Knut Bergsland - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 16. jun. 2021 kl. 18:12

2021-06-16T18:12:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 18:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Knut Bergsland foto.jpg\|Knut Bergsland~~, faksimile~~ fra ''Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957''. ~~\|Ukjent~~}}		{{thumb høyre\|Knut Bergsland foto.jpg\|Knut Bergsland.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957''.}}
	'''[[Knut Bergsland]]''' (født 7. mars 1914 i [[Kristiania]], død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved [[Universitetet i Oslo]] og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk.		'''[[Knut Bergsland]]''' (født 7. mars 1914 i [[Kristiania]], død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved [[Universitetet i Oslo]] og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk.

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-10T00:03:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 00:03
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
			{{bm}}

Morten Haugen: bilde

2018-09-04T21:29:42Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 21:29
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|[[Julie Axman]] fra Brekken i Røros var Bergslands viktigste kilde til sørsamisk språk og kultur\|Bergsland\|1941}}
	Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.		Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.

Morten Haugen: /* Liv og virke */ Julie Axman

2018-09-04T08:08:01Z

Liv og virke: Julie Axman

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 08:08
Linje 8:		Linje 8:
	Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.		Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.

	I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for [[samiske språk]], og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med [[sørsamer\|sørsamiske]] Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen ''[[rørossamisk\|Røros-samiske]] tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.		I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for [[samiske språk]], og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med [[sørsamer\|sørsamiske]] [[Julie Axman]], noe som resulterte i utgivelsen ''[[rørossamisk\|Røros-samiske]] tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.

	Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han [[Konrad Nielsen]] i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.		Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han [[Konrad Nielsen]] i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.

Olve Utne: -{{nn}}

2016-01-28T09:02:24Z

-{{nn}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 09:02
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
	~~{{nn}}~~

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T09:01:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 09:01
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Samiske språk]]		[[Kategori:Samiske språk]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

	[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
			{{nn}}

Olve Utne: /* Liv og virke */

2015-07-20T17:01:19Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2015 kl. 17:01
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved ~~universitetet~~ i Oslo. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.		Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.

	I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen ''Røros-samiske tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.		I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for [[samiske språk]], og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med [[sørsamer\|sørsamiske]] Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen ''[[rørossamisk\|Røros-samiske]] tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.

	Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.		Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han [[Konrad Nielsen]] i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.

	Sammen med professor [[Israel Ruong]] utga Bergsland en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte Bergsland-Ruong-rettskrivingen. Sammen med Gustav Hasselbrink utarbeidet han en rettskrivning for sørsamisk i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie, og sto fram som en støttespiller for ~~samene~~ sak.		Sammen med professor [[Israel Ruong]] utga Bergsland en rettskrivningsnorm for [[nordsamisk]] for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte [[Bergsland-Ruong-rettskrivingen]]. Sammen med [[Gustav Hasselbrink]] utarbeidet han en rettskrivning for [[sørsamisk]] i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av [[sørsamer\|sørsamenes]] historie, og sto fram som en støttespiller for samenes sak.

	Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.		Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.

Stigrp på 19. jul. 2015 kl. 00:53

2015-07-19T00:53:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2015 kl. 00:53
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Samiske språk]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]

	[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]

Stigrp: /* Kilder */

2015-07-19T00:22:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2015 kl. 00:22
Linje 28:		Linje 28:
	*Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen.		*Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen.
	*[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957)].		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: ''Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957''. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957)].
	{{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}}		{{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp: /* Kilder */

2015-07-19T00:22:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2015 kl. 00:22
Linje 28:		Linje 28:
	*Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen.		*Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen.
	*[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957).		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957)].
	{{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}}		{{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]