Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk - Sideversjonshistorikk

Thorbrat: /* Historie */

2019-01-29T16:06:04Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 16:06
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen ~~var også medeier i~~.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen hadde eierinteresser.

	De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir~~, og allerede~~ i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som ~~laget~~ kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen ~~det skulle bli ved~~ Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.		De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir. Allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som produserte kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen som ble vanlig på Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

	Den første fabrikkbygningen fra 1888, oppført i tre, brant i 1909. Det ble bygget opp en ny og moderne fabrikk i teglstein som ~~var~~ i drift ~~fra~~ 1911. Fram mot 1920 ble det gjennomført en rekke forbedringer i fabrikken og driften gikk godt. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra det nybygde [[Skjefstadfoss kraftverk]] i [[Elverum]]. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste.		Den første fabrikkbygningen fra 1888, som var oppført i tre, brant i 1909. Det ble bygget opp en ny og moderne fabrikk i teglstein som kom i drift i 1911. Fram mot 1920 ble det gjennomført en rekke forbedringer i fabrikken, og driften gikk godt. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra det nybygde [[Skjefstadfoss kraftverk]] i [[Elverum]]. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste.

	Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.		Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.

	Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog\|Union Fabrikker]] i [[Skien]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i ~~produlsjonsmateriell~~ og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-~~tallet~~ har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.		Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog\|Union Fabrikker]] i [[Skien]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i produksjonsmateriell og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-årene har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.

	Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert [[Løiten Almenning]] som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.		Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert [[Løiten Almenning]] som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.

	Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, ~~lokalmannen~~ ingeniør [[Eivind Torp]], som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.		Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, ingeniør [[Eivind Torp]], som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.

	Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.		Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2018-03-02T13:11:55Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 13:11
Linje 30:		Linje 30:
	* [https://klevfos.no/ Museets nettsider]		* [https://klevfos.no/ Museets nettsider]
	* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Klevfos-Cellulose-og-Papirfabrikk Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk] hos [[Riksantikvaren]]		* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Klevfos-Cellulose-og-Papirfabrikk Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk] hos [[Riksantikvaren]]
			* [https://digitaltmuseum.no/011085439811/klevfos-cellulose-papirfabrik-a-s Omtale på Digitalt museum]

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF: /* Historie */

2018-03-02T13:06:50Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 13:06
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen var også medeier i.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen var også medeier i.

	De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.		De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

PaulVIF: /* Anlegget i dag */

2018-03-02T13:05:10Z

Anlegget i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 13:05
Linje 23:		Linje 23:
	Fabrikken står som den gjorde i 1976, med produksjonsutstyr hovedsakelig fra perioden 1910 – 1920.		Fabrikken står som den gjorde i 1976, med produksjonsutstyr hovedsakelig fra perioden 1910 – 1920.

	Anlegget slik det står inkluderer komplette fabrikken slik den sto ved nedleggelsen i 1976, arbeiderboligen Klevfossboligen som ble flyttet i 1890-årene ble flyttet fra Tofsrud hvor den sannsynligvis hadde vært militærkaserne. ~~idenner~~ det innredet arbeiderleiligheter fra ulike tidsperioder. Anlegget omfatter også Hasselbakken som var bestyrerbolig fra 1897 til 1959, og deretter kontorer fram til museet åpnet, funksjonærboligen Skjærdal fra 1919-1920, damanlegg, smie og verksted.		Anlegget slik det står inkluderer komplette fabrikken slik den sto ved nedleggelsen i 1976, arbeiderboligen Klevfossboligen som ble flyttet i 1890-årene ble flyttet fra Tofsrud hvor den sannsynligvis hadde vært militærkaserne. I denne er det innredet arbeiderleiligheter fra ulike tidsperioder. Anlegget omfatter også Hasselbakken som var bestyrerbolig fra 1897 til 1959, og deretter kontorer fram til museet åpnet, funksjonærboligen Skjærdal fra 1919-1920, damanlegg, smie og verksted.

	Anlegget er i dag [[Klevfos Industrimuseum]] som er et av 24 enheter i den konsoliderte [[Anno museum]] for [[Hedmark]].		Anlegget er i dag [[Klevfos Industrimuseum]] som er et av 24 enheter i den konsoliderte [[Anno museum]] for [[Hedmark]].

PaulVIF på 2. mar. 2018 kl. 12:44

2018-03-02T12:44:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 12:44
Linje 94:		Linje 94:
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	[[Kategori:Opphør i 1976]]		[[Kategori:Opphør i 1976]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Historie */

2018-03-02T12:30:24Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 12:30
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen var også medeier i.

	De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.		De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

PaulVIF: /* Historie */

2018-03-02T12:05:09Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 12:05
Linje 12:		Linje 12:
	Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.		Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.

	Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog ~~Union~~\|Union ~~& Co~~]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i produlsjonsmateriell og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-tallet har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.		Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog\|Union Fabrikker]] i [[Skien]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i produlsjonsmateriell og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-tallet har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.

	Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert [[Løiten Almenning]] som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.		Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert [[Løiten Almenning]] som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.

PaulVIF: /* Historie */

2018-03-02T12:02:03Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 12:02
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
			Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928.

			De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

			Den første fabrikkbygningen fra 1888, oppført i tre, brant i 1909. Det ble bygget opp en ny og moderne fabrikk i teglstein som var i drift fra 1911. Fram mot 1920 ble det gjennomført en rekke forbedringer i fabrikken og driften gikk godt. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra det nybygde [[Skjefstadfoss kraftverk]] i [[Elverum]]. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste.

			Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.

			Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog Union\|Union & Co]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i produlsjonsmateriell og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-tallet har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.

			Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert [[Løiten Almenning]] som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.

			Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, lokalmannen ingeniør [[Eivind Torp]], som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.

			Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.

	== Anlegget i dag ==		== Anlegget i dag ==

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2018-02-28T14:03:17Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 14:03
Linje 14:		Linje 14:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://klevfos.no/ Museets nettsider]		* [https://klevfos.no/ Museets nettsider]
			* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Klevfos-Cellulose-og-Papirfabrikk Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk] hos [[Riksantikvaren]]

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF på 27. feb. 2018 kl. 10:30

2018-02-27T10:30:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2018 kl. 10:30
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Ådalsbruk]]		[[Kategori:Ådalsbruk]]
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
			[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	[[Kategori:Opphør i 1976]]		[[Kategori:Opphør i 1976]]