Klaus Ingebrigtsen Grendstad - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:55:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 22:		Linje 22:

	{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}		{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Jegere]]		[[Kategori:Jegere]]

Cnyborg på 19. feb. 2019 kl. 12:47

2019-02-19T12:47:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 12:47
Linje 6:		Linje 6:
	Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>		Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>

	September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da være guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget bestod blant annet av grosserer ~~og brukseier [[~~Tønne Huitfeldt ~~(1882–1952)\|Tønne Huitfeldt]]~~ og en engelskmann. Den 19. september i 1908 var det regn og tåke, da det gikk mot kveld og til dels ble dårlig sikt. Klaus ble truffet av et skudd i beinet, og rakk å si «-skaut du må å» til Huitfeldt, da han trodde at det var grossereren som hadde skutt. Like etter traff nok et skudd ham i skulderen, og Klaus døde umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen ble det raskt opprettet en undersøkelseskommisjon, og det ble rettsak. Det viste seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.		September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da være guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget bestod blant annet av grosserer Tønne Huitfeldt og en engelskmann. Den 19. september i 1908 var det regn og tåke, da det gikk mot kveld og til dels ble dårlig sikt. Klaus ble truffet av et skudd i beinet, og rakk å si «-skaut du må å» til Huitfeldt, da han trodde at det var grossereren som hadde skutt. Like etter traff nok et skudd ham i skulderen, og Klaus døde umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen ble det raskt opprettet en undersøkelseskommisjon, og det ble rettsak. Det viste seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.

	{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ble transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ble sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus fikk en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ble på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner satt enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.		{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ble transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ble sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus fikk en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ble på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner satt enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.

Cnyborg på 19. feb. 2019 kl. 12:46

2019-02-19T12:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 12:46
Linje 6:		Linje 6:
	Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>		Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>

	September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da være guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget bestod blant annet av grosserer Huitfeldt. Den 19. september i 1908 var det regn og tåke, da det gikk mot kveld og til dels ble dårlig sikt. Klaus ble truffet av et skudd, og rakk å si «-skaut du må å». Like etter traff ~~det neste skuddet~~ ham i ~~brystet~~, og Klaus døde umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen ble det raskt opprettet en undersøkelseskommisjon, og det ble rettsak. Det viste seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.		September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da være guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget bestod blant annet av grosserer og brukseier [[Tønne Huitfeldt (1882–1952)\|Tønne Huitfeldt]] og en engelskmann. Den 19. september i 1908 var det regn og tåke, da det gikk mot kveld og til dels ble dårlig sikt. Klaus ble truffet av et skudd i beinet, og rakk å si «-skaut du må å» til Huitfeldt, da han trodde at det var grossereren som hadde skutt. Like etter traff nok et skudd ham i skulderen, og Klaus døde umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen ble det raskt opprettet en undersøkelseskommisjon, og det ble rettsak. Det viste seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.

	{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ble transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ble sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus fikk en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ble på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner satt enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.		{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ble transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ble sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus fikk en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ble på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner satt enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.
Linje 17:		Linje 17:

	* {{hbr1-1\|pf01038329000935\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01038329000935\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad}}.
			* «Atter ulykke under Elgjakt - En Mand skudt idstedenfor Elgen» i ''Trondhjems Adresseavis'' 1908-09-21. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19080921_142_271_1}}.
			* «En mand skudt ihjæl under elgjakt» i ''Indtrøndelagen'' 1908-09-23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19080923_12_102_1}}.
	* Tulluan, Ola: ''Klæbuboka II : Gårds- og slektshistorie''. 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010}}.		* Tulluan, Ola: ''Klæbuboka II : Gårds- og slektshistorie''. 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010}}.

Linje 26:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1861]]		[[Kategori:Fødsler i 1861]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Cnyborg på 19. feb. 2019 kl. 12:35

2019-02-19T12:35:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 12:35
Linje 6:		Linje 6:
	Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>		Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>

	September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da ~~væra~~ guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget ~~besod~~ blant annet av ~~konsul~~ Huitfeldt. Den 19. september i 1908 er det regn og tåke, da det ~~lir~~ mot kveld og til dels dårlig sikt. Klaus ~~blir~~ truffet av et skudd, og ~~rekker~~ å si «-skaut du må å»~~, til konsulen~~. Like etter ~~treffer~~ neste skuddet ~~hans~~ i brystet, og Klaus ~~dør~~ umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen ~~opprettes~~ det raskt en undersøkelseskommisjon, og det ~~blir~~ rettsak. Det ~~viser~~ seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.		September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da være guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget bestod blant annet av grosserer Huitfeldt. Den 19. september i 1908 var det regn og tåke, da det gikk mot kveld og til dels ble dårlig sikt. Klaus ble truffet av et skudd, og rakk å si «-skaut du må å». Like etter traff det neste skuddet ham i brystet, og Klaus døde umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen ble det raskt opprettet en undersøkelseskommisjon, og det ble rettsak. Det viste seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.

	{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ble transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ble sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus fikk en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ble på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner satt enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.		{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ble transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ble sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus fikk en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ble på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner satt enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.

Cnyborg: lagt til kilder

2019-02-19T11:55:13Z

lagt til kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2019 kl. 11:55
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kildereferanser}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}
	'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.		'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (født [[2. februar]] [[1861]], død [[19. september]] [[1908]]) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.

	Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959.		Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959.

	Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive ~~båd ejakt~~ og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>		Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>

	September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da væra guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget besod blant annet av konsul Huitfeldt. Den 19. september i 1908 er det regn og tåke, da det lir mot kveld og til dels dårlig sikt. Klaus blir truffet av et skudd, og rekker å si "-skaut du må å", til konsulen. Like etter treffer neste skuddet hans i brystet, og Klaus dør umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen opprettes det raskt en undersøkelseskommisjon, og det blir rettsak. Det viser seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.		September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da væra guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget besod blant annet av konsul Huitfeldt. Den 19. september i 1908 er det regn og tåke, da det lir mot kveld og til dels dårlig sikt. Klaus blir truffet av et skudd, og rekker å si «-skaut du må å», til konsulen. Like etter treffer neste skuddet hans i brystet, og Klaus dør umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen opprettes det raskt en undersøkelseskommisjon, og det blir rettsak. Det viser seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.

	{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ~~blir~~ transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ~~blir~~ sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus ~~får~~ en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ~~blir~~ på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner ~~sitter~~ enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.		{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus ble transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette ble sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus fikk en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han ble på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner satt enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.

	Dette var harde tider for en enke med fire sønner som ennå er så små at de trenger henne mye. Eli blir lurt til å selge skogen unna på Teigtrøa, og sitter tilbake bare med innmarka, setera og beiterettigheter, og litt penger til å mette de små.		Dette var harde tider for en enke med fire sønner som ennå var så små at de trenger henne mye. Eli blir lurt til å selge skogen unna på Teigtrøa, og sitter tilbake bare med innmarka, setera og beiterettigheter, og litt penger til å mette de små.

	Rettsaken etter hendelsen ~~som fastslår med~~ dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, ~~fører~~ til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun ~~flytter~~ tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 ~~løser~~ hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun ~~blir~~ eier av småbruket. Dette ~~drifter~~ hun sammen med sønnene. Hun ~~livnærer~~ seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.		Rettsaken etter hendelsen fastslo ved dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, noe som førte til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flyttet tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås med sønnene. I 1913 løste hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun ble eier av småbruket. Dette driftet hun sammen med sønnene. Hun livnærte seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.

			==Kilder og litteratur==

			* {{hbr1-1\|pf01038329000935\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad}}.
			* Tulluan, Ola: ''Klæbuboka II : Gårds- og slektshistorie''. 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010}}.

	{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}		{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}
Linje 19:		Linje 23:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Jegere]]		[[Kategori:Jegere]]
			[[kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1861]]		[[Kategori:Fødsler i 1861]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
	{{F1}}		{{F1}}

Marianne Wiig: korr.

2019-02-12T14:06:06Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger ~~kildereferanse~~}}		{{Trenger kildereferanser}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}
	'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.		'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.

Marianne Wiig: endret mal

2019-02-12T14:05:37Z

endret mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kildereferanse}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}
	'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.		'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.
Linje 13:		Linje 14:

	Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.		Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.

	~~{{Trenger referanse}}~~

	{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}		{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}

Marianne Wiig: mal: trenger kilder

2019-02-12T14:02:56Z

mal: trenger kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 14:02
Linje 13:		Linje 13:

	Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.		Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.

			{{Trenger referanse}}

	{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}		{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}

Siri Iversen: endret bilde og lagt til onlyinclude, sortering

2017-10-30T14:58:43Z

endret bilde og lagt til onlyinclude, sortering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}
	'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.		'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.

	Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959.		Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959.

	Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive båd ejakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907.		Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive båd ejakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. </onlyinclude>

	September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da væra guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget besod blant annet av konsul Huitfeldt. Den 19. september i 1908 er det regn og tåke, da det lir mot kveld og til dels dårlig sikt. Klaus blir truffet av et skudd, og rekker å si "-skaut du må å", til konsulen. Like etter treffer neste skuddet hans i brystet, og Klaus dør umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen opprettes det raskt en undersøkelseskommisjon, og det blir rettsak. Det viser seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.		September 1908 reiste Klaus I. Grendstad med båten Telegraf fra Brøttem I Klæbu, over Selbusjøen til Selbu, og videre til Gresli i Tydal. Han skulle da væra guide for et jaktlag som lå på gården Aune i Gresli. Dette jaktlaget besod blant annet av konsul Huitfeldt. Den 19. september i 1908 er det regn og tåke, da det lir mot kveld og til dels dårlig sikt. Klaus blir truffet av et skudd, og rekker å si "-skaut du må å", til konsulen. Like etter treffer neste skuddet hans i brystet, og Klaus dør umiddelbart. I etterkant av denne hendelsen opprettes det raskt en undersøkelseskommisjon, og det blir rettsak. Det viser seg at Klaus hadde blitt truffet av en elgjeger fra nabolaget, en østerriker.

	Klaus blir transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette blir sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus får en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han blir på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner sitter enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.		{{thumb\|Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen}}Klaus blir transportert i en båre til Selbu, og videre med båten Telegraf over Selbusjøen til Brøttem. Dette blir sett på som en tragedie både for elgjegere på de involverte jaktlagene, innbyggerne i Tydal, Selbu og Klæbu. Klaus får en standsmessig transport lik en konge verdig, med det norske flagget over båra. Han blir på Brøttem møtt av enke Eli Nilsdtr. Målsjøås, familie, slekt og venner. Klaus ble gravlagt på Klæbu Kirkegård. Tilbake med fire små sønner sitter enke Eli Nilsdtr. Grendstad på Teigtrøa.

	Dette var harde tider for en enke med fire sønner som ennå er så små at de trenger henne mye. Eli blir lurt til å selge skogen unna på Teigtrøa, og sitter tilbake bare med innmarka, setera og beiterettigheter, og litt penger til å mette de små.		Dette var harde tider for en enke med fire sønner som ennå er så små at de trenger henne mye. Eli blir lurt til å selge skogen unna på Teigtrøa, og sitter tilbake bare med innmarka, setera og beiterettigheter, og litt penger til å mette de små.

	Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.		Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.
	~~<gallery>~~
	~~Fil:Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen~~
	~~</gallery>~~

			{{DEFAULTSORT:Grendstad, Klaus Ingebrigtsen}}
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 22:		Linje 20:
	[[Kategori:Fødsler i 1861]]		[[Kategori:Fødsler i 1861]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
			{{F1}}

Siri J: lenkefiks

2017-03-18T01:09:41Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2017 kl. 01:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890.}}
	'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.		'''[[Klaus Ingebrigtsen Grendstad]]''' (1861-1908) bodde i [[Klæbu]]. Han ble drept av et vådeskudd.

Linje 13:		Linje 14:
	Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.		Rettsaken etter hendelsen som fastslår med dom at østerrikeren var den skyldige for vådeskuddet, fører til en stor erstatning til enke Eli Nilsdtr. Målsjøås. Hun flytter tilbake til sitt barndomshjem på Målsjøås, med sønnene. I 1913 løser hun ut Målsjøåsen fra hovedbruket Målsjø, og hun blir eier av småbruket. Dette drifter hun sammen med sønnene. Hun livnærer seg også med å ha pleiebarn hjemme hos seg.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Klaus ~~Ingebrigtsen Grendstad's~~ båre.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Klaus Ingebrigsten båre 1908.jpg\|Klaus Ingebrigtsen Grendstads båre ombord i DS «Telegraf» på Selbusjøen
	~~Fil:Example.jpg\|Bildetekst2~~
	</gallery>		</gallery>

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]