Knut Geelmuyden (1897–1958) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Aktiv i Nasjonal Samling */

2022-03-26T07:30:19Z

Aktiv i Nasjonal Samling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 07:30
Linje 32:		Linje 32:
	Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref>		Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref>

	Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering\|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og ~~parlamentarismen~~.<ref>«Nasjonal riksregjering» i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref>		Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering\|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og [[parlamentarisme]]n.<ref>«Nasjonal riksregjering» i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref>

	Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling''<nowiki> 1935-03-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</nowiki></ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.		Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling''<nowiki> 1935-03-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</nowiki></ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.

PaulVIF på 21. feb. 2022 kl. 14:57

2022-02-21T14:57:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 14:57
Linje 52:		Linje 52:
	Det er også i 1941 at vi finner det første tydelige elementet av rasetenkning fra Geelmuyden. I artikkelen «Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' forsøker han å tone ned Jesus' jødiske herkomst, og han forsvarer «rasehygienisk lovgivning» med at det er selvforsvar, og uansett ikke noe annet enn det jødene selv gjorde i gammeltestamentlig tid.<ref>«Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' 1941-09-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19410920_6_220_1}}.</ref>		Det er også i 1941 at vi finner det første tydelige elementet av rasetenkning fra Geelmuyden. I artikkelen «Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' forsøker han å tone ned Jesus' jødiske herkomst, og han forsvarer «rasehygienisk lovgivning» med at det er selvforsvar, og uansett ikke noe annet enn det jødene selv gjorde i gammeltestamentlig tid.<ref>«Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' 1941-09-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19410920_6_220_1}}.</ref>

	Den 10. januar 1942 ble Geelmuyden utnevnt til sokneprest til [[Horten prestegjeld\|Horten]].<ref>«Offisielt» i ''Dagbladet'' 1942-01-24. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420124_73_20_1}}.</ref> Han var på det tidspunkt fortsatt i tjeneste i Legionen, som var satt inn i Sovjetunionen. I mai 1942 skrev han et «reisebrev», en krigsforherligende beretning om livet ved fronten.<ref>«Norsk krigsvinter i Russland» i ''Fritt Folk'' 1942-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420507_7_105_1}}.</ref> Under oppholdet skal han ha kritisert tyskernes behandling av russere, og også ha snakka med russere til tross for at dette ikke var tillatt. Tyskerne skal ha bedt Quisling om å kalle ham hjem; ellers ville han bli stilt for krigsrett.<ref>Geelmuyden 2011: 15.</ref> Dette virker noe underlig; Den norske legion ble underlagt tysk kontroll, under 2. SS-Infanteri-Brigade, og de kunne selv ha sendt ham hjem uten å spørre Quisling. I ''Legionærene'' av [[Sven T. Arneberg]] er historien noe annerledes. Geelmuyden skal ha vært en av de som var mest negative til tyskerne. I tillegg var det problemer rundt hans stilling som feltprest. Den norske legion var opprinnelig ment å være en norsk avdeling under egen kommando, og skulle settes inn i [[Finland]]. Da den ble direkte underlagt tyskerne og satt inn på Leningrad-fronten, ble det også bestemt at den ikke skulle ha feltprest. Dette var en avgjørelse fra [[Heinrich Himmler]], som mente at feltprester ikke hadde noe i SS å gjøre, da SS bygget på en mer nyhedensk ættetenknning. Dersom noen absolutt måtte snakke med en fikk de finne en fra [[Wehrmacht]] når de var i nærheten. Fra norsk side ba man innstendig om at han måtte få være feltprest, og han ble omtalt som «en av våre eldste nasjonalsosialister».<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> Tidlig i 1942 søkte han om dimittering, men dette ble ikke innvilga. Da han hadde blitt satt opp som SS-Hauptsturmführer med tjenestested i Legionens stab, mente tyskerne at der måtte han bli. Et problem var at han var helt uegna til dette, og han ble sendt til en velferdsoffiser for å få opplæring slik at han kunne brukes som forsynings- og velferdsoffiser. Etter fire ukers kursing kom han tilbake, uten å ha lært seg det som skulle gjøres. Da han ble spurt om hvorfor han hadde meldt seg, sa han at det var dels fordi han ville se fronten, og dels at det var etter oppfordring fra Quisling. Da Quisling så besøkte Legionen ved fronten viste det seg at han ikke egentlig kjente Geelmuyden, og at han slett ikke hadde gitt ham noen oppfordring. Quisling mente videre at det ikke var noe problem om han ble dimittert.<ref>Arneberg 2004: 85.</ref>		Den 10. januar 1942 ble Geelmuyden utnevnt til sokneprest til [[Horten prestegjeld\|Horten]].<ref>«Offisielt» i ''Dagbladet'' 1942-01-24. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420124_73_20_1}}.</ref> Han var på det tidspunkt fortsatt i tjeneste i Legionen, som var satt inn i Sovjetunionen. I mai 1942 skrev han et «reisebrev», en krigsforherligende beretning om livet ved fronten.<ref>«Norsk krigsvinter i Russland» i ''Fritt Folk'' 1942-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420507_7_105_1}}.</ref> Under oppholdet skal han ha kritisert tyskernes behandling av russere, og også ha snakka med russere til tross for at dette ikke var tillatt. Tyskerne skal ha bedt Quisling om å kalle ham hjem; ellers ville han bli stilt for krigsrett.<ref>Geelmuyden 2011: 15.</ref> Dette virker noe underlig; Den norske legion ble underlagt tysk kontroll, under 2. SS-Infanteri-Brigade, og de kunne selv ha sendt ham hjem uten å spørre Quisling. I ''Legionærene'' av [[Sven T. Arneberg]] er historien noe annerledes. Geelmuyden skal ha vært en av de som var mest negative til tyskerne. I tillegg var det problemer rundt hans stilling som feltprest. Den norske legion var opprinnelig ment å være en norsk avdeling under egen kommando, og skulle settes inn i [[Finland]]. Da den ble direkte underlagt tyskerne og satt inn på [[Leningrad]]-fronten, ble det også bestemt at den ikke skulle ha feltprest. Dette var en avgjørelse fra [[Heinrich Himmler]], som mente at feltprester ikke hadde noe i SS å gjøre, da SS bygget på en mer nyhedensk ættetenknning. Dersom noen absolutt måtte snakke med en fikk de finne en fra [[Wehrmacht]] når de var i nærheten. Fra norsk side ba man innstendig om at han måtte få være feltprest, og han ble omtalt som «en av våre eldste nasjonalsosialister».<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> Tidlig i 1942 søkte han om dimittering, men dette ble ikke innvilga. Da han hadde blitt satt opp som SS-Hauptsturmführer med tjenestested i Legionens stab, mente tyskerne at der måtte han bli. Et problem var at han var helt uegna til dette, og han ble sendt til en velferdsoffiser for å få opplæring slik at han kunne brukes som forsynings- og velferdsoffiser. Etter fire ukers kursing kom han tilbake, uten å ha lært seg det som skulle gjøres. Da han ble spurt om hvorfor han hadde meldt seg, sa han at det var dels fordi han ville se fronten, og dels at det var etter oppfordring fra Quisling. Da Quisling så besøkte Legionen ved fronten viste det seg at han ikke egentlig kjente Geelmuyden, og at han slett ikke hadde gitt ham noen oppfordring. Quisling mente videre at det ikke var noe problem om han ble dimittert.<ref>Arneberg 2004: 85.</ref>

	Det skulle allikevel ta tid før han ble sendt hjem, til tross for at han altså var utnevnt til sokneprest i Horten. Tyskerne mente han måtte settes under overvåking, men Legionens nye kommandant, major [[Arthur Quist]], tok uansett Geelmuyden med til fronten. Den 25. februar 1942 bestemte så ledelsen i SS at han skulle løses fra tjenesteforholdet.<ref>Arneberg 2004: 86.</ref>		Det skulle allikevel ta tid før han ble sendt hjem, til tross for at han altså var utnevnt til sokneprest i Horten. Tyskerne mente han måtte settes under overvåking, men Legionens nye kommandant, major [[Arthur Quist]], tok uansett Geelmuyden med til fronten. Den 25. februar 1942 bestemte så ledelsen i SS at han skulle løses fra tjenesteforholdet.<ref>Arneberg 2004: 86.</ref>

PaulVIF: /* Referanser */

2020-12-09T07:58:24Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:58
Linje 80:		Linje 80:

	==Referanser==		==Referanser==
			{{reflist\|2}}
	~~<references />~~

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 07:57

2020-12-09T07:57:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Knut Geelmuyden SS prest (1).JPG\|Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform.\|Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Knut Geelmuyden SS prest (1).JPG\|Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform.\|Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Knut Geelmuyden prestedrakt og legionæruniform.JPG\|Knut Geelmuyden i prestekjortel og i Den norske legions uniform.\|Ukjent / ''Agder Tidend''\|1941}}		{{thumb\|Knut Geelmuyden prestedrakt og legionæruniform.JPG\|Knut Geelmuyden i prestekjortel og i Den norske legions uniform.\|Ukjent / ''Agder Tidend''\|1941}}
	<onlyinclude>'''[[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Jarle Knut Geelmuyden]]''', f. Johannessen og oftest omtalt som ''Knut Geelmuyden'' (født [[14. august]] [[1897]] i [[Bergen]], død [[31. mars]] [[1959]]) var prest i [[Masfjorden kommune\|Masfjorden]], [[Førde]] og [[Horten]]. Han ble under [[andre verdenskrig]] feltprest i [[Den norske legion]] etter å ha vært aktiv i [[Nasjonal Samling]] siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Jarle Knut Geelmuyden]]''', f. Johannessen og oftest omtalt som ''Knut Geelmuyden'' (født [[14. august]] [[1897]] i [[Bergen]], død [[31. mars]] [[1959]]) var prest i [[Masfjorden kommune\|Masfjorden]], [[Førde]] og [[Horten]]. Han ble under [[andre verdenskrig]] feltprest i [[Den norske legion]] etter å ha vært aktiv i [[Nasjonal Samling]] siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års [[tvangsarbeid]] og fradømmelse av embetet. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: /* «Frontkjemperpresten» */

2020-11-13T09:22:32Z

«Frontkjemperpresten»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 09:22
Linje 26:		Linje 26:
	I 1934 ga Nasjonal Samling ut bok nr. 4 i serien «Nasjonal Samlings opplysningsskrifter», med tittelen «Med Gud for folk og fedreland» og med Knut Geelmuyden som forfatter.<ref>Skeie og Karsrud 1980: 35.</ref>		I 1934 ga Nasjonal Samling ut bok nr. 4 i serien «Nasjonal Samlings opplysningsskrifter», med tittelen «Med Gud for folk og fedreland» og med Knut Geelmuyden som forfatter.<ref>Skeie og Karsrud 1980: 35.</ref>

	I mai 1934 finner vi en annonse i ''Stavanger Aftenblad'' for et møte i Nasjonal Samling 8. mai 1934, der talerne var [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] og Knut Geelmuyden. Geelmuydens bidrag hadde tittelen «Nyorientering i arbeiderbevegelsen».<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}. Se også bilde i denne artikkelen.</ref> Rett under annonsen fra NS finner vi en kunngjøring om et «Antifascist-møte» samme dag, med [[Eyvin Dahl]] og ingeniør O. Jensen som talere.<ref>«Antifascist-møte» i ''Stavanger Aftenblad 1934-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}.</ref> Kulturkampen var i gang i Norge, og Geelmuyden hadde valgt side. De samme foredragene ble holdt flere andre steder i [[Rogaland]] også.<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340508_42_105_1}}.</ref>		I mai 1934 finner vi en annonse i ''Stavanger Aftenblad'' for et møte i Nasjonal Samling 8. mai 1934, der talerne var [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]] og Knut Geelmuyden. Geelmuydens bidrag hadde tittelen «Nyorientering i arbeiderbevegelsen».<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}. Se også bilde i denne artikkelen.</ref> Rett under annonsen fra NS finner vi en kunngjøring om et «Antifascist-møte» samme dag, med [[Eyvin Dahl]] og ingeniør O. Jensen som talere.<ref>«Antifascist-møte» i ''Stavanger Aftenblad 1934-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}.''</ref> Kulturkampen var i gang i Norge, og Geelmuyden hadde valgt side. De samme foredragene ble holdt flere andre steder i [[Rogaland]] også.<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340508_42_105_1}}.</ref>

	Dagen etter møtet i Stavanger oppsummerte ''Stavanger Aftenblad'' det som var sagt. Geelmuyden fikk ikke noen god attest: «... sogneprest Knut Geelmuydens filosofiske betraktninger var altfor usammenhengende til at de kunde gi forsamlingen noen virkelig «nyorientering i arbeiderbevegelsen»».<ref>«Nasjonal Samling vil avskaffe det kommunale selvstyret» i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-09. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340509_42_106_1}}</ref> Dette var alt de hadde å si om hans bidrag; resten av artikkelen gikk med til å fortelle om Hjorts angrep på kommunalt selvstyre.		Dagen etter møtet i Stavanger oppsummerte ''Stavanger Aftenblad'' det som var sagt. Geelmuyden fikk ikke noen god attest: «... sogneprest Knut Geelmuydens filosofiske betraktninger var altfor usammenhengende til at de kunde gi forsamlingen noen virkelig «nyorientering i arbeiderbevegelsen»».<ref>«Nasjonal Samling vil avskaffe det kommunale selvstyret» i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-09. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340509_42_106_1}}</ref> Dette var alt de hadde å si om hans bidrag; resten av artikkelen gikk med til å fortelle om Hjorts angrep på kommunalt selvstyre.
Linje 34:		Linje 34:
	Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering\|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og parlamentarismen.<ref>«Nasjonal riksregjering» i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref>		Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering\|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og parlamentarismen.<ref>«Nasjonal riksregjering» i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref>

	Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'' 1935-03-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.		Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling''<nowiki> 1935-03-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</nowiki></ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.

	Geelmuyden oversatte i 1936 boka ''Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen''.<ref>Kügelgen, Carlo von: ''Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen''. Utg. Lunde. Bergen. 1936. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070106076}}.</ref> Dette ble en bestselger, og Geelmuyden fikk ros for sin oversettelse.		Geelmuyden oversatte i 1936 boka ''Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen''.<ref>Kügelgen, Carlo von: ''Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen''. Utg. Lunde. Bergen. 1936. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070106076}}.</ref> Dette ble en bestselger, og Geelmuyden fikk ros for sin oversettelse.
Linje 60:		Linje 60:
	I Horten opplevde barna til Knut og Kari Geelmuyden å bli mobba på skolen og i nærområdet fordi faren var i NS. De ble meldt inn i [[Guttehirden]], og senere i [[Hirdmarinen]].<ref>Geelmuyden 2011: 16.</ref>		I Horten opplevde barna til Knut og Kari Geelmuyden å bli mobba på skolen og i nærområdet fordi faren var i NS. De ble meldt inn i [[Guttehirden]], og senere i [[Hirdmarinen]].<ref>Geelmuyden 2011: 16.</ref>

	Geelmuyden skrev på et tidspunkt «Sang til korsbanneret» som ble tatt inn i ''NS Sangbok''.<ref>«Reidarson-konsert i Kringkastingen» i ''Fritt Folk 1942-02-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420227_7_50_1}}.</ref>		Geelmuyden skrev på et tidspunkt «Sang til korsbanneret» som ble tatt inn i ''NS Sangbok''.<ref>«Reidarson-konsert i Kringkastingen» i ''Fritt Folk 1942-02-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420227_7_50_1}}.''</ref>

	I februar 1943 var han tilbake i Norge og i tjeneste som sokneprest til Horten.<ref>''Fritt Folk'' 1943-02-11 (andakt i radioprogrammet). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430211_8_35_1}}.</ref> Kort tid etter har han blitt konstituert som [[prost]].<ref>«Religiøse møter» i ''Fritt Folk'' 1943-03-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430327_8_73_1}}.</ref> I 1943, 1944 og 1945 er det mindre skriverier fra ham, men han går igjen som fast andaktsholder på radio, og det som kom på trykk var særlig tekstene til disse andaktene. Han sto i Nasjonal Samlings tjeneste til krigens slutt.		I februar 1943 var han tilbake i Norge og i tjeneste som sokneprest til Horten.<ref>''Fritt Folk'' 1943-02-11 (andakt i radioprogrammet). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430211_8_35_1}}.</ref> Kort tid etter har han blitt konstituert som [[prost]],<ref>«Religiøse møter» i ''Fritt Folk'' 1943-03-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19430327_8_73_1}}.</ref> etter at [[Aksel Brun]] ble tvunget til å gå av. I 1943, 1944 og 1945 er det mindre skriverier fra ham, men han går igjen som fast andaktsholder på radio, og det som kom på trykk var særlig tekstene til disse andaktene. Han sto i Nasjonal Samlings tjeneste til krigens slutt.

	==Etter krigen==		==Etter krigen==
	Den 9. mai 1945 sendte biskop [[Eivind Berggrav]] et brev til Geelmuyden med melding om at han var suspendert med umiddelbar virkning, og det samme ble også meddelt i telegrams form.<ref>Geelmuyden 1953: 53 (brevet er sitert i sin helhet).</ref>		Den 9. mai 1945 sendte biskop [[Eivind Berggrav]] et brev til Geelmuyden med melding om at han var suspendert med umiddelbar virkning, og det samme ble også meddelt i telegrams form.<ref>Geelmuyden 1953: 53 (brevet er sitert i sin helhet).</ref>

	I august 1946 kom en kort notis i ''[[Sandefjords Blad]]'': «Legionærpresten Knut Geelmuyden, Horten, skal for Horten byrett 27. august.»<ref>''Sandefjords Blad'' 1946-08-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19460807_56_178_1}}.</ref> Tre dager etter at rettssaken ble ført, ble det annonsert at «Den kjente nazistørrelse, sokneprest til Horten og prost til Nord-Jarlsberg, Knut Geelmuyden, som forøvrig er Norges eneste prest med krigsinnsats, er dømt til 7 års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet».<ref>''Dagningen 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460830_20_199_1}}.</ref> Dette var i tråd med aktors påstand.<ref>«Landssviksaker» i ''Arbeidetbladet'' 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460830_59_200_1}}.</ref> I ''Nordisk Tidende'' er det referert litt mer fra rettssaken. Det kom fram at han som SS-Hauptsturmführer deltok på Leningrad-fronten i 1942, og at han etter å ha kommet tilbake til Norge hadde kjøpt konfiskert bo etter folk som hadde måttet forlate landet. Det ble også lagt fram dokumentasjon på at han hadde «fastslått at konsentrasjonsleiren var det eneste middel til å oppnå positive resultater under de daværende forhold».<ref>«Norges eneste frontkjemperprest dømt» i ''Nordisk Tidende'' 1946-10-31. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19461031_56_44_1}}.</ref>		I august 1946 kom en kort notis i ''[[Sandefjords Blad]]'': «Legionærpresten Knut Geelmuyden, Horten, skal for Horten byrett 27. august.»<ref>''Sandefjords Blad'' 1946-08-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19460807_56_178_1}}.</ref> Tre dager etter at rettssaken ble ført, ble det annonsert at «Den kjente nazistørrelse, sokneprest til Horten og prost til Nord-Jarlsberg, Knut Geelmuyden, som forøvrig er Norges eneste prest med krigsinnsats, er dømt til 7 års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet».<ref>''Dagningen 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460830_20_199_1}}.''</ref> Dette var i tråd med aktors påstand.<ref>«Landssviksaker» i ''Arbeidetbladet'' 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460830_59_200_1}}.</ref> I ''Nordisk Tidende'' er det referert litt mer fra rettssaken. Det kom fram at han som SS-Hauptsturmführer deltok på Leningrad-fronten i 1942, og at han etter å ha kommet tilbake til Norge hadde kjøpt konfiskert bo etter folk som hadde måttet forlate landet. Det ble også lagt fram dokumentasjon på at han hadde «fastslått at konsentrasjonsleiren var det eneste middel til å oppnå positive resultater under de daværende forhold».<ref>«Norges eneste frontkjemperprest dømt» i ''Nordisk Tidende'' 1946-10-31. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19461031_56_44_1}}.</ref>

	<onlyinclude>Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.</onlyinclude> Dette førte til at ekteskapet fikk en alvorlig knekk, og det endte med brudd og til slutt skilsmisse.<ref>Geelmuyden 2011: 20.</ref>		<onlyinclude>Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.</onlyinclude> Dette førte til at ekteskapet fikk en alvorlig knekk, og det endte med brudd og til slutt skilsmisse.<ref>Geelmuyden 2011: 20.</ref>
Linje 81:		Linje 81:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-09-04T15:02:33Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2020 kl. 15:02
Linje 73:		Linje 73:
	Etter soning levde han blant annet av sesongarbeid som fruktplukker ved [[Sognefjorden]], og han skrev bøker som han solgte selv.		Etter soning levde han blant annet av sesongarbeid som fruktplukker ved [[Sognefjorden]], og han skrev bøker som han solgte selv.

	I 1953 ga han på eget forlag ut boka ''Forlat oss vår skyld'', som er en samling av foredrag han holdt under oppholdet på [[Ilebu]] – det som under krigen var [[Grini fangeleir]], som da freden kom ble landssvikfengsel. Mye av innholdet er først og fremst kirkehistorie, rett nok med et visst fokus på å forsvare autoritære holdninger. Andre er mer politiske: Foredraget «Samvittighetens røst», som inneholder brevet fra biskop Berggrav fra mai 1945 (se over), er et forsvar for Geelmuydens valg, der han går langt i å sammenlikne seg med Martin Luther som sto overfor de kirkelige autoriteter.<ref>Geelmuyden 1953: 49ff.</ref>		I 1953 ga han på eget forlag ut boka ''Forlat oss vår skyld'', som er en samling av foredrag han holdt under oppholdet på [[Ilebu fengsel\|Ilebu]] – det som under krigen var [[Grini fangeleir]], som da freden kom ble landssvikfengsel. Mye av innholdet er først og fremst kirkehistorie, rett nok med et visst fokus på å forsvare autoritære holdninger. Andre er mer politiske: Foredraget «Samvittighetens røst», som inneholder brevet fra biskop Berggrav fra mai 1945 (se over), er et forsvar for Geelmuydens valg, der han går langt i å sammenlikne seg med Martin Luther som sto overfor de kirkelige autoriteter.<ref>Geelmuyden 1953: 49ff.</ref>

	Kari Geelmuyden tok i 1953 sitt eget liv etter å ha slitt med psykiske problemer i lengre tid.<ref>Geelmuyden 2011: 26.</ref> Etter dette reiste Knut Geelmuyden sammen med en av sønnene rundt i Frankrike og Spania en tid. Tilbake i Norge kjøpte han seg et småbruk på Sørlandet, der han drev med griser, og senere med jordbærdyrking.<ref>Geelmuyden 2011: 30.</ref>		Kari Geelmuyden tok i 1953 sitt eget liv etter å ha slitt med psykiske problemer i lengre tid.<ref>Geelmuyden 2011: 26.</ref> Etter dette reiste Knut Geelmuyden sammen med en av sønnene rundt i Frankrike og Spania en tid. Tilbake i Norge kjøpte han seg et småbruk på Sørlandet, der han drev med griser, og senere med jordbærdyrking.<ref>Geelmuyden 2011: 30.</ref>

Cnyborg på 24. aug. 2020 kl. 13:10

2020-08-24T13:10:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Knut Geelmuyden prestedrakt og legionæruniform.JPG\|Knut Geelmuyden i prestekjortel og i Den norske legions uniform.\|Ukjent / ''Agder Tidend''\|1941}}		<onlyinclude>{{thumb\|Knut Geelmuyden SS prest (1).JPG\|Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform.\|Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten}}</onlyinclude>
	'''[[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Jarle Knut Geelmuyden]]''', f. Johannessen og oftest omtalt som ''Knut Geelmuyden'' (født [[14. august]] [[1897]] i [[Bergen]], død [[31. mars]] [[1959]]) var prest i [[Masfjorden kommune\|Masfjorden]], [[Førde]] og [[Horten]]. Han ble under [[andre verdenskrig]] feltprest i [[Den norske legion]] etter å ha vært aktiv i [[Nasjonal Samling]] siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. </onlyinclude>		{{thumb\|Knut Geelmuyden prestedrakt og legionæruniform.JPG\|Knut Geelmuyden i prestekjortel og i Den norske legions uniform.\|Ukjent / ''Agder Tidend''\|1941}}
			<onlyinclude>'''[[Knut Geelmuyden (1897–1958)\|Jarle Knut Geelmuyden]]''', f. Johannessen og oftest omtalt som ''Knut Geelmuyden'' (født [[14. august]] [[1897]] i [[Bergen]], død [[31. mars]] [[1959]]) var prest i [[Masfjorden kommune\|Masfjorden]], [[Førde]] og [[Horten]]. Han ble under [[andre verdenskrig]] feltprest i [[Den norske legion]] etter å ha vært aktiv i [[Nasjonal Samling]] siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

2020-01-03T07:21:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:21
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Masfjorden kommune]]		[[Kategori:Masfjorden kommune]]
	[[Kategori:Førde kommune]]		[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
			[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
	[[Kategori:Horten kommune]]		[[Kategori:Horten kommune]]
	[[kategori:Kristiansand kommune]]		[[kategori:Kristiansand kommune]]

PaulVIF: /* «Frontkjemperpresten» */

2019-06-28T05:54:30Z

«Frontkjemperpresten»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2019 kl. 05:54
Linje 51:		Linje 51:
	Det er også i 1941 at vi finner det første tydelige elementet av rasetenkning fra Geelmuyden. I artikkelen «Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' forsøker han å tone ned Jesus' jødiske herkomst, og han forsvarer «rasehygienisk lovgivning» med at det er selvforsvar, og uansett ikke noe annet enn det jødene selv gjorde i gammeltestamentlig tid.<ref>«Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' 1941-09-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19410920_6_220_1}}.</ref>		Det er også i 1941 at vi finner det første tydelige elementet av rasetenkning fra Geelmuyden. I artikkelen «Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' forsøker han å tone ned Jesus' jødiske herkomst, og han forsvarer «rasehygienisk lovgivning» med at det er selvforsvar, og uansett ikke noe annet enn det jødene selv gjorde i gammeltestamentlig tid.<ref>«Jøde og greker» i ''Fritt Folk'' 1941-09-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19410920_6_220_1}}.</ref>

	Den 10. januar 1942 ble Geelmuyden utnevnt til sokneprest til [[Horten prestegjeld\|Horten]].<ref>«Offisielt» i ''Dagbladet'' 1942-01-24. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420124_73_20_1}}.</ref> Han var på det tidspunkt fortsatt i tjeneste i Legionen, som var satt inn i Sovjetunionen. I mai 1942 skrev han et «reisebrev», en krigsforherligende beretning om livet ved fronten.<ref>«Norsk krigsvinter i Russland» i ''Fritt Folk'' 1942-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420507_7_105_1}}.</ref> Under oppholdet skal han ha kritisert tyskernes behandling av russere, og også ha snakka med russere til tross for at dette ikke var tillatt. Tyskerne skal ha bedt Quisling om å kalle ham hjem; ellers ville han bli stilt for krigsrett.<ref>Geelmuyden 2011: 15.</ref> Dette virker noe underlig; Den norske legion ble underlagt tysk kontroll, under 2. SS-Infanteri-Brigade, og de kunne selv ha sendt ham hjem uten å spørre Quisling. I ''Legionærene'' av [[Sven T. Arneberg]] er historien noe annerledes. Geelmuyden skal ha vært en av de som var mest negative til tyskerne. I tillegg var det problemer rundt hans stilling som feltprest. Den norske legion var opprinnelig ment å være en norsk avdeling under egen kommando, og skulle settes inn i [[Finland]]. Da den ble direkte underlagt tyskerne og satt inn på Leningrad-fronten, ble det også bestemt at den ikke skulle ha feltprest. Dette var en avgjørelse fra [[Heinrich Himmler]], som mente at feltprester ikke hadde noe i SS å gjøre. Dersom noen absolutt måtte snakke med en fikk de finne en fra [[Wehrmacht]] når de var i nærheten. Fra norsk side ba man innstendig om at han måtte få være feltprest, og han ble omtalt som «en av våre eldste nasjonalsosialister».<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> Tidlig i 1942 søkte han om dimittering, men dette ble ikke innvilga. Da han hadde blitt satt opp som SS-Hauptsturmführer med tjenestested i Legionens stab, mente tyskerne at der måtte han bli. Et problem var at han var helt uegna til dette, og han ble sendt til en velferdsoffiser for å få opplæring slik at han kunne brukes som forsynings- og velferdsoffiser. Etter fire ukers kursing kom han tilbake, uten å ha lært seg det som skulle gjøres. Da han ble spurt om hvorfor han hadde meldt seg, sa han at det var dels fordi han ville se fronten, og dels at det var etter oppfordring fra Quisling. Da Quisling så besøkte Legionen ved fronten viste det seg at han ikke egentlig kjente Geelmuyden, og at han slett ikke hadde gitt ham noen oppfordring. Quisling mente videre at det ikke var noe problem om han ble dimittert.<ref>Arneberg 2004: 85.</ref>		Den 10. januar 1942 ble Geelmuyden utnevnt til sokneprest til [[Horten prestegjeld\|Horten]].<ref>«Offisielt» i ''Dagbladet'' 1942-01-24. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19420124_73_20_1}}.</ref> Han var på det tidspunkt fortsatt i tjeneste i Legionen, som var satt inn i Sovjetunionen. I mai 1942 skrev han et «reisebrev», en krigsforherligende beretning om livet ved fronten.<ref>«Norsk krigsvinter i Russland» i ''Fritt Folk'' 1942-05-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19420507_7_105_1}}.</ref> Under oppholdet skal han ha kritisert tyskernes behandling av russere, og også ha snakka med russere til tross for at dette ikke var tillatt. Tyskerne skal ha bedt Quisling om å kalle ham hjem; ellers ville han bli stilt for krigsrett.<ref>Geelmuyden 2011: 15.</ref> Dette virker noe underlig; Den norske legion ble underlagt tysk kontroll, under 2. SS-Infanteri-Brigade, og de kunne selv ha sendt ham hjem uten å spørre Quisling. I ''Legionærene'' av [[Sven T. Arneberg]] er historien noe annerledes. Geelmuyden skal ha vært en av de som var mest negative til tyskerne. I tillegg var det problemer rundt hans stilling som feltprest. Den norske legion var opprinnelig ment å være en norsk avdeling under egen kommando, og skulle settes inn i [[Finland]]. Da den ble direkte underlagt tyskerne og satt inn på Leningrad-fronten, ble det også bestemt at den ikke skulle ha feltprest. Dette var en avgjørelse fra [[Heinrich Himmler]], som mente at feltprester ikke hadde noe i SS å gjøre, da SS bygget på en mer nyhedensk ættetenknning. Dersom noen absolutt måtte snakke med en fikk de finne en fra [[Wehrmacht]] når de var i nærheten. Fra norsk side ba man innstendig om at han måtte få være feltprest, og han ble omtalt som «en av våre eldste nasjonalsosialister».<ref>Arneberg 2004: 85.</ref> Tidlig i 1942 søkte han om dimittering, men dette ble ikke innvilga. Da han hadde blitt satt opp som SS-Hauptsturmführer med tjenestested i Legionens stab, mente tyskerne at der måtte han bli. Et problem var at han var helt uegna til dette, og han ble sendt til en velferdsoffiser for å få opplæring slik at han kunne brukes som forsynings- og velferdsoffiser. Etter fire ukers kursing kom han tilbake, uten å ha lært seg det som skulle gjøres. Da han ble spurt om hvorfor han hadde meldt seg, sa han at det var dels fordi han ville se fronten, og dels at det var etter oppfordring fra Quisling. Da Quisling så besøkte Legionen ved fronten viste det seg at han ikke egentlig kjente Geelmuyden, og at han slett ikke hadde gitt ham noen oppfordring. Quisling mente videre at det ikke var noe problem om han ble dimittert.<ref>Arneberg 2004: 85.</ref>

	Det skulle allikevel ta tid før han ble sendt hjem, til tross for at han altså var utnevnt til sokneprest i Horten. Tyskerne mente han måtte settes under overvåking, men Legionens nye kommandant, major [[Arthur Quist]], tok uansett Geelmuyden med til fronten. Den 25. februar 1942 bestemte så ledelsen i SS at han skulle løses fra tjenesteforholdet.<ref>Arneberg 2004: 86.</ref>		Det skulle allikevel ta tid før han ble sendt hjem, til tross for at han altså var utnevnt til sokneprest i Horten. Tyskerne mente han måtte settes under overvåking, men Legionens nye kommandant, major [[Arthur Quist]], tok uansett Geelmuyden med til fronten. Den 25. februar 1942 bestemte så ledelsen i SS at han skulle løses fra tjenesteforholdet.<ref>Arneberg 2004: 86.</ref>

PaulVIF: /* Etter krigen */

2019-06-03T11:54:34Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2019 kl. 11:54
Linje 66:		Linje 66:
	Den 9. mai 1945 sendte biskop [[Eivind Berggrav]] et brev til Geelmuyden med melding om at han var suspendert med umiddelbar virkning, og det samme ble også meddelt i telegrams form.<ref>Geelmuyden 1953: 53 (brevet er sitert i sin helhet).</ref>		Den 9. mai 1945 sendte biskop [[Eivind Berggrav]] et brev til Geelmuyden med melding om at han var suspendert med umiddelbar virkning, og det samme ble også meddelt i telegrams form.<ref>Geelmuyden 1953: 53 (brevet er sitert i sin helhet).</ref>

	I august 1946 kom en kort notis i ''Sandefjords Blad'': «Legionærpresten Knut Geelmuyden, Horten, skal for Horten byrett 27. august.»<ref>''Sandefjords Blad'' 1946-08-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19460807_56_178_1}}.</ref> Tre dager etter at rettssaken ble ført, ble det annonsert at «Den kjente nazistørrelse, sokneprest til Horten og prost til Nord-Jarlsberg, Knut Geelmuyden, som forøvrig er Norges eneste prest med krigsinnsats, er dømt til 7 års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet».<ref>''Dagningen 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460830_20_199_1}}.</ref> Dette var i tråd med aktors påstand.<ref>«Landssviksaker» i ''Arbeidetbladet'' 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460830_59_200_1}}.</ref> I ''Nordisk Tidende'' er det referert litt mer fra rettssaken. Det kom fram at han som SS-Hauptsturmführer deltok på Leningrad-fronten i 1942, og at han etter å ha kommet tilbake til Norge hadde kjøpt konfiskert bo etter folk som hadde måttet forlate landet. Det ble også lagt fram dokumentasjon på at han hadde «fastslått at konsentrasjonsleiren var det eneste middel til å oppnå positive resultater under de daværende forhold».<ref>«Norges eneste frontkjemperprest dømt» i ''Nordisk Tidende'' 1946-10-31. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19461031_56_44_1}}.</ref>		I august 1946 kom en kort notis i ''[[Sandefjords Blad]]'': «Legionærpresten Knut Geelmuyden, Horten, skal for Horten byrett 27. august.»<ref>''Sandefjords Blad'' 1946-08-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19460807_56_178_1}}.</ref> Tre dager etter at rettssaken ble ført, ble det annonsert at «Den kjente nazistørrelse, sokneprest til Horten og prost til Nord-Jarlsberg, Knut Geelmuyden, som forøvrig er Norges eneste prest med krigsinnsats, er dømt til 7 års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet».<ref>''Dagningen 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19460830_20_199_1}}.</ref> Dette var i tråd med aktors påstand.<ref>«Landssviksaker» i ''Arbeidetbladet'' 1946-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19460830_59_200_1}}.</ref> I ''Nordisk Tidende'' er det referert litt mer fra rettssaken. Det kom fram at han som SS-Hauptsturmführer deltok på Leningrad-fronten i 1942, og at han etter å ha kommet tilbake til Norge hadde kjøpt konfiskert bo etter folk som hadde måttet forlate landet. Det ble også lagt fram dokumentasjon på at han hadde «fastslått at konsentrasjonsleiren var det eneste middel til å oppnå positive resultater under de daværende forhold».<ref>«Norges eneste frontkjemperprest dømt» i ''Nordisk Tidende'' 1946-10-31. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19461031_56_44_1}}.</ref>

	<onlyinclude>Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.</onlyinclude> Dette førte til at ekteskapet fikk en alvorlig knekk, og det endte med brudd og til slutt skilsmisse.<ref>Geelmuyden 2011: 20.</ref>		<onlyinclude>Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.</onlyinclude> Dette førte til at ekteskapet fikk en alvorlig knekk, og det endte med brudd og til slutt skilsmisse.<ref>Geelmuyden 2011: 20.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 07:30
Linje 32:		Linje 32:
	Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref>		Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref>

	Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering\|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og ~~parlamentarismen~~.<ref>«Nasjonal riksregjering» i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref>		Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering\|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og [[parlamentarisme]]n.<ref>«Nasjonal riksregjering» i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref>

	Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling''<nowiki> 1935-03-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</nowiki></ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.		Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling''<nowiki> 1935-03-07. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</nowiki></ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.