Knut Erik Tranøy - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2022-05-27T23:59:41Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:59
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959~~, med Eva~~ Bøyesen (1921-2015). Han var far til statsviteren Bent Sofus Tranøy (f. 1961).		Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959 med Eva Bøyesen (1921-2015). Han var far til statsviteren Bent Sofus Tranøy (f. 1961).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2022-05-27T23:59:14Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:59
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959, med Eva Bøyesen (f. 1921). Han var far til statsviteren Bent Sofus Tranøy (f. 1961).		Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959, med Eva Bøyesen (1921-2015). Han var far til statsviteren Bent Sofus Tranøy (f. 1961).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp på 27. mai 2022 kl. 23:44

2022-05-27T23:44:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Knut Erik Tranøy filosof.jpg\|Knut Erik Tranøy.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1937'' (1962)}}		{{thumb\|Knut Erik Tranøy filosof.jpg\|Knut Erik Tranøy.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1937'' (1962)}}
	'''[[Knut Erik Tranøy]]''' (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 19. mars 2012) var filosof. Han var først professor ved Universitetet i Bergen, deretter ved Universitetet i Oslo, og gjorde seg særlig bemerket innen etikken, herunder vitenskapsetikk og medisinsk etikk, men hadde også en sterk interesse for moralfilosofi.		'''[[Knut Erik Tranøy]]''' (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 19. mars 2012) var filosof. Han var først professor ved [[Universitetet i Bergen]], deretter ved [[Universitetet i Oslo]], og gjorde seg særlig bemerket innen etikken, herunder vitenskapsetikk og medisinsk etikk, men hadde også en sterk interesse for moralfilosofi.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: setter inn portrett

2022-05-27T23:43:11Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:43
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Knut Erik Tranøy filosof.jpg\|Knut Erik Tranøy.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1937'' (1962)}}
	'''[[Knut Erik Tranøy]]''' (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 19. mars 2012) var filosof. Han var først professor ved Universitetet i Bergen, deretter ved Universitetet i Oslo, og gjorde seg særlig bemerket innen etikken, herunder vitenskapsetikk og medisinsk etikk, men hadde også en sterk interesse for moralfilosofi.		'''[[Knut Erik Tranøy]]''' (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 19. mars 2012) var filosof. Han var først professor ved Universitetet i Bergen, deretter ved Universitetet i Oslo, og gjorde seg særlig bemerket innen etikken, herunder vitenskapsetikk og medisinsk etikk, men hadde også en sterk interesse for moralfilosofi.

Stigrp på 27. mai 2022 kl. 23:41

2022-05-27T23:41:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:41
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Familie */

2022-05-27T23:39:24Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:39
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959, med Eva Bøyesen (f. 1921).		Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959, med Eva Bøyesen (f. 1921). Han var far til statsviteren Bent Sofus Tranøy (f. 1961).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-05-27T23:31:17Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:31
Linje 17:		Linje 17:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Knut Erik Tranøy gravminne.JPG\|Knut Erik Tranøy er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb\|Knut Erik Tranøy gravminne.JPG\|Knut Erik Tranøy er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	I et minneord over Tranøy i [[Klassekampen]] 30. mars 2012 med ~~overskriften Intellektuell~~ openheit, signert Gunnar Skirbekk på vegne av Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Tranøy i [[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]] 30. mars 2012 med overskriften ''Intellektuell openheit'', signert Gunnar Skirbekk på vegne av Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Interessene hans for etiske spørsmål retta seg både mot filosofiske grunnlagsproblem og mot anvendt etikk. Han gjekk inn i dei nye diskusjonane innanfor medisinsk etikk, og alltid i nær dialog med dei som arbeider i fagfeltet. I tråd med dette stod Tranøy dessutan sentralt i lanseringa av det som vart heitande 'vitskapsteori' her i landet. ... Tranøy hadde sine skilsetjande erfaringar frå konsentrasjonsleirane under krigen, noko som mellom anna slo ut i et sterk interesse for å halde opp ein sivilisert samtale. Han var aldri ein intellektuell i elfenbeinstårn. Han deltok i det offentlege ordskiftet, og han signaliserte for oss yngre at også dette var ein del av pliktene, som filosof og intellektuell.}}		{{sitat\|Interessene hans for etiske spørsmål retta seg både mot filosofiske grunnlagsproblem og mot anvendt etikk. Han gjekk inn i dei nye diskusjonane innanfor medisinsk etikk, og alltid i nær dialog med dei som arbeider i fagfeltet. I tråd med dette stod Tranøy dessutan sentralt i lanseringa av det som vart heitande 'vitskapsteori' her i landet. ... Tranøy hadde sine skilsetjande erfaringar frå konsentrasjonsleirane under krigen, noko som mellom anna slo ut i et sterk interesse for å halde opp ein sivilisert samtale. Han var aldri ein intellektuell i elfenbeinstårn. Han deltok i det offentlege ordskiftet, og han signaliserte for oss yngre at også dette var ein del av pliktene, som filosof og intellektuell.}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2022-05-27T23:30:38Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 23:30
Linje 17:		Linje 17:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Knut Erik Tranøy gravminne.JPG\|Knut Erik Tranøy er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb\|Knut Erik Tranøy gravminne.JPG\|Knut Erik Tranøy er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	I et minneord over Tranøy i Klassekampen 30. mars 2012 med overskriften Intellektuell openheit, signert Gunnar Skirbekk på vegne av Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Tranøy i [[Klassekampen]] 30. mars 2012 med overskriften Intellektuell openheit, signert Gunnar Skirbekk på vegne av Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Interessene hans for etiske spørsmål retta seg både mot filosofiske grunnlagsproblem og mot anvendt etikk. Han gjekk inn i dei nye diskusjonane innanfor medisinsk etikk, og alltid i nær dialog med dei som arbeider i fagfeltet. I tråd med dette stod Tranøy dessutan sentralt i lanseringa av det som vart heitande 'vitskapsteori' her i landet. ... Tranøy hadde sine skilsetjande erfaringar frå konsentrasjonsleirane under krigen, noko som mellom anna slo ut i et sterk interesse for å halde opp ein sivilisert samtale. Han var aldri ein intellektuell i elfenbeinstårn. Han deltok i det offentlege ordskiftet, og han signaliserte for oss yngre at også dette var ein del av pliktene, som filosof og intellektuell.}}		{{sitat\|Interessene hans for etiske spørsmål retta seg både mot filosofiske grunnlagsproblem og mot anvendt etikk. Han gjekk inn i dei nye diskusjonane innanfor medisinsk etikk, og alltid i nær dialog med dei som arbeider i fagfeltet. I tråd med dette stod Tranøy dessutan sentralt i lanseringa av det som vart heitande 'vitskapsteori' her i landet. ... Tranøy hadde sine skilsetjande erfaringar frå konsentrasjonsleirane under krigen, noko som mellom anna slo ut i et sterk interesse for å halde opp ein sivilisert samtale. Han var aldri ein intellektuell i elfenbeinstårn. Han deltok i det offentlege ordskiftet, og han signaliserte for oss yngre at også dette var ein del av pliktene, som filosof og intellektuell.}}

Stigrp: Om filosofen Knut Erik Tranøy

2022-05-27T23:26:20Z

Om filosofen Knut Erik Tranøy

Ny side

'''[[Knut Erik Tranøy]]''' (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 19. mars 2012) var filosof. Han var først professor ved Universitetet i Bergen, deretter ved Universitetet i Oslo, og gjorde seg særlig bemerket innen etikken, herunder vitenskapsetikk og medisinsk etikk, men hadde også en sterk interesse for moralfilosofi.

== Familie ==
Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959, med Eva Bøyesen (f. 1921).

== Liv og virke ==
Knut Erik Tranøy tok examen artium i 1937 og studerte deretter engelsk, historie og norsk ved [[Universitetet i Oslo]] (UiO), hvor han ble cand.mag. i 1943. 30. november 1943 ble han arrestert sammen med øvrige mannlige studenter og etterhvert sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald.

Tranøy var formann i Studentenes fellesutvalg ved UiO 1945–1946, og deretter attaché ved den norske ambassade i Washington 1946–1947. Han tok en mastergrad ved University of North Carolina på en avhandling om fredssakens etiske grunnlag i 1948. Han tok doktorgraden ved Cambridge i 1953.

Tranøy var professor i filosofi ved Universitetet i Bergen i 19 år og deretter professor ved Universitetet i Oslo 1978–1986, fulgt av tre år som seniorstipendiat og fungerende professor i medisinsk etikk ved Det medisinske fakultet, UiO, hvor han fikk opprettet Senter for medisinsk etikk i 1987.

I tillegg til sin interesse for etikk, var Tranøy også sterkt opptatt av moralfilosofien, og var en internasjonal kapasitet når det gjaldt moralfilosofen Thomas Aquinas.

Tranøy ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 2002.

== Ettermæle ==
{{thumb|Knut Erik Tranøy gravminne.JPG|Knut Erik Tranøy er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2013)}}
I et minneord over Tranøy i Klassekampen 30. mars 2012 med overskriften Intellektuell openheit, signert Gunnar Skirbekk på vegne av Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, ble han beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Interessene hans for etiske spørsmål retta seg både mot filosofiske grunnlagsproblem og mot anvendt etikk. Han gjekk inn i dei nye diskusjonane innanfor medisinsk etikk, og alltid i nær dialog med dei som arbeider i fagfeltet. I tråd med dette stod Tranøy dessutan sentralt i lanseringa av det som vart heitande 'vitskapsteori' her i landet. ... Tranøy hadde sine skilsetjande erfaringar frå konsentrasjonsleirane under krigen, noko som mellom anna slo ut i et sterk interesse for å halde opp ein sivilisert samtale. Han var aldri ein intellektuell i elfenbeinstårn. Han deltok i det offentlege ordskiftet, og han signaliserte for oss yngre at også dette var ein del av pliktene, som filosof og intellektuell.}}

Knut Erik Tranøy er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''professor'' er benyttet på gravminnet.

== Kilder ==
*Føllesdal, Dagfinn: Knut Erik Tranøy i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 28. mai 2022 fra https://nbl.snl.no/Knut_Erik_Tran%C3%B8y
*''Studentene fra 1937''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1937. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060405005}}.
*«Intellektuell openheit» (minneord). ''Klassekampen 2012.03.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20120330_44_77_1}}.
{{DEFAULTSORT:Tranøy,Knut Erik}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Dødsfall i 2012]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Filosofer]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra USA]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
{{bm}}