Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-05T13:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 13:54
Linje 23:		Linje 23:
	[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg på 25. sep. 2015 kl. 08:28

2015-09-25T08:28:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 08:28
Linje 7:		Linje 7:
	Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref>		Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref>

	I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)\|Røre]] og [[Rørerud (Skien)Rørerud]] av [[Gjerpen prosti\|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)\|Enge]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)\|Gurenbro]]» tillagt seg av krongodset,</ref>		I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)\|Røre]] og [[Rørerud (Skien)\|Rørerud]] av [[Gjerpen prosti\|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)\|Enge]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)\|Gurenbro]]» tillagt seg av krongodset,</ref>

	Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.		Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.

Cnyborg på 25. sep. 2015 kl. 08:27

2015-09-25T08:27:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 08:27
Linje 7:		Linje 7:
	Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref>		Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref>

	I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)\|Røre]] og [[Rørerud (Skien)Rørerud\|]] av [[Gjerpen prosti\|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)\|Enge]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)\|Gurenbro]]» tillagt seg av krongodset,</ref>		I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)\|Røre]] og [[Rørerud (Skien)Rørerud]] av [[Gjerpen prosti\|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)\|Enge]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)\|Gurenbro]]» tillagt seg av krongodset,</ref>

	Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.		Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.

Cnyborg på 25. sep. 2015 kl. 08:27

2015-09-25T08:27:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2015 kl. 08:27
Linje 7:		Linje 7:
	Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref>		Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)\|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref>

	I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)\|]] og [[Rørerud (Skien)\|]] av [[Gjerpen prosti\|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)\|]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)\|]]» tillagt seg av krongodset,</ref>		I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)\|Røre]] og [[Rørerud (Skien)Rørerud\|]] av [[Gjerpen prosti\|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)\|Enge]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)\|Gurenbro]]» tillagt seg av krongodset,</ref>

	Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.		Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)\|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.

Cnyborg: Ny side: '''Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm''' (trolig død omkring 1631) var lagmann i Skien fra omkring 1599 til 1603. Han ble tatt ut av lagmannsembetet, men fortsatte...

2015-09-25T08:26:48Z

Ny side: '''Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm''' (trolig død omkring 1631) var lagmann i Skien fra omkring 1599 til 1603. Han ble tatt ut av lagmannsembetet, men fortsatte...

Ny side

'''[[Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm]]''' (trolig død omkring 1631) var [[lagmann]] i [[Skien]] fra omkring 1599 til 1603.

Han ble tatt ut av lagmannsembetet, men fortsatte å utføre oppgaver på vegne av kongen som «Vor Mand og Tjener».<ref>Det er gjort inngående rede for dette i avsnittet om endringene i rettsvesenet 1590–1607 i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014)</ref>

Han var svigersønn til forrige lagmann, [[Pros Lauritsen]], og var gift med [[Karine Prosdatter]].

Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref>

I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)|]] og [[Rørerud (Skien)|]] av [[Gjerpen prosti|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)|]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)|]]» tillagt seg av krongodset,</ref>

Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Knutsen, Knut}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]