Kobber - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:41:26Z

Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Kobber]]''' eller '''kopper''' ([[bokmål]]), ~~{{nyn.}}~~ '''kopar''', er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.		'''[[Kobber]]''' eller '''kopper''' ([[bokmål]]), [[nynorsk]] '''kopar''', er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.

	For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.		For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål»

2022-12-01T12:06:37Z

Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Kobber]]''' eller '''kopper''' (~~{{bokm.}}~~), {{nyn.}} '''kopar''', er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.		'''[[Kobber]]''' eller '''kopper''' ([[bokmål]]), {{nyn.}} '''kopar''', er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.

	For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.		For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.

PaulVIF på 26. jun. 2022 kl. 15:18

2022-06-26T15:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 15:18
Linje 4:		Linje 4:
	For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.		For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.

	Kobberforekomster finnes en rekke steder i Norge, og spesielt i [[Midt-Norge]] har man funnet drivverdige forekomster - ikke minst på [[Røros]], der [[Røros kobberverk]] var i drift fra 1644 til 1977.		Kobberforekomster finnes en rekke steder i Norge, og spesielt i [[Midt-Norge]] har man funnet drivverdige forekomster - ikke minst på [[Røros]], der [[Røros kobberverk]] var i drift fra 1644 til 1977. Lenger nord ble det produsert kobber ved [[Sulitjelma gruver]] i over 100 år, fra 1886 til [[Smeltehytte\|smeltehytta]] ble lagt ned i 1987.

	Produksjon av gjenstander av kobber gjøres gjerne med hamring, pressing eller valsing. Kobberet er i seg selv ikke særlig godt egna for støping, ettersom det er tyktflytende. Dermed danner det seg lett blærer i godset, som blir porøst og lite holdbart. Gjenstander som må støpes lages derfor heller av legeringene bronse eller messing. Historisk har [[kobbertøy]] vært viktig på kjøkkenet, og metallet er også egna til taktekking i tynne plater. Verdien førte også til at det ble tatt i bruk til skillemynt. I nyere tid har man dratt nytte av at kobber har god ledningsevne for varme og elektrisitet, slik at det ble tatt i brukt til elektriske ledninger – inkludert telegraf- og telefonledninger. Kobberet er seigt og kan strekkes, slik at man nokså enkelt kan få tynne tråder. Kobber brukes også til pyntebeslag, dørhåndtak og andre dekorative formål.		Produksjon av gjenstander av kobber gjøres gjerne med hamring, pressing eller valsing. Kobberet er i seg selv ikke særlig godt egna for støping, ettersom det er tyktflytende. Dermed danner det seg lett blærer i godset, som blir porøst og lite holdbart. Gjenstander som må støpes lages derfor heller av legeringene bronse eller messing. Historisk har [[kobbertøy]] vært viktig på kjøkkenet, og metallet er også egna til taktekking i tynne plater. Verdien førte også til at det ble tatt i bruk til skillemynt. I nyere tid har man dratt nytte av at kobber har god ledningsevne for varme og elektrisitet, slik at det ble tatt i brukt til elektriske ledninger – inkludert telegraf- og telefonledninger. Kobberet er seigt og kan strekkes, slik at man nokså enkelt kan få tynne tråder. Kobber brukes også til pyntebeslag, dørhåndtak og andre dekorative formål.

Olve Utne: La inn alle normerte former på bokmål og nynorsk i første setning.

2019-03-01T11:16:28Z

La inn alle normerte former på bokmål og nynorsk i første setning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Kobber]]''' er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.		'''[[Kobber]]''' eller '''kopper''' ({{bokm.}}), {{nyn.}} '''kopar''', er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.

	For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.		For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 08:55

2019-02-28T08:55:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre fra Røros kobberverk.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Kobber]]''' er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man ~~alleree~~ for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.		'''[[Kobber]]''' er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man allerede for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.

	For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.		For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)\|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre fra Røros kobberverk.|Chris Nyborg|2014}} '''Kobber''' er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper...

2017-05-04T12:57:48Z

Ny side: {{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre fra Røros kobberverk.|Chris Nyborg|2014}} '''Kobber''' er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper...

Ny side

{{thumb|Smelthytta på Røros 48.JPG|Kobberbarre fra Røros kobberverk.|Chris Nyborg|2014}}
'''[[Kobber]]''' er et av de første metallene som ble tatt i bruk til produksjon av redskaper, pyntegjenstander og våpen. Det er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu, og har en rødoransje farge. Noen steder i verden, og spesielt i Lilleasia, finnes kobber i ren tilstand i naturen. Det er mykt nok til at det kan hamres ut med hard stein uten oppvarming. Dermed kunne man alleree for omkring 10 000 år siden begynne lage gjenstander av kobber.

For å få kobber i større mengder må man smelte det ut av kobbermalm. Smeltepunktet er på omkring 1084 grader, noe man kan oppnå uten særlig avansert teknologi, og utvinning av kobber fra malm går minst 6000 år tilbake. Til sammenlikning har [[jern]] et smeltepunkt på 1538 grader, noe som krever mer avanserte ovner. Det var trolig i forbindelse med smelting av kobbermalm at man oppdaga at metallet ble enda enklere å bruke dersom man lagde en legering av kobber og [[tinn (metall)|tinn]], nemlig [[bronse]]. En annen legering, [[messing]], er en forbindelse mellom kobber og sink, og denne kom man fram til senere.

Kobberforekomster finnes en rekke steder i Norge, og spesielt i [[Midt-Norge]] har man funnet drivverdige forekomster - ikke minst på [[Røros]], der [[Røros kobberverk]] var i drift fra 1644 til 1977.

Produksjon av gjenstander av kobber gjøres gjerne med hamring, pressing eller valsing. Kobberet er i seg selv ikke særlig godt egna for støping, ettersom det er tyktflytende. Dermed danner det seg lett blærer i godset, som blir porøst og lite holdbart. Gjenstander som må støpes lages derfor heller av legeringene bronse eller messing. Historisk har [[kobbertøy]] vært viktig på kjøkkenet, og metallet er også egna til taktekking i tynne plater. Verdien førte også til at det ble tatt i bruk til skillemynt. I nyere tid har man dratt nytte av at kobber har god ledningsevne for varme og elektrisitet, slik at det ble tatt i brukt til elektriske ledninger – inkludert telegraf- og telefonledninger. Kobberet er seigt og kan strekkes, slik at man nokså enkelt kan få tynne tråder. Kobber brukes også til pyntebeslag, dørhåndtak og andre dekorative formål.

==Litteratur==

* {{WP-lenke|Kobber|nb}}.

[[Kategori:Metall]]