Knapstad stasjon - Sideversjonshistorikk

Gunnar A. Hjorthaug: Kilde

2023-08-15T17:13:09Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 17:13
Linje 219:		Linje 219:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag
	* Norsk jernbanemuseum		* Norsk jernbanemuseum
	* Svein Sando: Østre linje 1882-1982		* Svein Sando: Østre linje 1882-1982
Linje 231:		Linje 232:
	* Norsk jernbanehistorie.		* Norsk jernbanehistorie.
	* Gunnar Andreas Hjorthaug - Knapstad stasjon ble bygget på dugnad, artikkel av i årbok 2017, "Hobøl og Spydeberg i gamle dager", Hobøl-Spydeberg Rotaryklubb.		* Gunnar Andreas Hjorthaug - Knapstad stasjon ble bygget på dugnad, artikkel av i årbok 2017, "Hobøl og Spydeberg i gamle dager", Hobøl-Spydeberg Rotaryklubb.
	* Gunnar Andreas Hjorthaug, artikkelforfatterens egne erindringer fra 70 år som nabo til linna og togstasjonen.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn bilde, malt ca 1890

2023-04-15T14:18:32Z

Satt inn bilde, malt ca 1890

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 14:18
Linje 4:		Linje 4:

	Tomtegrunn til Knapstad stoppested ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten ble satt til kr 300 for Knapstad Østre og kr 3200 for Knapstad Vestre. (pb23-316 og pb24-261)<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> 1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref>		Tomtegrunn til Knapstad stoppested ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten ble satt til kr 300 for Knapstad Østre og kr 3200 for Knapstad Vestre. (pb23-316 og pb24-261)<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> 1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref>
			[[Fil:Tog ca 1890 ved Knapstad - Ekeberg vestre. Malt av G Berg bakkant..jpeg\|miniatyr\|Tog ca. 1890 ved Knapstad på maleri over Ekeberg vestre. Malt av O. Berg]]
	Knapstad stasjon ble bygd takket være sterk innsats fra en lokal og engasjert jernbanekomite overbeviste Jernbaneverket og Stortinget. Oppskriften var følgende: Gratis stasjonstomt, gratis tomt til adkomstvei og tømmer gitt som gave fra gårdbrukere, salg av lokale sanger til 20 øre for hvert sangark, basar og pengeinnsamling. Slik fikk lokalsamfunnet realisert Knapstad stoppested i 1912 og stasjonsbygningen på Knapstad bygd i 1914.		Knapstad stasjon ble bygd takket være sterk innsats fra en lokal og engasjert jernbanekomite overbeviste Jernbaneverket og Stortinget. Oppskriften var følgende: Gratis stasjonstomt, gratis tomt til adkomstvei og tømmer gitt som gave fra gårdbrukere, salg av lokale sanger til 20 øre for hvert sangark, basar og pengeinnsamling. Slik fikk lokalsamfunnet realisert Knapstad stoppested i 1912 og stasjonsbygningen på Knapstad bygd i 1914.

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn et bilde fra 1940

2023-04-15T13:51:01Z

Satt inn et bilde fra 1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:51
Linje 120:		Linje 120:

	Stasjonsmester Sverre Sandem på Spydeberg forteller: -"Pudrètvognene var som en eneste stor trekasse med mønetak over. Taket besto av tunge jernlemmer som var hengslet i mønet. Man måtte øse med bøtter eller kar over kanten for å tømme vogna."		Stasjonsmester Sverre Sandem på Spydeberg forteller: -"Pudrètvognene var som en eneste stor trekasse med mønetak over. Taket besto av tunge jernlemmer som var hengslet i mønet. Man måtte øse med bøtter eller kar over kanten for å tømme vogna."
	[[Fil:Gruppebilde ved Knapstad st.jpeg\|miniatyr\|Gruppebilde ved Knapstad Neset - Hellebekk 1930 Foto Rudolf Sørli]]		[[Fil:Gruppebilde ved Knapstad st.jpeg\|miniatyr\|Gruppebilde ved Knapstad Neset - Hellebekk 1930 Foto Rudolf Johansen, Sørli]]
	Avføringa ble fraktet ut fra Kristiania/Oslo og ut til bondegårdenes jorder med 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. Myrer gård, nabogården til Knapstad i øst, hadde laget en egen vei til dette formålet. Denne gikk østover fra Knapstadveien og krysset over Ihlebekken og ut på jordet. Gjødsel/pudret ble i sin tid ble losset fra et av sidesporene. Dette ble så kjørt med hest og kjerre på denne veien ut på Myrerjordet ifølge Thorbjørn Hauger som var nabo og som hadde arbeidet på stasjonen. Spydeberg stasjon hadde et eget pudretspor fra 1899/1900. Dette ble flyttet litt øst for jernbanestasjonen. Helsevesenet krevde at slike spor skulle ligge med litt avstand fra persontrafikk og vareleveranse. Lukta var fæl, kunne Hauger fortelle. Han forteller videre om en hendelse fra sin tjenestetid som betjent på Ski stasjon. «Jeg skulle bistå med påkobling av ei vogn med slik last fra Oslo. Lokføreren hadde beklageligvis litt for stor fart på toget så påkoblinga ble noe hard. Lasta fór til værs og kom ned igjen som en dusj over meg. – Den stanken ga ingen tvil om sitt opphav og veien til klesskift og vask blei kort.»		Avføringa ble fraktet ut fra Kristiania/Oslo og ut til bondegårdenes jorder med 42 spesialkonstruerte jernbanevogner. Myrer gård, nabogården til Knapstad i øst, hadde laget en egen vei til dette formålet. Denne gikk østover fra Knapstadveien og krysset over Ihlebekken og ut på jordet. Gjødsel/pudret ble i sin tid ble losset fra et av sidesporene. Dette ble så kjørt med hest og kjerre på denne veien ut på Myrerjordet ifølge Thorbjørn Hauger som var nabo og som hadde arbeidet på stasjonen. Spydeberg stasjon hadde et eget pudretspor fra 1899/1900. Dette ble flyttet litt øst for jernbanestasjonen. Helsevesenet krevde at slike spor skulle ligge med litt avstand fra persontrafikk og vareleveranse. Lukta var fæl, kunne Hauger fortelle. Han forteller videre om en hendelse fra sin tjenestetid som betjent på Ski stasjon. «Jeg skulle bistå med påkobling av ei vogn med slik last fra Oslo. Lokføreren hadde beklageligvis litt for stor fart på toget så påkoblinga ble noe hard. Lasta fór til værs og kom ned igjen som en dusj over meg. – Den stanken ga ingen tvil om sitt opphav og veien til klesskift og vask blei kort.»

Linje 143:		Linje 143:

	[[Fil:Knapstad stasjon- reisende ca 1936.png\|miniatyr\|Knapstad stasjon- reisende ca 1936, Selma Hjorthaug og ei venninde. Foto: Gudmund Hjorthaug]]		[[Fil:Knapstad stasjon- reisende ca 1936.png\|miniatyr\|Knapstad stasjon- reisende ca 1936, Selma Hjorthaug og ei venninde. Foto: Gudmund Hjorthaug]]
			[[Fil:Tog ved hvilebrakka på Sørlie.jpeg\|miniatyr\|Hvilebrakka ved Sørli, Knapstad, Lokomotiv på bakenden av toget. Ca. 1940. Foto: Rudolf Johansen, Sørli]]
	[[Fil:Knapstadst. Familie på tur 1960.jpeg\|miniatyr\|Knapstad st. familie på tur, 1960 fra v. Asbjørn -, Selma - og Gunnar Hjorthaug. Foto: Gudmund Hjorthaug]]		[[Fil:Knapstadst. Familie på tur 1960.jpeg\|miniatyr\|Knapstad st. familie på tur, 1960 fra v. Asbjørn -, Selma - og Gunnar Hjorthaug. Foto: Gudmund Hjorthaug]]
	[[Fil:Stasjonsbetjent Torbjørn Hauger, Knapstad.jpeg\|miniatyr\|Stasjonsbetjent Torbjørn Hauger, Knapstad 1957. Foto: G.Behrends\|alt=]]		[[Fil:Stasjonsbetjent Torbjørn Hauger, Knapstad.jpeg\|miniatyr\|Stasjonsbetjent Torbjørn Hauger, Knapstad 1957. Foto: G.Behrends\|alt=]]

Gunnar A. Hjorthaug på 15. apr. 2023 kl. 13:28

2023-04-15T13:28:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen 1913.png\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen, Knapstad st. med uniform og flagg.\|[[Hobøl historielag]]\|1913}}{{thumb\|Garantikrav om opparb og vedlikeh av adkomstvei og kr 600 i årlig billettinntekt til NSB i 10 år-6.12.1911 Hobøl Herredstyre Ang garanti for Knapstad st..png\|Jernbanestyrelsens harde garantikrav til Hobøl Heredsstyre for å anlegge stoppested i 1911}}		{{thumb\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen 1913.png\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen, Knapstad st. med uniform og flagg.\|[[Hobøl historielag]]\|1913}}'''[[Knapstad stasjon\|Knapstad gnr 836/9-10]]''' i [[Hobøl]] i [[Indre Østfold kommune]] er en sammensatt eiendom fra Knapstad Østre og Knapstad Vestre utskilt fra gårdene til [[Statens jernbaneverk]] i forbindelse med anlegging av jernbane og stoppested. I 1878 var det expropriasjons-skjønn hvormed en andel av eiendommen er overdraget Jernbaneanlegget.
	'''[[Knapstad stasjon\|Knapstad gnr 836/9-10]]''' i [[Hobøl]] i [[Indre Østfold kommune]] er en sammensatt eiendom fra Knapstad Østre og Knapstad Vestre utskilt fra gårdene til [[Statens jernbaneverk]] i forbindelse med anlegging av jernbane og stoppested. I 1878 var det expropriasjons-skjønn hvormed en andel av eiendommen er overdraget Jernbaneanlegget.

	[[Østfoldbanen]]s østre linje gjennom Knapstad ferdigstilt i 1882. (pb15-133).		[[Østfoldbanen]]s østre linje gjennom Knapstad ferdigstilt i 1882. (pb15-133).
Linje 9:		Linje 8:

	== Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909 ==		== Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909 ==
			{{thumb\|Garantikrav om opparb og vedlikeh av adkomstvei og kr 600 i årlig billettinntekt til NSB i 10 år-6.12.1911 Hobøl Herredstyre Ang garanti for Knapstad st..png\|Jernbanestyrelsens harde garantikrav til Hobøl Heredsstyre for å anlegge stoppested i 1911}}
	Smaalensbanens Østre linje og Tomter stasjon var tatt i bruk 24. november 1882 tre år etter at Vestre linje var åpnet. Med toget som hver dag kjørte igjennom Knapstad bygget det seg opp et ønske om at togene skulle stanse her også. Det første initiativet til å få en stasjon på Knapstad kom fra 55 lokale gårdbrukere støttet av gårdene rundt Melleby/Foss og fra den vestre delen av Spydeberg. Spydeberg herredstyre behandlet saken 25. februar 1909. De protokollførte enstemmig sin støtte for å få anlagt et sidespor og stoppested på Knapstad:		Smaalensbanens Østre linje og Tomter stasjon var tatt i bruk 24. november 1882 tre år etter at Vestre linje var åpnet. Med toget som hver dag kjørte igjennom Knapstad bygget det seg opp et ønske om at togene skulle stanse her også. Det første initiativet til å få en stasjon på Knapstad kom fra 55 lokale gårdbrukere støttet av gårdene rundt Melleby/Foss og fra den vestre delen av Spydeberg. Spydeberg herredstyre behandlet saken 25. februar 1909. De protokollførte enstemmig sin støtte for å få anlagt et sidespor og stoppested på Knapstad:
	”''Herredstyret vilde enstemmig anbefale andraget på det beste, da stoppestedet vil blive til stor nytte for mange gårde her i sognet.” (Ordfører Anton Chr.Bakke, Thv. Dingstad, A.O.Thommasgaard, L.Mørk, J.Vrangen, Thv. Svenneby, O.G.Mohn)''		”''Herredstyret vilde enstemmig anbefale andraget på det beste, da stoppestedet vil blive til stor nytte for mange gårde her i sognet.” (Ordfører Anton Chr.Bakke, Thv. Dingstad, A.O.Thommasgaard, L.Mørk, J.Vrangen, Thv. Svenneby, O.G.Mohn)''
Linje 15:		Linje 15:

	== Stortinget fattet et positivt vedtak selv om innstillingen var negativ ==		== Stortinget fattet et positivt vedtak selv om innstillingen var negativ ==
			[[Fil:Knapstad stasjon-togtider 1912-15.11.png\|miniatyr\|Knapstad stoppested 1912 - togtider. "Samtlige tog stopper kun på signal"]]I Stortings prp.nr.1-1910 kan vi lese om søknadene fra herredstyrene i Hobøl og Spydeberg hvor det den 20.3.1909 ble fremsatt ønske om stoppested og sidespor på Knapstad. Driftsbestyreren ved jernbanen var saksforbereder. Han var svært negativ til opprettelse av Knapstad stasjon og til søknaden og skrev slik til Stortinget:
	I Stortings prp.nr.1-1910 kan vi lese om søknadene fra herredstyrene i Hobøl og Spydeberg hvor det den 20.3.1909 ble fremsatt ønske om stoppested og sidespor på Knapstad. Driftsbestyreren ved jernbanen var saksforbereder. Han var svært negativ til opprettelse av Knapstad stasjon og til søknaden og skrev slik til Stortinget:

	''”Han hadde vært på befaring og tatt forholdene i øiesyn og efter konferanse med vedkommende stasjonsmestre har faat det bestemte indtryk at trafikken fra og til et stoppested ved Knapstad vil bli uten nævneværdig betydning.”''		''”Han hadde vært på befaring og tatt forholdene i øiesyn og efter konferanse med vedkommende stasjonsmestre har faat det bestemte indtryk at trafikken fra og til et stoppested ved Knapstad vil bli uten nævneværdig betydning.”''
Linje 26:		Linje 25:
	Stortinget gikk imidlertid imot fagadministrasjonens negative innstilling og vedtok at Knapstad stoppested skulle etableres. Den 9. mai 1911 ble vedtaket om opprettelse av Knapstad stoppested fattet i Stortinget. Imidlertid skulle utbyggingen være uten omkostninger for jernbanen. Bygda måtte derfor bekoste hele statens utgifter for stoppestedet budsjettert til kr 8.800 og kommunen måtte garantere at Jernbanen fikk økt inntekt fra stoppestedet med minimum kr 600 per år i ti år. Utgiftene til stasjonsbygning og grunnerverv til stasjonen og vei måtte komme i tillegg.		Stortinget gikk imidlertid imot fagadministrasjonens negative innstilling og vedtok at Knapstad stoppested skulle etableres. Den 9. mai 1911 ble vedtaket om opprettelse av Knapstad stoppested fattet i Stortinget. Imidlertid skulle utbyggingen være uten omkostninger for jernbanen. Bygda måtte derfor bekoste hele statens utgifter for stoppestedet budsjettert til kr 8.800 og kommunen måtte garantere at Jernbanen fikk økt inntekt fra stoppestedet med minimum kr 600 per år i ti år. Utgiftene til stasjonsbygning og grunnerverv til stasjonen og vei måtte komme i tillegg.

	Den 19. okt. 1912 Ble sendt en meddelse fra Norges Statsbaner om at ~~{{thumb\|Knapstad stasjon- reisende 1915.jpg\|Reisende på Knapstad stasjon.\|[[Hobøl historielag]]\|1915}}~~"Knapstad stoppested kunne åpnes for trafikk den 15 november d.å. Ekspedisjonen ved stoppestedet foreslåes å omfatte reisende, reisegods, hunder, ilgods og melk samt fraktgods i hele vognladninger til og fra samtlige stasjoner på Smaalensbanen. Foreløpig foreslås at togene nr 54 og 55 stopper ved stoppestedet, hvor den faste ekspedisjonstid intill videre bør begrenses til disse togs ekspedisjonstider. Til ekspeditør foreslås antatt i nærheten boende privatperson, som måtte være skikket,- Stoppestedet underlegges Spydeberg stasjon".		Den 19. okt. 1912 Ble sendt en meddelse fra Norges Statsbaner om at

			"Knapstad stoppested kunne åpnes for trafikk den 15 november d.å. Ekspedisjonen ved stoppestedet foreslåes å omfatte reisende, reisegods, hunder, ilgods og melk samt fraktgods i hele vognladninger til og fra samtlige stasjoner på Smaalensbanen. Foreløpig foreslås at togene nr 54 og 55 stopper ved stoppestedet, hvor den faste ekspedisjonstid intill videre bør begrenses til disse togs ekspedisjonstider. Til ekspeditør foreslås antatt i nærheten boende privatperson, som måtte være skikket,- Stoppestedet underlegges Spydeberg stasjon".

	Den 15. november 1912 ett år og seks mnd. etter Stortingets vedtak var stoppestedet ferdig til bruk. Togene begynte å stoppe på Knapstad fra og med 24. november 1912. Distansen fra hovedstaden var satt til 41.8 km. og togreisen tok 2 timer. Daglig skulle det bare stoppe ett tog i hver retning. Dette var 30 år etter oppstart av jernbanetrafikken på Smaalensbanen.		Den 15. november 1912 ett år og seks mnd. etter Stortingets vedtak var stoppestedet ferdig til bruk. Togene begynte å stoppe på Knapstad fra og med 24. november 1912. Distansen fra hovedstaden var satt til 41.8 km. og togreisen tok 2 timer. Daglig skulle det bare stoppe ett tog i hver retning. Dette var 30 år etter oppstart av jernbanetrafikken på Smaalensbanen.

	Lokalhistoriker Syver Liverud forteller om stasjonen:” I den første tiden var det kun en liten brakke hvor man kunne få kjøpt billetter.” Dette var pakkhuset/godshuset/ekspedisjonen som seinere ble bygd sammen med venterom og den sørlige delen av stasjonsbygningen.		Lokalhistoriker Syver Liverud forteller om stasjonen:” I den første tiden var det kun en liten brakke hvor man kunne få kjøpt billetter.” Dette var pakkhuset/godshuset/ekspedisjonen som seinere ble bygd sammen med venterom og den sørlige delen av stasjonsbygningen.
	~~[[Fil:Knapstad stasjon-togtider 1912-15.11.png\|miniatyr\|Knapstad stoppested 1912 - togtider. "Samtlige tog stopper kun på signal"]]~~
	[[Fil:Knapstad stasjon-Innbrudd 1914-12-04.png\|miniatyr\|Innbrudd på Knapstad stasjon i 1914 - tyven ennu ikke funnet!\|alt=]]		[[Fil:Knapstad stasjon-Innbrudd 1914-12-04.png\|miniatyr\|Innbrudd på Knapstad stasjon i 1914 - tyven ennu ikke funnet!\|alt=]]
	Distriktschefen ved Norges Statsbaner meddelte den 30. september 1914 at arbeidet med anlegget av stoppested ved Knapstad, med sidespor som «butspor med plass for 6 vogner", var utført som forutsatt til kr 6.992,23.» Maling av expeditionshuset samt opsetning av navneskilt mangler endnu, men foutsættes ordnet av de interesserte selv. "		Distriktschefen ved Norges Statsbaner meddelte den 30. september 1914 at arbeidet med anlegget av stoppested ved Knapstad, med sidespor som «butspor med plass for 6 vogner", var utført som forutsatt til kr 6.992,23.» Maling av expeditionshuset samt opsetning av navneskilt mangler endnu, men foutsættes ordnet av de interesserte selv. "

	== Dugnad for Knapstad stoppested og stasjonsbygning ==		== Dugnad for Knapstad stoppested og stasjonsbygning ==
	~~{{thumb\|KNAPSTAD ST. - NO-NB DIGIFOTO 20150624 00003 BLDSA PK30243.jpeg\|Knapstad stasjon rundt 1920.\|[[Ole Skarbø]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~Lokalbefolkningen måtte ta et stort tak for etableringen av Knapstad stoppested. Syver Liverud forteller at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård.” Der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.” De nedsatte en lokal jernbanekomite som skulle arbeide for å finansiere stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen. Denne komiteen var svært aktiv. Blant annet tok den initiativ til pengeinnsamlinger og kreative innspill til dugnad. Gårdbrukerne var rause og ga tomt og tømmer. To ganger var det fester og basarer på Holt skole hvor det ble solgt sanger til inntekt for jernbanestasjonen. Som det het på sangenes forside: "Sang ved Seksa (Fest/basar) for Knapstad stoppested 1915. Sælges for «20 øre» til intægt for Knapstad stoppested. Sigurd Østbergs Trykkeri Fredrikstad". Martin Igsi, som også var ordfører i Hobøl kommune og Carl Østberg skrev hver sin sang om jernbanen. Av sangene kan vi se hvem som satt i komiteen. Medlemmene var innbyggere som bodde rundt Knapstad både fra Hobøl og Spydeberg: Ludvig Helgesen, Sigvart Brække, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. Stortinget hadde strengt forlangt at bygda selv skulle bekoste utbyggingen. Staten og jernbanen skulle ikke ha noen utlegg på Knapstad stoppested. Bygdefolket svarte på utfordringen og samlet sammen på dugnad kr 7.000 til anleggskostnader og i tillegg midler til å bygge stasjonsbygning og vei. Her viser vi til Martin Igsi sin vise:		Lokalbefolkningen måtte ta et stort tak for etableringen av Knapstad stoppested. Syver Liverud forteller at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård.” Der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.” De nedsatte en lokal jernbanekomite som skulle arbeide for å finansiere stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen. Denne komiteen var svært aktiv. Blant annet tok den initiativ til pengeinnsamlinger og kreative innspill til dugnad. Gårdbrukerne var rause og ga tomt og tømmer. To ganger var det fester og basarer på Holt skole hvor det ble solgt sanger til inntekt for jernbanestasjonen. Som det het på sangenes forside: "Sang ved Seksa (Fest/basar) for Knapstad stoppested 1915. Sælges for «20 øre» til intægt for Knapstad stoppested. Sigurd Østbergs Trykkeri Fredrikstad". Martin Igsi, som også var ordfører i Hobøl kommune og Carl Østberg skrev hver sin sang om jernbanen. Av sangene kan vi se hvem som satt i komiteen. Medlemmene var innbyggere som bodde rundt Knapstad både fra Hobøl og Spydeberg: Ludvig Helgesen, Sigvart Brække, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. Stortinget hadde strengt forlangt at bygda selv skulle bekoste utbyggingen. Staten og jernbanen skulle ikke ha noen utlegg på Knapstad stoppested. Bygdefolket svarte på utfordringen og samlet sammen på dugnad kr 7.000 til anleggskostnader og i tillegg midler til å bygge stasjonsbygning og vei. Her viser vi til Martin Igsi sin vise:{{thumb\|Knapstad stasjon- reisende 1915.jpg\|Reisende på Knapstad stasjon.\|[[Hobøl historielag]]\|1915}}{{thumb\|KNAPSTAD ST. - NO-NB DIGIFOTO 20150624 00003 BLDSA PK30243.jpeg\|Knapstad stasjon rundt 1920.\|[[Ole Skarbø]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

	== En ny og rørende vise om Knapstad stoppested ==		== En ny og rørende vise om Knapstad stoppested ==

Linje 54:		Linje 53:
	# Nu er vi alle gla` og rope vil et sterkt hurra for Knapstad stoppested, kom bare hit og se. Hurra for komiten -nu hvil jer paa jer stive ben, som løn nu skal I ha: Et rungene høyt hurra!		# Nu er vi alle gla` og rope vil et sterkt hurra for Knapstad stoppested, kom bare hit og se. Hurra for komiten -nu hvil jer paa jer stive ben, som løn nu skal I ha: Et rungene høyt hurra!

			[[Fil:Knapstad st.ca.1925.jpeg\|miniatyr\|Knapstad stasjon ca. 1925]]
	== Ny vei fra Kirkerud bru til Knapstad ==		== Ny vei fra Kirkerud bru til Knapstad ==

Linje 78:		Linje 78:
	Det er noe usikkert hvordan antall tog ble tilpasset økende trafikk, men med årene var ikke økningen av antall tog stor nok til at lokalbefolkningen ble helt fornøyd. Arbeidsutpendlingen til andre kommuner hadde nå tatt seg opp og det var behov for flere togavganger. Hobøl kommunestyre vedtok å sende nok et klageskriv i 1920 over den mangelfulle kapasiteten på Østre linje og skriver i sterke ordelag en klage på godstrafikken.		Det er noe usikkert hvordan antall tog ble tilpasset økende trafikk, men med årene var ikke økningen av antall tog stor nok til at lokalbefolkningen ble helt fornøyd. Arbeidsutpendlingen til andre kommuner hadde nå tatt seg opp og det var behov for flere togavganger. Hobøl kommunestyre vedtok å sende nok et klageskriv i 1920 over den mangelfulle kapasiteten på Østre linje og skriver i sterke ordelag en klage på godstrafikken.

	''”der er særlig mangelfuld og som følge herav kan trafikantene ikke faa avsendt sine varer og levert dem efter overenskomst”.''		''”der er særlig mangelfuld og som følge herav kan trafikantene ikke faa avsendt sine varer og levert dem efter overenskomst”.''{{thumb\|Knapstad stoppested Plantegning 1.april 1925.jpeg\|Plantegning over Knapstad stoppested 1925. Med rødt: nytt sørgående sidespor og nytt Indkjøpslag}}

	== Sidesporene på Knapstad ==		== Sidesporene på Knapstad ==

	~~[[Fil:Knapstad st.ca.1925.jpeg\|miniatyr\|Knapstad stasjon ca. 1925]]~~
	Før Knapstad stasjon ble anlagt var det ei mobil dampsag på Thon gård 1,3 km nord for stasjonsområdet. Her var det lagt et lite privat sidespor for opplessing av trelast. Da stasjonen ble bygget ble denne saga flyttet til Østli ca 1913, like vest for stasjonsområdet og Tons private sidespor ble avviklet. I håndbok for jernbanetjenestemenn av 30. juni 1926 heter det om Knapstad:		Før Knapstad stasjon ble anlagt var det ei mobil dampsag på Thon gård 1,3 km nord for stasjonsområdet. Her var det lagt et lite privat sidespor for opplessing av trelast. Da stasjonen ble bygget ble denne saga flyttet til Østli ca 1913, like vest for stasjonsområdet og Tons private sidespor ble avviklet. I håndbok for jernbanetjenestemenn av 30. juni 1926 heter det om Knapstad:

Linje 92:		Linje 89:

	== Ansatte ved Knapstad stasjon ==		== Ansatte ved Knapstad stasjon ==
	~~{{thumb\|Knapstad stoppested Plantegning 1.april 1925.jpeg\|Plantegning over Knapstad stoppested 1925. Med rødt: nytt sørgående sidespor og nytt Indkjøpslag}}~~
	* Jenny Hansen. (1913) (datter av baneformann Hansen Furulund/Heimly Knapstad nr. 2 i barneflokken som siden giftet seg med en kjøpmann på Eidsvoll)		* Jenny Hansen. (1913) (datter av baneformann Hansen Furulund/Heimly Knapstad nr. 2 i barneflokken som siden giftet seg med en kjøpmann på Eidsvoll)
	* Nikolai Anderson Gran (1919-1927) fra Tomter kjøpte Hellebekk på Knapstad med postkontor i gangen. Datteren Mimmi Gran var vikar.		* Nikolai Anderson Gran (1919-1927) fra Tomter kjøpte Hellebekk på Knapstad med postkontor i gangen. Datteren Mimmi Gran var vikar.

Gunnar A. Hjorthaug på 15. apr. 2023 kl. 13:07

2023-04-15T13:07:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:07
Linje 233:		Linje 233:
	* Norges jernbanepersonale personalbiografier 1959		* Norges jernbanepersonale personalbiografier 1959
	* Norsk jernbanehistorie.		* Norsk jernbanehistorie.
	* Knapstad stasjon ble bygget på dugnad, artikkel av ~~Gunnar Andreas Hjorthaug~~ i årbok 2017 "Hobøl og Spydeberg i gamle dager" Hobøl-Spydeberg Rotaryklubb.		* Gunnar Andreas Hjorthaug - Knapstad stasjon ble bygget på dugnad, artikkel av i årbok 2017, "Hobøl og Spydeberg i gamle dager", Hobøl-Spydeberg Rotaryklubb.
	* ~~Artikkelforfatterens~~ erindringer ~~etter~~ 70 år som nabo til linna og togstasjonen.		* Gunnar Andreas Hjorthaug, artikkelforfatterens egne erindringer fra 70 år som nabo til linna og togstasjonen.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Gunnar A. Hjorthaug på 15. apr. 2023 kl. 13:00

2023-04-15T13:00:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Garantikrav om opparb og vedlikeh av adkomstvei og kr 600 i årlig billettinntekt til NSB i 10 år-6.12.1911 Hobøl Herredstyre Ang garanti for Knapstad st..png\|Jernbanestyrelsens harde garantikrav til Hobøl Heredsstyre for å anlegge stoppested i 1911}}		{{thumb\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen 1913.png\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen, Knapstad st. med uniform og flagg.\|[[Hobøl historielag]]\|1913}}{{thumb\|Garantikrav om opparb og vedlikeh av adkomstvei og kr 600 i årlig billettinntekt til NSB i 10 år-6.12.1911 Hobøl Herredstyre Ang garanti for Knapstad st..png\|Jernbanestyrelsens harde garantikrav til Hobøl Heredsstyre for å anlegge stoppested i 1911}}
	'''[[Knapstad stasjon\|Knapstad gnr 836/9-10]]''' i [[Hobøl]] i [[Indre Østfold kommune]] er en sammensatt eiendom fra Knapstad Østre og Knapstad Vestre utskilt fra gårdene til [[Statens jernbaneverk]] i forbindelse med anlegging av jernbane og stoppested. I 1878 var det expropriasjons-skjønn hvormed en andel av eiendommen er overdraget Jernbaneanlegget.		'''[[Knapstad stasjon\|Knapstad gnr 836/9-10]]''' i [[Hobøl]] i [[Indre Østfold kommune]] er en sammensatt eiendom fra Knapstad Østre og Knapstad Vestre utskilt fra gårdene til [[Statens jernbaneverk]] i forbindelse med anlegging av jernbane og stoppested. I 1878 var det expropriasjons-skjønn hvormed en andel av eiendommen er overdraget Jernbaneanlegget.

	[[Østfoldbanen]]s østre linje gjennom Knapstad ferdigstilt i 1882. (pb15-133).		[[Østfoldbanen]]s østre linje gjennom Knapstad ferdigstilt i 1882. (pb15-133).
	~~{{thumb\|KNAPSTAD ST. - NO-NB DIGIFOTO 20150624 00003 BLDSA PK30243.jpeg\|Knapstad stasjon rundt 1920.\|[[Ole Skarbø]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~
	Tomtegrunn til Knapstad stoppested ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten ble satt til kr 300 for Knapstad Østre og kr 3200 for Knapstad Vestre. (pb23-316 og pb24-261)<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> 1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref>		Tomtegrunn til Knapstad stoppested ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten ble satt til kr 300 for Knapstad Østre og kr 3200 for Knapstad Vestre. (pb23-316 og pb24-261)<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> 1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref>

Linje 9:		Linje 9:

	== Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909 ==		== Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909 ==
	~~{{thumb\|Knapstad stasjon- reisende 1915.jpg\|Reisende på Knapstad stasjon.\|[[Hobøl historielag]]\|1915}}~~
	Smaalensbanens Østre linje og Tomter stasjon var tatt i bruk 24. november 1882 tre år etter at Vestre linje var åpnet. Med toget som hver dag kjørte igjennom Knapstad bygget det seg opp et ønske om at togene skulle stanse her også. Det første initiativet til å få en stasjon på Knapstad kom fra 55 lokale gårdbrukere støttet av gårdene rundt Melleby/Foss og fra den vestre delen av Spydeberg. Spydeberg herredstyre behandlet saken 25. februar 1909. De protokollførte enstemmig sin støtte for å få anlagt et sidespor og stoppested på Knapstad:		Smaalensbanens Østre linje og Tomter stasjon var tatt i bruk 24. november 1882 tre år etter at Vestre linje var åpnet. Med toget som hver dag kjørte igjennom Knapstad bygget det seg opp et ønske om at togene skulle stanse her også. Det første initiativet til å få en stasjon på Knapstad kom fra 55 lokale gårdbrukere støttet av gårdene rundt Melleby/Foss og fra den vestre delen av Spydeberg. Spydeberg herredstyre behandlet saken 25. februar 1909. De protokollførte enstemmig sin støtte for å få anlagt et sidespor og stoppested på Knapstad:
	”''Herredstyret vilde enstemmig anbefale andraget på det beste, da stoppestedet vil blive til stor nytte for mange gårde her i sognet.” (Ordfører Anton Chr.Bakke, Thv. Dingstad, A.O.Thommasgaard, L.Mørk, J.Vrangen, Thv. Svenneby, O.G.Mohn)''		”''Herredstyret vilde enstemmig anbefale andraget på det beste, da stoppestedet vil blive til stor nytte for mange gårde her i sognet.” (Ordfører Anton Chr.Bakke, Thv. Dingstad, A.O.Thommasgaard, L.Mørk, J.Vrangen, Thv. Svenneby, O.G.Mohn)''
Linje 18:		Linje 17:

	I Stortings prp.nr.1-1910 kan vi lese om søknadene fra herredstyrene i Hobøl og Spydeberg hvor det den 20.3.1909 ble fremsatt ønske om stoppested og sidespor på Knapstad. Driftsbestyreren ved jernbanen var saksforbereder. Han var svært negativ til opprettelse av Knapstad stasjon og til søknaden og skrev slik til Stortinget:		I Stortings prp.nr.1-1910 kan vi lese om søknadene fra herredstyrene i Hobøl og Spydeberg hvor det den 20.3.1909 ble fremsatt ønske om stoppested og sidespor på Knapstad. Driftsbestyreren ved jernbanen var saksforbereder. Han var svært negativ til opprettelse av Knapstad stasjon og til søknaden og skrev slik til Stortinget:
	~~{{thumb\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen 1913.png\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen, Knapstad st. med uniform og flagg.\|[[Hobøl historielag]]\|1913}}~~
	''”Han hadde vært på befaring og tatt forholdene i øiesyn og efter konferanse med vedkommende stasjonsmestre har faat det bestemte indtryk at trafikken fra og til et stoppested ved Knapstad vil bli uten nævneværdig betydning.”''		''”Han hadde vært på befaring og tatt forholdene i øiesyn og efter konferanse med vedkommende stasjonsmestre har faat det bestemte indtryk at trafikken fra og til et stoppested ved Knapstad vil bli uten nævneværdig betydning.”''

Linje 27:		Linje 26:
	Stortinget gikk imidlertid imot fagadministrasjonens negative innstilling og vedtok at Knapstad stoppested skulle etableres. Den 9. mai 1911 ble vedtaket om opprettelse av Knapstad stoppested fattet i Stortinget. Imidlertid skulle utbyggingen være uten omkostninger for jernbanen. Bygda måtte derfor bekoste hele statens utgifter for stoppestedet budsjettert til kr 8.800 og kommunen måtte garantere at Jernbanen fikk økt inntekt fra stoppestedet med minimum kr 600 per år i ti år. Utgiftene til stasjonsbygning og grunnerverv til stasjonen og vei måtte komme i tillegg.		Stortinget gikk imidlertid imot fagadministrasjonens negative innstilling og vedtok at Knapstad stoppested skulle etableres. Den 9. mai 1911 ble vedtaket om opprettelse av Knapstad stoppested fattet i Stortinget. Imidlertid skulle utbyggingen være uten omkostninger for jernbanen. Bygda måtte derfor bekoste hele statens utgifter for stoppestedet budsjettert til kr 8.800 og kommunen måtte garantere at Jernbanen fikk økt inntekt fra stoppestedet med minimum kr 600 per år i ti år. Utgiftene til stasjonsbygning og grunnerverv til stasjonen og vei måtte komme i tillegg.

	Den 19. okt. 1912 Ble sendt en meddelse fra Norges Statsbaner om at		Den 19. okt. 1912 Ble sendt en meddelse fra Norges Statsbaner om at {{thumb\|Knapstad stasjon- reisende 1915.jpg\|Reisende på Knapstad stasjon.\|[[Hobøl historielag]]\|1915}}"Knapstad stoppested kunne åpnes for trafikk den 15 november d.å. Ekspedisjonen ved stoppestedet foreslåes å omfatte reisende, reisegods, hunder, ilgods og melk samt fraktgods i hele vognladninger til og fra samtlige stasjoner på Smaalensbanen. Foreløpig foreslås at togene nr 54 og 55 stopper ved stoppestedet, hvor den faste ekspedisjonstid intill videre bør begrenses til disse togs ekspedisjonstider. Til ekspeditør foreslås antatt i nærheten boende privatperson, som måtte være skikket,- Stoppestedet underlegges Spydeberg stasjon".

	"Knapstad stoppested kunne åpnes for trafikk den 15 november d.å. Ekspedisjonen ved stoppestedet foreslåes å omfatte reisende, reisegods, hunder, ilgods og melk samt fraktgods i hele vognladninger til og fra samtlige stasjoner på Smaalensbanen. Foreløpig foreslås at togene nr 54 og 55 stopper ved stoppestedet, hvor den faste ekspedisjonstid intill videre bør begrenses til disse togs ekspedisjonstider. Til ekspeditør foreslås antatt i nærheten boende privatperson, som måtte være skikket,- Stoppestedet underlegges Spydeberg stasjon".

	Den 15. november 1912 ett år og seks mnd. etter Stortingets vedtak var stoppestedet ferdig til bruk. Togene begynte å stoppe på Knapstad fra og med 24. november 1912. Distansen fra hovedstaden var satt til 41.8 km. og togreisen tok 2 timer. Daglig skulle det bare stoppe ett tog i hver retning. Dette var 30 år etter oppstart av jernbanetrafikken på Smaalensbanen.		Den 15. november 1912 ett år og seks mnd. etter Stortingets vedtak var stoppestedet ferdig til bruk. Togene begynte å stoppe på Knapstad fra og med 24. november 1912. Distansen fra hovedstaden var satt til 41.8 km. og togreisen tok 2 timer. Daglig skulle det bare stoppe ett tog i hver retning. Dette var 30 år etter oppstart av jernbanetrafikken på Smaalensbanen.

	Lokalhistoriker Syver Liverud forteller om stasjonen:” I den første tiden var det kun en liten brakke hvor man kunne få kjøpt billetter.” Dette var pakkhuset/godshuset/ekspedisjonen som seinere ble bygd sammen med venterom og den sørlige delen av stasjonsbygningen.		Lokalhistoriker Syver Liverud forteller om stasjonen:” I den første tiden var det kun en liten brakke hvor man kunne få kjøpt billetter.” Dette var pakkhuset/godshuset/ekspedisjonen som seinere ble bygd sammen med venterom og den sørlige delen av stasjonsbygningen.
			[[Fil:Knapstad stasjon-togtider 1912-15.11.png\|miniatyr\|Knapstad stoppested 1912 - togtider. "Samtlige tog stopper kun på signal"]]
	[[Fil:Knapstad stasjon-Innbrudd 1914-12-04.png\|miniatyr\|Innbrudd på Knapstad stasjon i 1914 - tyven ennu ikke funnet!\|alt=]]		[[Fil:Knapstad stasjon-Innbrudd 1914-12-04.png\|miniatyr\|Innbrudd på Knapstad stasjon i 1914 - tyven ennu ikke funnet!\|alt=]]
	~~[[Fil:Knapstad stasjon-togtider 1912-15.11.png\|miniatyr\|Knapstad stoppested 1912 - togtider. "Samtlige tog stopper kun på signal"]]~~
	Distriktschefen ved Norges Statsbaner meddelte den 30. september 1914 at arbeidet med anlegget av stoppested ved Knapstad, med sidespor som «butspor med plass for 6 vogner", var utført som forutsatt til kr 6.992,23.» Maling av expeditionshuset samt opsetning av navneskilt mangler endnu, men foutsættes ordnet av de interesserte selv. "		Distriktschefen ved Norges Statsbaner meddelte den 30. september 1914 at arbeidet med anlegget av stoppested ved Knapstad, med sidespor som «butspor med plass for 6 vogner", var utført som forutsatt til kr 6.992,23.» Maling av expeditionshuset samt opsetning av navneskilt mangler endnu, men foutsættes ordnet av de interesserte selv. "

	== Dugnad for Knapstad stoppested og stasjonsbygning ==		== Dugnad for Knapstad stoppested og stasjonsbygning ==
			{{thumb\|KNAPSTAD ST. - NO-NB DIGIFOTO 20150624 00003 BLDSA PK30243.jpeg\|Knapstad stasjon rundt 1920.\|[[Ole Skarbø]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}Lokalbefolkningen måtte ta et stort tak for etableringen av Knapstad stoppested. Syver Liverud forteller at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård.” Der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.” De nedsatte en lokal jernbanekomite som skulle arbeide for å finansiere stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen. Denne komiteen var svært aktiv. Blant annet tok den initiativ til pengeinnsamlinger og kreative innspill til dugnad. Gårdbrukerne var rause og ga tomt og tømmer. To ganger var det fester og basarer på Holt skole hvor det ble solgt sanger til inntekt for jernbanestasjonen. Som det het på sangenes forside: "Sang ved Seksa (Fest/basar) for Knapstad stoppested 1915. Sælges for «20 øre» til intægt for Knapstad stoppested. Sigurd Østbergs Trykkeri Fredrikstad". Martin Igsi, som også var ordfører i Hobøl kommune og Carl Østberg skrev hver sin sang om jernbanen. Av sangene kan vi se hvem som satt i komiteen. Medlemmene var innbyggere som bodde rundt Knapstad både fra Hobøl og Spydeberg: Ludvig Helgesen, Sigvart Brække, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. Stortinget hadde strengt forlangt at bygda selv skulle bekoste utbyggingen. Staten og jernbanen skulle ikke ha noen utlegg på Knapstad stoppested. Bygdefolket svarte på utfordringen og samlet sammen på dugnad kr 7.000 til anleggskostnader og i tillegg midler til å bygge stasjonsbygning og vei. Her viser vi til Martin Igsi sin vise:
	Lokalbefolkningen måtte ta et stort tak for etableringen av Knapstad stoppested. Syver Liverud forteller at jernbanekomiteens forarbeid ble gjort på Knapstad gård.” Der ble lokalbefolkningen samlet for å drøfte saken, og der ble åpningsfesten avholdt.” De nedsatte en lokal jernbanekomite som skulle arbeide for å finansiere stoppestedet og for å reise stasjonsbygningen. Denne komiteen var svært aktiv. Blant annet tok den initiativ til pengeinnsamlinger og kreative innspill til dugnad. Gårdbrukerne var rause og ga tomt og tømmer. To ganger var det fester og basarer på Holt skole hvor det ble solgt sanger til inntekt for jernbanestasjonen. Som det het på sangenes forside: "Sang ved Seksa (Fest/basar) for Knapstad stoppested 1915. Sælges for «20 øre» til intægt for Knapstad stoppested. Sigurd Østbergs Trykkeri Fredrikstad". Martin Igsi, som også var ordfører i Hobøl kommune og Carl Østberg skrev hver sin sang om jernbanen. Av sangene kan vi se hvem som satt i komiteen. Medlemmene var innbyggere som bodde rundt Knapstad både fra Hobøl og Spydeberg: Ludvig Helgesen, Sigvart Brække, Hans Kvilesjø, Anton Tronstad og Karl Østberg. Stortinget hadde strengt forlangt at bygda selv skulle bekoste utbyggingen. Staten og jernbanen skulle ikke ha noen utlegg på Knapstad stoppested. Bygdefolket svarte på utfordringen og samlet sammen på dugnad kr 7.000 til anleggskostnader og i tillegg midler til å bygge stasjonsbygning og vei. Her viser vi til Martin Igsi sin vise:

	== En ny og rørende vise om Knapstad stoppested ==		== En ny og rørende vise om Knapstad stoppested ==

Gunnar A. Hjorthaug: Innspill fra Johnny Ramsrud, Togkryssing ved Knapstad. Lagt inn også som kilde.

2023-04-14T21:41:21Z

Innspill fra Johnny Ramsrud, Togkryssing ved Knapstad. Lagt inn også som kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 21:41
Linje 148:		Linje 148:

	== Fra jernskinner til stål ==		== Fra jernskinner til stål ==


	[[Fil:Knapstad stasjon- reisende ca 1936.png\|miniatyr\|Knapstad stasjon- reisende ca 1936, Selma Hjorthaug og ei venninde. Foto: Gudmund Hjorthaug]]		[[Fil:Knapstad stasjon- reisende ca 1936.png\|miniatyr\|Knapstad stasjon- reisende ca 1936, Selma Hjorthaug og ei venninde. Foto: Gudmund Hjorthaug]]
Linje 165:		Linje 166:

	Det var med undring og store øyne lokalbefolkningen sto og stirret på det første elektriske toget som passerte Knapstad stasjon på tur til Spydeberg. "Det hadde ikke ordentlig lokomotiv, ikke skikkelig damprøyk og det gikk nesten lydløst." Da hadde alle overganger fått grinder som skulle holdes stengt og bare åpnes ved passering. Skiltet ved grinda hadde den samnorske teksten: "Varsomt tog. Steng grinda." Folk fulgte rådet den første tiden, men seinere sto grinda ved stasjonen for det meste oppe. En merkelig ting var plasseringen av grinda vest for jernbanelinja ved Knapstad stasjon. Den stengte veien mellom Knapstad Landhandleri og stasjonen og ikke veien over jernbaneskinnene.		Det var med undring og store øyne lokalbefolkningen sto og stirret på det første elektriske toget som passerte Knapstad stasjon på tur til Spydeberg. "Det hadde ikke ordentlig lokomotiv, ikke skikkelig damprøyk og det gikk nesten lydløst." Da hadde alle overganger fått grinder som skulle holdes stengt og bare åpnes ved passering. Skiltet ved grinda hadde den samnorske teksten: "Varsomt tog. Steng grinda." Folk fulgte rådet den første tiden, men seinere sto grinda ved stasjonen for det meste oppe. En merkelig ting var plasseringen av grinda vest for jernbanelinja ved Knapstad stasjon. Den stengte veien mellom Knapstad Landhandleri og stasjonen og ikke veien over jernbaneskinnene.

			== Togkryssing ved Knapstad ==
			Togmeldingstjenesten mellom stasjoner foregikk med morsesignaler. Morsesignalteknikken for å sikre togtrafikken og sjekke skinnevekslerne holdt seg på Østfoldbanens østre linje helt fram til 2011. Et stoppested er i NSB terminologien en holdeplass med betjening. Stoppesteder som Knapstad hadde hverken myndighet eller kompetanse til å sende eller motta togsigaler som ble sendt som morse. Det hendte at Knapstad unntaksvis ble opprettet som stasjon slik at de hadde tillatelse til å ta imot og sende togmeldingsignaler. Togmeldingene ble da sendt med telefon. Forutsetningen for at dette var lovlig var at betjeningen var opplært og godkjent til dette. Bestefar John Ramsrud hadde denne opplæringen og var godkjent for å kunne ta imot og sende togmeldinger ved spesielle tilfelle.

			Unntaksvis hvor det var trafikkuregelmessigheter ble sidesporet brukt for å avvikle en togkryssing. Toget fra Tomter kjørte da inn på sidesporet og sto der til toget fra Spydeberg hadde passert. For å få dette til måtte pensen låses opp og togskinnene kunne svinges inn på sidesporet til toget var trygt inne på sidesporet. Pensen lå 200 meter nord for stasjonen. Denne var låst med en nøkkel som sto i en holder inne på stasjonen. Nøkkelen ble tatt ut av holderen og tatt med ut for å låse opp pensen. Togmeldingstjenesten var brutt til den var tilbake igjen. Ved brutt togmeldingslinje kunne ikke tog sendes fra Tomter eller Spydeberg og uten klarsignal kunne en ikke kjøre tog. Stasjonsbetjenten kunne så svinge togskinnene vekk fra sidesporet og tilbake i orinær stilling slik at tog kunne passere. Først da kunne nøkkelen settes tilbake til holderen, togmeldingstjenesen var dermed gjenopprettet og tog som skulle passere kunne få klarsignal til dette.

			Etter John Ramsrud sluttet i 1956 hadde ingen av de ansatte en slik godkjenning at Knapstad hadde stasjonsstatus og kunne ha togkryssing. (Johnny Ramsrud)

	== Småtoget med Knapstad som endestasjon ==		== Småtoget med Knapstad som endestasjon ==
Linje 222:		Linje 230:
	* Sverre M. Sandem – notat 10.05.1997		* Sverre M. Sandem – notat 10.05.1997
	* Samtaler med tidligere stasjonsansatte og linjearbeidere		* Samtaler med tidligere stasjonsansatte og linjearbeidere
			* Johnny Ramsrud - fortelling om togkryssing ved Knapstad
	* Syver Liverud – privat notat - upubl.		* Syver Liverud – privat notat - upubl.
	* Riksarkivet- stortingsprotokoller/Norges Statsbaner		* Riksarkivet- stortingsprotokoller/Norges Statsbaner

Gunnar A. Hjorthaug: Tilleggshistorie for John Ramsrud.

2023-04-14T19:09:47Z

Tilleggshistorie for John Ramsrud.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 19:09
Linje 101:		Linje 101:
	* Nils Gustav Haagnmann (1928) fra Askim bosatte seg på "Vesle Kirkerud". Hadde ku som alle de fleste på den tid. Slo gras langs jernbanen. Fraktet høy med tralle på skinnene og med hest fra Knapstad stasjon.		* Nils Gustav Haagnmann (1928) fra Askim bosatte seg på "Vesle Kirkerud". Hadde ku som alle de fleste på den tid. Slo gras langs jernbanen. Fraktet høy med tralle på skinnene og med hest fra Knapstad stasjon.
	* Johan Strøm (1931) fra Rakkestad. Bodde i ”Smedbølhuset” overfor Knapstad bedehus. Fikk arbeid på jernbanen i Oslo. Gregersen(1939 vikar)		* Johan Strøm (1931) fra Rakkestad. Bodde i ”Smedbølhuset” overfor Knapstad bedehus. Fikk arbeid på jernbanen i Oslo. Gregersen(1939 vikar)
	* John Ramsrud (1940-1956) fra Lunder på Hadeland. Bodde først ~~på Koppang, deretter~~ i hvilebrakka nedenfor Furulund på Sørlisiden. ~~Bygde~~ hus på Linjerud ~~ved stasjonen~~ like ved branntomta til Bøhles kassefabrikk og sagbruk.		* John Ramsrud (1940-1956) fra Lunder på Hadeland. Bodde først i ei hvilebrakka nedenfor Furulund på Sørlisiden. "Der var det ikke strøm eller vann så lokomotivene stoppet så bestemor Ramrud fikk varmt vann fra lok-kjelen. De hadde kommet fra et stort godt hus på Roa og hun trives ikke i brakka. De fikk så leie i annen etasje på Koppang på Knapstad. Bestefar John Ramsrud fikk bygsle tomt i 1947 på jernbanens grunn like nord for Innkjøpslaget. Tomta ble kalt Linjerud og her bygde han hus like ved branntomta til Bøhles kassefabrikk og sagbruk. Bykslingsavgiften til NSB var en krone pr år"- fortalt av Johnny Ramsrud.
	* Per Wang (1946-trafikkelev)		* Per Wang (1946-trafikkelev)
	* Reidar Solvang (1946-trafikkelev)		* Reidar Solvang (1946-trafikkelev)

PaulVIF på 11. apr. 2023 kl. 08:40

2023-04-11T08:40:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 08:40
Linje 205:		Linje 205:

	Knapstadbefolkningen konstaterte med sorg at NSB sluttet å la Knapstad stasjon være betjent fra 1969/70. Den første tiden ble venteværelset ved stasjonen holdt åpent, men slitasje og hærverk ble imidlertid for stor. Etter noen år ble stasjonsbygningen revet og et leskur satt opp på tomta. Knapstad ble nedgradert til holdeplass i 1976.		Knapstadbefolkningen konstaterte med sorg at NSB sluttet å la Knapstad stasjon være betjent fra 1969/70. Den første tiden ble venteværelset ved stasjonen holdt åpent, men slitasje og hærverk ble imidlertid for stor. Etter noen år ble stasjonsbygningen revet og et leskur satt opp på tomta. Knapstad ble nedgradert til holdeplass i 1976.
			{{thumb\|Knapstadbetjenter Foto Johnny Ramsrud ca. 1970.jpeg\|Stasjonsbetjenter på Knapstad. Fra høyre: John Ramsrud, Else Ramsrud med datter Unni og Betsy Martinsen.\|Johnny Ramsrud\|rundt 1970}}
	9. desember 2012 ble det en ny æra for Knapstad. Stoppestedet ble flyttet, perrongen forlenget og åpnet nord for den gamle stasjonen. Den nye perrongen ga økt sikkerhet for passasjerene og bedre oversikt for togbetjeningen. Knapstad stasjon og holdeplass fikk et av landets mest moderne sikringssystemer og signalsystemer. Østfoldbanens Østre linje var dermed først ute med å være prøvestrekning for det nye europeiske systemet i Norge. European Rail Traffic Management System (ERTMS) et standardisert system for signalisering og trafikkstyring på jernbaner i Europa. Planen er å innføre denne på hele det norske jernbanenettet. [[Fil:Knapstadbetjenter Foto Johnny Ramsrud ca. 1970.jpeg\|miniatyr\|Stasjonsbetjenter på Knapstad. Fra høyre: John Ramsrud, Else Ramsrud med datter Unni og Betsy Martinsen. Foto Johnny Ramsrud ca 1970]]Det har skjedd mye siden Knapstad fikk sitt stoppested for 100 år siden. Store investeringer er gjort her som på de andre stasjonene på Østfoldbanens Østre linje for å gi de reisende med jernbanen et enda bedre og mer fremtidsrettet tilbud. Håpet for de neste 100 år er at en fra Knapstad "stasjon" vil få reisemuligheter med tog som har færre tekniske hindringer, er sikrere og mer effektive enn den perioden som har gått. Vi er mange som er glad i toget og i mulighetene som dette gir for en miljøvennlig transport fra det lokalsamfunnet hvor vi bor. Ta toget og god reise!		9. desember 2012 ble det en ny æra for Knapstad. Stoppestedet ble flyttet, perrongen forlenget og åpnet nord for den gamle stasjonen. Den nye perrongen ga økt sikkerhet for passasjerene og bedre oversikt for togbetjeningen. Knapstad stasjon og holdeplass fikk et av landets mest moderne sikringssystemer og signalsystemer. Østfoldbanens Østre linje var dermed først ute med å være prøvestrekning for det nye europeiske systemet i Norge. European Rail Traffic Management System (ERTMS) et standardisert system for signalisering og trafikkstyring på jernbaner i Europa. Planen er å innføre denne på hele det norske jernbanenettet. Det har skjedd mye siden Knapstad fikk sitt stoppested for 100 år siden. Store investeringer er gjort her som på de andre stasjonene på Østfoldbanens Østre linje for å gi de reisende med jernbanen et enda bedre og mer fremtidsrettet tilbud. Håpet for de neste 100 år er at en fra Knapstad "stasjon" vil få reisemuligheter med tog som har færre tekniske hindringer, er sikrere og mer effektive enn den perioden som har gått. Vi er mange som er glad i toget og i mulighetene som dette gir for en miljøvennlig transport fra det lokalsamfunnet hvor vi bor. Ta toget og god reise!

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Kilder */

2023-04-11T08:37:18Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 08:37
Linje 218:		Linje 218:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* Norsk jernbanemuseum
	Norsk jernbanemuseum		* Svein Sando: Østre linje 1882-1982
			* Sverre M. Sandem – notat 10.05.1997
	Svein Sando: Østre linje 1882-1982		* Samtaler med tidligere stasjonsansatte og linjearbeidere
			* Syver Liverud – privat notat - upubl.
	Sverre M. Sandem – notat 10.05.1997		* Riksarkivet- stortingsprotokoller/Norges Statsbaner
			* Kommunestyreprotokoller
	Samtaler med tidligere stasjonsansatte og linjearbeidere		* Håndbok for jernbanetjenestemenn 1926, 1948,
			* Norges jernbanepersonale personalbiografier 1959
	Syver Liverud – privat notat - upubl.		* Norsk jernbanehistorie.
			* Knapstad stasjon ble bygget på dugnad, artikkel av Gunnar Andreas Hjorthaug i årbok 2017 "Hobøl og Spydeberg i gamle dager" Hobøl-Spydeberg Rotaryklubb.
	Riksarkivet- stortingsprotokoller/Norges Statsbaner		* Artikkelforfatterens erindringer etter 70 år som nabo til linna og togstasjonen.

	Kommunestyreprotokoller

	Håndbok for jernbanetjenestemenn 1926, 1948,

	Norges jernbanepersonale personalbiografier 1959

	Norsk jernbanehistorie.

	Knapstad stasjon ble bygget på dugnad, artikkel av Gunnar Andreas Hjorthaug i årbok 2017 "Hobøl og Spydeberg i gamle dager" Hobøl-Spydeberg Rotaryklubb.

	Artikkelforfatterens erindringer etter 70 år som nabo til linna og togstasjonen.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==