Knut Haugland - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2023-06-25T13:39:51Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 13:39
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]]. Han giftet seg i 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (f. 1921).		Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]]. Han giftet seg i 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (1921-2014).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp på 25. jun. 2023 kl. 13:37

2023-06-25T13:37:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 13:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Knut Magne Haugland.jpg\|Knut ~~Gaugland~~.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1937'' (1962).}}		{{thumb\|Knut Magne Haugland.jpg\|Knut Haugland.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1937'' (1962).}}
	'''[[Knut Haugland\|Knut Magne Haugland]]''' (født 23. september 1917 i [[Tinn kommune\|Tinn]], død 25. desember 2009 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, motstandsmann, tungtvannssabotør, og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]].		'''[[Knut Haugland\|Knut Magne Haugland]]''' (født 23. september 1917 i [[Tinn kommune\|Tinn]], død 25. desember 2009 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, motstandsmann, tungtvannssabotør, og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]].

Stigrp: skifter bilde

2023-06-25T13:36:58Z

skifter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Knut Haugland ~~foto Aftenposten 1955~~.~~JPG~~\|Faksimile fra ~~Aftenposten 9. april 1955: Knut Haugland uttaler seg i en artikkel sammen med flere andre kjente nordmenn om sine inntrykk~~ fra ~~den siste krigspåsken~~.}}		{{thumb\|Knut Magne Haugland.jpg\|Knut Gaugland.\|Faksimile fra ''Studentene fra 1937'' (1962).}}
	'''[[Knut Haugland\|Knut Magne Haugland]]''' (født 23. september 1917 i [[Tinn kommune\|Tinn]], død 25. desember 2009 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, motstandsmann, tungtvannssabotør, og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]].		'''[[Knut Haugland\|Knut Magne Haugland]]''' (født 23. september 1917 i [[Tinn kommune\|Tinn]], død 25. desember 2009 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var offiser, motstandsmann, tungtvannssabotør, og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]].

Linje 39:		Linje 39:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

	*Aftenposten 9. april 1955.
	*Aftenposten 6. januar 2010, nekrolog over Haugland av Joachim Rønneberg.		*Aftenposten 6. januar 2010, nekrolog over Haugland av Joachim Rønneberg.
	* Sæter, Svein: ''Operatøren : Knut Hauglands egen beretning''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022106053}}.		* Sæter, Svein: ''Operatøren : Knut Hauglands egen beretning''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022106053}}.
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Knut_M_Haugland/utdypning Ivar Kraglund i Norsk biografisk leksikon om Knut Haugland].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Knut_M_Haugland/utdypning Ivar Kraglund i Norsk biografisk leksikon om Knut Haugland].
			*''Studentene fra 1937''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1937. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060405005}}.
	*{{hbr1-1\|pc00000002657978\|Knut Magne Haugland}}		*{{hbr1-1\|pc00000002657978\|Knut Magne Haugland}}
	{{DEFAULTSORT:Haugland,Knut}}		{{DEFAULTSORT:Haugland,Knut}}

Stigrp på 25. jun. 2023 kl. 10:18

2023-06-25T10:18:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 10:18
Linje 46:		Linje 46:
	*{{hbr1-1\|pc00000002657978\|Knut Magne Haugland}}		*{{hbr1-1\|pc00000002657978\|Knut Magne Haugland}}
	{{DEFAULTSORT:Haugland,Knut}}		{{DEFAULTSORT:Haugland,Knut}}
			[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori:Oppdagere]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Kompani Linge]]		[[Kategori:Kompani Linge]]

Stigrp på 25. jun. 2023 kl. 10:18

2023-06-25T10:18:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 10:18
Linje 22:		Linje 22:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Knut Haugland portrettrelieff Kon-Tiki Museet.jpg\|Portrettrelief av Knut Haugland, utført av [[Johan B. Hygen]], ved inngangen til Kon-Tiki-museet.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Knut Haugland portrettrelieff Kon-Tiki Museet.jpg\|Portrettrelief av Knut Haugland, utført av [[Johan B. Hygen]], ved inngangen til Kon-Tiki-museet.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	{{thumb\|Knut Magne Haugland gravminne Bærum.jpg\|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb\|Knut Magne Haugland gravminne Bærum.jpg\|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2023)}}

	I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga Joachim Rønneberg denne beskrivelsen av Knut Haugland (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga Joachim Rønneberg denne beskrivelsen av Knut Haugland (utdrag):

Stigrp på 25. jun. 2023 kl. 10:17

2023-06-25T10:17:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 10:17
Linje 22:		Linje 22:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Knut Haugland portrettrelieff Kon-Tiki Museet.jpg\|Portrettrelief av Knut Haugland, utført av [[Johan B. Hygen]], ved inngangen til Kon-Tiki-museet.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Knut Haugland portrettrelieff Kon-Tiki Museet.jpg\|Portrettrelief av Knut Haugland, utført av [[Johan B. Hygen]], ved inngangen til Kon-Tiki-museet.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Knut Magne Haugland gravminne.jpg\|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Knut Magne Haugland gravminne Bærum.jpg\|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga Joachim Rønneberg denne beskrivelsen av Knut Haugland (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga Joachim Rønneberg denne beskrivelsen av Knut Haugland (utdrag):

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-10-31T22:06:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2022 kl. 22:06
Linje 8:		Linje 8:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\|Kvinneklinikken gamle Rikshospitalet.jpg\|Det var her fra Kvinneklinikken ved det gamle Rikshospitalet at Haugland ble overrasket av Gestapo 1. april 1944, og måtte skyte seg fri. En blå plakett forteller om hendelsen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Kvinneklinikken gamle Rikshospitalet.jpg\|Det var her fra Kvinneklinikken ved det gamle Rikshospitalet at Haugland ble overrasket av Gestapo 1. april 1944, og måtte skyte seg fri. En blå plakett forteller om hendelsen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Knut Haugland ~~var utdannet~~ ved ~~radiolinjen på~~ Ingeniørvåpenets befalsskole~~, og under~~ den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under [[Tungtvannsaksjonen]] mot Vemork.		Knut Haugland tok examen artium på engelsklinjen i 1937 og realfaglig påbygging året etter. I 1938 begynte han på radiolinjen ved Ingeniørvåpenets befalsskole i Oslo. Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under [[Tungtvannsaksjonen]] mot Vemork.

	Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen ''Omringet'' av [[Arne Skouen]] fra 1960.		Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen ''Omringet'' av [[Arne Skouen]] fra 1960.

Stigrp: /* Ettermæle */lenke mv

2022-10-31T22:02:59Z

Ettermæle: lenke mv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2022 kl. 22:02
Linje 21:		Linje 21:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Knut Haugland portrettrelieff Kon-Tiki Museet.jpg\|Portrettrelief av Knut Haugland, utført av Johan B. Hygen, ved inngangen til Kon-Tiki-museet.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Knut Haugland portrettrelieff Kon-Tiki Museet.jpg\|Portrettrelief av Knut Haugland, utført av [[Johan B. Hygen]], ved inngangen til Kon-Tiki-museet.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	{{thumb høyre\|Knut Magne Haugland gravminne.jpg\|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Knut Magne Haugland gravminne.jpg\|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)\|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga ~~motstandsmannen~~ Joachim Rønneberg denne beskrivelsen av Knut Haugland (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga Joachim Rønneberg denne beskrivelsen av Knut Haugland (utdrag):

	{{sitat\|Det var Knut som holdt kontakten mellom den allierte krigsledelsen i Storbritannia og oss i felten under Tungtvannsaksjonen. Men Knut gjorde så uendelig mye mer: Han delte sine kunnskaper og sine erfaringer med nye telegrafister og nye motstandsgrupper. Knut var et forbilde for mange av oss – enten vi var utstyrt med morsenøkkel eller sprengstoff. Han har skrevet sitt navn med store bokstaver inn i frigjøringskampens historie.}}		{{sitat\|Det var Knut som holdt kontakten mellom den allierte krigsledelsen i Storbritannia og oss i felten under Tungtvannsaksjonen. Men Knut gjorde så uendelig mye mer: Han delte sine kunnskaper og sine erfaringer med nye telegrafister og nye motstandsgrupper. Knut var et forbilde for mange av oss – enten vi var utstyrt med morsenøkkel eller sprengstoff. Han har skrevet sitt navn med store bokstaver inn i frigjøringskampens historie.}}

Cnyborg på 8. mar. 2022 kl. 11:54

2022-03-08T11:54:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2022 kl. 11:54
Linje 42:		Linje 42:
	*Aftenposten 9. april 1955.		*Aftenposten 9. april 1955.
	*Aftenposten 6. januar 2010, nekrolog over Haugland av Joachim Rønneberg.		*Aftenposten 6. januar 2010, nekrolog over Haugland av Joachim Rønneberg.
	* Svein ~~Sæter~~: ''Operatøren. Knut Hauglands egen beretning'', Cappelen Damm ~~2008~~.		* Sæter, Svein: ''Operatøren : Knut Hauglands egen beretning''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022106053}}.
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Knut_M_Haugland/utdypning Ivar Kraglund i Norsk biografisk leksikon om Knut Haugland].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Knut_M_Haugland/utdypning Ivar Kraglund i Norsk biografisk leksikon om Knut Haugland].
	*{{hbr1-1\|pc00000002657978\|Knut Magne Haugland}}		*{{hbr1-1\|pc00000002657978\|Knut Magne Haugland}}

Cnyborg: korrigering, leda ikke senkninga på Tinnsjøen

2022-03-08T11:51:46Z

korrigering, leda ikke senkninga på Tinnsjøen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2022 kl. 11:51
Linje 8:		Linje 8:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\|Kvinneklinikken gamle Rikshospitalet.jpg\|Det var her fra Kvinneklinikken ved det gamle Rikshospitalet at Haugland ble overrasket av Gestapo 1. april 1944, og måtte skyte seg fri. En blå plakett forteller om hendelsen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\|Kvinneklinikken gamle Rikshospitalet.jpg\|Det var her fra Kvinneklinikken ved det gamle Rikshospitalet at Haugland ble overrasket av Gestapo 1. april 1944, og måtte skyte seg fri. En blå plakett forteller om hendelsen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Knut Haugland var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under [[Tungtvannsaksjonen]] mot Vemork ~~og ledet senkningen av jernbanefergen [[DF «Hydro»]] 20. februar 1944~~.		Knut Haugland var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole, og under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under [[Tungtvannsaksjonen]] mot Vemork.

	Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen ''Omringet'' av [[Arne Skouen]] fra 1960.		Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen ''Omringet'' av [[Arne Skouen]] fra 1960.