Klaskedo - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: litt fiks

2018-11-05T13:28:15Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 13:28
Linje 8:		Linje 8:
	I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.		I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

	I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[do-aksjonen]] til Oslo kommune. ~~Slik~~ fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet. I mange tilfeller endte det med at [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at doene ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>		I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. På dette tdspunktet var det fortsatt 511 gårder med klaskedo i Oslo, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[do-aksjonen]] til Oslo kommune. Gjennom do-aksjonen fikk på det meste 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet. I mange tilfeller endte det med at [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at doene ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>

	~~Flere steder står~~ det at ~~den~~ siste ~~klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985~~. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>		i 1985 ble det annonsert at Oslos siste klaskedo endelig var gått ut av tjeneste. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: /* Utfasing */ skrivefeil

2018-11-05T12:54:41Z

Utfasing: skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 12:54
Linje 8:		Linje 8:
	I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.		I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

	I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet. I mange tilfeller endte det med at [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at doene ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>		I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet. I mange tilfeller endte det med at [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at doene ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>

	Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>		Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

Marthe Glad: /* Utfasing */ litt presisering

2018-11-05T12:52:59Z

Utfasing: litt presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 12:52
Linje 8:		Linje 8:
	I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.		I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

	I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet~~, og~~ [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at de ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>		I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet. I mange tilfeller endte det med at [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at doene ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>

	Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>		Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: litt til

2018-11-05T12:51:51Z

litt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Renovasjonsarbeider.jpg\|Renovasjonsarbeider som tømmer privetbingen i en bakgård i Oslo\|Ukjent/Oslo byarkiv}}'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en ~~mellomting mellom en~~ utedo ~~og en innedo, og~~ var vanlig i bystrøk på 1800-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i binger nederst i dosjakta. Disse ble tømt fra utsiden av bygningen, slik at en ikke trengte å frakte ekskrementer gjennom oppgangene. Dotypen ble ble utfasa i løpet av 1900-tallet.		{{thumb\|Renovasjonsarbeider.jpg\|Renovasjonsarbeider som tømmer privetbingen i en bakgård i Oslo\|Ukjent/Oslo byarkiv}}'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en [[utedo]] som befinner seg innendørs i bygårder. De var vanlig i bystrøk på 1800-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i binger nederst i dosjakta. Disse ble tømt fra utsiden av bygningen, slik at en ikke trengte å frakte ekskrementer gjennom oppgangene. Dotypen ble ble utfasa i løpet av 1900-tallet.

	Privetbingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte renholdsarbeiderne en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft. Illustrasjonen viser en renholdsarbeider som tømmer innholdet i en privetbinge over i bøtter, som deretter ble frakta vekk i bil eller kjerre. Da [[pudrett]]gjødsel ble populært, gikk ekskrementene til pudrettfabrikkene.		Privetbingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte renholdsarbeiderne en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft. Illustrasjonen viser en renholdsarbeider som tømmer innholdet i en privetbinge over i bøtter, som deretter ble frakta vekk i bil eller kjerre. Da [[pudrett]]gjødsel ble populært, gikk ekskrementene til pudrettfabrikkene.
Linje 8:		Linje 8:
	I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.		I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

	I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere ignorerte påbudet, og [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at de ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, ~~på gårdeiers~~ regning.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>		I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere, både kommunale og private, ignorerte påbudet, og [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at de ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, med regning sendt til gårdeieren.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>

	Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>		Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

Marthe Glad: litt til

2018-11-05T12:47:19Z

litt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 12:47
Linje 8:		Linje 8:
	I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.		I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

	I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Som ~~del av kommunens~~ "~~doaksjon~~" ~~fikk 1000 leiligheter~~ i ~~året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett~~. Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>		I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges, og det ble gitt tilskudd til utskifting som del av [[Do-aksjonen]] til Oslo kommune. Slik fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Mange gårdeiere ignorerte påbudet, og [[renholdsverket]] gikk ut og plomberte bingene med kalk slik at de ikke kunne brukes. Som erstantning ble det satt inn dobrakker på gårdsplassene, på gårdeiers regning.<ref>"Boligstandard" i Asbjørn Fossen, ''Livet på Østkanten'', Memoria, Oslo 1998. {{bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303086}}</ref>

			Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: references

2018-11-05T12:29:38Z

references

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 12:29
Linje 13:		Linje 13:
	* Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i ''Dagsavisen'' 17. november 2014. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20141117_129_266_1}}		* Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i ''Dagsavisen'' 17. november 2014. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20141117_129_266_1}}
	* Aftenposten 7. september 1983.		* Aftenposten 7. september 1983.

			==Noter==
			<references/>

	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
	[[Kategori:Hygiene]]		[[Kategori:Hygiene]]

Marthe Glad: litt fiks

2018-11-05T10:43:31Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2018 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en mellomting mellom en utedo og en innedo, og var vanlig i bystrøk på 1800~~-tallet, men som ble utfasa i løpet av 1900~~-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i ~~gruber eller~~ binger nederst i ~~sjakta~~.		{{thumb\|Renovasjonsarbeider.jpg\|Renovasjonsarbeider som tømmer privetbingen i en bakgård i Oslo\|Ukjent/Oslo byarkiv}}'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en mellomting mellom en utedo og en innedo, og var vanlig i bystrøk på 1800-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i binger nederst i dosjakta. Disse ble tømt fra utsiden av bygningen, slik at en ikke trengte å frakte ekskrementer gjennom oppgangene. Dotypen ble ble utfasa i løpet av 1900-tallet.

	~~Klaskedobingene~~ var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte ~~dotømmerne~~ en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft.		Privetbingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte renholdsarbeiderne en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft. Illustrasjonen viser en renholdsarbeider som tømmer innholdet i en privetbinge over i bøtter, som deretter ble frakta vekk i bil eller kjerre. Da [[pudrett]]gjødsel ble populært, gikk ekskrementene til pudrettfabrikkene.

	Klaskedoene var kjent for å være luktkraftige i sommermånedene. Når vårsola skinte på ytterveggene og det som hadde frosset fast der begynte å tine, var lukta spesielt ille.		At doene ble tømt fra utsiden av bygningene var en helsemessig fordel. I tida hvor man mente at sykdom og smitte ble spredd gjennom [[miasmer]], råtten og illeluktende luft, var det likevel stor bekymring for at doene var helsefarlige. Klaskedoene var nemlig kjent for å være luktkraftige i sommermånedene. Når vårsola skinte på ytterveggene og det som hadde frosset fast der begynte å tine, var lukta spesielt ille.

	==Utfasing==		==Utfasing==
	I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.		I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

	I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges~~. På det tidspunktet var det omtrent 500 av dem igjen i byen~~. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Som del av kommunens "doaksjon" fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>		I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Som del av kommunens "doaksjon" fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

	==Kilder==		==Kilder==
	* Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i ''Dagsavisen'' 17. november 2014. {{bokhylla\|~~På side 51 i denne boka er det bilde av en som fortsatt var i bruk i Huitfeldts gate 1982. https://urn.nb.no/~~URN:NBN:no-~~nb_digibok_2007070900002~~}}		* Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i ''Dagsavisen'' 17. november 2014. {{bokhylla\|URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20141117_129_266_1}}
	* Aftenposten 7. september 1983.		* Aftenposten 7. september 1983.

	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
	[[Kategori:Hygiene]]		[[Kategori:Hygiene]]

Marthe Glad: fjerna rest

2018-11-02T15:57:41Z

fjerna rest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 15:57
Linje 9:		Linje 9:

	I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. På det tidspunktet var det omtrent 500 av dem igjen i byen. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Som del av kommunens "doaksjon" fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>		I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. På det tidspunktet var det omtrent 500 av dem igjen i byen. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Som del av kommunens "doaksjon" fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

	Oslo kommunes doaksjon - de borderlige partienes valgløfte var at alle oslos boliger skulle ha innlagt vannklosett før 1985. Hvert år fikk 1000 leiligheter skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. I XXX i XXX sto det at det gjensto "rundt 2800 leiligheter med det jeg kaller umulige sanitærforhold".


	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: mangler bilder - vil ha bilde av en mandolin!

2018-11-02T15:57:21Z

mangler bilder - vil ha bilde av en mandolin!

Ny side

'''Klaskedo''' eller ''falldo'' er en mellomting mellom en utedo og en innedo, og var vanlig i bystrøk på 1800-tallet, men som ble utfasa i løpet av 1900-tallet. Avtredene lå i oppgangene, og ekskrementene ble samla i gruber eller binger nederst i sjakta.

Klaskedobingene var dype, og for å få tømt dem ordentlig, brukte dotømmerne en ''mandolin'', ei slags øse med et fire-fem meter langt skaft.

Klaskedoene var kjent for å være luktkraftige i sommermånedene. Når vårsola skinte på ytterveggene og det som hadde frosset fast der begynte å tine, var lukta spesielt ille.

==Utfasing==
I 1899 ble det forbudt å bygge klaskedoer i nye hus, og det ble satt i gang avvikling av de gamle. Som en erstatning foreslo myndighetene bærbare bøtter. Dermed måtte renholdsarbeiderne bære dobøtter nedover oppgangene.

I 1973 Oslo bestemte [[Oslo Helseråd]] at alle klaskedoer skulle stenges. På det tidspunktet var det omtrent 500 av dem igjen i byen. Likevel tok det tid før alle klaskedoene gikk ut av bruk. Som del av kommunens "doaksjon" fikk 1000 leiligheter i året skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. Flere steder står det at den siste klaskedoen i Oslo ble stengt i 1985. Ifølge en artikkel i Aftenposten hadde den kommunale leiegården [[Torshovgata]] 20 fortsatt klaskedo i 1995.<ref>Aftenposten 14. februar 1995.</ref>

Oslo kommunes doaksjon - de borderlige partienes valgløfte var at alle oslos boliger skulle ha innlagt vannklosett før 1985. Hvert år fikk 1000 leiligheter skifta ut utedo eller klaskedo med vannklosett. I XXX i XXX sto det at det gjensto "rundt 2800 leiligheter med det jeg kaller umulige sanitærforhold".

==Kilder==
* Beate Muri: "Dotømmerens gylne tidsalder" i ''Dagsavisen'' 17. november 2014. {{bokhylla|På side 51 i denne boka er det bilde av en som fortsatt var i bruk i Huitfeldts gate 1982. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070900002}}
* Aftenposten 7. september 1983.

[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Hygiene]]