Kommunearkivene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:33:19Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:33
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Arkivvesen]]		[[Kategori:Arkivvesen]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:30

2015-08-17T07:30:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:30
Linje 12:		Linje 12:
	Liv Mykland og Kjell Olav Masdalen, Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Universitetsforlaget 1987.		Liv Mykland og Kjell Olav Masdalen, Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Universitetsforlaget 1987.

	[[Kategori:~~Arkiv~~]]		[[Kategori:Arkivvesen]]
			[[Kategori:Offentlig forvaltning]]

Kjetil Reithaug: /* Regionale og interkommunale arkiv */

2010-12-07T10:19:37Z

Regionale og interkommunale arkiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:19
Linje 7:		Linje 7:

	==Regionale og interkommunale arkiv==		==Regionale og interkommunale arkiv==
	I de fleste fylker finnes offentlige institusjoner som arbeider med lokale og regionale arkiv. Organisasjonsform, oppgaver og ansvarsområder varierer, men tre hovedtyper, separat eller i kombinasjon, går igjen. [[Interkommunale arkiv]] gir råd, veiledning og opplæring til medlemskommuner. ~~Noen slike institusjoner utfører~~ også ~~ordning av kommunearkiv og deponerer~~ eldre kommunale arkiv. En del fylker har et [[fylkesarkiv]] som i varierende grad har ansvar for fylkeskommunens arkiv, eventuelt kombinert med veiledning og opplæring til offentlige instanser på fylkes- og kommunalt nivå. En tredje type er lokal- og privatarkiv som oppbevarer og tilgjengeliggjør private og halvoffentlige arkiv for et større eller mindre distrikt. [[Sámi Arkiiva]] ivaretar privat samisk arkivmateriale uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. En del institusjoner kombinerer arkivoppgaver med videre lokal- og kulturhistoriske oppgaver som fotoregistrering, innsamling av stedsnavn m.m. På den annen side er det mange museer, bibliotek m.m. som har arkivalia blant sine øvrige samlinger.		I de fleste fylker finnes offentlige institusjoner som arbeider med lokale og regionale arkiv. Organisasjonsform, oppgaver og ansvarsområder varierer, men tre hovedtyper, separat eller i kombinasjon, går igjen. [[Interkommunale arkiv]] gir råd, veiledning og opplæring til medlemskommuner og står for ordning av kommunearkivene. De fleste IKA tar også mot kommunenes eldre kommunale arkiv og driver den lovpålagte depotoppgaven for sine eiere. En del fylker har et [[fylkesarkiv]] som i varierende grad har ansvar for fylkeskommunens arkiv, eventuelt kombinert med veiledning og opplæring til offentlige instanser på fylkes- og kommunalt nivå. En tredje type er lokal- og privatarkiv som oppbevarer og tilgjengeliggjør private og halvoffentlige arkiv for et større eller mindre distrikt. [[Sámi Arkiiva]] ivaretar privat samisk arkivmateriale uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. En del institusjoner kombinerer arkivoppgaver med videre lokal- og kulturhistoriske oppgaver som fotoregistrering, innsamling av stedsnavn m.m. På den annen side er det mange museer, bibliotek m.m. som har arkivalia blant sine øvrige samlinger.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kjetil Reithaug: /* Ordningssituasjonen */

2010-12-07T10:17:41Z

Ordningssituasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:17
Linje 4:		Linje 4:

	==Ordningssituasjonen==		==Ordningssituasjonen==
	For enkelte ~~kommunearkiv~~ må man regne med at materialet ikke er ordnet, men i ~~flere~~ fylker foregår ~~et interkommunalt samarbeid med sikte på~~ å ordne arkivene. Adgang til bruk av materialet og til å få kopier ~~vil variere~~ fra sted til sted. En del av arkivmaterialet vil ~~dessuten~~ være klausulert på grunn av [[personvern]]hensyn.		For enkelte kommunener må man regne med at materialet ikke er ordnet, men dette er i betydelig bedring og i de fleste fylker foregår det arbeid for å ordne arkivene. Dette foregår de fleste steder gjennom interkommunale arkiver (IKA), men også fylkesarkiver, byarkiver og enkeltkommuner arbeider med ordning. Adgang til bruk av materialet og til å få kopier varierer fra sted til sted, men alle offentlige arkiver skal være tilgjengelige gjennom en depotordning med publikumsbetjening. Mange kommuner har overlatt denne oppgaven til de interkommunale arkivene eller til fylkesarkiv. En del av arkivmaterialet vil være klausulert på grunn av [[personvern]]hensyn.

	==Regionale og interkommunale arkiv==		==Regionale og interkommunale arkiv==

Marthe Glad: materiale fra lokalhistorie.no

2010-08-30T14:45:46Z

materiale fra lokalhistorie.no

Ny side

[[Kommunearkivene|Kommunearkiv]] er fellesbetegnelsen på de arkiv som oppstår gjennom virksomheten i primærkommunenes organer. Tilfanget er stort sett fra tiden etter [[1837]], da [[formannskapslovene]] la grunnlaget for det kommunale selvstyret. Enkelte byarkiv har imidlertid materiale helt fra 1600-tallet.

I kommunearkivene finner vi tilfang fra folkeregistre, økonomiforvaltning, kirke og kultur, undervisning, sosiale oppgaver som fattigvesen, trygdevesen, barnevern og lignende, samt tekniske oppgaver, rettspleie, nærings- og ressursforvaltning, reguleringstiltak, kommunal næringsdrift samt forsvar og beredskap.

==Ordningssituasjonen==
For enkelte kommunearkiv må man regne med at materialet ikke er ordnet, men i flere fylker foregår et interkommunalt samarbeid med sikte på å ordne arkivene. Adgang til bruk av materialet og til å få kopier vil variere fra sted til sted. En del av arkivmaterialet vil dessuten være klausulert på grunn av [[personvern]]hensyn.

==Regionale og interkommunale arkiv==
I de fleste fylker finnes offentlige institusjoner som arbeider med lokale og regionale arkiv. Organisasjonsform, oppgaver og ansvarsområder varierer, men tre hovedtyper, separat eller i kombinasjon, går igjen. [[Interkommunale arkiv]] gir råd, veiledning og opplæring til medlemskommuner. Noen slike institusjoner utfører også ordning av kommunearkiv og deponerer eldre kommunale arkiv. En del fylker har et [[fylkesarkiv]] som i varierende grad har ansvar for fylkeskommunens arkiv, eventuelt kombinert med veiledning og opplæring til offentlige instanser på fylkes- og kommunalt nivå. En tredje type er lokal- og privatarkiv som oppbevarer og tilgjengeliggjør private og halvoffentlige arkiv for et større eller mindre distrikt. [[Sámi Arkiiva]] ivaretar privat samisk arkivmateriale uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. En del institusjoner kombinerer arkivoppgaver med videre lokal- og kulturhistoriske oppgaver som fotoregistrering, innsamling av stedsnavn m.m. På den annen side er det mange museer, bibliotek m.m. som har arkivalia blant sine øvrige samlinger.

==Litteratur==
Liv Mykland og Kjell Olav Masdalen, Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene, Universitetsforlaget 1987.

[[Kategori:Arkiv]]