Mbakkel2 på 19. jul. 2014 kl. 12:08

2014-07-19T12:08:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2014 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Knivstikkerbygda]]''' er en av [[mellomkrigstida]]s betegnelser på [[Lørenskog]]. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og dette ryktet fortsatte å gå også etter krigen. At Lørenskog var ei «knivstikkerbygd», må karakteriseres som en myte – det var ikke annerledes her enn i andre bygder. Som andre steder kunne det riktignok forekomme slagsmål og dramatiske hendelser, for eksempel på dansefestene på lokalene i bygda, men som regel var det snakk om nevekamp, og kniv ble sjelden brukt. I etterkant av et tragisk dødsfall i tilknytning til en dansefest vinteren [[1937]], uttalte lensmannen at det ikke hadde vært behov for en eneste arrestasjon ved noen av Lørenskogs fem forsamlingslokaler siden høsten året før. Inspeksjoner ved festene viste derimot at alt var i mønsterverdig orden.		'''[[Knivstikkerbygda]]''' er en av [[mellomkrigstida]]s betegnelser på [[Lørenskog]]. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og dette ryktet fortsatte å gå også etter krigen. At Lørenskog var ei «knivstikkerbygd», må karakteriseres som en myte – det var ikke annerledes her enn i andre bygder. Som andre steder kunne det riktignok forekomme slagsmål og dramatiske hendelser, for eksempel på dansefestene på lokalene i bygda, men som regel var det snakk om nevekamp, og kniv ble sjelden brukt. I etterkant av et tragisk dødsfall i tilknytning til en dansefest vinteren [[1937]], uttalte lensmannen at det ikke hadde vært behov for en eneste arrestasjon ved noen av Lørenskogs fem forsamlingslokaler siden høsten året før. Inspeksjoner ved festene viste derimot at alt var i mønsterverdig orden.

	Det sterkeste uttrykket for myten om Lørenskog som et nærmest lovløst sted, er trolig den humoristisk anlagte revyvisa ~~«Oppå Lørenskog»~~, skrevet av revyforfatteren [[Bias Bernhoft]] (1902–1986) ~~midt~~ i [[1930-åra]]. Visa (se tekst nedenfor) ble, naturlig nok, ikke godt mottatt i Lørenskog. Men at Lørenskog faktisk hadde et dårlig rykte i 1930-åra, mer eller mindre ufortjent, går fram av Lørenskog velforeningers fellesutvalgs tiårsberetning fra [[1944]]. I beretningen hevdes det at Lørenskog i 1930-åra ble oversvømt av [[tatere]] og farende ([[Taterbygda]] var et annet av «utsidas» navn på Lørenskog), og at kommunen hadde fått et dårlig rykte på grunn av «stadige tumulter» blant disse innbyggerne. Det bemerkes også at [[Lørenskogdagene]] i 1937 fikk positiv avisomtale, og at dette var et pluss for bygda «sett på bakgrunn av det dårlige rykte Lørenskog da hadde».		Det sterkeste uttrykket for myten om Lørenskog som et nærmest lovløst sted, er trolig den humoristisk anlagte revyvisa «[[Oppå Lørenskog]]», skrevet av revyforfatteren [[Bias Bernhoft]] (1902–1986) i begynnelsen av [[1930-åra]]. Visa (se tekst nedenfor) ble, naturlig nok, ikke godt mottatt i Lørenskog. Men at Lørenskog faktisk hadde et dårlig rykte i 1930-åra, mer eller mindre ufortjent, går fram av Lørenskog velforeningers fellesutvalgs tiårsberetning fra [[1944]]. I beretningen hevdes det at Lørenskog i 1930-åra ble oversvømt av [[tatere]] og farende ([[Taterbygda]] var et annet av «utsidas» navn på Lørenskog), og at kommunen hadde fått et dårlig rykte på grunn av «stadige tumulter» blant disse innbyggerne. Det bemerkes også at [[Lørenskogdagene]] i 1937 fikk positiv avisomtale, og at dette var et pluss for bygda «sett på bakgrunn av det dårlige rykte Lørenskog da hadde».

	I lokalavisa [[Lørenskog Vel]], som kom ut første gang i [[1936]], var det til å begynne med flere innlegg som påtalte hvordan visse aviser skapte et vrengebilde av Lørenskog. Under overskriften «Lørenskogs renomé» står det i nr. 4/1937: «Men når avisene gir det utseende av at det er verre i Lørenskog enn andre steder, så ber vi de ærede skribenter om å undersøke forholdene ved å ta sig en tur på stedet. Og vi våger å påstå at de skal få et annet syn enn det de har.»		I lokalavisa [[Lørenskog Vel]], som kom ut første gang i [[1936]], var det til å begynne med flere innlegg som påtalte hvordan visse aviser skapte et vrengebilde av Lørenskog. Under overskriften «Lørenskogs renomé» står det i nr. 4/1937: «Men når avisene gir det utseende av at det er verre i Lørenskog enn andre steder, så ber vi de ærede skribenter om å undersøke forholdene ved å ta sig en tur på stedet. Og vi våger å påstå at de skal få et annet syn enn det de har.»

	Oppå Lørenskog		Oppå Lørenskog
	(Bias Bernhoft~~, ca. 1935~~)		(Bias Bernhoft)

	:Den merkeligste flekken i vårt kjære, gamle land		:Den merkeligste flekken i vårt kjære, gamle land

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Knivstikkerbygda''' er en av mellomkrigstidas betegnelser på Lørenskog. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og de...

2009-12-08T09:24:57Z

Ny side: '''Knivstikkerbygda''' er en av mellomkrigstidas betegnelser på Lørenskog. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og de...

Ny side

'''[[Knivstikkerbygda]]''' er en av [[mellomkrigstida]]s betegnelser på [[Lørenskog]]. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og dette ryktet fortsatte å gå også etter krigen. At Lørenskog var ei «knivstikkerbygd», må karakteriseres som en myte – det var ikke annerledes her enn i andre bygder. Som andre steder kunne det riktignok forekomme slagsmål og dramatiske hendelser, for eksempel på dansefestene på lokalene i bygda, men som regel var det snakk om nevekamp, og kniv ble sjelden brukt. I etterkant av et tragisk dødsfall i tilknytning til en dansefest vinteren [[1937]], uttalte lensmannen at det ikke hadde vært behov for en eneste arrestasjon ved noen av Lørenskogs fem forsamlingslokaler siden høsten året før. Inspeksjoner ved festene viste derimot at alt var i mønsterverdig orden.

Det sterkeste uttrykket for myten om Lørenskog som et nærmest lovløst sted, er trolig den humoristisk anlagte revyvisa «Oppå Lørenskog», skrevet av revyforfatteren [[Bias Bernhoft]] (1902–1986) midt i [[1930-åra]]. Visa (se tekst nedenfor) ble, naturlig nok, ikke godt mottatt i Lørenskog. Men at Lørenskog faktisk hadde et dårlig rykte i 1930-åra, mer eller mindre ufortjent, går fram av Lørenskog velforeningers fellesutvalgs tiårsberetning fra [[1944]]. I beretningen hevdes det at Lørenskog i 1930-åra ble oversvømt av [[tatere]] og farende ([[Taterbygda]] var et annet av «utsidas» navn på Lørenskog), og at kommunen hadde fått et dårlig rykte på grunn av «stadige tumulter» blant disse innbyggerne. Det bemerkes også at [[Lørenskogdagene]] i 1937 fikk positiv avisomtale, og at dette var et pluss for bygda «sett på bakgrunn av det dårlige rykte Lørenskog da hadde».

I lokalavisa [[Lørenskog Vel]], som kom ut første gang i [[1936]], var det til å begynne med flere innlegg som påtalte hvordan visse aviser skapte et vrengebilde av Lørenskog. Under overskriften «Lørenskogs renomé» står det i nr. 4/1937: «Men når avisene gir det utseende av at det er verre i Lørenskog enn andre steder, så ber vi de ærede skribenter om å undersøke forholdene ved å ta sig en tur på stedet. Og vi våger å påstå at de skal få et annet syn enn det de har.»

Oppå Lørenskog
(Bias Bernhoft, ca. 1935)

:Den merkeligste flekken i vårt kjære, gamle land
:Det er Lørenskog – ja, det er Lørenskog
:For er det noe gæli og no’ mudder noen stann
:Det skjer på Lørenskog, ja, på Lørenskog
:Er det noen som har smugla, er det mord og ildebrann
:Eller er det noen som har tatt og slått i hjel en mann
:Det skjer på Lørenskog, ja, på Lørenskog
:Det er alltid noe gæli oppå Lørenskog

:Og presten står og dundrer i mot synd og skam og last
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Og to-tre dager etter, gitt, så blir’n sjæl satt fast
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Når en bankkasserer stikker a’ med kassa blir det vell
:Men pol’tisjefen sier: - Å, vi finner’n vel igjen
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:For er’n noen stann så er’n på Lørenskog

:Når herredsstyret samles så blir alle dører stengt
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Og fire mann blir slått i hjel og ordfører’n blir hengt
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Og lensmann tenker: - Detta kan jeg ikke greie sjæl
:Han kjøper seg en «krydra», også drekker’n seg i hjæl
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Det er alltid noe gæli oppå Lørenskog

:En dag det var som aller verst dro pol’timester Søhr
:Opp te’ Lørenskog, opp te’ Lørenskog
:Han gikk omkring og snuste sånn som pol’ti gjerne gjør
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Med huet under armen og med armen tråkla inn
:Blei’n dagen etter frakta, gitt, på legevakta inn
:I fra Lørenskog, i fra Lørenskog
:Nei, Søhr han reiser aldri mer te’ Lørenskog

:Og Frelsesarme’n samla seg og dro av sted en dag
:Opp te’ Lørenskog, opp te’ Lørenskog
:De stelte seg i possisjon og sang: - Halleluja!
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Men jammen blei det rødda opp i hele frelsens hær
:Da gutta dro på skauen med ei slumresøster hver
:Oppå Lørenskog, oppå Lørenskog
:Det er alltid noe gæli oppå Lørenskog

Trykt med tillatelse fra Bernhofts familie.

{{Lørenskog leksikon}}

[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Knivstikkerbygda - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 19. jul. 2014 kl. 12:08

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Knivstikkerbygda''' er en av mellomkrigstidas betegnelser på Lørenskog. Utenfor bygda fikk Lørenskog rykte på seg for å være et urolig sted der kniven satt løst, og de...