjelp av trekasser i tømmer, laftet sammen i hjørnene og fylt med stein (samme metode som middelalderkaiene i Trondheim). I løpet av 2015 vil det foreligge en datering av kaia.		En meget gammel steinkai ligger i strandsonen ved Teigen. Dette er et yngre anløpssted for båttrafikken, [??] enn et kaianlegg som ligger ca. 300 meter lengre øst ved Storsand. Den er bygget ved hjelp av trekasser i tømmer, laftet sammen i hjørnene og fylt med stein (samme metode som middelalderkaiene i Trondheim). I løpet av 2015 vil det foreligge en datering av kaia.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: Kommunereforma

2020-09-11T06:20:58Z

Kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 06:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Klæbu bygdemuseum.JPG\|Låna på Klæbu bygdemuseum.\|Astrid Grendstad}}		{{thumb\|Klæbu bygdemuseum.JPG\|Låna på Klæbu bygdemuseum.\|Astrid Grendstad}}
	{{thumb\|Låven på Teigen.JPG\|Låven på Teigen.\|Astrid Grendstad}}		{{thumb\|Låven på Teigen.JPG\|Låven på Teigen.\|Astrid Grendstad}}
	'''[[Klæbu bygdemuseum]]''' er et museum i [[Klæbu kommune]].		'''[[Klæbu bygdemuseum]]''' er et museum i [[Klæbu]] i [[Trondheim kommune]].

	~~Klæbu bygdemuseum~~ ble grunnlagt i [[1975]], men først i 1978 og 1979 ble eiendommene vi forbinder med museet innkjøpt av Klæbu kommune som eier. I 2011 ble museet drevet av [[Klæbu historielag]], som har avtale om drift og vedlikehold av museet. Dette gjelder også Teigtangen og Bjørklitangen. I løpet av året er en del faste arrangement lagt til museet som St. Hans feiring, friluftslivsgudstjeneste og familiedagen i kulturuka. Om sommeren er det åpent på søndager og det er mulighet for å kjøpe kaffe. Andre som bruker museet er brudepar og konfirmanter til fotografering, skoleklasser og barnehager.		Museet ble grunnlagt i [[1975]], men først i 1978 og 1979 ble eiendommene vi forbinder med museet innkjøpt av daværende [[Klæbu kommune]] som eier. I 2011 ble museet drevet av [[Klæbu historielag]], som har avtale om drift og vedlikehold av museet. Dette gjelder også Teigtangen og Bjørklitangen. I løpet av året er en del faste arrangement lagt til museet som St. Hans feiring, friluftslivsgudstjeneste og familiedagen i kulturuka. Om sommeren er det åpent på søndager og det er mulighet for å kjøpe kaffe. Andre som bruker museet er brudepar og konfirmanter til fotografering, skoleklasser og barnehager.

	[[Ole Svaan]] (1924-90) kjøpte i sin levetid opp gjenstander til bruk for museet. Årlig er det noen som donerer gjenstander til bruk i museet.		[[Ole Svaan]] (1924-90) kjøpte i sin levetid opp gjenstander til bruk for museet. Årlig er det noen som donerer gjenstander til bruk i museet.
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]
	[[Kategori:Etableringer i 1975]]		[[Kategori:Etableringer i 1975]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:54:41Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:54
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Klæbu bygdemuseum'' av Håvard Huseby, Årskrift for Klæbu historielag 2011.		* ''Klæbu bygdemuseum'' av Håvard Huseby, Årskrift for Klæbu historielag 2011.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]
	[[Kategori:Etableringer i 1975]]		[[Kategori:Etableringer i 1975]]

Siri Iversen: satt inn bilde

2017-05-15T14:13:31Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 14:13
Linje 18:		Linje 18:

	=== Jordkjeller ===		=== Jordkjeller ===
			{{thumb\|Stabbur og jordkjeller.JPG\|Jordkjeller og stabbur\|Astrid Grendstad (2014)}}
	Dette er en kjeller som delvis er dekket av jord. Den er bygd som en hvelvkjeller i metertykke steiner. Plassert slik at inngangen vender ut mot tunet. Videre i bakken opp mot hovedveien.		Dette er en kjeller som delvis er dekket av jord. Den er bygd som en hvelvkjeller i metertykke steiner. Plassert slik at inngangen vender ut mot tunet. Videre i bakken opp mot hovedveien.

Siri J: /* Mastu II */ lenkefiks

2017-03-18T01:12:05Z

Mastu II: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2017 kl. 01:12
Linje 29:		Linje 29:

	=== Mastu II ===		=== Mastu II ===
			{{thumb\|Kaia på Teigen 2.JPG\|Steinkaia ved Teigen\|Astrid Grendstad\|2015}}
	Denne mastua er bygget av Ingebrigt Jonsen (1830-1908) på Teigtrøa. Den er en tømret mastue, 4 x 4 meter, med ildsted i et av hjørnene. Den ble bygget for klesvask, baking av flatbrød, og enkelt snekkerarbeid. Ole Svån fikk mastua til Bygdemuseet. Den lå i mange år lagret, men er nå (2014) for noen år siden reist opp igjen. Ingebrigt Jonsen var en flink tømrer og snekker, og skal ha bygd alle husene på Teigtrøa.		Denne mastua er bygget av Ingebrigt Jonsen (1830-1908) på Teigtrøa. Den er en tømret mastue, 4 x 4 meter, med ildsted i et av hjørnene. Den ble bygget for klesvask, baking av flatbrød, og enkelt snekkerarbeid. Ole Svån fikk mastua til Bygdemuseet. Den lå i mange år lagret, men er nå (2014) for noen år siden reist opp igjen. Ingebrigt Jonsen var en flink tømrer og snekker, og skal ha bygd alle husene på Teigtrøa.

	'''Steinkaia'''		'''Steinkaia'''
	En meget gammel steinkaie ligger i strandsonen ved Teigen. Dette er et yngre anløpssted for båttraffikken, enn et kaiannlegg som ligger ca. 300 meter lengre øst ved Storsand. Den er bygget ved hjelp av trekasser i tømmer, laftet sammen i hjørnene og fylt med stein (samme metode som middelalderkaiene i Trondheim). I løpet av 2015 vil det foreligge en datering av kaia.		En meget gammel steinkaie ligger i strandsonen ved Teigen. Dette er et yngre anløpssted for båttraffikken, enn et kaiannlegg som ligger ca. 300 meter lengre øst ved Storsand. Den er bygget ved hjelp av trekasser i tømmer, laftet sammen i hjørnene og fylt med stein (samme metode som middelalderkaiene i Trondheim). I løpet av 2015 vil det foreligge en datering av kaia.

	~~{{thumb\|Kaia på Teigen2.jpg\|beskrivelse\|fotograf/kilde}}~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad på 22. sep. 2015 kl. 13:13

2015-09-22T13:13:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Klæbu bygdemuseum.JPG\|Låna på Klæbu bygdemuseum.\|Astrid Grendstad.}}		{{thumb\|Klæbu bygdemuseum.JPG\|Låna på Klæbu bygdemuseum.\|Astrid Grendstad}}
	{{thumb\|Låven på Teigen.JPG\|Låven på Teigen.\|Astrid Grendstad.}}		{{thumb\|Låven på Teigen.JPG\|Låven på Teigen.\|Astrid Grendstad}}
	'''[[Klæbu bygdemuseum]]''' er et museum i [[Klæbu kommune]].		'''[[Klæbu bygdemuseum]]''' er et museum i [[Klæbu kommune]].

Astrid Grendstad: La til en kort en tekst om steinkaia på Teigen.

2015-03-25T11:30:27Z

La til en kort en tekst om steinkaia på Teigen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2015 kl. 11:30
Linje 30:		Linje 30:
	=== Mastu II ===		=== Mastu II ===
	Denne mastua er bygget av Ingebrigt Jonsen (1830-1908) på Teigtrøa. Den er en tømret mastue, 4 x 4 meter, med ildsted i et av hjørnene. Den ble bygget for klesvask, baking av flatbrød, og enkelt snekkerarbeid. Ole Svån fikk mastua til Bygdemuseet. Den lå i mange år lagret, men er nå (2014) for noen år siden reist opp igjen. Ingebrigt Jonsen var en flink tømrer og snekker, og skal ha bygd alle husene på Teigtrøa.		Denne mastua er bygget av Ingebrigt Jonsen (1830-1908) på Teigtrøa. Den er en tømret mastue, 4 x 4 meter, med ildsted i et av hjørnene. Den ble bygget for klesvask, baking av flatbrød, og enkelt snekkerarbeid. Ole Svån fikk mastua til Bygdemuseet. Den lå i mange år lagret, men er nå (2014) for noen år siden reist opp igjen. Ingebrigt Jonsen var en flink tømrer og snekker, og skal ha bygd alle husene på Teigtrøa.

			'''Steinkaia'''
			En meget gammel steinkaie ligger i strandsonen ved Teigen. Dette er et yngre anløpssted for båttraffikken, enn et kaiannlegg som ligger ca. 300 meter lengre øst ved Storsand. Den er bygget ved hjelp av trekasser i tømmer, laftet sammen i hjørnene og fylt med stein (samme metode som middelalderkaiene i Trondheim). I løpet av 2015 vil det foreligge en datering av kaia.

			{{thumb\|Kaia på Teigen2.jpg\|beskrivelse\|fotograf/kilde}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Aslak Kittelsen: kategori

2014-06-19T07:47:27Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2014 kl. 07:47
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
			[[Kategori:Museer]]
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]
	[[Kategori:Etableringer i 1975]]		[[Kategori:Etableringer i 1975]]

Aslak Kittelsen: Fikser bilde, flytter bildene oppover + fikser overskrift

2014-06-19T07:45:47Z

Fikser bilde, flytter bildene oppover + fikser overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2014 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Klæbu bygdemuseum.JPG\|Låna på Klæbu bygdemuseum.\|Astrid Grendstad.}}
			{{thumb\|Låven på Teigen.JPG\|Låven på Teigen.\|Astrid Grendstad.}}
	'''[[Klæbu bygdemuseum]]''' er et museum i [[Klæbu kommune]].		'''[[Klæbu bygdemuseum]]''' er et museum i [[Klæbu kommune]].

Linje 7:		Linje 9:
	== Husene ==		== Husene ==
	=== Våningshuset ===		=== Våningshuset ===
	~~{{thumb\|Klæbu bygdemuseum.JPG\|Låna på Klæbu bygdemuseum.\|Astrid Grendstad}}~~
	Våningshuset er oppført i [[1830]] av tømmer i to etasjer. [[Leksikon:Lån\|Låna]] plassert slik at gavlenden vender i sør-nord retning, og slik at langsiden har utsikt mot [[Selbusjøen]]. Inngangsparti inn mot tunet. Det er to innganger på låna, en hovedinngang midt på, og en mindre inngang i nord. Dette er tradisjonell rominndeling for [[trønderlån]]. En kjeller murt i stein, og som siden er pusset. Grunnflate på 75 kvadratmeter.		Våningshuset er oppført i [[1830]] av tømmer i to etasjer. [[Leksikon:Lån\|Låna]] plassert slik at gavlenden vender i sør-nord retning, og slik at langsiden har utsikt mot [[Selbusjøen]]. Inngangsparti inn mot tunet. Det er to innganger på låna, en hovedinngang midt på, og en mindre inngang i nord. Dette er tradisjonell rominndeling for [[trønderlån]]. En kjeller murt i stein, og som siden er pusset. Grunnflate på 75 kvadratmeter.

Linje 24:		Linje 25:
	=== Låven ===		=== Låven ===
	Låvebrua vender inn mot tunet. Bygget er i to etasjer, der det i andre etasje er en midtgang, med rom på hver side. Kornet ble tresket på gulvet i midtgangen. I første etasje er det stallplasser og samme romdeling som på låven. Låven er tømret.		Låvebrua vender inn mot tunet. Bygget er i to etasjer, der det i andre etasje er en midtgang, med rom på hver side. Kornet ble tresket på gulvet i midtgangen. I første etasje er det stallplasser og samme romdeling som på låven. Låven er tømret.
	~~<gallery>~~
	~~Fil:Låven på Teigen.jpg\|Bildetekst1~~
	~~Fil:Example.jpg\|Bildetekst2~~
	~~</gallery>~~

	Låven kom opprinnelig fra gården Jesmo på Tiller. Den ble i juli 1977 plukket ned på Jesmo og fraktet til Teigen, stokk for stokk. Tømret lå lagret over vinteren, og høsten i 1978 ble den satt opp ved tunet. En av stokkene har årstallet 1830 skåret inn.		Låven kom opprinnelig fra gården Jesmo på Tiller. Den ble i juli 1977 plukket ned på Jesmo og fraktet til Teigen, stokk for stokk. Tømret lå lagret over vinteren, og høsten i 1978 ble den satt opp ved tunet. En av stokkene har årstallet 1830 skåret inn.

	==== Mastu II ====		=== Mastu II ===
	Denne mastua er bygget av Ingebrigt Jonsen (1830-1908) på Teigtrøa. Den er en tømret mastue, 4 x 4 meter, med ildsted i et av hjørnene. Den ble bygget for klesvask, baking av flatbrød, og enkelt snekkerarbeid. Ole Svån fikk mastua til Bygdemuseet. Den lå i mange år lagret, men er nå (2014) for noen år siden reist opp igjen. Ingebrigt Jonsen var en flink tømrer og snekker, og skal ha bygd alle husene på Teigtrøa.		Denne mastua er bygget av Ingebrigt Jonsen (1830-1908) på Teigtrøa. Den er en tømret mastue, 4 x 4 meter, med ildsted i et av hjørnene. Den ble bygget for klesvask, baking av flatbrød, og enkelt snekkerarbeid. Ole Svån fikk mastua til Bygdemuseet. Den lå i mange år lagret, men er nå (2014) for noen år siden reist opp igjen. Ingebrigt Jonsen var en flink tømrer og snekker, og skal ha bygd alle husene på Teigtrøa.

Astrid Grendstad: /* Låven */

2014-06-14T18:19:22Z

Låven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2014 kl. 18:19
Linje 24:		Linje 24:
	=== Låven ===		=== Låven ===
	Låvebrua vender inn mot tunet. Bygget er i to etasjer, der det i andre etasje er en midtgang, med rom på hver side. Kornet ble tresket på gulvet i midtgangen. I første etasje er det stallplasser og samme romdeling som på låven. Låven er tømret.		Låvebrua vender inn mot tunet. Bygget er i to etasjer, der det i andre etasje er en midtgang, med rom på hver side. Kornet ble tresket på gulvet i midtgangen. I første etasje er det stallplasser og samme romdeling som på låven. Låven er tømret.
			<gallery>
			Fil:Låven på Teigen.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

	Låven kom opprinnelig fra gården Jesmo på Tiller. Den ble i juli 1977 plukket ned på Jesmo og fraktet til Teigen, stokk for stokk. Tømret lå lagret over vinteren, og høsten i 1978 ble den satt opp ved tunet. En av stokkene har årstallet 1830 skåret inn.		Låven kom opprinnelig fra gården Jesmo på Tiller. Den ble i juli 1977 plukket ned på Jesmo og fraktet til Teigen, stokk for stokk. Tømret lå lagret over vinteren, og høsten i 1978 ble den satt opp ved tunet. En av stokkene har årstallet 1830 skåret inn.