Knud Fredrik Christian Simonsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Henrettelsen */

2023-03-26T08:57:42Z

Henrettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2023 kl. 08:57
Linje 17:		Linje 17:

	==Henrettelsen==		==Henrettelsen==
	[[Galgeberg]] var på denne tiden blitt såpass tett bebygd at stedet ikke lenger kunne brukes til sitt opprinnelig formål, nemlig som rettersted. Henrettelsen fant derfor sted på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Der var det bedre plass for alle, også for de mange som møtte opp for å få med seg hendelsen den 19. april 1864. Det skal ha vært cirka 5000 mennesker til stede på [[Etterstadsletta (~~Oslo~~)\|Etterstadsletta]] på henrettelsesdagen. Hendelsen samlet alle slags folk, både voksne og barn fra alle sosiale klasser. "Etter hvert pakket det seg sammen om lag fem tusen der - barn og voksne. Folk både fra de fattigslige forstedene og den velstående borgerklassen".<ref name=":1" />		[[Galgeberg]] var på denne tiden blitt såpass tett bebygd at stedet ikke lenger kunne brukes til sitt opprinnelig formål, nemlig som rettersted. Henrettelsen fant derfor sted på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Der var det bedre plass for alle, også for de mange som møtte opp for å få med seg hendelsen den 19. april 1864. Det skal ha vært cirka 5000 mennesker til stede på [[Etterstadsletta (retterstedet)\|Etterstadsletta]] på henrettelsesdagen. Hendelsen samlet alle slags folk, både voksne og barn fra alle sosiale klasser. "Etter hvert pakket det seg sammen om lag fem tusen der - barn og voksne. Folk både fra de fattigslige forstedene og den velstående borgerklassen".<ref name=":1" />

	I denne perioden var det vanlig å samle et stort antall mennesker til henrettelsesstedet. En av årsakene til dette var at avisene lagde mye spenning ut av tragediene og omtalte dem som viktige begivenheter. På første side i [[Morgenbladet]] 5. mars 1864 står at "Den Tid nærmer sig mere og mere, da Beboerne of Chrstiania ville blive Vidne til et Skuespil som hører til de avskyeligste og skrækkeligste der endnu er tilbage fra den graa skumle Middelalder".<ref name=":2">St Hallvard 1945: 6</ref>		I denne perioden var det vanlig å samle et stort antall mennesker til henrettelsesstedet. En av årsakene til dette var at avisene lagde mye spenning ut av tragediene og omtalte dem som viktige begivenheter. På første side i [[Morgenbladet]] 5. mars 1864 står at "Den Tid nærmer sig mere og mere, da Beboerne of Chrstiania ville blive Vidne til et Skuespil som hører til de avskyeligste og skrækkeligste der endnu er tilbage fra den graa skumle Middelalder".<ref name=":2">St Hallvard 1945: 6</ref>

Marianne Wiig: pirk

2021-12-15T15:20:05Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 15:20
Linje 31:		Linje 31:
	Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. Ifølge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.		Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. Ifølge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.

	Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 7</ref>		Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: 7</ref>

	Slike hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i samfunnet har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.		Slike hendelser kan gi oss et godt innblikk i hvordan tankegangen i samfunnet har utviklet seg til en helt annen enn hva den var før. Det finnes sikkert flere grunner til det. Selv om mange andre land fortsatt har slik straff, er det helt utenkelig i Norge i dag.

Marianne Wiig: thumb, onlyinclude

2021-12-15T15:14:01Z

thumb, onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Knud Fredrik Christian Simonsen.PNG~~\|miniatyr~~\|Knud Fredrik Christian Simonsen er registrert som forbryter nr.3 i ~~politiets~~ forbryteralbum. ]]		<onlyinclude>{{thumb\|Knud Fredrik Christian Simonsen.PNG\|Knud Fredrik Christian Simonsen er registrert som forbryter nr. 3 i Politiets forbryteralbum.}}
	'''[[Knud Fredrik Christian Simonsen]]''' (født 1837 i [[Danmark]], død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] utenfor [[Oslo\|Christiania]]) er, sammen med [[Friedrich Wilhelm Priess]], knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig hovedstadens siste offentlige henrettelse i fredstid.		'''[[Knud Fredrik Christian Simonsen]]''' (født 1837 i [[Danmark]], død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] utenfor [[Oslo\|Christiania]]) er, sammen med [[Friedrich Wilhelm Priess]], knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig hovedstadens siste offentlige henrettelse i fredstid.</onlyinclude>

	Simonsen var skomaker av yrke, og hans hustru var norsk. De giftet seg i Danmark, men flyttet til Norge i 1859.<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> Paret hadde da to barn.		Simonsen var skomaker av yrke, og hans hustru var norsk. De giftet seg i Danmark, men flyttet til Norge i 1859.<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> Paret hadde da to barn.

Marianne Wiig: Snudde om på et par avsnitt

2021-12-15T15:11:47Z

Snudde om på et par avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Knud Fredrik Christian Simonsen.PNG\|miniatyr\|Knud Fredrik Christian Simonsen er registrert som forbryter nr.3 i politiets forbryteralbum. ]]		[[Fil:Knud Fredrik Christian Simonsen.PNG\|miniatyr\|Knud Fredrik Christian Simonsen er registrert som forbryter nr.3 i politiets forbryteralbum. ]]
	'''[[Knud Fredrik Christian Simonsen]]''' (født 1837 i [[Danmark]], død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] utenfor [[Oslo\|Christiania]])~~<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> var skomaker av yrke, og hans hustru var norsk. De giftet seg i Danmark, men flyttet til Norge i 1859.<ref name=":0" /> Navnet hans~~ er, sammen med [[Friedrich Wilhelm Priess]] ~~sitt~~, knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig ~~"den~~ siste offentlige henrettelse i fredstid ~~i hovedstaden"~~.		'''[[Knud Fredrik Christian Simonsen]]''' (født 1837 i [[Danmark]], død 19. april 1864 på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] utenfor [[Oslo\|Christiania]]) er, sammen med [[Friedrich Wilhelm Priess]], knyttet til en del av Christianias mørkeste historie, nemlig hovedstadens siste offentlige henrettelse i fredstid.

	~~Skjebnen~~ hans var sannsynligvis låst den dagen de bestemte seg å prøve et nytt liv i Norge.		Simonsen var skomaker av yrke, og hans hustru var norsk. De giftet seg i Danmark, men flyttet til Norge i 1859.<ref name=":0">Sørnes 2009.</ref> Paret hadde da to barn.

			Simonsens skjebne var sannsynligvis låst den dagen familien bestemte seg å prøve et nytt liv i Norge.

	==Skjebnemøte==		==Skjebnemøte==
	På danskebåten i 1862 gikk både Knud Fredrik Christian Simonsen og [[Friedrich Wilhelm Priess]] ~~ombord~~.<ref name=":1">Melvold 1986: 16</ref> På denne krysningen mellom Danmark og Norge møtte de hverandre for første gang og ble venner. Mens ~~Simonsen lette etter lykken i Norge, var~~ Priess en kriminell på flukt. Priess var mannen som skulle sette ny kurs for Simonsens liv. Han som skulle ~~bli~~ en venn, det som skulle bli et nytt vennskap, førte ham faktisk i døden i stedet. Simonsen og Priess ble de siste sivile som ble halshugget på offentlig sted i Christiania.		På danskebåten i 1862 gikk både Knud Fredrik Christian Simonsen og [[Friedrich Wilhelm Priess]] om bord.<ref name=":1">Melvold 1986: 16</ref> På denne krysningen mellom Danmark og Norge møtte de hverandre for første gang og ble venner. Mens Priess en kriminell på flukt, søkte Simonsen lykken i Norge.

			Priess var mannen som skulle sette ny kurs for Simonsens liv. Han som skulle blitt en venn, det som skulle bli et nytt vennskap, førte ham faktisk i døden i stedet. Simonsen og Priess ble de siste sivile som ble halshugget på offentlig sted i Christiania.

	Vennskapet mellom de to ble sannsynligvis tettere, og det ble omtalt slik at "alt tyder på at Priess må ha hatt store økonomiske problemer". Dette førte til at Priess og [[Caroline Schmidt]], som var høygravid, flyttet inn hos familien Simonsen i Gunnerus' gate.<ref name=":1" /> Dette markerer sannsynligvis begynnelsen på slutten for de to. Mens de bodde sammen, ble det sikkert bedre rom for å planlegge. "De bestemte seg for å begå et rovmord- og så flykte fra landet".		Vennskapet mellom de to ble sannsynligvis tettere, og det ble omtalt slik at "alt tyder på at Priess må ha hatt store økonomiske problemer". Dette førte til at Priess og [[Caroline Schmidt]], som var høygravid, flyttet inn hos familien Simonsen i Gunnerus' gate.<ref name=":1" /> Dette markerer sannsynligvis begynnelsen på slutten for de to. Mens de bodde sammen, ble det sikkert bedre rom for å planlegge. "De bestemte seg for å begå et rovmord- og så flykte fra landet".

	==Valg av offer falt på en bonde==		==Valg av offer falt på en bonde==
	[[Knut Nilsen Grøte]] var en bonde fra [[Lærdal kommune\|Lærdal]], som hadde kommet til byen med et stort parti med røkelaks. Det meste hadde han solgt på torvet, og pengene bar han på seg, slik det ble omtalt.<ref name=":1" /> De to leide en robåt og klarte å lure Grøte til å tro at de skulle kjøpe et parti laks. Deretter ~~kjørte~~ alle tre mot [[Hovedøya]]. Det skal ha vært Simonsen som skjøt Grøte bak øret, men han døde ikke. Da grep Priess inn. Ved å bruke båtens ankertau, varp og en stein, sørget han for at Grøte gikk til bunns. Rovmorderne forsøkte etter dette å flykte til Danmark. Men så enkelt var det ikke, og de to ble pågrepet i København. "Tauet som liket var bundet med , så ut som det hadde tilhørt en båt. Nå var jo nettopp et slikt blitt stjålet fra en båt".<ref>Sørnes 2009: 352.</ref> Eieren av båten kjente igjen tauet og sa at det var to utlendinger som hadde leid båten. Dermed ble de tatt av politiet.		[[Knut Nilsen Grøte]] var en bonde fra [[Lærdal kommune\|Lærdal]], som hadde kommet til byen med et stort parti med røkelaks. Det meste hadde han solgt på torvet, og pengene bar han på seg, slik det ble omtalt.<ref name=":1" /> De to leide en robåt og klarte å lure Grøte til å tro at de skulle kjøpe et parti laks. Deretter rodde alle tre mot [[Hovedøya]]. Det skal ha vært Simonsen som skjøt Grøte bak øret, men han døde ikke. Da grep Priess inn. Ved å bruke båtens ankertau, varp og en stein, sørget han for at Grøte gikk til bunns. Rovmorderne forsøkte etter dette å flykte til Danmark. Men så enkelt var det ikke, og de to ble pågrepet i København. "Tauet som liket var bundet med , så ut som det hadde tilhørt en båt. Nå var jo nettopp et slikt blitt stjålet fra en båt".<ref>Sørnes 2009: 352.</ref> Eieren av båten kjente igjen tauet og sa at det var to utlendinger som hadde leid båten. Dermed ble de tatt av politiet.

	==Henrettelsen==		==Henrettelsen==

Siri Iversen på 10. nov. 2021 kl. 14:15

2021-11-10T14:15:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 14:15
Linje 19:		Linje 19:
	Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich ~~Möhne~~]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich Møhne]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.

	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]

Siri Iversen: /* Henrettelsen */ møhne

2021-11-10T14:12:03Z

Henrettelsen: møhne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 14:12
Linje 19:		Linje 19:
	Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor ~~Møhne~~ en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich Möhne]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.

	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]

Emmanuelle Lopes på 10. nov. 2021 kl. 11:09

2021-11-10T11:09:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 11:09
Linje 25:		Linje 25:
	Deretter var det Simonsens tur, men først måtte de vaske skafottet, før det var klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto. Simonsen ble beskrevet som blek, og skal ha gått gråtende opp til skafottet, støttet av [[Jørgen Johan Tandberg]].		Deretter var det Simonsens tur, men først måtte de vaske skafottet, før det var klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto. Simonsen ble beskrevet som blek, og skal ha gått gråtende opp til skafottet, støttet av [[Jørgen Johan Tandberg]].

	Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. ~~I følge~~ [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.		Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. Ifølge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.

	Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 7</ref>		Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 7</ref>

Siri Iversen: /* Henrettelsen */ lenker

2021-11-05T13:39:50Z

Henrettelsen: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 13:39
Linje 25:		Linje 25:
	Deretter var det Simonsens tur, men først måtte de vaske skafottet, før det var klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto. Simonsen ble beskrevet som blek, og skal ha gått gråtende opp til skafottet, støttet av [[Jørgen Johan Tandberg]].		Deretter var det Simonsens tur, men først måtte de vaske skafottet, før det var klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto. Simonsen ble beskrevet som blek, og skal ha gått gråtende opp til skafottet, støttet av [[Jørgen Johan Tandberg]].

	Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var Theodor Larsen, som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. I følge St Hallvard var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.		Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var [[Theodor Larsen (skarpretter)\|Theodor Larsen]], som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. I følge [[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]] var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.

	Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 7</ref>		Henrettelser var ofte knyttet til "en rekke fordommer og overtro som til dels gikk tilbake til hedensk tid. En hadde en forestilling om at "skyld" kunne overføres ved berøring eller gjennom blod".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 6</ref> Det ble også sagt at "henrettelsesmetoder ga sosiale utslag, idet en som var halshugget med sverd kunne begraves inne i kirkegården (men uten seremonier), en som var halshugget med øks, skulle begraves på rettsstedet i galgebakken".<ref>[https://www.nb.no/items/20585f3e3cc4aaebf387c65d43cbe2d8?page=7 St. Hallvard 1986]: s. 7</ref>

Siri Iversen: /* Henrettelsen */ lenker

2021-11-05T13:38:16Z

Henrettelsen: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 13:38
Linje 19:		Linje 19:
	Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd Peter Eger hadde lest opp dommen, holdt pastor Møhne en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor Møhne en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.

	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]

	Deretter var det Simonsens tur, men først måtte de vaske skafottet, før det var klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto. Simonsen ble beskrevet som blek, og skal ha gått gråtende opp til skafottet, støttet av Tandberg.		Deretter var det Simonsens tur, men først måtte de vaske skafottet, før det var klart for neste mann. Denne gangen var det presten Tandberg som bisto. Simonsen ble beskrevet som blek, og skal ha gått gråtende opp til skafottet, støttet av [[Jørgen Johan Tandberg]].

	Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var Theodor Larsen, som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. I følge St Hallvard var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.		Denne henrettelsen ble den siste for [[Samson Isberg]], som det også ble sagt at var preget av henrettelsen. Han hadde vært rikets bøddel i 28 år til sammen. Den som overtok etter han, var Theodor Larsen, som var mannen bak de siste tre henrettelsene i Norge. I følge St Hallvard var 25. februar 1876 "Siste gang denne lovens strengeste straff ble effektuert i Norge (...)."<ref name=":2" /> I 1902 ble dødsstraffen for sivile forbrytelser opphevet.

Siri Iversen: /* Valg av offer falt på en bonde */

2021-11-05T13:36:13Z

Valg av offer falt på en bonde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 13:36
Linje 15:		Linje 15:
	[[Galgeberg]] var på denne tiden blitt såpass tett bebygd at stedet ikke lenger kunne brukes til sitt opprinnelig formål, nemlig som rettersted. Henrettelsen fant derfor sted på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Der var det bedre plass for alle, også for de mange som møtte opp for å få med seg hendelsen den 19. april 1864. Det skal ha vært cirka 5000 mennesker til stede på [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] på henrettelsesdagen. Hendelsen samlet alle slags folk, både voksne og barn fra alle sosiale klasser. "Etter hvert pakket det seg sammen om lag fem tusen der - barn og voksne. Folk både fra de fattigslige forstedene og den velstående borgerklassen".<ref name=":1" />		[[Galgeberg]] var på denne tiden blitt såpass tett bebygd at stedet ikke lenger kunne brukes til sitt opprinnelig formål, nemlig som rettersted. Henrettelsen fant derfor sted på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Der var det bedre plass for alle, også for de mange som møtte opp for å få med seg hendelsen den 19. april 1864. Det skal ha vært cirka 5000 mennesker til stede på [[Etterstadsletta (Oslo)\|Etterstadsletta]] på henrettelsesdagen. Hendelsen samlet alle slags folk, både voksne og barn fra alle sosiale klasser. "Etter hvert pakket det seg sammen om lag fem tusen der - barn og voksne. Folk både fra de fattigslige forstedene og den velstående borgerklassen".<ref name=":1" />

	I denne perioden var det vanlig å samle et stort antall mennesker til henrettelsesstedet. En av årsakene til dette var at avisene lagde mye spenning ut av tragediene og omtalte dem som viktige begivenheter. På første side i Morgenbladet 5. mars 1864 står at "Den Tid nærmer sig mere og mere, da Beboerne of Chrstiania ville blive Vidne til et Skuespil som hører til de avskyeligste og skrækkeligste der endnu er tilbage fra den graa skumle Middelalder".<ref name=":2">St Hallvard 1945: 6</ref>		I denne perioden var det vanlig å samle et stort antall mennesker til henrettelsesstedet. En av årsakene til dette var at avisene lagde mye spenning ut av tragediene og omtalte dem som viktige begivenheter. På første side i [[Morgenbladet]] 5. mars 1864 står at "Den Tid nærmer sig mere og mere, da Beboerne of Chrstiania ville blive Vidne til et Skuespil som hører til de avskyeligste og skrækkeligste der endnu er tilbage fra den graa skumle Middelalder".<ref name=":2">St Hallvard 1945: 6</ref>

	Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd Eger hadde lest opp dommen, holdt pastor Møhne en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd Peter Eger hadde lest opp dommen, holdt pastor Møhne en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.

	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 14:15
Linje 19:		Linje 19:
	Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich ~~Möhne~~]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich Møhne]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.

	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2021 kl. 14:12
Linje 19:		Linje 19:
	Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.		Folk så altså på henrettelser som en slags underholdning på den tiden. En annen tanke som lå bak offentlige henrettelser, var at de ville skremme befolkningen og indirekte redusere mengden forbrytelser. Samtidig ble det sagt at henrettelsene på [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] berørte mange og ble et avgjørende vendepunkt, som bidro til å reise debatten rundt slik straff i denne perioden.

	Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor ~~Møhne~~ en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.		Priess var den første mannen til skafottet. Det fantes et slags rituale for henrettelser, som det ble fortalt at foregikk i ro og verdighet. Etter at fogd [[Peter Eger (1807–1895)\|Peter Eger]] hadde lest opp dommen, holdt pastor [[Johan Heinrich Möhne]] en preken. Under denne prekenen vendte Priess blikket mot himmelen. Da begynte presten å lese Fader vår, og bøddelen hogg til ved «forlat oss skyld». Så var ritualet ferdig.

	[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]		[[Fil:Skafott rekonstruksjon.png\|miniatyr\|Bilde av det gjenreiste skafottet på Ekromstormyra, tilsvarende det som skal ha blitt brukt på Etterstad. ]]