Knut S. Heier - Sideversjonshistorikk

MortenHV: mer

2022-05-06T18:59:49Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2022 kl. 18:59
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av ingeniør [[Sigurd Heier]] og Astrid f. Bekkevahr. Familien bodde i [[Blåsen (Bærum)\|Blåsen]] 2 på Stabekk.		Han var sønn av ingeniør [[Sigurd Heier]] og Astrid f. Bekkevahr. Familien bodde i [[Blåsen (Bærum)\|Blåsen]] 2 på Stabekk.

	Etter [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Stabekk videregående skole\|Stabekk høyere skole]] i 1947 fullførte han cand.real.-graden ved [[Universitetet i Oslo]] i 1954. Hovedfagsoppgaven var et arbeid om wolfram fra Ørsdalen.		Etter [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Stabekk videregående skole\|Stabekk høyere skole]] i 1947<ref>''Stabekk gymnas 1923-1973: jubileumsskrift'', s. 101</ref> fullførte han cand.real.-graden ved [[Universitetet i Oslo]] i 1954. Hovedfagsoppgaven var et arbeid om wolfram fra Ørsdalen.

	Han mottok dr.philos. samme sted i 1960 etter feltstudier på [[Langøya (Vesterålen)]] og laboratoriearbeid ved Oxford University. Han var så to år ved Rice University i Houston før han fikk (men avviste) et stipend til Australian National University i Canberra.		Han mottok dr.philos. samme sted i 1960 etter feltstudier på [[Langøya (Vesterålen)]] og laboratoriearbeid ved Oxford University. Han var så to år ved Rice University i Houston før han fikk (men avviste) et stipend til Australian National University i Canberra.
Linje 12:		Linje 12:

	Intenasjonalt var han aktiv for FN, International Geological Correlation Programme og European Geophysical Union, der han en tid var president. Han mottok ''Brøggerprisen'' fra [[Norsk geologisk forening]] i 2007. Heier var innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].		Intenasjonalt var han aktiv for FN, International Geological Correlation Programme og European Geophysical Union, der han en tid var president. Han mottok ''Brøggerprisen'' fra [[Norsk geologisk forening]] i 2007. Heier var innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].

			Han bodde i Blåsen 2 som voksen, men solgte i 2005.<ref>Eiendomshandler, ''Budstikka'' 12. mai 2005</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

MortenHV på 6. mai 2022 kl. 18:54

2022-05-06T18:54:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2022 kl. 18:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Knut Sigurdsøn Heier]]''' (født 20. april 1929 i [[Bærum]], død 14. september 2008) var geolog.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Knut_S._Heier\|Knut S. Heier}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Knut-Sigurdson-Heier-til-minne/\|tittel=Knut Sigurdsøn Heier til minne\|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]}}</ref>		'''[[Knut S. Heier\|Knut Sigurdsøn Heier]]''' (født 20. april 1929 i [[Bærum]], død 14. september 2008) var geolog.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Knut_S._Heier\|Knut S. Heier}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Knut-Sigurdson-Heier-til-minne/\|tittel=Knut Sigurdsøn Heier til minne\|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]}}</ref>

	Han var sønn av ingeniør [[Sigurd Heier]] og Astrid f. Bekkevahr. Familien bodde i [[Blåsen (Bærum)\|Blåsen]] 2 på Stabekk.		Han var sønn av ingeniør [[Sigurd Heier]] og Astrid f. Bekkevahr. Familien bodde i [[Blåsen (Bærum)\|Blåsen]] 2 på Stabekk.

MortenHV: rensker

2022-05-06T18:53:44Z

rensker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2022 kl. 18:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knut Sigurdsøn Heier''' (født [[20. april~~]] [[~~1929]] i [[Bærum]], død [[14. september~~]] [[~~2008]]) var ~~en norsk~~ geolog.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Knut_S._Heier\|~~Knut_S~~.~~_Heier~~}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Knut-Sigurdson-Heier-til-minne/\|tittel=Knut Sigurdsøn Heier til minne\|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]}}</ref>		'''[[Knut Sigurdsøn Heier]]''' (født 20. april 1929 i [[Bærum]], død 14. september 2008) var geolog.<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Knut_S._Heier\|Knut S. Heier}}</ref><ref>{{Kilde www\|url=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Knut-Sigurdson-Heier-til-minne/\|tittel=Knut Sigurdsøn Heier til minne\|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]}}</ref>

	~~Etter~~ [[~~cand.real.]] fra [[Universitetet i Oslo]] 1954 på et arbeide om [[wolfram]] fra [[Ørsdalen kapell\|Ørsdalen]],~~		Han var sønn av ingeniør [[Sigurd Heier]] og Astrid f. Bekkevahr. Familien bodde i [[Blåsen (Bærum)\|Blåsen]] 2 på Stabekk.
	~~mottok han [[dr.philos.]] samme sted i 1960 etter feltstudier på [[Langøya (Vesterålen)~~]] og ~~laboratoriearbeid ved [[Oxford University]]~~. ~~Han var så to år ved [[Rice University]] i Houston før han fikk (men avviste) et stipend til [[Australian National University]] i Canberra~~. ~~I Oslo ble han~~ i ~~1968 professor ved mineralogisk-geologisk museum (senere~~ [[~~Naturhistorisk museum~~ (~~UiO~~)]]). Heier ledet i 1969–73 et samarbeide med [[NASA]] om månesteiner, en del av [[Apollo-programmet]], de første kom i 1970 og var samlet inn av [[Apollo 12]].<ref>{{Kilde www\|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242337\|tittel=Da månesteinane kom\|forfatter=Torstein Helleve\|utgivelsesdato=17.2.2010\|utgiver=Forskning.no\|dødlenke=ja\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110916001809/http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242337\|arkivdato=2011-09-16}}</ref> Studiene ble gjort sammen med [[Institutt for atomenergi]] på Kjeller nordom Oslo, de var seks forskere, blant andre Bjørn Sundvoll og den siste astronaut som gikk på ~~månen, [[Harrison Schmitt]]. De bestemte førti ulike element med teknikken ''nøytronaktiviserings-analyse''.~~
	~~Heier steg ned fra professoratet i 1974, det ble i 1980 overtatt av William L. Griffin som satt til 1988~~.

	~~Han fikk stillingen i~~ [[~~1974~~]] ~~og den~~ [[1. ~~februar~~]] [[~~1974~~]] ble Heier i ~~statsråd igjen~~ beskikket som administrerende direktør ved [[Norges geologiske undersøkelse]]~~. Dette markerte også at stillingen ble omgjort fra [[åremål]]sstilling til fast stilling~~. Han ble etterfulgt av [[Arne Bjørlykke]] ~~som satt fra~~ 1994 ~~til 2006~~. Heier var samtidig [[professor II]] ved [[NTH]] 1979–88. Fra 1975 til 1983 var han ved kontoret for kontinentalsokkelen hos [[Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd]], etterfulgt at et verv for VISTA fra 1985 til 1999. Intenasjonalt var han aktiv for FN, International Geological Correlation Programme og European Geophysical Union, der han en tid var president. Han mottok ''Brøggerprisen'' fra [[Norsk geologisk forening]] i 2007. Heier var innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].		Etter [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Stabekk videregående skole\|Stabekk høyere skole]] i 1947 fullførte han cand.real.-graden ved [[Universitetet i Oslo]] i 1954. Hovedfagsoppgaven var et arbeid om wolfram fra Ørsdalen.

			Han mottok dr.philos. samme sted i 1960 etter feltstudier på [[Langøya (Vesterålen)]] og laboratoriearbeid ved Oxford University. Han var så to år ved Rice University i Houston før han fikk (men avviste) et stipend til Australian National University i Canberra.

			I Oslo ble han i 1968 professor ved mineralogisk-geologisk museum. Heier ledet i 1969–73 et samarbeide med NASA om månesteiner, en del av Apollo-programmet, de første kom i 1970 og var samlet inn av Apollo 12.<ref>{{Kilde www\|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242337\|tittel=Da månesteinane kom\|forfatter=Torstein Helleve\|utgivelsesdato=17.2.2010\|utgiver=Forskning.no\|dødlenke=ja\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110916001809/http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242337\|arkivdato=2011-09-16}}</ref> Studiene ble gjort sammen med [[Institutt for atomenergi]] på Kjeller nordom Oslo, de var seks forskere, blant andre Bjørn Sundvoll og den siste astronaut som gikk på månen, Harrison Schmitt. De bestemte førti ulike element med teknikken ''nøytronaktiviserings-analyse''.

			Heier steg ned fra professoratet i 1974. Han ble den 1. februar 1974 beskikket som administrerende direktør ved [[Norges geologiske undersøkelse]]. Han ble etterfulgt av [[Arne Bjørlykke]] i 1994. Heier var samtidig professor II ved [[NTH]] 1979–88.<!-- Fra 1975 til 1983 var han ved kontoret for kontinentalsokkelen hos [[Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd]], etterfulgt at et verv for VISTA fra 1985 til 1999. -->

			Intenasjonalt var han aktiv for FN, International Geological Correlation Programme og European Geophysical Union, der han en tid var president. Han mottok ''Brøggerprisen'' fra [[Norsk geologisk forening]] i 2007. Heier var innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 12:		Linje 18:

	{{STANDARDSORTERING:Heier, Knut Sigurdsøn}}		{{STANDARDSORTERING:Heier, Knut Sigurdsøn}}
	[[Kategori:~~Norske geologer~~]]		[[Kategori:Geologer]]
	[[Kategori:~~Norske geologiprofessorer~~]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:~~Professorer ved~~ Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:~~Professorer ved NTH~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Alumni fra Universitetet i Oslo~~]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Mottakere av Brøggerprisen~~]]		[[Kategori:Stabekk]]
	[[Kategori:~~Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1929]]
	[[Kategori:~~Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
	~~[[Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]~~

MortenHV: WP-import

2022-05-06T18:49:21Z

WP-import

Ny side

'''Knut Sigurdsøn Heier''' (født [[20. april]] [[1929]] i [[Bærum]], død [[14. september]] [[2008]]) var en norsk geolog.<ref>{{SNL-artikkel|https://snl.no/Knut_S._Heier|Knut_S._Heier}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ngu.no/no/Aktuelt/2008/Knut-Sigurdson-Heier-til-minne/|tittel=Knut Sigurdsøn Heier til minne|utgiver=[[Norges geologiske undersøkelse]]}}</ref>

Etter [[cand.real.]] fra [[Universitetet i Oslo]] 1954 på et arbeide om [[wolfram]] fra [[Ørsdalen kapell|Ørsdalen]],
mottok han [[dr.philos.]] samme sted i 1960 etter feltstudier på [[Langøya (Vesterålen)]] og laboratoriearbeid ved [[Oxford University]]. Han var så to år ved [[Rice University]] i Houston før han fikk (men avviste) et stipend til [[Australian National University]] i Canberra. I Oslo ble han i 1968 professor ved mineralogisk-geologisk museum (senere [[Naturhistorisk museum (UiO)]]). Heier ledet i 1969–73 et samarbeide med [[NASA]] om månesteiner, en del av [[Apollo-programmet]], de første kom i 1970 og var samlet inn av [[Apollo 12]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242337|tittel=Da månesteinane kom|forfatter=Torstein Helleve|utgivelsesdato=17.2.2010|utgiver=Forskning.no|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110916001809/http://www.forskning.no/artikler/2010/februar/242337|arkivdato=2011-09-16}}</ref> Studiene ble gjort sammen med [[Institutt for atomenergi]] på Kjeller nordom Oslo, de var seks forskere, blant andre Bjørn Sundvoll og den siste astronaut som gikk på månen, [[Harrison Schmitt]]. De bestemte førti ulike element med teknikken ''nøytronaktiviserings-analyse''.
Heier steg ned fra professoratet i 1974, det ble i 1980 overtatt av William L. Griffin som satt til 1988.

Han fikk stillingen i [[1974]] og den [[1. februar]] [[1974]] ble Heier i statsråd igjen beskikket som administrerende direktør ved [[Norges geologiske undersøkelse]]. Dette markerte også at stillingen ble omgjort fra [[åremål]]sstilling til fast stilling. Han ble etterfulgt av [[Arne Bjørlykke]] som satt fra 1994 til 2006. Heier var samtidig [[professor II]] ved [[NTH]] 1979–88. Fra 1975 til 1983 var han ved kontoret for kontinentalsokkelen hos [[Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd]], etterfulgt at et verv for VISTA fra 1985 til 1999. Intenasjonalt var han aktiv for FN, International Geological Correlation Programme og European Geophysical Union, der han en tid var president. Han mottok ''Brøggerprisen'' fra [[Norsk geologisk forening]] i 2007. Heier var innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].

== Referanser ==
<references />
{{Wikipedia}}

{{STANDARDSORTERING:Heier, Knut Sigurdsøn}}
[[Kategori:Norske geologer]]
[[Kategori:Norske geologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved NTH]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Mottakere av Brøggerprisen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi]]
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]