Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T12:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 12:22
Linje 38:		Linje 38:
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Siri Iversen: /* Boksamlingen */ lenke

2018-03-16T13:19:52Z

Boksamlingen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2018 kl. 13:19
Linje 22:		Linje 22:
	Dessuten inneholder biblioteket faglitteratur, blant annet ''Economy of machinery'' av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av ''Budstikken''. ''Eyr'', det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826–37. Samlingen inneholder flere verker av Adam Oehlenschläger, som han ble kjent med i Danmark 1808 og Lord Byron, som han var omgangsvenn med i England.		Dessuten inneholder biblioteket faglitteratur, blant annet ''Economy of machinery'' av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av ''Budstikken''. ''Eyr'', det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826–37. Samlingen inneholder flere verker av Adam Oehlenschläger, som han ble kjent med i Danmark 1808 og Lord Byron, som han var omgangsvenn med i England.

	En spesielt verdifull skatt er dessuten ''Missale Nidrosiense'' fra [[1519]], den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av. Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian.		En spesielt verdifull skatt er dessuten ''[[Missale Nidrosiense]]'' fra [[1519]], den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av. Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg på 12. apr. 2016 kl. 08:37

2016-04-12T08:37:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2016 kl. 08:37
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Fagbibliotek]]		[[Kategori:Fagbibliotek]]
	[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]
	[[Kategori:~~Bydel Kalvskinnet~~]]		[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
	{{f2}}		{{f2}}

Marianne Wiig: omkat.

2015-10-22T13:35:05Z

omkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2015 kl. 13:35
Linje 33:		Linje 33:


	[[Kategori:~~Bibliotek~~]]		[[Kategori:Fagbibliotek]]
	[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]
	[[Kategori:Bydel Kalvskinnet]]		[[Kategori:Bydel Kalvskinnet]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
	{{f2}}		{{f2}}

Kallrustad: fjerner datoer, nok med årstall (Broder Lysholm Knudtzon)

2013-10-25T06:58:05Z

fjerner datoer, nok med årstall (Broder Lysholm Knudtzon)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2013 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon5.jpg\|Knudtzonsalen\|NTNU UB, Kalle Refsnæs}}		<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon5.jpg\|Knudtzonsalen\|NTNU UB, Kalle Refsnæs}}
	'''[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)\|Knudtzonsalen]]''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (~~5. oktober~~ 1788~~–20. mars~~ 1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. </onlyinclude>		'''[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)\|Knudtzonsalen]]''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. </onlyinclude>		<onlyinclude>Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. </onlyinclude>

Olve Utne: kategori:Trondheim kommune, utvalg, f2

2013-05-13T12:05:07Z

kategori:Trondheim kommune, utvalg, f2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2013 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Knudtzon5.jpg\|Knudtzonsalen ~~{{byline~~\|NTNU UB, Kalle Refsnæs~~)}}~~}}		<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon5.jpg\|Knudtzonsalen\|NTNU UB, Kalle Refsnæs}}
	'''Knudtzonsalen''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5. oktober 1788–20. mars 1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.		'''[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)\|Knudtzonsalen]]''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5. oktober 1788–20. mars 1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. </onlyinclude>

	Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.		<onlyinclude>Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal. </onlyinclude>

	== Beskrivelse av biblioteket fra samtiden ==		== Beskrivelse av biblioteket fra samtiden ==
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]
	[[Kategori:Bydel Kalvskinnet]]		[[Kategori:Bydel Kalvskinnet]]
			[[kategori:Trondheim kommune]]
			{{f2}}

Solloc: /* Kilder */

2011-12-22T12:32:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2011 kl. 12:32
Linje 30:		Linje 30:
	* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.		* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.
	*'' Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.		*'' Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.
			* «Katalog over den Knudtzonske Bogsamling, tilhørende Det kongelige norske Videnskabers-Selskab i Throndhjem». - Trondhjem : [Det Kgl. norske videnskabers selskab, Biblioteket], 1871) (Lie & Sundt. - 62 s. Utarbeidet av Sven Mosling.


	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]		[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]
	[[Kategori:Bydel Kalvskinnet]]		[[Kategori:Bydel Kalvskinnet]]

Siri J: noe layout, lenking, kategorisering

2011-10-26T10:35:14Z

noe layout, lenking, kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2011 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knudtzonsalen'''		{{thumb\|Knudtzon5.jpg\|Knudtzonsalen {{byline\|NTNU UB, Kalle Refsnæs)}}}}
	i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5.~~10.~~1788-20.3.1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. ~~Hans~~ vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.		'''Knudtzonsalen''' i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5. oktober 1788–20. mars 1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.
	~~[[Bilde:Knudtzon5.jpg\|thumb\|Knudtzonsalen (fotograf: NTNU UB, Kalle Refsnæs)]]~~
	Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]].
	Broder Lysholm Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.

			Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]]. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.

	== Beskrivelse av biblioteket fra samtiden ==		== Beskrivelse av biblioteket fra samtiden ==
			Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: «…antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…».

	Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: … “antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…”.		{{thumb\|Knudtzon7.jpg\|Knudtzonsalen {{byline\|NTNU UB, Kalle Refsnæs)}}}}

	~~[[Bilde:~~Knudtzon7.jpg\|~~thumb~~\|~~Knudtzonsalen (fotograf:~~ NTNU UB, Kalle Refsnæs)]]

	== Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer ==		== Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer ==
			Ved siden av bøkene og de vakre engelske mahognyreolene i klassisk empire med palmetter, finnes 3 marmorbyster og 2 basrelieffer av den danske billedhuggeren Bertil Thorvaldsen. Den eldre broren, Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854), tilbragte mange år på reiser, og hadde god kontakt med Thorvaldsen. Han bestilte både portrettbystene av ham selv, Alexander Baillie, den yngre broren Hans Carl Knudtzon (1793-1821), basrelieffene «Amor og Bacchus» og «Hektor hos Paris og Helena» fra Thorvaldsen i 1816. Broder Lysholm Knudtzon arvet Thorvaldsen-arbeidene etter ham.
	Ved siden av bøkene og de vakre engelske mahognyreolene i klassisk empire med palmetter, finnes 3 marmorbyster og 2 basrelieffer av den danske billedhuggeren Bertil Thorvaldsen. Den eldre broren, Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854), tilbragte mange år på reiser, og hadde god kontakt med Thorvaldsen.Han bestilte både portrettbystene av ham selv, Alexander Baillie, den yngre broren Hans Carl Knudtzon (1793-1821), basrelieffene ~~“Amor~~ og ~~Bacchus”~~ og ~~“Hektor~~ hos Paris og ~~Helena”~~ fra Thorvaldsen i 1816. Broder Lysholm Knudtzon arvet Thorvaldsen-arbeidene etter ham.

	Dessuten er salen prydet av et stort prospekt i kobberstikk av Roma by utført av Guiseppe Vasi og et portrett av Broder Lysholm Knudtzon malt av Jacob Munch i 1814. I taket henger en vakker lysekrone av bøhmisk krystall.		Dessuten er salen prydet av et stort prospekt i kobberstikk av Roma by utført av Guiseppe Vasi og et portrett av Broder Lysholm Knudtzon malt av Jacob Munch i 1814. I taket henger en vakker lysekrone av bøhmisk krystall.

	Broder var medlem av Det Kongelige Norske Selskab. Selskabets stoler med chippendalemotiver i ryggen er også plassert i salen, og de ble bestilt på slutten av 1780-tallet. Hvert medlem hadde sin stol, som var nummerert.		Broder var medlem av [[Det Kongelige Norske Selskab]]. Selskabets stoler med chippendalemotiver i ryggen er også plassert i salen, og de ble bestilt på slutten av 1780-tallet. Hvert medlem hadde sin stol, som var nummerert.


	== Boksamlingen ==		== Boksamlingen ==
			Samlingen er på ca 2000 bind og inneholder mange førsteutgaver av utenlandske klassikere. Spesielt er det mange engelske, franske, tyske, italienske og danske skjønnlitterære klassikere. Knudtzon var god venn med Lord Byron, som er spesielt godt representert med førsteutgaver.

	~~Samlingen er på ca 2000 bind og~~ inneholder mange førsteutgaver av utenlandske klassikere. Vi finner spesielt engelske, franske, tyske, italienske og danske skjønnlitterære klassikere. Knudtzon var god venn med Lord Byron, som er spesielt godt representert med førsteutgaver.		Dessuten inneholder biblioteket faglitteratur, blant annet ''Economy of machinery'' av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av ''Budstikken''. ''Eyr'', det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826–37. Samlingen inneholder flere verker av Adam Oehlenschläger, som han ble kjent med i Danmark 1808 og Lord Byron, som han var omgangsvenn med i England.

	~~Dessuten finner vi~~ faglitteratur, blant annet ~~“Economy~~ of ~~machinery”~~ av Charles Babbage, som ble utgitt i London i 1837, og som viser et av de tidligste eksempler på en regnemaskin. Knudtzon skaffet seg løpende de nyeste tidsskriftene, og samlingen inneholder fine tidsskriftrekker, blant annet av ~~“Budstikken”~~. ~~“Eyr”~~, det første norske medisinske tidsskriftet, ble utgitt i Christiania 1826-37. Samlingen inneholder flere verker av Adam Oehlenschläger, som han ble kjent med i Danmark 1808 og Lord Byron, som han var omgangsvenn med i England.

	En spesielt verdifull skatt er dessuten Missale Nidrosiense fra 1519, den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av. Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian.

			En spesielt verdifull skatt er dessuten ''Missale Nidrosiense'' fra [[1519]], den første trykte alterbok for den norske kirke. Knudtzons interesse for andre land viser seg i de mange fine reiseskildringer og topografiske verker. Norrøne sagaer og eventyr, ordbøker og leksika finnes det mange av. Det er mange vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian.

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* [http://www.ntnu.no/ub/omubit/bibliotekene/gunnerus-1 NTNU UB, Gunnerusbiblioteket]
			* M. Aase: «En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993'', DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993.
			* Ida Bull: «Broder Knudtzon – utdypning», i [http://snl.no/.nbl_biografi/Broder_Knudtzon/utdypning Store Norske Leksikon], lest 2011-09-14.
			* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.
			*'' Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.

	* NTNU UB, Gunnerusbiblioteket [~~http~~:~~//www.ntnu.no/ub/omubit/bibliotekene/gunnerus-1~~]		[[Kategori:Bibliotek]]
	* M. Aase: ~~“En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek”, i Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993, DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993.~~		[[Kategori:Etableringer på 1800-tallet]]
	* Ida Bull: “Broder Knudtzon – utdypning”, i Store Norske Leksikon http://snl.no/.nbl_biografi/Broder_Knudtzon/utdypning, lest 2011-~~09-14.~~		[[Kategori:Bydel Kalvskinnet]]
	* Harald Nissen: ~~“Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek”, i Fortids kultur – samtids natur 1980, s.41.~~
	* Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] ~~: Greens forlag, c1993. - 167 s.~~

Solloc på 26. sep. 2011 kl. 09:19

2011-09-26T09:19:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2011 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knudtzonsalen'''		'''Knudtzonsalen'''
	i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5.10.1788-20.3.1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Hans vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.		i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5.10.1788-20.3.1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Hans vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.
			[[Bilde:Knudtzon5.jpg\|thumb\|Knudtzonsalen (fotograf: NTNU UB, Kalle Refsnæs)]]
	Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]].		Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]].
	Broder Lysholm Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.		Broder Lysholm Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.
Linje 10:		Linje 10:
	Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: … “antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…”.		Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: … “antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…”.

			[[Bilde:Knudtzon7.jpg\|thumb\|Knudtzonsalen (fotograf: NTNU UB, Kalle Refsnæs)]]
	~~<gallery>~~
	~~Image~~:Knudtzon7.jpg\|Knudtzonsalen~~{{byline~~
	~~Image~~:~~Example.jpg\|Bildetekst2~~
	~~</gallery>~~

	== Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer ==		== Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer ==

Solloc på 26. sep. 2011 kl. 09:15

2011-09-26T09:15:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2011 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knudtzonsalen'''		'''Knudtzonsalen'''
	i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5.10.1788-20.3.1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Hans vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.		i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av [[1800-tallet]]. [[Broder Lysholm Knudtzon]] (5.10.1788-20.3.1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Hans vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket.
	~~[[Bilde:Knudtzon5.jpg\|thumb\|Knudtzonsalen (Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs)]]~~
	Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]].		Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av [[Svend Mosling]] og trykt i Trondheim [[1871]].
	Broder Lysholm Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.		Broder Lysholm Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I [[1869]] overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.
Linje 10:		Linje 10:
	Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: … “antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…”.		Biblioteket er beskrevet i et brev fra [[Mauritz Hansen]] til [[Conrad Schwach]] fra [[1825]]: … “antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster af Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibenke, bak hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, paaheftede franske og engelske Carricaturer…”.

	~~<onlyinclude>[[Bilde:Knudtzon7.jpg\|thumb\|Knudtzonsalen (Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs)]]~~

			<gallery>
			Image:Knudtzon7.jpg\|Knudtzonsalen{{byline
			Image:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

	== Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer ==		== Kunstgjenstander og stolene til DKNVS' medlemmer ==
Linje 21:		Linje 24:
	Broder var medlem av Det Kongelige Norske Selskab. Selskabets stoler med chippendalemotiver i ryggen er også plassert i salen, og de ble bestilt på slutten av 1780-tallet. Hvert medlem hadde sin stol, som var nummerert.		Broder var medlem av Det Kongelige Norske Selskab. Selskabets stoler med chippendalemotiver i ryggen er også plassert i salen, og de ble bestilt på slutten av 1780-tallet. Hvert medlem hadde sin stol, som var nummerert.



	== Boksamlingen ==		== Boksamlingen ==
Linje 34:		Linje 36:
	== Kilder ==		== Kilder ==

			* NTNU UB, Gunnerusbiblioteket [http://www.ntnu.no/ub/omubit/bibliotekene/gunnerus-1]
	* M. Aase: “En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek”, i Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993, DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993.		* M. Aase: “En europeer i Trondheim – Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek”, i Til opplysning: Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993, DKNVS Skr. 1993 nr. 1, Trondheim 1993.
	* Ida Bull: “Broder Knudtzon – utdypning”, i Store Norske Leksikon http://snl.no/.nbl_biografi/Broder_Knudtzon/utdypning, lest 2011-09-14.		* Ida Bull: “Broder Knudtzon – utdypning”, i Store Norske Leksikon http://snl.no/.nbl_biografi/Broder_Knudtzon/utdypning, lest 2011-09-14.
	* Harald Nissen: “Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek”, i Fortids kultur – samtids natur 1980, s.41.		* Harald Nissen: “Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek”, i Fortids kultur – samtids natur 1980, s.41.
	* Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.		* Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.