Knut Andersen Slogvik (1797–1867) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: retter oppslagsordet

2023-06-09T09:54:19Z

retter oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Knut Andersen Slogvik (~~f. 1797~~)\|Knut Andersen Slogvik]]''' (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<noinclude><ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref></noinclude>, død 10. januar 1867 i Lee County, Iowa<noinclude><ref>Langhelle 1997: 257.</ref></noinclude>) var bonde og en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. Selv om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<noinclude><ref>Langhelle 1997: 254.</ref></noinclude>.		'''[[Knut Andersen Slogvik (1797–1867)\|Knut Andersen Slogvik]]''' (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<noinclude><ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref></noinclude>, død 10. januar 1867 i Lee County, Iowa<noinclude><ref>Langhelle 1997: 257.</ref></noinclude>) var bonde og en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. Selv om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<noinclude><ref>Langhelle 1997: 254.</ref></noinclude>.
	==Liv==		==Liv==
	Knut var født i 1797 på gården [[Slogvik (Tysvær gnr. 34/7)\|Slogvik]] i Tysvær. Han var sønn av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f. 1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde to søstre, Inger (f. 1801-) og Malene (f. 1804-) og tre brødre der den eldste, Jakob (f. 1800) trolig døde som spedbarn. Av de to andre brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland (navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]], før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders (1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland (1817-1891). Anders var som sine brødre [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>		Knut var født i 1797 på gården [[Slogvik (Tysvær gnr. 34/7)\|Slogvik]] i Tysvær. Han var sønn av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f. 1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde to søstre, Inger (f. 1801-) og Malene (f. 1804-) og tre brødre der den eldste, Jakob (f. 1800) trolig døde som spedbarn. Av de to andre brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland (navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]], før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders (1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland (1817-1891). Anders var som sine brødre [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Kvekere» til «Kategori:Kvekersamfunnet»

2023-05-16T12:34:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Kvekere» til «Kategori:Kvekersamfunnet»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 12:34
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Kvekere~~]]		[[Kategori:Kvekersamfunnet]]
	[[Kategori:Norsk-amerikanere]]		[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
	[[Kategori:Tysvær kommune]]		[[Kategori:Tysvær kommune]]

Marianne Wiig: lenke

2023-05-09T10:31:59Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 10:31
Linje 20:		Linje 20:
	Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. Disse hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836, er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref>		Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. Disse hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836, er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref>

	Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langeland, dro fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune\|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)\|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. Knud Langeland var ifølge Ingrid Semmingsen den mest betydningsfulle av norske pressemenn i det hun kaller pionértiden. Langeland redigerte avisene «Demokraten» og «Maanedstidende» og var grunnleggeren av avisen «Skandinaven» i Chicago.<ref>Semmingsen 1941: 363.</ref>		Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med [[Knud Langeland (1813–1883)\|Knud Langeland]], dro fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune\|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)\|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. Knud Langeland var ifølge Ingrid Semmingsen den mest betydningsfulle av norske pressemenn i det hun kaller pionértiden. Langeland redigerte avisene «Demokraten» og «Maanedstidende» og var grunnleggeren av avisen «Skandinaven» i Chicago.<ref>Semmingsen 1941: 363.</ref>

	På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på kvekervis i Amerika.<ref>Langhelle 1997: 256.</ref> Året etter dro to nye skip med utvandrere, «[[Ægir]]» fra Bergen og «[[Enigheden]]» fra Stavanger.<ref>Anderson 1896: 147-148.</ref> Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg Anna Olsdotter Hetletveit, så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig familieliv som bonde i Lee County.<ref>Anderson 1896: 148.</ref>		På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på kvekervis i Amerika.<ref>Langhelle 1997: 256.</ref> Året etter dro to nye skip med utvandrere, «[[Ægir]]» fra Bergen og «[[Enigheden]]» fra Stavanger.<ref>Anderson 1896: 147-148.</ref> Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg Anna Olsdotter Hetletveit, så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig familieliv som bonde i Lee County.<ref>Anderson 1896: 148.</ref>

Marianne Wiig: kat, maler

2023-05-09T08:50:06Z

kat, maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:50
Linje 37:		Linje 37:
	*Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071604070}}.		*Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071604070}}.
	*Semmingsen, Ingrid. ''Veien mot vest''. Utg. (2. oppl. 1942). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010901065}}.		*Semmingsen, Ingrid. ''Veien mot vest''. Utg. (2. oppl. 1942). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010901065}}.
	~~{{Bm}}~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kvekere]]		[[Kategori:Kvekere]]
	[[Kategori:~~Utvandring til Nord~~-~~Amerika~~]]		[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
	[[Kategori:Tysvær kommune]]		[[Kategori:Tysvær kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:Fødsler i 1797]]		[[Kategori:Fødsler i 1797]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1867]]		[[Kategori:Dødsfall i 1867]]
			{{DEFAULTSORT:Slogvik, Knut Andersen}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-05-08T09:16:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:16
Linje 38:		Linje 38:
	*Semmingsen, Ingrid. ''Veien mot vest''. Utg. (2. oppl. 1942). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010901065}}.		*Semmingsen, Ingrid. ''Veien mot vest''. Utg. (2. oppl. 1942). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010901065}}.
	{{Bm}}		{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Kvekere]]
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	~~[[Kategori:Kvekere]]~~
	[[Kategori:Tysvær kommune]]		[[Kategori:Tysvær kommune]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Fødsler i 1797]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1867]]		[[Kategori:Dødsfall i 1867]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Knut Andersen Slogvik (f. 1797) til Knut Andersen Slogvik (1797–1867): inkl. dødsår i tittelen

2023-05-08T09:15:42Z

Marianne Wiig flyttet siden Knut Andersen Slogvik (f. 1797) til Knut Andersen Slogvik (1797–1867): inkl. dødsår i tittelen

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:15
(Ingen forskjell)

Kallrustad: kategorier, korr.

2023-05-08T06:06:21Z

kategorier, korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 06:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)\|Knut Andersen Slogvik]]''' (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<noinclude><ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref></noinclude>, død 10 ~~Januar~~ 1867 i Lee County, Iowa<noinclude><ref>Langhelle 1997: 257.</ref></noinclude>) var bonde og en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. Selv om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<noinclude><ref>Langhelle 1997: 254.</ref></noinclude>.		'''[[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)\|Knut Andersen Slogvik]]''' (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<noinclude><ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref></noinclude>, død 10. januar 1867 i Lee County, Iowa<noinclude><ref>Langhelle 1997: 257.</ref></noinclude>) var bonde og en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. Selv om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<noinclude><ref>Langhelle 1997: 254.</ref></noinclude>.
	==Liv==		==Liv==
	Knut var født i 1797 på gården [[Slogvik (Tysvær gnr. 34/7)\|Slogvik]] i Tysvær. Han var sønn av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f. 1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde to søstre, Inger (f. 1801-) og Malene (f. 1804-) og tre brødre der den eldste, Jakob (f. 1800) trolig døde som spedbarn. Av de to andre brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland (navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]], før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders (1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland (1817-1891). Anders var som sine brødre [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>		Knut var født i 1797 på gården [[Slogvik (Tysvær gnr. 34/7)\|Slogvik]] i Tysvær. Han var sønn av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f. 1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde to søstre, Inger (f. 1801-) og Malene (f. 1804-) og tre brødre der den eldste, Jakob (f. 1800) trolig døde som spedbarn. Av de to andre brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland (navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]], før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders (1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland (1817-1891). Anders var som sine brødre [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	[[Kategori:Kvekere]]		[[Kategori:Kvekere]]
	[[Kategori:~~Rogaland fylke~~]]		[[Kategori:Tysvær kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1867]]

Krstran: /* Liv */

2023-05-07T10:10:36Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 10:10
Linje 7:		Linje 7:
	I Amerika var Knut Slogvik en av de første som bosatte seg i det nye norske settlementet i Fox River i 1834. Sammen med [[Cleng Peerson]] og noen andre hadde han i 1834 dratt til Fox River for å kjøpe land.<ref>Holand 1909: 47-48.</ref> De bosatte seg i nærheten av Mission Township, [[LaSalle County\|La Salle County]].<ref>Holand 1909: 86.</ref> Det var hit Slogvik ledet den andre gruppen med utvandrere i 1836.<ref>Holand 1909: 84.</ref> Ifølge Rasmus B. Anderson dro han tilbake til Norge i 1835 for å gifte seg. Men samtidig var det på den reisen han skulle vise seg som en sterk aktør i promotering av utvandring til Amerika.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Knuts utkårede het Anna Olsdotter Hetletveit og hennes bror, Ole Olsen Hetletveit, var en av de reisende med Restauration i 1825.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref>		I Amerika var Knut Slogvik en av de første som bosatte seg i det nye norske settlementet i Fox River i 1834. Sammen med [[Cleng Peerson]] og noen andre hadde han i 1834 dratt til Fox River for å kjøpe land.<ref>Holand 1909: 47-48.</ref> De bosatte seg i nærheten av Mission Township, [[LaSalle County\|La Salle County]].<ref>Holand 1909: 86.</ref> Det var hit Slogvik ledet den andre gruppen med utvandrere i 1836.<ref>Holand 1909: 84.</ref> Ifølge Rasmus B. Anderson dro han tilbake til Norge i 1835 for å gifte seg. Men samtidig var det på den reisen han skulle vise seg som en sterk aktør i promotering av utvandring til Amerika.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Knuts utkårede het Anna Olsdotter Hetletveit og hennes bror, Ole Olsen Hetletveit, var en av de reisende med Restauration i 1825.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref>

	Etter tilbakekomsten til Amerika dro Knut i 1837 sammen med Cleng Peerson til [[Shelby County]] for å kartlegge en mulig ny bosetting, men Knut returnerte kjapt tilbake til La Salle. Knut og hans kone flyttet så til Lee County, ~~III~~ der de begge ble værende livet ut.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Av utseende blir Knut beskrevet som litt kortvokst, bare 50 kg og med lys ansiktsfarge og hadde hele livet hatt svak helse. Til tross for en lite ruvende fysikk så vil han vise seg som en markant skikkelse i den påfølgende utvandringsbølgen.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref>		Etter tilbakekomsten til Amerika dro Knut i 1837 sammen med Cleng Peerson til [[Shelby County]] for å kartlegge en mulig ny bosetting, men Knut returnerte kjapt tilbake til La Salle. Knut og hans kone flyttet så til Lee County, der de begge ble værende livet ut.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Av utseende blir Knut beskrevet som litt kortvokst, bare 50 kg og med lys ansiktsfarge og hadde hele livet hatt svak helse. Til tross for en lite ruvende fysikk så vil han vise seg som en markant skikkelse i den påfølgende utvandringsbølgen.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref>

	==Den andre utvandringsbølgen ==		==Den andre utvandringsbølgen ==

Krstran: /* Den andre utvandringsbølgen */

2023-05-07T10:04:14Z

Den andre utvandringsbølgen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)\|Knut Andersen Slogvik]]''' (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<noinclude><ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref></noinclude>, død 10 Januar 1867 i Lee County, Iowa<noinclude><ref>Langhelle 1997: 257.</ref></noinclude>) var bonde og en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. Selv om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<noinclude><ref>Langhelle 1997: 254.</ref></noinclude>.		'''[[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)\|Knut Andersen Slogvik]]''' (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<noinclude><ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref></noinclude>, død 10 Januar 1867 i Lee County, Iowa<noinclude><ref>Langhelle 1997: 257.</ref></noinclude>) var bonde og en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. Selv om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<noinclude><ref>Langhelle 1997: 254.</ref></noinclude>.
	==Liv==		==Liv==
	Knut var født i 1797 på gården [[Slogvik (Tysvær gnr. 34/7)\|Slogvik]] i Tysvær. Han var sønn av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f. 1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde ~~en bror, Jakob (f. 1800). To~~ søstre, Inger (f. 1801-) og Malene (f. 1804-) Av de to ~~yngste~~ brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland (navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]], før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders (1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland (1817-1891). Anders var som sine brødre [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>		Knut var født i 1797 på gården [[Slogvik (Tysvær gnr. 34/7)\|Slogvik]] i Tysvær. Han var sønn av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f. 1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde to søstre, Inger (f. 1801-) og Malene (f. 1804-) og tre brødre der den eldste, Jakob (f. 1800) trolig døde som spedbarn. Av de to andre brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland (navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]], før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders (1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland (1817-1891). Anders var som sine brødre [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>

	Knut Slogvik søkte, sammen med Torbjørn Knutsen Svinali og Søren Eriksen Stakland, den 15. mars 1828 om lov til å leve som kvekere på sine bosteder i henholdsvis Skjold og Tysvær. De hevdet at de ikke var medlemmer av kvekersamfunnet, men de kunne heller ikke være en del av den Lutherske kirke. Samtidig var de ikke blitt lokket av andre til å bli medlem av sekten. Denne søknaden ble ikke innvilget, og de tre var dermed i realiteten lovbrytere hvis de ble værende på hjemplassen sin. Knut tok konsekvensen av det og utvandret til Amerika, mens de to andre ble værende i Norge.<ref>Langhelle 1997: 184-185.</ref>		Knut Slogvik søkte, sammen med Torbjørn Knutsen Svinali og Søren Eriksen Stakland, den 15. mars 1828 om lov til å leve som kvekere på sine bosteder i henholdsvis Skjold og Tysvær. De hevdet at de ikke var medlemmer av kvekersamfunnet, men de kunne heller ikke være en del av den Lutherske kirke. Samtidig var de ikke blitt lokket av andre til å bli medlem av sekten. Denne søknaden ble ikke innvilget, og de tre var dermed i realiteten lovbrytere hvis de ble værende på hjemplassen sin. Knut tok konsekvensen av det og utvandret til Amerika, mens de to andre ble værende i Norge.<ref>Langhelle 1997: 184-185.</ref>
Linje 20:		Linje 20:
	Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. Disse hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836, er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref>		Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. Disse hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836, er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref>

	Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langeland, dro fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune\|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)\|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på kvekervis i Amerika.<ref>Langhelle 1997: 256.</ref> Året etter dro to nye skip med utvandrere, «[[Ægir]]» fra Bergen og «[[Enigheden]]» fra Stavanger.<ref>Anderson 1896: 147-148.</ref> Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg Anna Olsdotter Hetletveit, så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig familieliv som bonde i Lee County.<ref>Anderson 1896: 148.</ref>		Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langeland, dro fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune\|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)\|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. Knud Langeland var ifølge Ingrid Semmingsen den mest betydningsfulle av norske pressemenn i det hun kaller pionértiden. Langeland redigerte avisene «Demokraten» og «Maanedstidende» og var grunnleggeren av avisen «Skandinaven» i Chicago.<ref>Semmingsen 1941: 363.</ref>

			På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på kvekervis i Amerika.<ref>Langhelle 1997: 256.</ref> Året etter dro to nye skip med utvandrere, «[[Ægir]]» fra Bergen og «[[Enigheden]]» fra Stavanger.<ref>Anderson 1896: 147-148.</ref> Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg Anna Olsdotter Hetletveit, så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig familieliv som bonde i Lee County.<ref>Anderson 1896: 148.</ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
Linje 34:		Linje 36:
	*Dybdal-Holthe, Nils: ''Gard og ætt. Tysvær sokn'', band 2 av ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052738006}}.		*Dybdal-Holthe, Nils: ''Gard og ætt. Tysvær sokn'', band 2 av ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052738006}}.
	*Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071604070}}.		*Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071604070}}.
			*Semmingsen, Ingrid. ''Veien mot vest''. Utg. (2. oppl. 1942). 1941. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010901065}}.
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]

Marianne Wiig: Litt språkpirk og formatering

2023-05-05T14:38:19Z

Litt språkpirk og formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2023 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	Knut Andersen Slogvik (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>, død 10 Januar 1867 i Lee County, Iowa<ref>Langhelle 1997: 257.</ref>) var en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. ~~Så selv~~ om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, så er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<ref>Langhelle 1997: 254.</ref>.		'''[[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)\|Knut Andersen Slogvik]]''' (født ca. 1797 på [[Slogvik]] i [[Tysvær kommune\|Tysvær]]<noinclude><ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref></noinclude>, død 10 Januar 1867 i Lee County, Iowa<noinclude><ref>Langhelle 1997: 257.</ref></noinclude>) var bonde og en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen [[Restauration]] i 1825, men han står ikke på passasjerlisten til [[The Norwegian Slooper Society of America]]. Selv om mange historikere har diskutert om Knut dro sammen med broren [[Jacob Andersen Slogvik]] i 1825, er det nok mest sannsynlig at han ikke utvandret før i 1829<noinclude><ref>Langhelle 1997: 254.</ref></noinclude>.
	== Liv ==		==Liv==
	Knut var født i 1797 på gården Slogvik i Tysvær. ~~Sønn~~ av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f.1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde en bror, Jakob (f.1800). To søstre, Inger (f.1801-) og Malene (f.1804-) Av de to yngste brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland( navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]] før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders(1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland(1817-1891). Anders var som sine brødre ~~også~~ [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>		Knut var født i 1797 på gården [[Slogvik (Tysvær gnr. 34/7)\|Slogvik]] i Tysvær. Han var sønn av Anders Knutsen (1775-1848) og Anna Jacobsdatter Fikstveit (f. 1769). Knut var eldstemann i en søskenflokk på seks. Han hadde en bror, Jakob (f. 1800). To søstre, Inger (f. 1801-) og Malene (f. 1804-) Av de to yngste brødrene var [[Jacob Andersen Slogvik]] (1807-64) med på den første utvandringen i 1825 og giftet seg senere med Serine Tomasdatter Madland i 1831. Serine var forøvrig også med på utvandringen i 1825 sammen med sin far Tomas Madland (navnet kan også ha vært Tormod), sin mor Siri og to søstre Rakel og Guri. Jacob og Serine bosatte seg først i [[Kendall]], [[New York]], før de flyttet til [[Fox River]].<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref> Yngstemann Anders (1812-1891) giftet seg med Berte Sørensdatter Stakland (1817-1891). Anders var som sine brødre [[Kvekersamfunnet\|kveker]] og ble beskrevet som en gavmild person. Anders nektet å konfirmere seg, noe som ikke var uvanlig for kvekerungdommen. Det ble reist sak mot Anders som følge av dette og saken kom opp i høyesterett to ganger. Han ble dømt til å la seg konfirmere og ilagt store bøter.<ref>Langhelle 1997: 187.</ref> Anders og Berte var barnløse og testamenterte gården til kvekerne (Vennenes Samfunn) i Stavanger i 1890.<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>

	~~Det viser seg at~~ Knut Slogvik sammen med Torbjørn Knutsen Svinali og Søren Eriksen Stakland den 15 mars 1828 ~~søkte~~ om lov til å leve som kvekere på sine bosteder i henholdsvis Skjold og Tysvær. De hevdet at de ikke var medlemmer av kvekersamfunnet, men de kunne heller ikke være en del av den Lutherske kirke. Samtidig så var de ~~heller~~ ikke blitt lokket av andre til å bli medlem av sekten. Denne søknaden ble ikke innvilget og de tre var lovbrytere hvis de ble værende på hjemplassen sin. Knut tok konsekvensen av det og utvandret til Amerika, mens de to andre ble værende i Norge.<ref>Langhelle 1997: 184-185.</ref>		Knut Slogvik søkte, sammen med Torbjørn Knutsen Svinali og Søren Eriksen Stakland, den 15. mars 1828 om lov til å leve som kvekere på sine bosteder i henholdsvis Skjold og Tysvær. De hevdet at de ikke var medlemmer av kvekersamfunnet, men de kunne heller ikke være en del av den Lutherske kirke. Samtidig var de ikke blitt lokket av andre til å bli medlem av sekten. Denne søknaden ble ikke innvilget, og de tre var dermed i realiteten lovbrytere hvis de ble værende på hjemplassen sin. Knut tok konsekvensen av det og utvandret til Amerika, mens de to andre ble værende i Norge.<ref>Langhelle 1997: 184-185.</ref>

	I Amerika var Knut Slogvik en av de første som bosatte seg i det nye norske settlementet i Fox River i 1834. Sammen med [[Cleng Peerson]] og noen andre hadde han i 1834 dratt til Fox River for å kjøpe land.<ref>Holand 1909: 47-48.</ref> De bosatte seg i nærheten av Mission Township, [[LaSalle County\|La Salle County]].<ref>Holand 1909: 86.</ref> Det var hit Slogvik ledet den andre gruppen med utvandrere i 1836.<ref>Holand 1909: 84.</ref> Ifølge Rasmus B. Anderson dro han tilbake til Norge i 1835 for å gifte seg. Men samtidig var det på den reisen han skulle vise seg som en sterk aktør i promotering av utvandring til Amerika.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Knuts utkårede het Anna Olsdotter Hetletveit og hennes bror Ole Olsen Hetletveit var ~~forøvrig~~ en av de reisende med Restauration i 1825.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref> Etter tilbakekomsten til Amerika dro Knut i 1837 sammen med Cleng Peerson til [[Shelby County]] for å kartlegge en mulig ny bosetting, men Knut returnerte kjapt tilbake til La Salle. Knut og hans kone flyttet så til Lee County, III der de begge ble værende livet ut.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Av utseende blir Knut beskrevet som litt kortvokst, bare 50kg og med lys ansiktsfarge og hadde hele livet hatt svak helse. Til tross for en lite ruvende fysikk så vil han vise seg som en markant skikkelse i den påfølgende utvandringsbølgen.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref>		I Amerika var Knut Slogvik en av de første som bosatte seg i det nye norske settlementet i Fox River i 1834. Sammen med [[Cleng Peerson]] og noen andre hadde han i 1834 dratt til Fox River for å kjøpe land.<ref>Holand 1909: 47-48.</ref> De bosatte seg i nærheten av Mission Township, [[LaSalle County\|La Salle County]].<ref>Holand 1909: 86.</ref> Det var hit Slogvik ledet den andre gruppen med utvandrere i 1836.<ref>Holand 1909: 84.</ref> Ifølge Rasmus B. Anderson dro han tilbake til Norge i 1835 for å gifte seg. Men samtidig var det på den reisen han skulle vise seg som en sterk aktør i promotering av utvandring til Amerika.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Knuts utkårede het Anna Olsdotter Hetletveit og hennes bror, Ole Olsen Hetletveit, var en av de reisende med Restauration i 1825.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref>

	== Den andre utvandringsbølgen ==		Etter tilbakekomsten til Amerika dro Knut i 1837 sammen med Cleng Peerson til [[Shelby County]] for å kartlegge en mulig ny bosetting, men Knut returnerte kjapt tilbake til La Salle. Knut og hans kone flyttet så til Lee County, III der de begge ble værende livet ut.<ref>Anderson 1896: 108.</ref> Av utseende blir Knut beskrevet som litt kortvokst, bare 50 kg og med lys ansiktsfarge og hadde hele livet hatt svak helse. Til tross for en lite ruvende fysikk så vil han vise seg som en markant skikkelse i den påfølgende utvandringsbølgen.<ref>Langhelle 1997: 255.</ref>

			==Den andre utvandringsbølgen ==
	I 1835 bestemte Knut seg for å dra hjem til Norge med det formål å gifte seg. Da folk fikk høre at det var en vaskeekte Amerika-farer som hadde returnert til hjembygden gikk de mann av huse for å høre hans beretninger om livet "over there". Folk hjemme i Norge hadde stort sett fått kunnskap om Amerika gjennom [[amerikabrev]], men nå fikk de høre fra en som var en del av den første utvandringen.		I 1835 bestemte Knut seg for å dra hjem til Norge med det formål å gifte seg. Da folk fikk høre at det var en vaskeekte Amerika-farer som hadde returnert til hjembygden gikk de mann av huse for å høre hans beretninger om livet "over there". Folk hjemme i Norge hadde stort sett fått kunnskap om Amerika gjennom [[amerikabrev]], men nå fikk de høre fra en som var en del av den første utvandringen.

	Slogvik var ikke den første utvandreren som hadde returnert til Norge, men han var den første som kunne fortelle om fremskrittet for bosetningen og livet utvandrerne hadde levd over en ti års periode. Han kunne fortelle om hvilke problemer man kunne oppleve på overfarten og hvordan livet kunne arte seg for en norsk bonde i New York og Illinois. Kort sagt hva man kunne forvente hvis man utvandret til Amerika.<ref>Blegen 1931: 70-71</ref>		Slogvik var ikke den første utvandreren som hadde returnert til Norge, men han var den første som kunne fortelle om fremskrittet for bosetningen og livet utvandrerne hadde levd over en ti års periode. Han kunne fortelle om hvilke problemer man kunne oppleve på overfarten og hvordan livet kunne arte seg for en norsk bonde i New York og Illinois. Kort sagt hva man kunne forvente hvis man utvandret til Amerika.<ref>Blegen 1931: 70-71</ref>

	Han blir beskrevet som en energisk person, men en stille og rolig mann som ikke var ute etter heder og berømmelse. Likevel skulle han bli en viktig aktør i norsk utvandringshistorie. ~~Der folk hjemme i Norge hadde kjennskap til Amerika gjennom amerikabrev hvor det ble fortalt~~ gode ting om dette nye landet. Samtidig ble det skrevet om mye og hardt arbeid som følge av at det måtte ryddes mye skog i den første bosetningen i Kendall, New York. Knut ~~fortalte~~ om Illinois store prærier der de året før hadde startet en ny bosetning. Et slikt landskap var svært eksotisk for folk her hjemme og kom til å bli en viktig faktor for de som vurderte å utvandre.<ref>Holand 1909: 47-48.</ref>		Han blir beskrevet som en energisk person, men en stille og rolig mann som ikke var ute etter heder og berømmelse. Likevel skulle han bli en viktig aktør i norsk utvandringshistorie. Amerikabrevene fortalte dels gode ting om dette nye landet. Samtidig ble det skrevet om mye og hardt arbeid som følge av at det måtte ryddes mye skog i den første bosetningen i Kendall, New York. Knut supplerte dette bildet med informasjon om Illinois store prærier, der de året før hadde startet en ny bosetning. Et slikt landskap var svært eksotisk for folk her hjemme og kom til å bli en viktig faktor for de som vurderte å utvandre.<ref>Holand 1909: 47-48.</ref>

	Det er dokumentert at Knut Slogvik hadde med seg brev fra andre utvandrere. Et sånt brev var fra Gudmund Sandsberg som Knut skulle levere til Gudmunds venn Andreas Sandsberg. Rasmus B. Anderson mener brevet er verdifullt fordi det stadfester året Knut returnerte til Norge og også noen av grunnene for den nye bølgen av utvandrere i tiden etterpå. Man kan legge til grunn at religiøs forfølgelse mot kvekersamfunnet var en viktig faktor for den første utvandringen i 1825, og også de sosiale og politiske forholdene i Norge drev mange til å legge hjemlandet bak seg. Samtidig var behovet for å sikre sin fremtid og bedre sine muligheter til et godt liv en vel så viktig faktor. Og muligheten for å skaffe seg dyrkbar jord så mange på som større i Amerika enn i Norge. <ref>Anderson 1896: 136.</ref> Brevene som folk allerede hadde lest og som Knut hadde med seg hadde stor innvirkning, men hans beretninger skapte en enda større begeistring og som resultat spredte amerikafeberen seg. Fra alle deler av områdene rundt Bergen og Stavanger kom folk for å høre på hva Knut hadde å fortelle. En person som skulle komme til å utvandre i 1843, fortalte at tre av hans slektninger returnerte hjem med Amerika-feber etter å ha hørt på Knuts beretninger.<ref>Blegen 1931: 71.</ref>		Det er dokumentert at Knut Slogvik hadde med seg brev fra andre utvandrere. Ett sånt brev var fra Gudmund Sandsberg, som Knut skulle levere til Gudmunds venn Andreas Sandsberg. Rasmus B. Anderson mener brevet er verdifullt fordi det stadfester året Knut returnerte til Norge og også noen av grunnene for den nye bølgen av utvandrere i tiden etterpå. Man kan legge til grunn at religiøs forfølgelse mot kvekersamfunnet var en viktig faktor for den første utvandringen i 1825, og også de sosiale og politiske forholdene i Norge drev mange til å legge hjemlandet bak seg. Samtidig var behovet for å sikre sin fremtid og bedre sine muligheter til et godt liv en vel så viktig faktor. Og muligheten for å skaffe seg dyrkbar jord så mange på som større i Amerika enn i Norge.<ref>Anderson 1896: 136.</ref> Brevene som folk allerede hadde lest og som Knut hadde med seg hadde stor innvirkning, men hans beretninger skapte en enda større begeistring og som resultat spredte amerikafeberen seg. Fra alle deler av områdene rundt Bergen og Stavanger kom folk for å høre på hva Knut hadde å fortelle. En person som skulle komme til å utvandre i 1843, fortalte at tre av hans slektninger returnerte hjem med Amerika-feber etter å ha hørt på Knuts beretninger.<ref>Blegen 1931: 71.</ref>

	Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. ~~Og de~~ hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836 er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref>		Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger fylkes rapport til Finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne, og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger, hadde allerede slektninger i Amerika. Disse hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836, er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.<ref>Blegen 1931: 72.</ref>

	Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langeland, dro fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune\|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)\|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på ~~kvekermaner~~ i Amerika.<ref>Langhelle 1997: 256.</ref>Året etter dro to nye skip med utvandrere, «[[Ægir]]» fra Bergen og «[[Enigheden]]» ~~seilte~~ fra Stavanger.<ref>Anderson 1896: 147-148.</ref> Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg Anna Olsdotter Hetletveit så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig familieliv som bonde i Lee County.<ref>Anderson 1896: 148.</ref>		Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av [[Bergen]], og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langeland, dro fra [[Samnanger kommune\|Samnanger]] i Bergen til [[Skjold kommune\|Skjold]], der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «[[Norden (brigg)\|Norden]]» og «[[Den Norske Klippe]]» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. På reisen tilbake til Amerika hadde Knut også med seg sin søster Malene og hennes mann Anders Andersen Søre Askeland som begge var kvekere og giftet seg på kvekervis i Amerika.<ref>Langhelle 1997: 256.</ref> Året etter dro to nye skip med utvandrere, «[[Ægir]]» fra Bergen og «[[Enigheden]]» fra Stavanger.<ref>Anderson 1896: 147-148.</ref> Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg Anna Olsdotter Hetletveit, så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig familieliv som bonde i Lee County.<ref>Anderson 1896: 148.</ref>

	== Fotnoter ==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==

	* Blegen, Theodore C.. ''Norwegian migration to America''. Utg. The Norwegian-American Historical Association. 1931. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110906052}}.		*Blegen, Theodore C.. ''Norwegian migration to America''. Utg. The Norwegian-American Historical Association. 1931. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110906052}}.
	*[https://histreg.no/index.php/person/pf01058366002046 Knut Andersen Slogvik] [[Historisk befolkningsregister]].		*[https://histreg.no/index.php/person/pf01058366002046 Knut Andersen Slogvik] [[Historisk befolkningsregister]].
	*Holand, Hjalmar R.. ''De Norske Settlementers Historie''. Utg. <Forf. forlag>. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052204033}}.		*Holand, Hjalmar R.. ''De Norske Settlementers Historie''. Utg. <Forf. forlag>. 1909. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052204033}}.