Knud Aukland - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:01:59Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:01
Linje 12:		Linje 12:
	[[Fil:Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|miniatyr\|351x351px\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ble tvunget ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>{{Kilde www\|url=http://www.barnevandring.no/etappene/\|tittel=Etappene\|besøksdato=2018-05-26\|verk=Barnevandrerstien}}</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		[[Fil:Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|miniatyr\|351x351px\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ble tvunget ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>{{Kilde www\|url=http://www.barnevandring.no/etappene/\|tittel=Etappene\|besøksdato=2018-05-26\|verk=Barnevandrerstien}}</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">{{Kilde www\|url=http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4\|tittel=Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879), ss. 5-18\|besøksdato=2018-05-06\|forfattere=\|dato=\|verk=protokoller.ikava.no\|forlag=\|sitat=\|side=}}</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året ~~han~~ han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse barnevandringene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">{{Kilde www\|url=http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4\|tittel=Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879), ss. 5-18\|besøksdato=2018-05-06\|forfattere=\|dato=\|verk=protokoller.ikava.no\|forlag=\|sitat=\|side=}}</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse barnevandringene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>
	==Lærerkallet==		==Lærerkallet==
	{{Sitat\|Som saa mange som senere satte merker i vaart folkeliv, maatte Aukland tidlig ut paa gjætlebakken, i Konsmo og helt i Birkenes. Men hugen stod til boka, og naar han gikk einsam i heia og gjætte, kom kallet til ham: “Du skal bli lærer”\|KJT. i Fædrelandsvennen 13. des. 1934, s. 9}}		{{Sitat\|Som saa mange som senere satte merker i vaart folkeliv, maatte Aukland tidlig ut paa gjætlebakken, i Konsmo og helt i Birkenes. Men hugen stod til boka, og naar han gikk einsam i heia og gjætte, kom kallet til ham: “Du skal bli lærer”\|KJT. i Fædrelandsvennen 13. des. 1934, s. 9}}
Linje 45:		Linje 45:

	==Personen Knud==		==Personen Knud==
	[[Fil:Knud Auklands briller.JPG\|miniatyr\|Knuds briller. Kjøpt hos [[E. P. Wintersberg Optikus Kristiansand S.]]]]Utfra omtaler i kilder om Knud, vil hans person kunne betegnes som stillfarende, hvileløs<ref>«I sin gilde heim «Solvang» nyter nu Aukland, sin velfortjente «aldershvile» sammen med sin gode hustru Bolette, f. Roland. Ellers maa en nu ikke ta ordet «hvile» for bokstavelig. Gamleklokkeren er ennu rask og rørig og rusler støtt med noe.»</ref>, gjestmild<ref>Andreas: "Her var både hjerterom og husrom, selv om mor og far måtte sove i "himmelsenga" i stua"</ref>, ydmyk og gudfryktig.<ref>"(...) ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli."</ref> Og selvom ~~han~~ han i årenes løp også hadde forskjellige tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank<ref name=":7">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=90-91\|kapittel=Tillitsmenn i banken\|sitat=Forstander: (...) K. Aukland, Sverre Aukland\|utgivelsesår=1967\|forfatter=Aukland, Sverre\|forlag=Fridthjof Salvesens Trykkeri}}</ref>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927<ref name=":20">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=97\|sider=\|kapittel=Kontrollnemnda i banken\|sitat=Desse har vore medlemer: (...) K. Aukland 1910–1927.\|forfatter=Aukland, Sverre\|utgivelsesår=1967\|forlag=Frithjof Salvesens trykkeri}}</ref>, i styrene for ytre og indre misjon, i [[Fattigkommisjon\|fattigkommisjonen]]<ref name=":21">''Nord-Audnedal kommune - Formannskapet - Møtebok (1879 - 1900),'' s 132 http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA120-A-L0002&side=133 Til medlemmer af Fattigkommisjonen utsteder for [...] 1. Knut Aukland (Enersmo) s. 133</ref><ref name=":23">{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1896-01-16 \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Kommune valg i Nordre Undal \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18960116_22_13_1 \| sitat = Til Medlemmer af Fattigkommisjonen er valgt: Lærer Aukland, Knud [...] \| side = 2}}</ref> – ble han kjent som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i uvedkommende ting. Det var skolen som fikk all hans tid og interesse.		[[Fil:Knud Auklands briller.JPG\|miniatyr\|Knuds briller. Kjøpt hos [[E. P. Wintersberg Optikus Kristiansand S.]]]]Utfra omtaler i kilder om Knud, vil hans person kunne betegnes som stillfarende, hvileløs<ref>«I sin gilde heim «Solvang» nyter nu Aukland, sin velfortjente «aldershvile» sammen med sin gode hustru Bolette, f. Roland. Ellers maa en nu ikke ta ordet «hvile» for bokstavelig. Gamleklokkeren er ennu rask og rørig og rusler støtt med noe.»</ref>, gjestmild<ref>Andreas: "Her var både hjerterom og husrom, selv om mor og far måtte sove i "himmelsenga" i stua"</ref>, ydmyk og gudfryktig.<ref>"(...) ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli."</ref> Og selvom han i årenes løp også hadde forskjellige tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank<ref name=":7">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=90-91\|kapittel=Tillitsmenn i banken\|sitat=Forstander: (...) K. Aukland, Sverre Aukland\|utgivelsesår=1967\|forfatter=Aukland, Sverre\|forlag=Fridthjof Salvesens Trykkeri}}</ref>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927<ref name=":20">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=97\|sider=\|kapittel=Kontrollnemnda i banken\|sitat=Desse har vore medlemer: (...) K. Aukland 1910–1927.\|forfatter=Aukland, Sverre\|utgivelsesår=1967\|forlag=Frithjof Salvesens trykkeri}}</ref>, i styrene for ytre og indre misjon, i [[Fattigkommisjon\|fattigkommisjonen]]<ref name=":21">''Nord-Audnedal kommune - Formannskapet - Møtebok (1879 - 1900),'' s 132 http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA120-A-L0002&side=133 Til medlemmer af Fattigkommisjonen utsteder for [...] 1. Knut Aukland (Enersmo) s. 133</ref><ref name=":23">{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1896-01-16 \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Kommune valg i Nordre Undal \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18960116_22_13_1 \| sitat = Til Medlemmer af Fattigkommisjonen er valgt: Lærer Aukland, Knud [...] \| side = 2}}</ref> – ble han kjent som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i uvedkommende ting. Det var skolen som fikk all hans tid og interesse.

	I hans lærergjerning ble han, i følge det samme [[Fædrelandsvennen]]-oppslaget, sagt å være «(...) en dyktig kateket, og som en av de lærere som alltid gikk med glede og vel forberedt til sin gjerning. Som lærer var han aktet og avholdt, og han ble betegnet som flittig, svært samvittighetsfull, og at han stod som et lysende eksempel for de yngre lærerne.»		I hans lærergjerning ble han, i følge det samme [[Fædrelandsvennen]]-oppslaget, sagt å være «(...) en dyktig kateket, og som en av de lærere som alltid gikk med glede og vel forberedt til sin gjerning. Som lærer var han aktet og avholdt, og han ble betegnet som flittig, svært samvittighetsfull, og at han stod som et lysende eksempel for de yngre lærerne.»

PaulVIF: /* Skolejordet og klokkergården */

2021-05-17T18:46:50Z

Skolejordet og klokkergården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 18:46
Linje 28:		Linje 28:
	===Skolejordet og klokkergården===		===Skolejordet og klokkergården===
	{{thumb\|Vigmostad skoleklasse 1929 (beskjært).jpg\|Lærer Knud Aukland med skoleklasse på [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] i [[1929]], bak det gamle kommunelokalet.\|Privat.}}		{{thumb\|Vigmostad skoleklasse 1929 (beskjært).jpg\|Lærer Knud Aukland med skoleklasse på [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] i [[1929]], bak det gamle kommunelokalet.\|Privat.}}
	I [[1897]] ble Knud lærer i [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] og [[Klokker\|kirkesanger]] i Vigmostad kirke, etter at læreren for hovedkretsen, [[Ole Eielsen]] i [[1899]], flyttet til [[Valle (Lindesnes)\|Valle]].<ref name=":02232">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><ref name=":3">https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01036594000421</ref><ref name=":5">https://media.digitalarkivet.no/view/18521/185</ref> Med til disse stillingene hørte klokkergård og leilighet i [[Vigmostad ~~skole~~ (~~1856~~)\|skolehuset]].<ref name=":6">{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01037234000304\|tittel=Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred\|besøksdato=2017-12-03\|forfattere=\|dato=\|forlag=www.digitalarkivet.no\|sitat=}}</ref>		I [[1897]] ble Knud lærer i [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] og [[Klokker\|kirkesanger]] i Vigmostad kirke, etter at læreren for hovedkretsen, [[Ole Eielsen]] i [[1899]], flyttet til [[Valle (Lindesnes)\|Valle]].<ref name=":02232">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><ref name=":3">https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01036594000421</ref><ref name=":5">https://media.digitalarkivet.no/view/18521/185</ref> Med til disse stillingene hørte klokkergård og leilighet i [[Vigmostad skolehus (Lindesnes gnr. 71/10)\|skolehuset]].<ref name=":6">{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01037234000304\|tittel=Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred\|besøksdato=2017-12-03\|forfattere=\|dato=\|forlag=www.digitalarkivet.no\|sitat=}}</ref>

	I [[folketellingen for 1910]] er Knud og alle barna oppført på [[Vigmostad skolehus (Lindesnes gnr. 71/10)\|Vigmostad skolehus]]. Agnes ble født i 1901<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/kb20051205040659\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 2 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-06-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180616064000/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/6\|arkivdato=2018-06-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=www.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, Margit i 1902<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/kb20051205040662\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 5 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-06-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180616065838/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/9\|arkivdato=2018-06-16\|forfattere=\|dato=\|verk=www.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> og [[Andreas Aukland\|Andreas]] i 1905<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/kb20051205040667\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 10 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-30\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180430134454/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/6681/10\|arkivdato=2018-04-30\|forfattere=\|dato=\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>. Knud var 56 år, og er oppført som kirkesanger og Skolelærer og Postaapner. Alle syv barna er født: Borghild, Sverre, Gabriel, Ragna, Agnes, Margit og Andreas. Bolette er 48 år, og oppført med Husstel. Yngstesønnen [[Andreas Aukland\|Andreas]] (f. 1906) [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|forteller]] om tiden rundt hans fødsel, at «Da var mor 48 år og kunne ha trengt roligere dager. Nå ble det enda større omsorg, stell og pass, (...)» Tjenestepike Anna er fortsatt å steller i hjemmet.<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/pf01036594000422\|tittel=001 Knud Aukland - 0026 Vigmostad Skolehus - 002 Vigmostad - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Andreas forteller videre at de fikk elektrisk lys rundt [[1916]]. En hadde liten kontakt med omverden, men det var likevel postgang, med hest, opp gjennom dalen hver dag.		I [[folketellingen for 1910]] er Knud og alle barna oppført på [[Vigmostad skolehus (Lindesnes gnr. 71/10)\|Vigmostad skolehus]]. Agnes ble født i 1901<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/kb20051205040659\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 2 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-06-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180616064000/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/6\|arkivdato=2018-06-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=www.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, Margit i 1902<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/kb20051205040662\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 5 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-06-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180616065838/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/9\|arkivdato=2018-06-16\|forfattere=\|dato=\|verk=www.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> og [[Andreas Aukland\|Andreas]] i 1905<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/kb20051205040667\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 10 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-30\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180430134454/https://media.digitalarkivet.no/view/1031/6681/10\|arkivdato=2018-04-30\|forfattere=\|dato=\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>. Knud var 56 år, og er oppført som kirkesanger og Skolelærer og Postaapner. Alle syv barna er født: Borghild, Sverre, Gabriel, Ragna, Agnes, Margit og Andreas. Bolette er 48 år, og oppført med Husstel. Yngstesønnen [[Andreas Aukland\|Andreas]] (f. 1906) [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|forteller]] om tiden rundt hans fødsel, at «Da var mor 48 år og kunne ha trengt roligere dager. Nå ble det enda større omsorg, stell og pass, (...)» Tjenestepike Anna er fortsatt å steller i hjemmet.<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/pf01036594000422\|tittel=001 Knud Aukland - 0026 Vigmostad Skolehus - 002 Vigmostad - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Andreas forteller videre at de fikk elektrisk lys rundt [[1916]]. En hadde liten kontakt med omverden, men det var likevel postgang, med hest, opp gjennom dalen hver dag.

	===Poståpneri hjemme===		===Poståpneri hjemme===
	Fra [[1902]] til [[1925]] var han [[poståpner]] i [[4524 Vigmostad\|Vigmostad]]. En årlig poståpnerlønn i 1908 var på kroner 200,-, i 1912 kr 250,-, i 1914 kr 300,- og fra 1917 kr 450,-. Fra juli 1917 ble det gitt et midlertidig [[dyrtidstillegg]] med 50 % av lønnen.<ref>{{Kilde www\|url=http://kulturnav.org/23a86bd4-4f4b-4e25-913e-2974d1b64c56\|tittel=4524 VIGMOSTAD (Poståpneri) - KulturNav\|besøksdato=2017-12-02\|verk=kulturnav.org}}</ref> I et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] forteller yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) om sin fars lange arbeidsdag som poståpner, lærer og far:{{Sitat\|1=Far hadde en lang arbeidsdag. Kl. 7.00 på morgenen kom postmannen. Da måtte postsekken være ferdig. Vi hadde nemlig poståpneri heime. Ragna overtok etter hvert mye av arbeidet. Var det vinterstid, var det litt av en jobb for far med snømakingen om morgenen når det hadde vært rennefok om natta. Skoledagen begynte kl. 8.30 og rakk til 18.30 med middagspause kl. 12.00. Men barna kom tidlig på skolen, og det måtte være varmt i skolestua. Den store ovnen stod rent rødglødende på sprengkalde vinterdager. I fjøset hadde far gjerne også en jobb før mor overtok melkingen.<br />		Fra [[1902]] til [[1925]] var han [[poståpner]] i [[4524 Vigmostad\|Vigmostad]]. En årlig poståpnerlønn i 1908 var på kroner 200,-, i 1912 kr 250,-, i 1914 kr 300,- og fra 1917 kr 450,-. Fra juli 1917 ble det gitt et midlertidig [[dyrtidstillegg]] med 50 % av lønnen.<ref>{{Kilde www\|url=http://kulturnav.org/23a86bd4-4f4b-4e25-913e-2974d1b64c56\|tittel=4524 VIGMOSTAD (Poståpneri) - KulturNav\|besøksdato=2017-12-02\|verk=kulturnav.org}}</ref> I et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] forteller yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) om sin fars lange arbeidsdag som poståpner, lærer og far:{{Sitat\|1=Far hadde en lang arbeidsdag. Kl. 7.00 på morgenen kom postmannen. Da måtte postsekken være ferdig. Vi hadde nemlig poståpneri heime. Ragna overtok etter hvert mye av arbeidet. Var det vinterstid, var det litt av en jobb for far med snømakingen om morgenen når det hadde vært rennefok om natta. Skoledagen begynte kl. 8.30 og rakk til 18.30 med middagspause kl. 12.00. Men barna kom tidlig på skolen, og det måtte være varmt i skolestua. Den store ovnen stod rent rødglødende på sprengkalde vinterdager. I fjøset hadde far gjerne også en jobb før mor overtok melkingen.<br />

PaulVIF: /* Bedre kår */

2021-05-17T18:43:08Z

Bedre kår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 18:43
Linje 25:		Linje 25:

	==Bedre kår==		==Bedre kår==
	Fra [[1900]] ble forholdene gradvis bedre i Vigmostad. Folketallet i bygda gikk også nedover igjen.<ref>Bergstøl Vigmostadboka II s. 246</ref> Slik har det vært for Knuds familie også, de eldste barna ble voksne og kom i arbeid og fikk dermed egen inntekt. I [[folketellingen for 1900]] er både foreldrene og de fire barna som da var født, oppført. Knud var 46 år og [[Folkeskole\|~~Folkeskolelærer~~]] og [[kirkesanger]]. Bolette, som da var 38 år, er ført opp som '''«'''Folkeskolelærerens hustru'''».''' Barna Sverre, Gabriel, Borghild Andrea, Ragna er født, og familien har også en tjenestepike, Anna Johnsdatter Støle (f. 1881).<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037234001410\|tittel=001 Knud Sørensen Aukland - 0038 Vigmostad - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Våren året før hadde Knud solgt gården i Einarsmoen til lærer [[Elias Vrålstad]] for 4000 kroner.<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|tittel=Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0067: Panteregister nr. 60, 1810-1952, s. 121 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2019-03-25\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190325192700/https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|arkivdato=2019-03-25\|forfattere=\|dato=\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|utgivelsesår=1957\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=108\|sider=\|kapittel=Augland\|sitat=Jakob Jakobson, som i 1875 overtok ein halvpart av farsgarden bygde av nytt straks vestanfor der mor hans budde. Den 11-8 1891 selde han garden, brnr. 4 til Knud Sørenson Aukland for kr. 3.4000.00 og flytta austover til Landvik. Knud Aukland var lærar i Einersmo krins. Den 27-4 1899 selde han garden til Elias Andersson Vrålstad for kr. 4.000.00. Han blei tilsett som lærar i Einersmo då Knud Aukland blei forflytta til Vigmostad.<br /> Einersmoen, gnr. 67, bnr. 4, Vigmostad}}</ref>, som ble tilsatt som lærer i [[Einarsmo krets\|Einersmo]] mens Knud ble forflyttet til Vigmostad, da han ble tilsatt som lærer i Vigmostad. I overgangen og starten på dette hundreåret ble han lærer i hovedkretsen, kirkesanger og poståpner - med de goder og ansvar som fulgte med stillingene: få bo på skolejordet, klokkergården og poståpneriet.		Fra [[1900]] ble forholdene gradvis bedre i Vigmostad. Folketallet i bygda gikk også nedover igjen.<ref>Bergstøl Vigmostadboka II s. 246</ref> Slik har det vært for Knuds familie også, de eldste barna ble voksne og kom i arbeid og fikk dermed egen inntekt. I [[folketellingen for 1900]] er både foreldrene og de fire barna som da var født, oppført. Knud var 46 år og [[Folkeskole\|folkeskolelærer]] og [[kirkesanger]]. Bolette, som da var 38 år, er ført opp som '''«'''Folkeskolelærerens hustru'''».''' Barna Sverre, Gabriel, Borghild Andrea, Ragna er født, og familien har også en tjenestepike, Anna Johnsdatter Støle (f. 1881).<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037234001410\|tittel=001 Knud Sørensen Aukland - 0038 Vigmostad - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Våren året før hadde Knud solgt gården i Einarsmoen til lærer [[Elias Vrålstad]] for 4000 kroner.<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|tittel=Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0067: Panteregister nr. 60, 1810-1952, s. 121 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2019-03-25\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190325192700/https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|arkivdato=2019-03-25\|forfattere=\|dato=\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|utgivelsesår=1957\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=108\|sider=\|kapittel=Augland\|sitat=Jakob Jakobson, som i 1875 overtok ein halvpart av farsgarden bygde av nytt straks vestanfor der mor hans budde. Den 11-8 1891 selde han garden, brnr. 4 til Knud Sørenson Aukland for kr. 3.4000.00 og flytta austover til Landvik. Knud Aukland var lærar i Einersmo krins. Den 27-4 1899 selde han garden til Elias Andersson Vrålstad for kr. 4.000.00. Han blei tilsett som lærar i Einersmo då Knud Aukland blei forflytta til Vigmostad.<br /> Einersmoen, gnr. 67, bnr. 4, Vigmostad}}</ref>, som ble tilsatt som lærer i [[Einarsmo krets\|Einersmo]] mens Knud ble forflyttet til Vigmostad, da han ble tilsatt som lærer i Vigmostad. I overgangen og starten på dette hundreåret ble han lærer i hovedkretsen, kirkesanger og poståpner - med de goder og ansvar som fulgte med stillingene: få bo på skolejordet, klokkergården og poståpneriet.
	===Skolejordet og klokkergården===		===Skolejordet og klokkergården===
	{{thumb\|Vigmostad skoleklasse 1929 (beskjært).jpg\|Lærer Knud Aukland med skoleklasse på [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] i [[1929]], bak det gamle kommunelokalet.\|Privat.}}		{{thumb\|Vigmostad skoleklasse 1929 (beskjært).jpg\|Lærer Knud Aukland med skoleklasse på [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] i [[1929]], bak det gamle kommunelokalet.\|Privat.}}
Linje 42:		Linje 42:

	I anledning Knud sin 80-årsdag, [[13. desember\|13. des.]] [[1934]], skrev [[Fædrelandsvennen]] en gratulasjonshilsen til ham (s. 9), som lød følgende: «I sin gilde heim «Solvang» nyter nu Aukland, sin velfortjente «aldershvile» sammen med sin gode hustru Bolette, f. Roland. Ellers maa en nu ikke ta ordet «hvile» for bokstavelig. Gamleklokkeren er ennu rask og rørig og rusler støtt med noe.» 83 år gammel, den [[11. desember\|11. des.]] [[1938]], døde Knud hjemme på Solvang<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19381205_20_280_1\|tittel=Bygdefolk samla til stor vigslingsfest laurdag\|besøksdato=2018-04-26\|forfattere=\|dato=1938-12-05\|side=3\|utgivelsessted=Kristiansand\|verk=Agder Tidend s. 3\|sitat=}}</ref>; hjerneblødning som den oppgitte dødsårsaken<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/39065/71\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0006: Klokkerbok nr. B 6, 1930-1948, s. 156-157 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2019-03-03\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190303170608/https://media.digitalarkivet.no/view/39065/71\|arkivdato=2019-03-03}}</ref>, og begravet den [[17. desember\|17. des.]] i [[Vigmostad kirkegård\|kirkegården]] i Vigmostad.<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19381212_64_287_1\|tittel=Knut Aukland\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1938-12-12\|sider=7\|sitat=Vår kjære far og bestefar fhv. lærar og kyrkjesongar ''Knut Aukland'' gjekk inn til kvila i dag, 84 år gamal. Vigmostad, 11-12-1938. (...) Vert gravlagt ved Vigmostad kyrkje laurdag 17. desember kl. 1.\|utgivelsesår=1938-12-12\|verk=Fædrelandsvennen s. 7}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3858458\|tittel=Gravminner i Norge – Knut Aukland\|besøksdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=nb\|verk=www.disnorge.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>. Seks dager før han døde, mens han var sengeliggende:{{Sitat\|Ulrich Olsen heldt ein ålvorsam tale um folkeskulens store uppgåva å så god sæd i barnesjæli. På slutten nemnde han nokre ord um gamle lærar Knut Aukland som ligg sjuk, ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli. Samlingi reiste seg og høyrde tala ståande.\|Agder Tidend 5. des. 1938, s. 3}}		I anledning Knud sin 80-årsdag, [[13. desember\|13. des.]] [[1934]], skrev [[Fædrelandsvennen]] en gratulasjonshilsen til ham (s. 9), som lød følgende: «I sin gilde heim «Solvang» nyter nu Aukland, sin velfortjente «aldershvile» sammen med sin gode hustru Bolette, f. Roland. Ellers maa en nu ikke ta ordet «hvile» for bokstavelig. Gamleklokkeren er ennu rask og rørig og rusler støtt med noe.» 83 år gammel, den [[11. desember\|11. des.]] [[1938]], døde Knud hjemme på Solvang<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_agdertidend_null_null_19381205_20_280_1\|tittel=Bygdefolk samla til stor vigslingsfest laurdag\|besøksdato=2018-04-26\|forfattere=\|dato=1938-12-05\|side=3\|utgivelsessted=Kristiansand\|verk=Agder Tidend s. 3\|sitat=}}</ref>; hjerneblødning som den oppgitte dødsårsaken<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/39065/71\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0006: Klokkerbok nr. B 6, 1930-1948, s. 156-157 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2019-03-03\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190303170608/https://media.digitalarkivet.no/view/39065/71\|arkivdato=2019-03-03}}</ref>, og begravet den [[17. desember\|17. des.]] i [[Vigmostad kirkegård\|kirkegården]] i Vigmostad.<ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19381212_64_287_1\|tittel=Knut Aukland\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1938-12-12\|sider=7\|sitat=Vår kjære far og bestefar fhv. lærar og kyrkjesongar ''Knut Aukland'' gjekk inn til kvila i dag, 84 år gamal. Vigmostad, 11-12-1938. (...) Vert gravlagt ved Vigmostad kyrkje laurdag 17. desember kl. 1.\|utgivelsesår=1938-12-12\|verk=Fædrelandsvennen s. 7}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3858458\|tittel=Gravminner i Norge – Knut Aukland\|besøksdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=nb\|verk=www.disnorge.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>. Seks dager før han døde, mens han var sengeliggende:{{Sitat\|Ulrich Olsen heldt ein ålvorsam tale um folkeskulens store uppgåva å så god sæd i barnesjæli. På slutten nemnde han nokre ord um gamle lærar Knut Aukland som ligg sjuk, ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli. Samlingi reiste seg og høyrde tala ståande.\|Agder Tidend 5. des. 1938, s. 3}}

	==Personen Knud==		==Personen Knud==
	[[Fil:Knud Auklands briller.JPG\|miniatyr\|Knuds briller. Kjøpt hos [[E. P. Wintersberg Optikus Kristiansand S.]]]]Utfra omtaler i kilder om Knud, vil hans person kunne betegnes som stillfarende, hvileløs<ref>«I sin gilde heim «Solvang» nyter nu Aukland, sin velfortjente «aldershvile» sammen med sin gode hustru Bolette, f. Roland. Ellers maa en nu ikke ta ordet «hvile» for bokstavelig. Gamleklokkeren er ennu rask og rørig og rusler støtt med noe.»</ref>, gjestmild<ref>Andreas: "Her var både hjerterom og husrom, selv om mor og far måtte sove i "himmelsenga" i stua"</ref>, ydmyk og gudfryktig.<ref>"(...) ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli."</ref> Og selvom han han i årenes løp også hadde forskjellige tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank<ref name=":7">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=90-91\|kapittel=Tillitsmenn i banken\|sitat=Forstander: (...) K. Aukland, Sverre Aukland\|utgivelsesår=1967\|forfatter=Aukland, Sverre\|forlag=Fridthjof Salvesens Trykkeri}}</ref>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927<ref name=":20">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=97\|sider=\|kapittel=Kontrollnemnda i banken\|sitat=Desse har vore medlemer: (...) K. Aukland 1910–1927.\|forfatter=Aukland, Sverre\|utgivelsesår=1967\|forlag=Frithjof Salvesens trykkeri}}</ref>, i styrene for ytre og indre misjon, i [[Fattigkommisjon\|fattigkommisjonen]]<ref name=":21">''Nord-Audnedal kommune - Formannskapet - Møtebok (1879 - 1900),'' s 132 http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA120-A-L0002&side=133 Til medlemmer af Fattigkommisjonen utsteder for [...] 1. Knut Aukland (Enersmo) s. 133</ref><ref name=":23">{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1896-01-16 \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Kommune valg i Nordre Undal \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18960116_22_13_1 \| sitat = Til Medlemmer af Fattigkommisjonen er valgt: Lærer Aukland, Knud [...] \| side = 2}}</ref> – ble han kjent som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i uvedkommende ting. Det var skolen som fikk all hans tid og interesse.		[[Fil:Knud Auklands briller.JPG\|miniatyr\|Knuds briller. Kjøpt hos [[E. P. Wintersberg Optikus Kristiansand S.]]]]Utfra omtaler i kilder om Knud, vil hans person kunne betegnes som stillfarende, hvileløs<ref>«I sin gilde heim «Solvang» nyter nu Aukland, sin velfortjente «aldershvile» sammen med sin gode hustru Bolette, f. Roland. Ellers maa en nu ikke ta ordet «hvile» for bokstavelig. Gamleklokkeren er ennu rask og rørig og rusler støtt med noe.»</ref>, gjestmild<ref>Andreas: "Her var både hjerterom og husrom, selv om mor og far måtte sove i "himmelsenga" i stua"</ref>, ydmyk og gudfryktig.<ref>"(...) ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli."</ref> Og selvom han han i årenes løp også hadde forskjellige tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank<ref name=":7">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=90-91\|kapittel=Tillitsmenn i banken\|sitat=Forstander: (...) K. Aukland, Sverre Aukland\|utgivelsesår=1967\|forfatter=Aukland, Sverre\|forlag=Fridthjof Salvesens Trykkeri}}</ref>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927<ref name=":20">{{Kilde bok\|tittel=Nordre Undals sparebank : 1867–1967\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=97\|sider=\|kapittel=Kontrollnemnda i banken\|sitat=Desse har vore medlemer: (...) K. Aukland 1910–1927.\|forfatter=Aukland, Sverre\|utgivelsesår=1967\|forlag=Frithjof Salvesens trykkeri}}</ref>, i styrene for ytre og indre misjon, i [[Fattigkommisjon\|fattigkommisjonen]]<ref name=":21">''Nord-Audnedal kommune - Formannskapet - Møtebok (1879 - 1900),'' s 132 http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA120-A-L0002&side=133 Til medlemmer af Fattigkommisjonen utsteder for [...] 1. Knut Aukland (Enersmo) s. 133</ref><ref name=":23">{{Kilde www \| utgivelsesdato = 1896-01-16 \| verk = Fædrelandsvennen \| tittel = Kommune valg i Nordre Undal \| utgivelsessted = Kristiansand \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_18960116_22_13_1 \| sitat = Til Medlemmer af Fattigkommisjonen er valgt: Lærer Aukland, Knud [...] \| side = 2}}</ref> – ble han kjent som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i uvedkommende ting. Det var skolen som fikk all hans tid og interesse.

PaulVIF: /* Omvendelsen */

2021-05-17T18:42:30Z

Omvendelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 18:42
Linje 19:		Linje 19:
	<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> Siden dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> Siden dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>
	==Omvendelsen==		==Omvendelsen==
	I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største.» Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: ~~“Jesu~~ Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.” Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»		I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største. Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: 'Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.' Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»

	Videre fortelles det:		Videre fortelles det:
	{{Sitat\|1=Men hver prekesøndag siden har gamle Aukland vært paa sin vante plass i klokkestolen, og han utfører fremdeles klokkerens arbeide, da kirkesangen siden 1926 fungerer som organist. Selvfølgelig gjør gamleklokkeren tjeneste uten lønn. Gleden over aa være i Herrens hus er nok for ham. Men ogsaa paa bedehuset er han viss. La der være mange eller faa folk, Aukland er paa sin plass, i helg som i yrke.\|2=}}		{{Sitat\|1=Men hver prekesøndag siden har gamle Aukland vært paa sin vante plass i klokkestolen, og han utfører fremdeles klokkerens arbeide, da kirkesangen siden 1926 fungerer som organist. Selvfølgelig gjør gamleklokkeren tjeneste uten lønn. Gleden over aa være i Herrens hus er nok for ham. Men ogsaa paa bedehuset er han viss. La der være mange eller faa folk, Aukland er paa sin plass, i helg som i yrke.\|2=}}

	==Bedre kår==		==Bedre kår==
	Fra [[1900]] ble forholdene gradvis bedre i Vigmostad. Folketallet i bygda gikk også nedover igjen.<ref>Bergstøl Vigmostadboka II s. 246</ref> Slik har det vært for Knuds familie også, de eldste barna ble voksne og kom i arbeid og fikk dermed egen inntekt. I [[folketellingen for 1900]] er både foreldrene og de fire barna som da var født, oppført. Knud var 46 år og [[Folkeskole\|Folkeskolelærer]] og [[kirkesanger]]. Bolette, som da var 38 år, er ført opp som '''«'''Folkeskolelærerens hustru'''».''' Barna Sverre, Gabriel, Borghild Andrea, Ragna er født, og familien har også en tjenestepike, Anna Johnsdatter Støle (f. 1881).<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037234001410\|tittel=001 Knud Sørensen Aukland - 0038 Vigmostad - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Våren året før hadde Knud solgt gården i Einarsmoen til lærer [[Elias Vrålstad]] for 4000 kroner.<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|tittel=Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0067: Panteregister nr. 60, 1810-1952, s. 121 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2019-03-25\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190325192700/https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|arkivdato=2019-03-25\|forfattere=\|dato=\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|utgivelsesår=1957\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=108\|sider=\|kapittel=Augland\|sitat=Jakob Jakobson, som i 1875 overtok ein halvpart av farsgarden bygde av nytt straks vestanfor der mor hans budde. Den 11-8 1891 selde han garden, brnr. 4 til Knud Sørenson Aukland for kr. 3.4000.00 og flytta austover til Landvik. Knud Aukland var lærar i Einersmo krins. Den 27-4 1899 selde han garden til Elias Andersson Vrålstad for kr. 4.000.00. Han blei tilsett som lærar i Einersmo då Knud Aukland blei forflytta til Vigmostad.<br /> Einersmoen, gnr. 67, bnr. 4, Vigmostad}}</ref>, som ble tilsatt som lærer i [[Einarsmo krets\|Einersmo]] mens Knud ble forflyttet til Vigmostad, da han ble tilsatt som lærer i Vigmostad. I overgangen og starten på dette hundreåret ble han lærer i hovedkretsen, kirkesanger og poståpner - med de goder og ansvar som fulgte med stillingene: få bo på skolejordet, klokkergården og poståpneriet.		Fra [[1900]] ble forholdene gradvis bedre i Vigmostad. Folketallet i bygda gikk også nedover igjen.<ref>Bergstøl Vigmostadboka II s. 246</ref> Slik har det vært for Knuds familie også, de eldste barna ble voksne og kom i arbeid og fikk dermed egen inntekt. I [[folketellingen for 1900]] er både foreldrene og de fire barna som da var født, oppført. Knud var 46 år og [[Folkeskole\|Folkeskolelærer]] og [[kirkesanger]]. Bolette, som da var 38 år, er ført opp som '''«'''Folkeskolelærerens hustru'''».''' Barna Sverre, Gabriel, Borghild Andrea, Ragna er født, og familien har også en tjenestepike, Anna Johnsdatter Støle (f. 1881).<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037234001410\|tittel=001 Knud Sørensen Aukland - 0038 Vigmostad - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Våren året før hadde Knud solgt gården i Einarsmoen til lærer [[Elias Vrålstad]] for 4000 kroner.<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|tittel=Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0067: Panteregister nr. 60, 1810-1952, s. 121 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2019-03-25\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190325192700/https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|arkivdato=2019-03-25\|forfattere=\|dato=\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|utgivelsesår=1957\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=108\|sider=\|kapittel=Augland\|sitat=Jakob Jakobson, som i 1875 overtok ein halvpart av farsgarden bygde av nytt straks vestanfor der mor hans budde. Den 11-8 1891 selde han garden, brnr. 4 til Knud Sørenson Aukland for kr. 3.4000.00 og flytta austover til Landvik. Knud Aukland var lærar i Einersmo krins. Den 27-4 1899 selde han garden til Elias Andersson Vrålstad for kr. 4.000.00. Han blei tilsett som lærar i Einersmo då Knud Aukland blei forflytta til Vigmostad.<br /> Einersmoen, gnr. 67, bnr. 4, Vigmostad}}</ref>, som ble tilsatt som lærer i [[Einarsmo krets\|Einersmo]] mens Knud ble forflyttet til Vigmostad, da han ble tilsatt som lærer i Vigmostad. I overgangen og starten på dette hundreåret ble han lærer i hovedkretsen, kirkesanger og poståpner - med de goder og ansvar som fulgte med stillingene: få bo på skolejordet, klokkergården og poståpneriet.

Magnus Aukland: Fikser død lenke

2019-03-25T19:28:35Z

Fikser død lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 19:28
Linje 24:		Linje 24:
	{{Sitat\|1=Men hver prekesøndag siden har gamle Aukland vært paa sin vante plass i klokkestolen, og han utfører fremdeles klokkerens arbeide, da kirkesangen siden 1926 fungerer som organist. Selvfølgelig gjør gamleklokkeren tjeneste uten lønn. Gleden over aa være i Herrens hus er nok for ham. Men ogsaa paa bedehuset er han viss. La der være mange eller faa folk, Aukland er paa sin plass, i helg som i yrke.\|2=}}		{{Sitat\|1=Men hver prekesøndag siden har gamle Aukland vært paa sin vante plass i klokkestolen, og han utfører fremdeles klokkerens arbeide, da kirkesangen siden 1926 fungerer som organist. Selvfølgelig gjør gamleklokkeren tjeneste uten lønn. Gleden over aa være i Herrens hus er nok for ham. Men ogsaa paa bedehuset er han viss. La der være mange eller faa folk, Aukland er paa sin plass, i helg som i yrke.\|2=}}
	==Bedre kår==		==Bedre kår==
	Fra [[1900]] ble forholdene gradvis bedre i Vigmostad. Folketallet i bygda gikk også nedover igjen.<ref>Bergstøl Vigmostadboka II s. 246</ref> Slik har det vært for Knuds familie også, de eldste barna ble voksne og kom i arbeid og fikk dermed egen inntekt. I [[folketellingen for 1900]] er både foreldrene og de fire barna som da var født, oppført. Knud var 46 år og [[Folkeskole\|Folkeskolelærer]] og [[kirkesanger]]. Bolette, som da var 38 år, er ført opp som '''«'''Folkeskolelærerens hustru'''».''' Barna Sverre, Gabriel, Borghild Andrea, Ragna er født, og familien har også en tjenestepike, Anna Johnsdatter Støle (f. 1881).<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037234001410\|tittel=001 Knud Sørensen Aukland - 0038 Vigmostad - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Våren året før hadde Knud solgt gården i Einarsmoen til lærer [[Elias Vrålstad]] for 4000 kroner.<ref ~~name~~=":~~1232"~~ /><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|utgivelsesår=1957\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=108\|sider=\|kapittel=Augland\|sitat=Jakob Jakobson, som i 1875 overtok ein halvpart av farsgarden bygde av nytt straks vestanfor der mor hans budde. Den 11-8 1891 selde han garden, brnr. 4 til Knud Sørenson Aukland for kr. 3.4000.00 og flytta austover til Landvik. Knud Aukland var lærar i Einersmo krins. Den 27-4 1899 selde han garden til Elias Andersson Vrålstad for kr. 4.000.00. Han blei tilsett som lærar i Einersmo då Knud Aukland blei forflytta til Vigmostad.<br /> Einersmoen, gnr. 67, bnr. 4, Vigmostad}}</ref>, som ble tilsatt som lærer i [[Einarsmo krets\|Einersmo]] mens Knud ble forflyttet til Vigmostad, da han ble tilsatt som lærer i Vigmostad. I overgangen og starten på dette hundreåret ble han lærer i hovedkretsen, kirkesanger og poståpner - med de goder og ansvar som fulgte med stillingene: få bo på skolejordet, klokkergården og poståpneriet.		Fra [[1900]] ble forholdene gradvis bedre i Vigmostad. Folketallet i bygda gikk også nedover igjen.<ref>Bergstøl Vigmostadboka II s. 246</ref> Slik har det vært for Knuds familie også, de eldste barna ble voksne og kom i arbeid og fikk dermed egen inntekt. I [[folketellingen for 1900]] er både foreldrene og de fire barna som da var født, oppført. Knud var 46 år og [[Folkeskole\|Folkeskolelærer]] og [[kirkesanger]]. Bolette, som da var 38 år, er ført opp som '''«'''Folkeskolelærerens hustru'''».''' Barna Sverre, Gabriel, Borghild Andrea, Ragna er født, og familien har også en tjenestepike, Anna Johnsdatter Støle (f. 1881).<ref>{{Kilde www\|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037234001410\|tittel=001 Knud Sørensen Aukland - 0038 Vigmostad - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet\|besøksdato=2018-07-30\|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Våren året før hadde Knud solgt gården i Einarsmoen til lærer [[Elias Vrålstad]] for 4000 kroner.<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|tittel=Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0067: Panteregister nr. 60, 1810-1952, s. 121 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2019-03-25\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190325192700/https://media.digitalarkivet.no/view/18521/132\|arkivdato=2019-03-25\|forfattere=\|dato=\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010208018\|tittel=Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|utgivelsesår=1957\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=108\|sider=\|kapittel=Augland\|sitat=Jakob Jakobson, som i 1875 overtok ein halvpart av farsgarden bygde av nytt straks vestanfor der mor hans budde. Den 11-8 1891 selde han garden, brnr. 4 til Knud Sørenson Aukland for kr. 3.4000.00 og flytta austover til Landvik. Knud Aukland var lærar i Einersmo krins. Den 27-4 1899 selde han garden til Elias Andersson Vrålstad for kr. 4.000.00. Han blei tilsett som lærar i Einersmo då Knud Aukland blei forflytta til Vigmostad.<br /> Einersmoen, gnr. 67, bnr. 4, Vigmostad}}</ref>, som ble tilsatt som lærer i [[Einarsmo krets\|Einersmo]] mens Knud ble forflyttet til Vigmostad, da han ble tilsatt som lærer i Vigmostad. I overgangen og starten på dette hundreåret ble han lærer i hovedkretsen, kirkesanger og poståpner - med de goder og ansvar som fulgte med stillingene: få bo på skolejordet, klokkergården og poståpneriet.
	===Skolejordet og klokkergården===		===Skolejordet og klokkergården===
	{{thumb\|Vigmostad skoleklasse 1929 (beskjært).jpg\|Lærer Knud Aukland med skoleklasse på [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] i [[1929]], bak det gamle kommunelokalet.\|Privat.}}		{{thumb\|Vigmostad skoleklasse 1929 (beskjært).jpg\|Lærer Knud Aukland med skoleklasse på [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] i [[1929]], bak det gamle kommunelokalet.\|Privat.}}

Magnus Aukland: Grammatikk

2019-03-25T19:15:26Z

Grammatikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 19:15
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud til [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere lykken i utlandet, først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud til [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere lykken i utlandet, først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

	På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bodde hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>~~, alle~~ tre barna var født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far var [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien hadde 3 kuer og 6 sauer, de sådde 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker var også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig var han tilknyttet fars skomakervirke.		På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bodde hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>. Alle tre barna var født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far var [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien hadde 3 kuer og 6 sauer, de sådde 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker var også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig var han tilknyttet fars skomakervirke.

	[[Tore Bergstøl\|Bergstøl]] skriver at gårdsdriften i Vigmostad foregikk med enkle redskaper på 1800-tallet<ref>{{Kilde www\|url=http://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2016/10/6_Rokken_JS-Nilsen.pdf\|tittel=Rokken\|besøksdato=\|dato=\|sitat=\|forfatter=Judith Seland Nilsen, tippoldebarn av Maria Bernt Eliasdatter Ougland (1854–1940), formidlingsleder ved Vest-Agder-museet\|utgiver=Vest-Agder-museet}}</ref>:{{Sitat\|1=[[Våronn]]a starta 28. april, åkrene ble spadd, [[horving\|horva]] og gjødsla før de sådde for hånd. Redskapene var i tre og etter hvert jern. Gjødsel, korn og poteter ble båret på ryggen i kurver som var fletta eller [[Bøkring\|bøkra]]. [[Høstonn]]a begynte tre uker etter [[jonsok]]. Høyet ble slått med [[Leksikon:ljå\|langljå]], det ble tørket flatt, og vendt med rive. Det var først rundt 1900 at nytida begynte i jordbruket, skriver Bergstøl. Fra dyrene på gården fikk de melk, kjøtt, skinn og ull. Melka kunne kinnes til smør, eller kokes til ost og [[gome]]. Det var vanlig å drikke sur melk. Det var kvinnene på gården som stelte og melket dyrene, kuene ble melket for hånd, og også sauene ble melket. Fra midten av oktober til midten av november slakta de dyrene. [...]}}		[[Tore Bergstøl\|Bergstøl]] skriver at gårdsdriften i Vigmostad foregikk med enkle redskaper på 1800-tallet<ref>{{Kilde www\|url=http://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2016/10/6_Rokken_JS-Nilsen.pdf\|tittel=Rokken\|besøksdato=\|dato=\|sitat=\|forfatter=Judith Seland Nilsen, tippoldebarn av Maria Bernt Eliasdatter Ougland (1854–1940), formidlingsleder ved Vest-Agder-museet\|utgiver=Vest-Agder-museet}}</ref>:{{Sitat\|1=[[Våronn]]a starta 28. april, åkrene ble spadd, [[horving\|horva]] og gjødsla før de sådde for hånd. Redskapene var i tre og etter hvert jern. Gjødsel, korn og poteter ble båret på ryggen i kurver som var fletta eller [[Bøkring\|bøkra]]. [[Høstonn]]a begynte tre uker etter [[jonsok]]. Høyet ble slått med [[Leksikon:ljå\|langljå]], det ble tørket flatt, og vendt med rive. Det var først rundt 1900 at nytida begynte i jordbruket, skriver Bergstøl. Fra dyrene på gården fikk de melk, kjøtt, skinn og ull. Melka kunne kinnes til smør, eller kokes til ost og [[gome]]. Det var vanlig å drikke sur melk. Det var kvinnene på gården som stelte og melket dyrene, kuene ble melket for hånd, og også sauene ble melket. Fra midten av oktober til midten av november slakta de dyrene. [...]}}

Magnus Aukland: Grammatikk

2019-03-25T19:12:41Z

Grammatikk

Vis endringer

Magnus Aukland: småfiks

2019-03-25T17:45:00Z

småfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|miniatyr\|Knud Aukland avbildet i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1 ''Fædrelandsvennen'' 13. des. 1934], s. 9. Originalfotografiet forsvant trolig under [[Bombeattentatet mot Fædrelandsvennen\|avishusets brann]] i 1972.]]		[[Fil:Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|miniatyr\|Knud Aukland avbildet i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1 ''Fædrelandsvennen'' 13. des. 1934], s. 9. Originalfotografiet forsvant trolig under [[Bombeattentatet mot Fædrelandsvennen\|avishusets brann]] i 1972.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|Lærer, klokker og postmester Knud Aukland.}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|Lærer, klokker og postmester Knud Aukland.}}</includeonly>
	'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet~~; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank~~</onlyinclude~~><ref name=":7" /~~><onlyinclude>~~, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927~~</onlyinclude~~><ref name=":20" /~~><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>		'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>
	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==
	Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta.		Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta.
	<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

	På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.		På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.
Linje 17:		Linje 17:
	For at Knud skulle kunne realisere kallet om å bli lærer, måtte han se å bli en flittig student. Det var som regel «flinke unggutter» som ble oppmuntret til å velge lærerutdannelse som livsvei. Knud var eller ble imidlertid flink; da han konfirmerte seg den [[3. oktober]] [[1869]], ble hans kristendomskunnskaper og flid anmerket som «Meget god Kundskab, meget god Flid og Opførsel».<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/kb20070109650280\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1859-1882, s. 116 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-29\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180429160718/https://media.digitalarkivet.no/view/6199/91\|arkivdato=2018-04-29\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Han karakterer og forsømte dager fra 1863 til hans konfirmasjon i 1869 kan forøvrig leses [[Kjeldearkiv:Knud Aukland karakterbok 1863–1869\|her]].		For at Knud skulle kunne realisere kallet om å bli lærer, måtte han se å bli en flittig student. Det var som regel «flinke unggutter» som ble oppmuntret til å velge lærerutdannelse som livsvei. Knud var eller ble imidlertid flink; da han konfirmerte seg den [[3. oktober]] [[1869]], ble hans kristendomskunnskaper og flid anmerket som «Meget god Kundskab, meget god Flid og Opførsel».<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/kb20070109650280\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1859-1882, s. 116 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-29\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180429160718/https://media.digitalarkivet.no/view/6199/91\|arkivdato=2018-04-29\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Han karakterer og forsømte dager fra 1863 til hans konfirmasjon i 1869 kan forøvrig leses [[Kjeldearkiv:Knud Aukland karakterbok 1863–1869\|her]].

	<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> ~~Fordi~~ dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mere. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> Siden dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mere. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>
	==Omvendelsen==		==Omvendelsen==
	I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største.» Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: “Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.” Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»		I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største.» Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: “Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.” Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»

Magnus Aukland: prøver igjen

2019-03-25T17:37:49Z

prøver igjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 17:37
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank</onlyinclude><ref name=":7" /><onlyinclude>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927</onlyinclude><ref name=":20" /><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>		'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank</onlyinclude><ref name=":7" /><onlyinclude>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927</onlyinclude><ref name=":20" /><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>
	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==
	Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta. <onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta.
			<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

	På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.		På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.

Magnus Aukland: fiks

2019-03-25T17:36:19Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 17:36
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank</onlyinclude><ref name=":7" /><onlyinclude>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927</onlyinclude><ref name=":20" /><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>		'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank</onlyinclude><ref name=":7" /><onlyinclude>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927</onlyinclude><ref name=":20" /><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>
	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==
	Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta <onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta. <onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

	På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.		På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 17:45
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|miniatyr\|Knud Aukland avbildet i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1 ''Fædrelandsvennen'' 13. des. 1934], s. 9. Originalfotografiet forsvant trolig under [[Bombeattentatet mot Fædrelandsvennen\|avishusets brann]] i 1972.]]		[[Fil:Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|miniatyr\|Knud Aukland avbildet i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1 ''Fædrelandsvennen'' 13. des. 1934], s. 9. Originalfotografiet forsvant trolig under [[Bombeattentatet mot Fædrelandsvennen\|avishusets brann]] i 1972.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|Lærer, klokker og postmester Knud Aukland.}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|Lærer, klokker og postmester Knud Aukland.}}</includeonly>
	'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet~~; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank~~</onlyinclude~~><ref name=":7" /~~><onlyinclude>~~, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927~~</onlyinclude~~><ref name=":20" /~~><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>		'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>
	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==
	Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta.		Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta.
	<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

	På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.		På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.
Linje 17:		Linje 17:
	For at Knud skulle kunne realisere kallet om å bli lærer, måtte han se å bli en flittig student. Det var som regel «flinke unggutter» som ble oppmuntret til å velge lærerutdannelse som livsvei. Knud var eller ble imidlertid flink; da han konfirmerte seg den [[3. oktober]] [[1869]], ble hans kristendomskunnskaper og flid anmerket som «Meget god Kundskab, meget god Flid og Opførsel».<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/kb20070109650280\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1859-1882, s. 116 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-29\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180429160718/https://media.digitalarkivet.no/view/6199/91\|arkivdato=2018-04-29\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Han karakterer og forsømte dager fra 1863 til hans konfirmasjon i 1869 kan forøvrig leses [[Kjeldearkiv:Knud Aukland karakterbok 1863–1869\|her]].		For at Knud skulle kunne realisere kallet om å bli lærer, måtte han se å bli en flittig student. Det var som regel «flinke unggutter» som ble oppmuntret til å velge lærerutdannelse som livsvei. Knud var eller ble imidlertid flink; da han konfirmerte seg den [[3. oktober]] [[1869]], ble hans kristendomskunnskaper og flid anmerket som «Meget god Kundskab, meget god Flid og Opførsel».<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/kb20070109650280\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1859-1882, s. 116 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-29\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180429160718/https://media.digitalarkivet.no/view/6199/91\|arkivdato=2018-04-29\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Han karakterer og forsømte dager fra 1863 til hans konfirmasjon i 1869 kan forøvrig leses [[Kjeldearkiv:Knud Aukland karakterbok 1863–1869\|her]].

	<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> ~~Fordi~~ dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mere. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> Siden dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mere. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>
	==Omvendelsen==		==Omvendelsen==
	I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største.» Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: “Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.” Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»		I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største.» Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: “Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.” Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 17:37
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank</onlyinclude><ref name=":7" /><onlyinclude>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927</onlyinclude><ref name=":20" /><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>		'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[Arbeidsvandringene i Agder\|barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1\|tittel=To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort\|besøksdato=27. april 2018\|forfattere=\|dato=1938-12-14\|side=2\|verk=Lindesnes s. 2\|utgivelsessted=Mandal\|forlag=\|sitat=}}</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, dessuten flere ulike tillitsverv i herredet; flere ganger lærernes representant i skolestyret, formann en tid for forstanderskapet i Nordre Undals sparebank</onlyinclude><ref name=":7" /><onlyinclude>, med i kontrollkomitéen for banken fra 1910 til 1927</onlyinclude><ref name=":20" /><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>
	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==
	Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta. <onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdrifta.
			<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]], og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud uti [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere [[Utvandringa til Nord-Amerika\|lykken i Amerika]], først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

	På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.		På denne skrinne gården innerst i Vest-Agder, bor hele familien i [[Folketellingen 1865\|1865]]<ref name=":02">{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-05-28\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180528161403/https://media.digitalarkivet.no/view/38184/29\|arkivdato=2018-05-28\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6}}</ref>, alle tre barna er født, Ole (15 år), Knud (12 år) og Gunder (8 år). Far er [[Leksikon:Skomakerne\|skomaker]] og oppført som [[selveier]] på gården med hustru Anne Gundersdatter. Familien har 3 kuer og 6 sauer, de sår 1½ tønne havre og 1½ tønne poteter.<ref name=":02" /> Et [[Leksikon:Fattiglem\|fattiglem]] og skomaker er også oppført der, 22 år gamle Nils Torjesen. Trolig er han tilknyttet fars skomakervirke.