Knut Haarseth - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-02-08T10:04:35Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 10:04
Linje 12:		Linje 12:
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.
	*Nordby, Trond: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.		*[[Trond Nordby\|Nordby, Trond]]: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.

	~~{{DEFAULTSORT:Haarseth, Knut}}~~

			{{DEFAULTSORT:Hårseth, Knut}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	~~[[Kategori:Lillestrøm]]~~
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:~~Skedsmo~~]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Rendalen kommune]]		[[Kategori:Rendalen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1821]]		[[Kategori:Fødsler i 1821]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1875]]		[[Kategori:Dødsfall i 1875]]
			{{bm}}

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2020-07-01T05:11:05Z

Fotoeier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 05:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:40:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:40
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Rendalen kommune]]		[[Kategori:Rendalen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1821]]		[[Kategori:Fødsler i 1821]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1875]]		[[Kategori:Dødsfall i 1875]]

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2016-10-11T08:46:25Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 08:46
Linje 10:		Linje 10:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.
	*Nordby, Trond: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.		*Nordby, Trond: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2016-08-25T06:58:56Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

Nils Steinar Våge: Lenker

2016-08-25T06:45:56Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra ~~Solør~~ bygge bestyrerbolig og arbeiderbolig.		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

	Den opplandske krisa rammet investorene fra Brandval ved nyttårstid i 1865. Grunnen var trolig et resultat av overinvesteringer. Brandvalsaga gikk konkurs, og den ble kjøpt av trelastfirmaet ~~Helgesen~~ & Co i Drammen. I Lillestrøm ble den kalt Helgesensaga. En ny krise rammet trelastindustrien i 1870-åra, og bruket ble kjøpt av [[Lillestrøm Dampsag & Høvleri]].		Den opplandske krisa rammet investorene fra Brandval ved nyttårstid i 1865. Grunnen var trolig et resultat av overinvesteringer. Brandvalsaga gikk konkurs, og den ble kjøpt av trelastfirmaet Hellesen & Co i Drammen. I Lillestrøm ble den kalt Helgesensaga. En ny krise rammet trelastindustrien i 1870-åra, og bruket ble kjøpt av [[Lillestrøm Dampsag & Høvleri]].

	==Note==		==Note==

Nils Steinar Våge: Tillegg

2016-08-25T06:35:07Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' ~~ble~~ født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude> og var lærer og ~~klokker~~ i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør~~]]. Han døde i Brandval i [[1875~~]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	~~<onlyinclude>Da~~ [[Stortinget]] ~~hadde vedtatt~~ at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. ~~</onlyinclude>~~ Her var det gode muligheter ~~til~~ å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes ~~hit~~ fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. ~~Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort~~ og relativt billig til utskipningshavna [[Christiania]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Solør bygge bestyrerbolig og arbeiderbolig.

			Den opplandske krisa rammet investorene fra Brandval ved nyttårstid i 1865. Grunnen var trolig et resultat av overinvesteringer. Brandvalsaga gikk konkurs, og den ble kjøpt av trelastfirmaet Helgesen & Co i Drammen. I Lillestrøm ble den kalt Helgesensaga. En ny krise rammet trelastindustrien i 1870-åra, og bruket ble kjøpt av [[Lillestrøm Dampsag & Høvleri]].

	==Note==		==Note==
Linje 10:		Linje 12:
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978.
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.
			*Nordby, Trond: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.

	{{DEFAULTSORT:Haarseth, Knut}}		{{DEFAULTSORT:Haarseth, Knut}}

Steinar Bunæs: Lenket opp Fetsund Lenser.

2014-10-19T10:07:12Z

Lenket opp Fetsund Lenser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2014 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' ble født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude> og var lærer og klokker i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Han døde i Brandval i [[1875]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' ble født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude> og var lærer og klokker i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Han døde i Brandval i [[1875]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Da [[Stortinget]] hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. </onlyinclude> Her var det gode muligheter til å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes hit fra Fetsund ~~lenser~~. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna [[Christiania]].		<onlyinclude>Da [[Stortinget]] hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. </onlyinclude> Her var det gode muligheter til å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes hit fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna [[Christiania]].

	==Note==		==Note==

Kallrustad: et par kategorier, fjerner foreløpig F-merking p.g.a. mangel på bilde

2014-03-26T09:53:00Z

et par kategorier, fjerner foreløpig F-merking p.g.a. mangel på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2014 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' ble født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude> og var lærer og klokker i [[Brandval]] i [[Solør]]. Han døde i Brandval i [[1875]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' ble født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude> og var lærer og klokker i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Han døde i Brandval i [[1875]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Da [[Stortinget]] hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. </onlyinclude> Her var det gode muligheter til å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes hit fra Fetsund lenser. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna [[Christiania]].		<onlyinclude>Da [[Stortinget]] hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. </onlyinclude> Her var det gode muligheter til å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes hit fra Fetsund lenser. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass av trelast. Dessuten var trelasttransporten herfra med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna [[Christiania]].
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
			[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Klokkere]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Rendalen kommune]]		[[Kategori:Rendalen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1821]]		[[Kategori:Fødsler i 1821]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1875]]		[[Kategori:Dødsfall i 1875]]
	~~{{f1}}~~

Kallrustad: /* Litteratur */ lenke til Hals

2013-12-19T09:13:32Z

Litteratur: lenke til Hals

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2013 kl. 09:13
Linje 8:		Linje 8:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978.
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.