Kobberslager - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: fjernet meny

2022-12-14T09:44:38Z

fjernet meny

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	~~{{toll kobber}}~~
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:41:31Z

Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:41
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; ~~{{nyn.}}~~ '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål»

2022-12-01T12:05:52Z

Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:05
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' (~~{{bokm.}}~~; {{nyn.}} '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; {{nyn.}} '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.

Marianne Wiig: fjernet mal

2022-11-01T10:13:47Z

fjernet mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 10:13
Linje 19:		Linje 19:
	* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.
	* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}.		* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}.

	~~{{historisk toll}}~~

	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Olve Utne: {{bm}} + spesifisert nynorskformer av oppslagsordet.

2021-02-07T17:30:48Z

{{bm}} + spesifisert nynorskformer av oppslagsordet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 17:30
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''~~katlasmi∂r~~'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ({{bokm.}}; {{nyn.}} '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.
Linje 26:		Linje 26:
	[[kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]		[[kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2017-05-11T08:30:41Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2017 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i ~~Singåss~~ i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

Cnyborg på 4. mai 2017 kl. 13:06

2017-05-04T13:06:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.

Cnyborg på 4. mai 2017 kl. 13:05

2017-05-04T13:05:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}
			{{toll kobber}}
	'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

Cnyborg på 4. mai 2017 kl. 12:41

2017-05-04T12:41:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 12:41
Linje 9:		Linje 9:
	Selv om håndverkere egentlig skulle bo i byene, var det også en del kobberslagere på landet. [[Singsås]] i [[Midtre Gauldal kommune\|Midtre Gauldal]] er ei bygd med sterke tradisjoner innen faget. Av de tjue kobberslagerne som stempla produktene sine, holdt seks til i Singsås, og den første på stedet er nevnt i 1682. Produksjonen i Singsås ble holdt i gang helt til rundt 1945, og Singåskobber ble solgt blant annet på markedene i Trondheim og på [[Røros]] og [[Grundset]].		Selv om håndverkere egentlig skulle bo i byene, var det også en del kobberslagere på landet. [[Singsås]] i [[Midtre Gauldal kommune\|Midtre Gauldal]] er ei bygd med sterke tradisjoner innen faget. Av de tjue kobberslagerne som stempla produktene sine, holdt seks til i Singsås, og den første på stedet er nevnt i 1682. Produksjonen i Singsås ble holdt i gang helt til rundt 1945, og Singåskobber ble solgt blant annet på markedene i Trondheim og på [[Røros]] og [[Grundset]].

	Blikkenslagerne kunne lage billigere produkter enn kobberslagerne, og utover på 1800-tallet tok de over mye av markedet selv om deres produkter var mindre holdbare. Rundt 1850 begynte kobberslageryrket å dø ut, men det var fortsatt en del utøvere. Blikkenslagerne begynte også å lage kobbertøy, og grensa mellom de to yrkene ble mer og mer utydelig. [[Bergen kobber- og ~~blikkenslager laug~~]] ble grunnlagt i 1918, et tydelig tegn på at det ikke lenger var to klart atskilte yrker. I 1946 ble blikkenslager- og kobberslageryrket formelt slått sammen som fag av myndighetene.		Blikkenslagerne kunne lage billigere produkter enn kobberslagerne, og utover på 1800-tallet tok de over mye av markedet selv om deres produkter var mindre holdbare. Rundt 1850 begynte kobberslageryrket å dø ut, men det var fortsatt en del utøvere. Blikkenslagerne begynte også å lage kobbertøy, og grensa mellom de to yrkene ble mer og mer utydelig. [[Bergen kobber- og blikkenslagerlaug]] ble grunnlagt i 1918, et tydelig tegn på at det ikke lenger var to klart atskilte yrker. I 1946 ble blikkenslager- og kobberslageryrket formelt slått sammen som fag av myndighetene.

	[[Første verdenskrig]] førte til mangel på råvarer, fordi så mye kobber gikk med til våpenindustrien. Dette førte til at aluminium ble et viktigere materiale, og kobberslagerne klarte ikke konkurransen mot industrielt produserte aluminiumskjeler.		[[Første verdenskrig]] førte til mangel på råvarer, fordi så mye kobber gikk med til våpenindustrien. Dette førte til at aluminium ble et viktigere materiale, og kobberslagerne klarte ikke konkurransen mot industrielt produserte aluminiumskjeler.
Linje 17:		Linje 17:
	* [[Leksikon:Kobberslager\|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Kobberslager\|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.
			* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}.

	{{historisk toll}}		{{historisk toll}}

Cnyborg på 4. mai 2017 kl. 12:05

2017-05-04T12:05:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}
	'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.
			</onlyinclude>
	Den første norske kobberslageren vi kjenner navnet på var omtales som «Lasse kopar slaghare» i et [[diplom]] fra [[Jemtland]], datert 1428 – mens Jemtland fortsatt var en del av Norge. I og med at det ikke fantes laug andre steder enn i Bergen har vi ikke fullstendig oversikt over kobberslagerne, men for å kunne utøve sitt yrke i en [[kjøpstad]] måtte de ta borgerskap, og i den forbindelse ble yrket notert. Slik var det fram til 1839, da håndverksyrkene ble avregulert. I Bergen var det i 1723 seks kobberslagere, og i 1821 hadde dette vokst til tretten. I [[Oslo\|Christiania]] og [[Trondheim]] var det langt færre; Christiania hadde gjennom 1700-tallet ikke mer enn to-tre kobberslagere til enhver tid, og det ser ut til at antallet var omtrent det samme i Trondheim. Ingen av disse byene hadde nok kobberslagere til å dekke borgernes behov for kobbertøy, og vi vet også at størstedelen av kobbertøyet som ble solgt i Norge var importvarer – mye av det produsert av norsk kobber som hadde blitt eksportert.		Den første norske kobberslageren vi kjenner navnet på var omtales som «Lasse kopar slaghare» i et [[diplom]] fra [[Jemtland]], datert 1428 – mens Jemtland fortsatt var en del av Norge. I og med at det ikke fantes laug andre steder enn i Bergen har vi ikke fullstendig oversikt over kobberslagerne, men for å kunne utøve sitt yrke i en [[kjøpstad]] måtte de ta borgerskap, og i den forbindelse ble yrket notert. Slik var det fram til 1839, da håndverksyrkene ble avregulert. I Bergen var det i 1723 seks kobberslagere, og i 1821 hadde dette vokst til tretten. I [[Oslo\|Christiania]] og [[Trondheim]] var det langt færre; Christiania hadde gjennom 1700-tallet ikke mer enn to-tre kobberslagere til enhver tid, og det ser ut til at antallet var omtrent det samme i Trondheim. Ingen av disse byene hadde nok kobberslagere til å dekke borgernes behov for kobbertøy, og vi vet også at størstedelen av kobbertøyet som ble solgt i Norge var importvarer – mye av det produsert av norsk kobber som hadde blitt eksportert.

Linje 17:		Linje 17:
	* [[Leksikon:Kobberslager\|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Kobberslager\|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.

			{{historisk toll}}

	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:Metallarbeid]]		[[Kategori:Metallarbeid]]
			[[kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
			{{F1}}