Klæbu seminar - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding

2022-12-01T07:41:22Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 07:41
Linje 210:		Linje 210:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Lærerskole]]		[[Kategori:Lærerskole]]
	[[Kategori:Etableringer i 1839]]		[[Kategori:Etableringer i 1839]]

Morten Haugen: /* Litteratur til utbygging av artikkelen */ register

2022-11-12T10:35:30Z

Litteratur til utbygging av artikkelen: register

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 10:35
Linje 205:		Linje 205:
	* Karl Ræder og Ånund Vatne. ''Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar''. Levanger, 1966		* Karl Ræder og Ånund Vatne. ''Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar''. Levanger, 1966
	* ''Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år''. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6		* ''Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år''. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6
	* Birger Sivertsen. ''Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892''. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3		* Birger Sivertsen. ''Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892''. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3. Bok har register over alle elever.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:18:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:18
Linje 215:		Linje 215:
	[[Kategori:Opphør i 1892]]		[[Kategori:Opphør i 1892]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

MortenHV: lenke

2021-05-05T18:58:05Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 18:58
Linje 30:		Linje 30:
	*[[Hannibal Hartmann]], lærer 1873-92, senere overlærer ved Levanger lærerskole.		*[[Hannibal Hartmann]], lærer 1873-92, senere overlærer ved Levanger lærerskole.
	*[[Ole Thommassen Klykken]], lærer 1875-92, senere klokker i Trondheim.		*[[Ole Thommassen Klykken]], lærer 1875-92, senere klokker i Trondheim.
	*[[Anders Forfang]], lærer 1878-92, deretter øvelseslærer ved Levanger lærerskole.		*[[Anders Forfang (1848–1923)\|Anders Forfang]], lærer 1878-92, deretter øvelseslærer ved Levanger lærerskole.

	== Personer med eksamen fra Klæbu seminar ==		== Personer med eksamen fra Klæbu seminar ==

Siri Iversen: -

2020-06-02T10:35:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 10:35
Linje 46:		Linje 46:
	\|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.		\|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.
	\|-		\|-
	[[Henriette Benum]]		\|[[Henriette Benum]]
	\|		\|
	\|Lærer i [[Ogndal]] og [[Beitstad]].		\|Lærer i [[Ogndal]] og [[Beitstad]].

Siri Iversen: benum

2020-06-02T10:35:12Z

benum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2020 kl. 10:35
Linje 45:		Linje 45:
	\|Lærer i Vefsn, Ringsaker og Nes på Hedmarken (fra 1897).		\|Lærer i Vefsn, Ringsaker og Nes på Hedmarken (fra 1897).
	\|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.		\|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.
			\|-
			[[Henriette Benum]]
			\|
			\|Lærer i [[Ogndal]] og [[Beitstad]].
			\|Aktiv i [[Beitstad Avholdslag]] og [[Beitstad sanitetsforening]]
	\|-		\|-
	\|[[Alfred Dollis]] (1867-1940)		\|[[Alfred Dollis]] (1867-1940)

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:58:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:58
Linje 203:		Linje 203:


	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Lærerskole]]		[[Kategori:Lærerskole]]

Kallrustad: /* Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889 */

2019-03-11T12:42:18Z

Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 12:42
Linje 179:		Linje 179:
	== Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889 ==		== Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889 ==
	{{thumb høyre\| Klæbu seminar fane fra 1889.JPG\| Fanen til Klæbu seminar ble overrakt under markeringen av seminarets 50-årsjubileum 15. august 1889. \|Ukjent/Forfang 1902. }}		{{thumb høyre\| Klæbu seminar fane fra 1889.JPG\| Fanen til Klæbu seminar ble overrakt under markeringen av seminarets 50-årsjubileum 15. august 1889. \|Ukjent/Forfang 1902. }}
	I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere Klæbu-~~semenarister~~, J. Flønes, O. Stav og J. Præsthus (den gang stortingsmann) hadde utgjort en komité som skulle samle inn midler og anskaffe en ny fane for seminaret. Fanen ble presentert på jubileumsarrangementet. Den fikk påskriften ”Livssæd for kommende dage!”		I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere Klæbu-seminarister, J. Flønes, O. Stav og J. Præsthus (den gang stortingsmann) hadde utgjort en komité som skulle samle inn midler og anskaffe en ny fane for seminaret. Fanen ble presentert på jubileumsarrangementet. Den fikk påskriften ”Livssæd for kommende dage!”

	Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge ''Norsk Skoletidende'' 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902):		Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge ''Norsk Skoletidende'' 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902):

Kallrustad: /* Personer med eksamen fra Klæbu seminar */ ingen kvinner som tok eksamen

2019-03-11T12:41:39Z

Personer med eksamen fra Klæbu seminar: ingen kvinner som tok eksamen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 12:41
Linje 45:		Linje 45:
	\|Lærer i Vefsn, Ringsaker og Nes på Hedmarken (fra 1897).		\|Lærer i Vefsn, Ringsaker og Nes på Hedmarken (fra 1897).
	\|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.		\|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.
	\|-
	~~\|[[Henriette Benum]] (1871-1947)~~
	~~\|1890-åra?~~
	~~\|Lærer ved Solberg skole i [[Beitstad]]~~
	~~\|Aktiv Avholds- og sanitetskvinne~~
	\|-		\|-
	\|[[Alfred Dollis]] (1867-1940)		\|[[Alfred Dollis]] (1867-1940)
Linje 70:		Linje 65:
	\|Lærer i [[Børsa]], [[Nesset]] og [[Trondheim]]		\|Lærer i [[Børsa]], [[Nesset]] og [[Trondheim]]
	\|Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann.		\|Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann.
	\|-
	~~\|[[Hanna Th. Flittie]] (1863-1932)~~
	~~\|1880-åra?~~
	~~\|Arbeidde aldri som lærer, men dreiv butikk og et lite småbruk på [[Lesja]].~~
	~~\|Innvald som fyrste kvinnelege medlem i Lesja heradsstyre i 1904, landsmåls- og ungdomslagspioner.~~
	\|-		\|-
	\|[[Ola Gresset]] (1859-1952)		\|[[Ola Gresset]] (1859-1952)

Kallrustad: /* Darre og oppstarten */

2019-03-11T12:38:53Z

Darre og oppstarten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2019 kl. 12:38
Linje 8:		Linje 8:
	En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».		En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».

	Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. I tillegg til Darre sto [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.		Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. Dette ble starten på et større skoleanlegg, som til slutt skulle bestå av ca. 20 bygninger. I tillegg til Darre sto [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.

	Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.		Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.