Koleraepidemier i Drammen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Omskrevet, konsentrert til Drammen, føyd til resten av koleraepidemiene som rammet byen

2023-08-08T12:37:24Z

Omskrevet, konsentrert til Drammen, føyd til resten av koleraepidemiene som rammet byen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~En båt med [[Kolera~~\|~~kolerasmitte]] kom til~~ [[Drammen ~~havn~~]] ~~en gang rundt 1830. Med en kakstryker fra~~ [[~~Christiania~~]] ~~ble sykdommen spredt til hovedstaden, der bort i mot 2500 mennesker ble~~ rammet ~~av kolerabakterien~~.		{{thumb\|Kolera_Drammen.jpeg\|Epidemilasarettet på Hamborgstrøm samlet de syke.}}
			'''[[Koleraepidemier i Drammen]]''' omhandler fem [[Kolera\|koleraepidemier]] som rammet byen mellom 1832 og 1866.

	~~Våren 1831 vakte beretningen om koleraens~~ angrep ~~bekymring i~~ Norge~~. Karanteneloven av 1805 ble satt ut~~ i ~~livet. Det~~ var ~~den eneste eksisterende lov mot import av smittsomme sykdommer som eksisterte~~ på denne tiden. ~~Tre kanonskonnerter~~ og ~~tre andre fartøyer ble sendt ut langs norskekysten for~~ å ~~sørge for~~ at ~~karantenebestemmelsene ble satt ut~~ i ~~livet~~.		== 1832==
			Koleraens angrep på Norge kom ikke som alle hadde ventet fra Finnmark via Russland, men slo ganske uventet til i [[Drammen]], som var en viktig havneby på denne tiden. Det sto store økonomiske interesser på spill. Viktig last lå og ventet på å bli losset, og det var derfor store penger å tjene på smugling. Dette må være forklaringen på at det første utbrudd av epidemien fant sted i Drammen.

	~~Den 19~~.~~juni~~ ble ~~det meddelt at [[Arkhangelsk]] var blitt rammet~~ av ~~epidemien~~, og ~~da det var livlig handelsforbindelse mellom [[Finnmark]]~~ og ~~[[Russland]] ved Hvitehavet~~, ble ~~to armerte fartøyer utrustet~~ og ~~sendt nordover til Trondheim~~, ~~og en karantenepost ble opprettet i Hammerfest~~.		Det første koleratilfellet i Drammen – og Norge – inntraff 16. september 1832. Det var los Knud Jensen på Tangen som var kommet syk hjem fra Svelvik og døde etter et døgns forløp. I de nærmeste 4 måneder ble 95 personer angrepet av sykdommen, hvorav 59 døde. Likene ble i nattens mulm og mørke rodd opp til Kirkebryggen (ved nåværende Gamle Kirkeplass) og ført til Bragernes kirkegård, hvor begravelsene ble foretatt av vektere. Samtidig ble Lier, Svelvik og Nesbygda rammet av kolera, mens resten av landet gikk fri.
	~~[[Fil:Kolera_Drammen~~.~~jpeg\|rammeløs\|høyre\|Samlet de syke: Epidemilasarettet på Hamborgstrøm]]~~		==1833==
	~~Det eksisterte ikke noe offentlig helsevesen i [[Hammerfest]]~~. ~~Den danske legen [[Nils Christopher Suhr]] kom riktignok til [[Hammerfest]] i 1792, men etter 6 år reiste han tilbake til [[København]] for videreutdannelse~~. ~~I 1800 kom han tilbake~~, ~~men bosatte seg i [[Alta]]~~.		Høsten 1833 nådde den neste koleraepidemien Drammen. Mellom 19. september og 14. desember ble 304 mennesker angrepet, hvorav 180 døde.

	~~Danmark forsøkte å bygge opp et helsevesen~~ i ~~byen~~, ~~men~~ det ~~lot seg ikke gjøre å mobilisere leger~~. ~~Men da koleraen truet for alvor~~, ~~tok Choleracentralkommissionen over initiativet~~. ~~Hele medisinerkullet~~ fra ~~1831 ble utkommandert~~ til ~~bekjempelse av epidemien~~.		Fra Drammen ble smitten ført til [[Oslo\|Christiania]] under ganske spesielle omstendigheter. En av Drammens ledende forbrytere skulle i overensstemmelse med tidens straffelov såkalt [[Kakstryking\|kakstrykes]], det vil si piskes offentlig. For at avstraffelsen skulle gjennomføres i faglig forsvarlige former, tilkalte Drammens myndigheter tidens ledende skarpretter, [[August Anton Lædel]], og hans bøddelknekt, [[Ole Gulbrandsen (ca. 1877–1833)\|Ole Gulbrandsen]], fra Christiania. Det var Gulbrandsen som gjennomførte oppdraget, og det til alles tilfredshet. Etter endt jobb dro han tilbake til hovedstaden. Med seg hjem hadde han kolerasmitten, som han hadde pådratt seg.

	I 1831 visste man ikke hva som forårsaket epidemien. Medisinerkullet fra 1831 ble foregangsmenn i kampen mot [[kolera]], og i kjølvannet av kolerabekjempelsen ble det utviklet et livlig medisinsk miljø, først og fremst i Christiania. De ledende var her professorene Faye og Conradi. Debatten dreide seg om hva som forårsaket sykdommen. En av teoriene var at sykdommen ble fremkalt av urenhet, såkalt [[miasme]], etter det greske ord for urenhet. Den omforente oppfatningen var at miasme oppsto gjennom forråtnelse av stoffer i jorden som deretter ble spredt gjennom luften som en gassky. Utviklingen av miasme ble også sett i sammenheng med de fysiske omgivelsers beskaffenhet. Den andre teorien var at sykdommen ble forårsaket av et såkalt contagium, det var det nærmeste man kom til ~~smitte~~. ~~Men man hadde uklare forestillinger om contagiets natur. Før mikroskopets tid arbeidet vitenskapen som i blinde, uten tilgang til den usynlige mikrobiologiske verden~~.		==1853 ==
			Den tredje koleraepidemien kom til Drammen sommeren/høsten 1853. Denne gangen ble 118 angrepet og 76 døde.

	~~Koleraens angrep på Norge kom ikke som alle hadde ventet fra Finnmark via Russland. Ganske uventet slo den~~ til i [[Drammen]]~~. Drammen var en viktig havneby på denne tiden. Det sto store økonomiske interesser på spill. Viktig last lå og ventet på å bli losset~~, ~~og det var derfor store penger å tjene på smugling. Dette må være forklaringen på at det første utbrudd av epidemien fant sted i Drammen~~.		==1857-58==
			Den fjerde epidemien, i 1857-58, var begrenset til [[Tangen (Drammen)\|Tangen]], der 27 ble angrepet, hvorav 21 døde.

	Fra Drammen ble smitten ført til Christiania under ganske spesielle omstendigheter. En av Drammens ledende forbrytere skulle i overensstemmelse med tidens straffelov såkalt [[kakstrykes]]. Det vil si piskes offentlig. For at denne avstraffelse skulle gjennomføres i ~~faglig forsvarlige former, tilkalte~~ Drammen ~~myndigheter tidens ledende kakstryker, elle [[rakker]], som de ble kalt~~ i ~~dagligtalen. Landets fremste rakker holdt til i Christiania~~, ~~og Drammen satte sin ære i å holde høy standard ved kakstrykninger. Rakkeren og hans bøddelknekt fra Christiania~~ ble budsendt. Det var bøddelknekten Ole Gulbrandsen som gjennomførte oppdraget, og det til alles tilfredshet. Etter endt jobb dro han tilbake til hovedstaden. Med seg hjem hadde han kolerasmitten som han hadde pådratt seg.		==1866==
			Under den femte og siste koleraepidemien i Drammen i 1866, ble bare 5 personer angrepet.

	~~Koleraen spredte seg raskt~~ og etter den tilgjengelige statistikk ble 2453 mennesker angrepet i løpet av kort tid. Særlig hardt slo pesten til i "[[Peberviken og Ruseløkbakken]]". Det er det området som i dag omtales som [[Vika]], og det var her innvandrerne fra landsbygden slo seg ned, og hit tok de med seg sitt landsbygdspråk som fremdeles er en anerkjent dialekt på Oslo østkant omtalt som Vika-språket.		== Kilder og litteratur ==
			*Basert på artikkel av Jan Brøgger oog Hilde Diesen på det nedlagte nettstedet historieboka.no.
	~~Det ledende medisinske sentrum i [[Europa]] lå~~ på ~~denne tiden i [[Paris]], og i en rapport som ble offentliggjort i 1850 heter det. ''..Skyldes kolera variasjon i temperatur og vindretning eller skyldes den et elektrisk fenomen? Kommer den~~ av ~~en manglende balanse i~~ det vi puster inn? Kan den forklares av nærværet av tusener av små insekter brakt med vinden, eller fra stinkende miasmer? Vil fremtiden gi svaret på dette?'' Man var like hjelpeløse i Paris som i Christiania.		*[https://byleksikon.drmk.no/koleraepidemier/ Koleraepidemier] i Drammen byleksikon, besøkt 8. august 2023.

	''Gives der intet middel mot Kolera?'' spør Faye retorisk: ''Således spørger den ulærde og svaret må hertil falde derhen at ingen pluralitet af tilfælde passende og virksom behandling endu er funden mod den ondartede epidemiske kolera.'' Faye laget selv en blanding av kamfer opium og jern, den såkalt "insiterende pille", som trolig var like virksom som Conradis koleradråper som var i handelen helt frem til midten av forrige århundre. Opium virker beroligende på fordøyelsessystemet og kunne redusere ofrenes lidelse noe.

	Først i 1884 ble kolerabakterien avslørt av den tyske medisinaldirektør og bakteriolog Robert Koch. Kloring av vannet ble da regelen over hele Europa, og seieren over koleraen var vunnet i vår del av verden.


	~~'''Bøddelknekt Ole Gulbrandsen'''~~

	~~I avisen ”~~[~~[Tiden]]” fra året 1833 kan vi lese under rubrikken ”Anmeldte Reisende” at følgende personer ankom Drammen fredag 27. september~~: ~~''Skarpretter Lædel med Karl.''~~

	~~Skarpretteren var den 75 år gamle ''August Anton Lædel'' i Christiania som virket fra 1799 til sin død i 1837~~. ~~Han hadde arvet stillingen etter sin far og farfar~~. ~~Karlen eller bøddelknekten het [[Ole Gulbrandsen~~]].

	En uke før de to ankom byen, var flere personer i Drammen blitt smittet av kolera. Skip fra fremmede havner hadde brakt sykdommen til Norge, men man håpet, ja faktisk trodde man, at den fryktede epidemien skulle begrense seg til trelastbyen. På tross av forkynnelsen om skarpretterens besøk i byen, skulle ingen denne gang bøte med livet. De to var ”bare” kommet for å utføre en kakstryking (offentlig pisking). Likevel - bøddelknekt Ole Gulbrandsens visitt i Drammen førte til at hundrevis av mennesker skulle miste livet.

	~~Det er ikke mange informasjoner vi har om skarpretterens hjelpende hånd, Ole, bortsett fra det vi kan lese om ham i ”''Morgenbladet''” fra 1833:~~

	''Bøddelknekt Ole Gulbrandsen var 45 år og en svært alkoholisert mann. Han bodde til leie i et lite hus på Enerhaugen i Christiania sammen med sin 60 år gamle kone, Anna. Boligen delte de med flere familier - til sammen ni personer - på to rom! Søndag den 29. september kom den sterkt berusede bøddelknekten hjem etter utført oppdrag i Drammen~~. Med seg brakte han smitten fra den fryktede sykdommen. Bare noen dager senere~~, ~~torsdag 3~~.~~oktober døde Ole Gulbrandsen av kolera~~. ~~Da hadde han rukket å smitte alle husets øvrige beboere, og som ild i tørt gress spredte sykdommen seg i hovedstaden.~~
	''
	~~Aviser:~~
	~~''Morgenbladet 1833''~~


	~~''Kilde'':~~
	* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger og Hilde Diesen

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{~~Historieboka oppfølging~~}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Da koleraen kom til Drammen til Koleraepidemier i Drammen

2023-08-08T12:06:02Z

Marianne Wiig flyttet siden Da koleraen kom til Drammen til Koleraepidemier i Drammen

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 12:06
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 29. mar. 2021 kl. 08:51

2021-03-29T08:51:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 08:51
Linje 43:		Linje 43:
	* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger og Hilde Diesen		* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger og Hilde Diesen

	{{Historieboka}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Kallrustad på 29. mar. 2021 kl. 08:50

2021-03-29T08:50:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 08:50
Linje 42:		Linje 42:
	''Kilde'':		''Kilde'':
	* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger og Hilde Diesen		* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger og Hilde Diesen

			{{Historieboka}}
			{{Historieboka oppfølging}}
			[[Kategori:Drammen kommune]]

Egil Øygard: Ytterligere en side fra historieboka, skrevet av Hilde Diesen "Bøddelknekt Ole Gulbrandsen"

2021-03-29T06:52:41Z

Ytterligere en side fra historieboka, skrevet av Hilde Diesen "Bøddelknekt Ole Gulbrandsen"

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 Først i 1884 ble kolerabakterien avslørt av den tyske medisinaldirektør og bakteriolog Robert Koch. Kloring av vannet ble da regelen over hele Europa, og seieren over koleraen var vunnet i vår del av verden.
 ''Kilde'':
-* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger
+* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger og Hilde Diesen

Egil Øygard: Ny side fra historieboka.no

2021-03-29T06:35:23Z

Ny side fra historieboka.no

Egil Øygard: Ny side fra historieboka.no

2021-03-29T06:19:58Z

Ny side fra historieboka.no

Ny side

En båt med [[Kolera|kolerasmitte]] kom til [[Drammen havn]] en gang rundt 1830. Med en kakstryker fra [[Christiania]] ble sykdommen spredt til hovedstaden, der bort i mot 2500 mennesker ble rammet av kolerabakterien.

Våren 1831 vakte beretningen om koleraens angrep bekymring i Norge. Karanteneloven av 1805 ble satt ut i livet. Det var den eneste eksisterende lov mot import av smittsomme sykdommer som eksisterte på denne tiden. Tre kanonskonnerter og tre andre fartøyer ble sendt ut langs norskekysten for å sørge for at karantenebestemmelsene ble satt ut i livet.

Den 19.juni ble det meddelt at Arkhangelsk var blitt rammet av epidemien, og da det var livlig handelsforbindelse mellom Finnmark og Russland ved Hvitehavet, ble to armerte fartøyer utrustet og sendt nordover til Trondheim, og en karantenepost ble opprettet i Hammerfest.
[[Fil:Kolera_Drammen.jpeg|rammeløs|høyre|Samlet de syke: Epidemilasarettet på Hamborgstrøm]]
Det eksisterte ikke noe offentlig helsevesen i Hammerfest . Den danske legen Nils Christopher Suhr kom riktignok til Hammerfest i 1792, men etter 6 år reiste han tilbake til København for videreutdannelse. I 1800 kom han tilbake, men bosatte seg i Alta.

Danmark forsøkte å bygge opp et helsevesen i byen, men det lot seg ikke gjøre å mobilisere leger. Men da koleraen truet for alvor, tok Choleracentralkommissionen over initiativet. Hele medisinerkullet fra 1831 ble utkommandert til bekjempelse av epidemien.

I 1831 visste man ikke hva som forårsaket epidemien. Medisinerkullet fra 1831 ble foregangsmenn i kampen mot kolera, og i kjølvannet av kolerabekjempelsen ble det utviklet et livlig medisinsk miljø, først og fremst i Christiania. De ledende var her professorene Faye og Conradi. Debatten dreide seg om hva som forårsaket sykdommen. En av teoriene var at sykdommen ble fremkalt av urenhet, såkalt miasme, etter det greske ord for urenhet. Den omforente oppfatningen var at miasme oppsto gjennom forråtnelse av stoffer i jorden som deretter ble spredt gjennom luften som en gassky. Utviklingen av miasme ble også sett i sammenheng med de fysiske omgivelsers beskaffenhet. Den andre teorien var at sykdommen ble forårsaket av et såkalt contagium, det var det nærmeste man kom til smitte. Men man hadde uklare forestillinger om contagiets natur. Før mikroskopets tid arbeidet vitenskapen som i blinde, uten tilgang til den usynlige mikrobiologiske verden.

Koleraens angrep på Norge kom ikke som alle hadde ventet fra Finnmark via Russland. Ganske uventet slo den til i Drammen. Drammen var en viktig havneby på denne tiden. Det sto store økonomiske interesser på spill. Viktig last lå og ventet på å bli losset, og det var derfor store penger å tjene på smugling. Dette må være forklaringen på at det første utbrudd av epidemien fant sted i Drammen.

Fra Drammen ble smitten ført til Christiania under ganske spesielle omstendigheter. En av Drammens ledende forbrytere skulle i overensstemmelse med tidens straffelov såkalt kakstrykes. Det vil si piskes offentlig. For at denne avstraffelse skulle gjennomføres i faglig forsvarlige former, tilkalte Drammen myndigheter tidens ledende kakstryker, elle rakker, som de ble kalt i dagligtalen. Landets fremste rakker holdt til i Christiania, og Drammen satte sin ære i å holde høy standard ved kakstrykninger. Rakkeren og hans bøddelknekt fra Christiania ble budsendt. Det var bøddelknekten Ole Gulbrandsen som gjennomførte oppdraget, og det til alles tilfredshet. Etter endt jobb dro han tilbake til hovedstaden. Med seg hjem hadde han kolerasmitten som han hadde pådratt seg.

Koleraen spredte seg raskt og etter den tilgjengelige statistikk ble 2453 mennesker angrepet i løpet av kort tid. Særlig hardt slo pesten til i "Peberviken og Ruseløkbakken". Det er det området som i dag omtales som Vika, og det var her innvandrerne fra landsbygden slo seg ned, og hit tok de med seg sitt landsbygdspråk som fremdeles er en anerkjent dialekt på Oslo østkant omtalt som Vika-språket.

Det ledende medisinske sentrum i Europa lå på denne tiden i Paris, og i en rapport som ble offentliggjort i 1850 heter det. "..Skyldes kolera variasjon i temperatur og vindretning eller skyldes den et elektrisk fenomen? Kommer den av en manglende balanse i det vi puster inn? Kan den forklares av nærværet av tusener av små insekter brakt med vinden, eller fra stinkende miasmer? Vil fremtiden gi svaret på dette?" Man var like hjelpeløse i Paris som i Christiania.

"Gives der intet middel mot Kolera?" spør Faye retorisk: "Således spørger den ulærde og svaret må hertil falde derhen at ingen pluralitet af tilfælde passende og virksom behandling endu er funden mod den ondartede epidemiske kolera." Faye laget selv en blanding av kamfer opium og jern, den såkalt "insiterende pille", som trolig var like virksom som Conradis koleradråper som var i handelen helt frem til midten av forrige århundre. Opium virker beroligende på fordøyelsessystemet og kunne redusere ofrenes lidelse noe.

Først i 1884 ble kolerabakterien avslørt av den tyske medisinaldirektør og bakteriolog Robert Koch. Kloring av vannet ble da regelen over hele Europa, og seieren over koleraen var vunnet i vår del av verden.

Kilde:
* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 06:35
Linje 3:		Linje 3:
	Våren 1831 vakte beretningen om koleraens angrep bekymring i Norge. Karanteneloven av 1805 ble satt ut i livet. Det var den eneste eksisterende lov mot import av smittsomme sykdommer som eksisterte på denne tiden. Tre kanonskonnerter og tre andre fartøyer ble sendt ut langs norskekysten for å sørge for at karantenebestemmelsene ble satt ut i livet.		Våren 1831 vakte beretningen om koleraens angrep bekymring i Norge. Karanteneloven av 1805 ble satt ut i livet. Det var den eneste eksisterende lov mot import av smittsomme sykdommer som eksisterte på denne tiden. Tre kanonskonnerter og tre andre fartøyer ble sendt ut langs norskekysten for å sørge for at karantenebestemmelsene ble satt ut i livet.

	Den 19.juni ble det meddelt at Arkhangelsk var blitt rammet av epidemien, og da det var livlig handelsforbindelse mellom Finnmark og Russland ved Hvitehavet, ble to armerte fartøyer utrustet og sendt nordover til Trondheim, og en karantenepost ble opprettet i Hammerfest.		Den 19.juni ble det meddelt at [[Arkhangelsk]] var blitt rammet av epidemien, og da det var livlig handelsforbindelse mellom [[Finnmark]] og [[Russland]] ved Hvitehavet, ble to armerte fartøyer utrustet og sendt nordover til Trondheim, og en karantenepost ble opprettet i Hammerfest.
	[[Fil:Kolera_Drammen.jpeg\|rammeløs\|høyre\|Samlet de syke: Epidemilasarettet på Hamborgstrøm]]		[[Fil:Kolera_Drammen.jpeg\|rammeløs\|høyre\|Samlet de syke: Epidemilasarettet på Hamborgstrøm]]
	Det eksisterte ikke noe offentlig helsevesen i Hammerfest . Den danske legen Nils Christopher Suhr kom riktignok til Hammerfest i 1792, men etter 6 år reiste han tilbake til København for videreutdannelse. I 1800 kom han tilbake, men bosatte seg i Alta.		Det eksisterte ikke noe offentlig helsevesen i [[Hammerfest]]. Den danske legen [[Nils Christopher Suhr]] kom riktignok til [[Hammerfest]] i 1792, men etter 6 år reiste han tilbake til [[København]] for videreutdannelse. I 1800 kom han tilbake, men bosatte seg i [[Alta]].

	Danmark forsøkte å bygge opp et helsevesen i byen, men det lot seg ikke gjøre å mobilisere leger. Men da koleraen truet for alvor, tok Choleracentralkommissionen over initiativet. Hele medisinerkullet fra 1831 ble utkommandert til bekjempelse av epidemien.		Danmark forsøkte å bygge opp et helsevesen i byen, men det lot seg ikke gjøre å mobilisere leger. Men da koleraen truet for alvor, tok Choleracentralkommissionen over initiativet. Hele medisinerkullet fra 1831 ble utkommandert til bekjempelse av epidemien.

	I 1831 visste man ikke hva som forårsaket epidemien. Medisinerkullet fra 1831 ble foregangsmenn i kampen mot kolera, og i kjølvannet av kolerabekjempelsen ble det utviklet et livlig medisinsk miljø, først og fremst i Christiania. De ledende var her professorene Faye og Conradi. Debatten dreide seg om hva som forårsaket sykdommen. En av teoriene var at sykdommen ble fremkalt av urenhet, såkalt miasme, etter det greske ord for urenhet. Den omforente oppfatningen var at miasme oppsto gjennom forråtnelse av stoffer i jorden som deretter ble spredt gjennom luften som en gassky. Utviklingen av miasme ble også sett i sammenheng med de fysiske omgivelsers beskaffenhet. Den andre teorien var at sykdommen ble forårsaket av et såkalt contagium, det var det nærmeste man kom til smitte. Men man hadde uklare forestillinger om contagiets natur. Før mikroskopets tid arbeidet vitenskapen som i blinde, uten tilgang til den usynlige mikrobiologiske verden.		I 1831 visste man ikke hva som forårsaket epidemien. Medisinerkullet fra 1831 ble foregangsmenn i kampen mot [[kolera]], og i kjølvannet av kolerabekjempelsen ble det utviklet et livlig medisinsk miljø, først og fremst i Christiania. De ledende var her professorene Faye og Conradi. Debatten dreide seg om hva som forårsaket sykdommen. En av teoriene var at sykdommen ble fremkalt av urenhet, såkalt [[miasme]], etter det greske ord for urenhet. Den omforente oppfatningen var at miasme oppsto gjennom forråtnelse av stoffer i jorden som deretter ble spredt gjennom luften som en gassky. Utviklingen av miasme ble også sett i sammenheng med de fysiske omgivelsers beskaffenhet. Den andre teorien var at sykdommen ble forårsaket av et såkalt contagium, det var det nærmeste man kom til smitte. Men man hadde uklare forestillinger om contagiets natur. Før mikroskopets tid arbeidet vitenskapen som i blinde, uten tilgang til den usynlige mikrobiologiske verden.

	Koleraens angrep på Norge kom ikke som alle hadde ventet fra Finnmark via Russland. Ganske uventet slo den til i Drammen. Drammen var en viktig havneby på denne tiden. Det sto store økonomiske interesser på spill. Viktig last lå og ventet på å bli losset, og det var derfor store penger å tjene på smugling. Dette må være forklaringen på at det første utbrudd av epidemien fant sted i Drammen.		Koleraens angrep på Norge kom ikke som alle hadde ventet fra Finnmark via Russland. Ganske uventet slo den til i [[Drammen]]. Drammen var en viktig havneby på denne tiden. Det sto store økonomiske interesser på spill. Viktig last lå og ventet på å bli losset, og det var derfor store penger å tjene på smugling. Dette må være forklaringen på at det første utbrudd av epidemien fant sted i Drammen.

	Fra Drammen ble smitten ført til Christiania under ganske spesielle omstendigheter. En av Drammens ledende forbrytere skulle i overensstemmelse med tidens straffelov såkalt kakstrykes. Det vil si piskes offentlig. For at denne avstraffelse skulle gjennomføres i faglig forsvarlige former, tilkalte Drammen myndigheter tidens ledende kakstryker, elle rakker, som de ble kalt i dagligtalen. Landets fremste rakker holdt til i Christiania, og Drammen satte sin ære i å holde høy standard ved kakstrykninger. Rakkeren og hans bøddelknekt fra Christiania ble budsendt. Det var bøddelknekten Ole Gulbrandsen som gjennomførte oppdraget, og det til alles tilfredshet. Etter endt jobb dro han tilbake til hovedstaden. Med seg hjem hadde han kolerasmitten som han hadde pådratt seg.		Fra Drammen ble smitten ført til Christiania under ganske spesielle omstendigheter. En av Drammens ledende forbrytere skulle i overensstemmelse med tidens straffelov såkalt [[kakstrykes]]. Det vil si piskes offentlig. For at denne avstraffelse skulle gjennomføres i faglig forsvarlige former, tilkalte Drammen myndigheter tidens ledende kakstryker, elle [[rakker]], som de ble kalt i dagligtalen. Landets fremste rakker holdt til i Christiania, og Drammen satte sin ære i å holde høy standard ved kakstrykninger. Rakkeren og hans bøddelknekt fra Christiania ble budsendt. Det var bøddelknekten Ole Gulbrandsen som gjennomførte oppdraget, og det til alles tilfredshet. Etter endt jobb dro han tilbake til hovedstaden. Med seg hjem hadde han kolerasmitten som han hadde pådratt seg.

	Koleraen spredte seg raskt og etter den tilgjengelige statistikk ble 2453 mennesker angrepet i løpet av kort tid. Særlig hardt slo pesten til i "Peberviken og Ruseløkbakken". Det er det området som i dag omtales som Vika, og det var her innvandrerne fra landsbygden slo seg ned, og hit tok de med seg sitt landsbygdspråk som fremdeles er en anerkjent dialekt på Oslo østkant omtalt som Vika-språket.		Koleraen spredte seg raskt og etter den tilgjengelige statistikk ble 2453 mennesker angrepet i løpet av kort tid. Særlig hardt slo pesten til i "[[Peberviken og Ruseløkbakken]]". Det er det området som i dag omtales som [[Vika]], og det var her innvandrerne fra landsbygden slo seg ned, og hit tok de med seg sitt landsbygdspråk som fremdeles er en anerkjent dialekt på Oslo østkant omtalt som Vika-språket.

	Det ledende medisinske sentrum i Europa lå på denne tiden i Paris, og i en rapport som ble offentliggjort i 1850 heter det. "..Skyldes kolera variasjon i temperatur og vindretning eller skyldes den et elektrisk fenomen? Kommer den av en manglende balanse i det vi puster inn? Kan den forklares av nærværet av tusener av små insekter brakt med vinden, eller fra stinkende miasmer? Vil fremtiden gi svaret på dette?" Man var like hjelpeløse i Paris som i Christiania.		Det ledende medisinske sentrum i [[Europa]] lå på denne tiden i [[Paris]], og i en rapport som ble offentliggjort i 1850 heter det. ''..Skyldes kolera variasjon i temperatur og vindretning eller skyldes den et elektrisk fenomen? Kommer den av en manglende balanse i det vi puster inn? Kan den forklares av nærværet av tusener av små insekter brakt med vinden, eller fra stinkende miasmer? Vil fremtiden gi svaret på dette?'' Man var like hjelpeløse i Paris som i Christiania.

	"Gives der intet middel mot Kolera?" spør Faye retorisk: "Således spørger den ulærde og svaret må hertil falde derhen at ingen pluralitet af tilfælde passende og virksom behandling endu er funden mod den ondartede epidemiske kolera." Faye laget selv en blanding av kamfer opium og jern, den såkalt "insiterende pille", som trolig var like virksom som Conradis koleradråper som var i handelen helt frem til midten av forrige århundre. Opium virker beroligende på fordøyelsessystemet og kunne redusere ofrenes lidelse noe.		''Gives der intet middel mot Kolera?'' spør Faye retorisk: ''Således spørger den ulærde og svaret må hertil falde derhen at ingen pluralitet af tilfælde passende og virksom behandling endu er funden mod den ondartede epidemiske kolera.'' Faye laget selv en blanding av kamfer opium og jern, den såkalt "insiterende pille", som trolig var like virksom som Conradis koleradråper som var i handelen helt frem til midten av forrige århundre. Opium virker beroligende på fordøyelsessystemet og kunne redusere ofrenes lidelse noe.

	Først i 1884 ble kolerabakterien avslørt av den tyske medisinaldirektør og bakteriolog Robert Koch. Kloring av vannet ble da regelen over hele Europa, og seieren over koleraen var vunnet i vår del av verden.		Først i 1884 ble kolerabakterien avslørt av den tyske medisinaldirektør og bakteriolog Robert Koch. Kloring av vannet ble da regelen over hele Europa, og seieren over koleraen var vunnet i vår del av verden.


	Kilde:		''Kilde'':
	* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger		* historieboka.no med råtekst av Jan Brøgger