Knud Qvigstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:37:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:37
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Sør-Fron kommune]]		[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
	[[Kategori:Holmestrand kommune]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Fødsler i 1785]]		[[Kategori:Fødsler i 1785]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1842]]		[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
	{{bm}}		{{bm}}

Vidariv: /* Familie */ korr

2019-06-13T09:03:54Z

Familie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2019 kl. 09:03
Linje 13:		Linje 13:
	Qvigstad var gift med Justine f. Bull, og de hadde iallfall seks barn. De fem sønnene tok alle høyere utdanning.<ref>Haavelmo 1950, side 518-519.</ref>		Qvigstad var gift med Justine f. Bull, og de hadde iallfall seks barn. De fem sønnene tok alle høyere utdanning.<ref>Haavelmo 1950, side 518-519.</ref>
	# Henrik Bull Qvigstad, cand. med., praktiserte på Øvre Romerike.		# Henrik Bull Qvigstad, cand. med., praktiserte på Øvre Romerike.
	# Niels Qvigstad, studerte medisin. Ble distriktslege ~~i Lyngen~~.		# Niels Qvigstad, studerte medisin. Ble distriktslege.
	# Christopher Qvigstad, cand. jur.		# Christopher Qvigstad, cand. jur.
	# Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh Wadel (1828-1905). Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.<ref>Haavelmo 1929, side 421.</ref> Han var far til lærer, filolog og folklorist [[Just Knud Qvigstad]] (1853-1957).		# Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh Wadel (1828-1905). Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.<ref>Haavelmo 1929, side 421.</ref> Han var far til lærer, filolog og folklorist [[Just Knud Qvigstad]] (1853-1957).

Vidariv: /* Familie */ detalj

2019-06-13T09:01:38Z

Familie: detalj

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2019 kl. 09:01
Linje 13:		Linje 13:
	Qvigstad var gift med Justine f. Bull, og de hadde iallfall seks barn. De fem sønnene tok alle høyere utdanning.<ref>Haavelmo 1950, side 518-519.</ref>		Qvigstad var gift med Justine f. Bull, og de hadde iallfall seks barn. De fem sønnene tok alle høyere utdanning.<ref>Haavelmo 1950, side 518-519.</ref>
	# Henrik Bull Qvigstad, cand. med., praktiserte på Øvre Romerike.		# Henrik Bull Qvigstad, cand. med., praktiserte på Øvre Romerike.
	# Niels Qvigstad, studerte medisin.		# Niels Qvigstad, studerte medisin. Ble distriktslege i Lyngen.
	# Christopher Qvigstad, cand. jur.		# Christopher Qvigstad, cand. jur.
	# Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh Wadel (1828-1905). Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.<ref>Haavelmo 1929, side 421.</ref> Han var far til lærer, filolog og folklorist [[Just Knud Qvigstad]] (1853-1957).		# Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh Wadel (1828-1905). Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.<ref>Haavelmo 1929, side 421.</ref> Han var far til lærer, filolog og folklorist [[Just Knud Qvigstad]] (1853-1957).

Nils Steinar Våge: Lenke

2017-04-28T09:56:28Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2017 kl. 09:56
Linje 6:		Linje 6:
	I 1814 var Qvigstad prokurator og gardbruker i Fron, og var blant de seksten som skrev under [[adresse og fullmakt]] der i prestegjeldet. I Fron var det spesielt mange kondisjonerte blant underskriverne: I tillegg til Qvigstad var det ytterligere to jurister blant dem, prokuratorene Hans Hartmann og Hans Møller. Qvigstad må ha vært velstående: Han støttet opprettelsen av [[Universitetet i Kristiania]] med 100 riksdaler i 1812, og ble liknet for 50 spesidaler i [[sølvskatten 1816]].<ref>Pryser 2013, side 90.</ref>		I 1814 var Qvigstad prokurator og gardbruker i Fron, og var blant de seksten som skrev under [[adresse og fullmakt]] der i prestegjeldet. I Fron var det spesielt mange kondisjonerte blant underskriverne: I tillegg til Qvigstad var det ytterligere to jurister blant dem, prokuratorene Hans Hartmann og Hans Møller. Qvigstad må ha vært velstående: Han støttet opprettelsen av [[Universitetet i Kristiania]] med 100 riksdaler i 1812, og ble liknet for 50 spesidaler i [[sølvskatten 1816]].<ref>Pryser 2013, side 90.</ref>

	Siden dro han utenbygds: Han ble byfut i [[Holmestrand]] i 1826, og 29. november 1830 ble han utnevnt til fut i [[Nedre Romerike futedømme~~\|Nedre Romerike~~]], der han etterfulgte [[Fredrik Pind]] (1762-1829). Han flyttet da til garden [[Søndre Brånås (Skedsmo)\|Søndre Brånås]] i [[Skedsmo]], som hadde vært futegard siden 1802. Garden var forfallen da han kom, det het at «husene var så dårlige at vannet måtte øses ut av værelsene». Han fikk straks oppført en ny hovedbygning, som imidlertid brant i 1836. Professor [[Gregers Fougner Lundh]] var gjest på garden den kvelden, og omkom i brannen. <ref>Haavelmo 1950, side 517-518.</ref>		Siden dro han utenbygds: Han ble byfut i [[Holmestrand]] i 1826, og 29. november 1830 ble han utnevnt til fut i [[Nedre Romerike futedømme]], der han etterfulgte [[Fredrik Pind]] (1762-1829). Han flyttet da til garden [[Søndre Brånås (Skedsmo)\|Søndre Brånås]] i [[Skedsmo]], som hadde vært futegard siden 1802. Garden var forfallen da han kom, det het at «husene var så dårlige at vannet måtte øses ut av værelsene». Han fikk straks oppført en ny hovedbygning, som imidlertid brant i 1836. Professor [[Gregers Fougner Lundh]] var gjest på garden den kvelden, og omkom i brannen. <ref>Haavelmo 1950, side 517-518.</ref>

	I 1838 kom formannskapa i stand, også i Skedsmo. Qvigstad kom i en langvarig strid med formannskapet i Skedsmo, ledet av bonden Lars Peter Selboe. Striden dreide seg om det skulle anlegges veg over Brånås: Stiftsamtmannen og formannskapet ønsket dette, men Qvigstad anla sak mot kommunen. Saka ble til slutt avgjort i formannskapets favør ved høyesterettsdom i 1843, året etter Qvigstad døde.<ref>Haavelmo 1929, side 252-253 og 332.</ref> Han satt i embetet til sitt siste år, og ble etterfulgt av [[Jørgen Henschien]] (1789-1861).		I 1838 kom formannskapa i stand, også i Skedsmo. Qvigstad kom i en langvarig strid med formannskapet i Skedsmo, ledet av bonden [[Lars Peter Selboe]]. Striden dreide seg om det skulle anlegges veg over Brånås: Stiftsamtmannen og formannskapet ønsket dette, men Qvigstad anla sak mot kommunen. Saka ble til slutt avgjort i formannskapets favør ved høyesterettsdom i 1843, året etter Qvigstad døde.<ref>Haavelmo 1929, side 252-253 og 332.</ref> Han satt i embetet til sitt siste år, og ble etterfulgt av [[Jørgen Henschien]] (1789-1861).

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 2. mar. 2016 kl. 12:54

2016-03-02T12:54:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2016 kl. 12:54
Linje 31:		Linje 31:
	== Lenker ==		== Lenker ==
	* {{folketelling\|bf01058253000909\|Quickstad\|1801\|Fron prestegjeld}}.		* {{folketelling\|bf01058253000909\|Quickstad\|1801\|Fron prestegjeld}}.
			* {{hbr1-1\|pt00000000229696\|Knud Quigstad}}.

	{{DEFAULTSORT:Qvigstad, Knut}}		{{DEFAULTSORT:Qvigstad, Knut}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-11T15:22:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 15:22
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1785]]		[[Kategori:Fødsler i 1785]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1842]]		[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
			{{bm}}

MortenHV: defsort

2015-12-19T16:05:14Z

defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2015 kl. 16:05
Linje 32:		Linje 32:
	* {{folketelling\|bf01058253000909\|Quickstad\|1801\|Fron prestegjeld}}.		* {{folketelling\|bf01058253000909\|Quickstad\|1801\|Fron prestegjeld}}.

			{{DEFAULTSORT:Qvigstad, Knut}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Futer]]		[[Kategori:Futer]]

Aslak Kittelsen: korr.

2015-07-07T12:07:58Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2015 kl. 12:07
Linje 15:		Linje 15:
	# Niels Qvigstad, studerte medisin.		# Niels Qvigstad, studerte medisin.
	# Christopher Qvigstad, cand. jur.		# Christopher Qvigstad, cand. jur.
	# Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh ~~Vadel~~. Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.<ref>Haavelmo 1929, side 421.</ref> Han var far til lærer, filolog og folklorist [[Just Knud Qvigstad]] (1853-1957).		# Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh Wadel (1828-1905). Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.<ref>Haavelmo 1929, side 421.</ref> Han var far til lærer, filolog og folklorist [[Just Knud Qvigstad]] (1853-1957).
	# Just Knud Qvigstad, cand. jur. og fullmektig hos futen i Telemark.		# Just Knud Qvigstad, cand. jur. og fullmektig hos futen i Telemark.
	# Louise Gunelle Qvigstad.		# Louise Gunelle Qvigstad.

Aslak Kittelsen: Fut på Nedre Romerike

2015-07-07T12:06:14Z

Fut på Nedre Romerike

Ny side

'''[[Knud Qvigstad]]''' (født 4. februar [[1785]], død 24. november [[1842]]) var jurist, og virket som fut en god del av karrieren sin.

== Virke ==
Qvigstad var født på [[Kvikstad]] i [[Sør-Fron]], og var sønn av lensmann Engebret Nielsen Qvigstad (født 1741) og kona Gunnhild Kristensdatter (født ca 1766). Faren var i følge [[Ivar Kleiven]] den siste innfødte bondelensmannen på Fron.<ref>Kleiven 1930, side 293.</ref> Han var ikke bosatt på garden hjemme hos foreldrene i 1801. Fra 1805 var han fullmektig hos sorenskriver Weidemann på Stenberg på [[Toten]].

I 1814 var Qvigstad prokurator og gardbruker i Fron, og var blant de seksten som skrev under [[adresse og fullmakt]] der i prestegjeldet. I Fron var det spesielt mange kondisjonerte blant underskriverne: I tillegg til Qvigstad var det ytterligere to jurister blant dem, prokuratorene Hans Hartmann og Hans Møller. Qvigstad må ha vært velstående: Han støttet opprettelsen av [[Universitetet i Kristiania]] med 100 riksdaler i 1812, og ble liknet for 50 spesidaler i [[sølvskatten 1816]].<ref>Pryser 2013, side 90.</ref>

Siden dro han utenbygds: Han ble byfut i [[Holmestrand]] i 1826, og 29. november 1830 ble han utnevnt til fut i [[Nedre Romerike futedømme|Nedre Romerike]], der han etterfulgte [[Fredrik Pind]] (1762-1829). Han flyttet da til garden [[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]] i [[Skedsmo]], som hadde vært futegard siden 1802. Garden var forfallen da han kom, det het at «husene var så dårlige at vannet måtte øses ut av værelsene». Han fikk straks oppført en ny hovedbygning, som imidlertid brant i 1836. Professor [[Gregers Fougner Lundh]] var gjest på garden den kvelden, og omkom i brannen. <ref>Haavelmo 1950, side 517-518.</ref>

I 1838 kom formannskapa i stand, også i Skedsmo. Qvigstad kom i en langvarig strid med formannskapet i Skedsmo, ledet av bonden Lars Peter Selboe. Striden dreide seg om det skulle anlegges veg over Brånås: Stiftsamtmannen og formannskapet ønsket dette, men Qvigstad anla sak mot kommunen. Saka ble til slutt avgjort i formannskapets favør ved høyesterettsdom i 1843, året etter Qvigstad døde.<ref>Haavelmo 1929, side 252-253 og 332.</ref> Han satt i embetet til sitt siste år, og ble etterfulgt av [[Jørgen Henschien]] (1789-1861).

== Familie ==
Qvigstad var gift med Justine f. Bull, og de hadde iallfall seks barn. De fem sønnene tok alle høyere utdanning.<ref>Haavelmo 1950, side 518-519.</ref>
# Henrik Bull Qvigstad, cand. med., praktiserte på Øvre Romerike.
# Niels Qvigstad, studerte medisin.
# Christopher Qvigstad, cand. jur.
# Engebret Qvigstad, født i Fron 3. oktober 1814, død 1869, gift med Edel Petrine Krogh Vadel. Han tok medisinsk eksamen i 1842, og var privat praktiserende lege i åra 1842-1848. I 1850 ble han så distriktslege i Lyngen.<ref>Haavelmo 1929, side 421.</ref> Han var far til lærer, filolog og folklorist [[Just Knud Qvigstad]] (1853-1957).
# Just Knud Qvigstad, cand. jur. og fullmektig hos futen i Telemark.
# Louise Gunelle Qvigstad.

== Fotnoter ==
{{reflist|2}}

== Litteratur ==
* Haavelmo, Halvor. ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo, 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
* Haavelmo, Halvor. ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo, 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
* Hovdhaugen, Einar. ''Gardar og slekter i Fron 1: Sør-Fron''. Otta, 1973. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708014}}.
* Kleiven, Ivar. ''Fronsbygdin: gamal bondekultur i Gudbrandsdalen''. Aschehoug, Oslo, 1930. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008041004063}}.
* Pryser, Tore. ''1814 i Oppland: Bønder, øvrighet og soldater''. Pax forlag A/S, Oslo 2013.

== Lenker ==
* {{folketelling|bf01058253000909|Quickstad|1801|Fron prestegjeld}}.

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Futer]]
[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
[[Kategori:Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1785]]
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]