Kommunesammenslåing - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Kommunereformen 2014–2018 */

2020-02-13T13:32:54Z

Kommunereformen 2014–2018

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2020 kl. 13:32
Linje 58:		Linje 58:
	==Kommunereformen 2014–2018==		==Kommunereformen 2014–2018==

	I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre\|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]].		I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre\|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]]. Da reformen var gjennomført 1. januar 2020 hadde antall kommuner gått ned fra 428 til 354.

	== Referanse ==		== Referanse ==

	<references/>		<references />

	== Se også ==		== Se også ==

Sigrun Espe på 22. nov. 2018 kl. 13:05

2018-11-22T13:05:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 13:05
Linje 11:		Linje 11:

	== Schei-komiteen ==		== Schei-komiteen ==
	Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. Schei-~~komitéen~~ gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført.		Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. [[Schei-komiteen]] gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført.

	Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]].		Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]].

Cnyborg på 16. nov. 2018 kl. 12:07

2018-11-16T12:07:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2018 kl. 12:07
Linje 69:		Linje 69:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:Kommuner~~\| Kommunesammenslåing~~]]		[[Kategori:Kommuner]]

Cnyborg på 22. jun. 2016 kl. 12:11

2016-06-22T12:11:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 12:11
Linje 56:		Linje 56:
	Arkivinstitusjonene som oppbevarer materialet for kommuner vil vanligvis opplyse i sine kataloger og oversikter hvordan de har behandlet arkiver etter sammenslåtte kommuner.		Arkivinstitusjonene som oppbevarer materialet for kommuner vil vanligvis opplyse i sine kataloger og oversikter hvordan de har behandlet arkiver etter sammenslåtte kommuner.

			==Kommunereformen 2014–2018==

			I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre\|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]].

	== Referanse ==		== Referanse ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Frivillige kommunesammenslåinger? */ Bjarkøy - Harstad

2013-07-03T09:03:49Z

Frivillige kommunesammenslåinger?: Bjarkøy - Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 09:03
Linje 40:		Linje 40:

	På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna kommune\|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune\|Kristiansund]] og [[Frei kommune\|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.		På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna kommune\|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune\|Kristiansund]] og [[Frei kommune\|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.

			I [[Sør-Troms]] har [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]] gått opp i [[Harstad kommune\|Harstad]] fra 1. januar [[2013]] med det for øye at øyene skulle få bedret kommunikasjonene med bysenteret Harstad. Imidlertid krangles det nå (2013) i [[Troms fylke]]. Politikere fra Nord-Troms og nærtliggende område vil ha en annerledes prioritering.

	==Samkommune==		==Samkommune==

Cnyborg: /* Frivillige kommunesammenslåinger? */

2013-07-03T08:57:36Z

Frivillige kommunesammenslåinger?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 08:57
Linje 35:		Linje 35:
	Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun et av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdelspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folklig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted.		Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun et av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdelspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folklig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted.

	For å ta hensyn til dette aspektet bestemte man i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]-distriktet at sammenslåingen i 1994 skulle være slik at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen. De tidligere kommunene [[Kråkerøy]], [[Rolvsøy ~~i Fredrikstad~~\|Rolvsøy]], [[Borge i Østfold\|Borge]] og [[Onsøy]] gikk dermed fra å være navn på kommuner til å bli navn på det nye ~~[[Fredrikstad]]s~~ kommunedeler. Det geografiske området som før het [[Fredrikstad]] ble nå hetende kommunedel Sentrum.		For å ta hensyn til dette aspektet bestemte man i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]-distriktet at sammenslåingen i 1994 skulle være slik at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen. De tidligere kommunene [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]], [[Rolvsøy kommune\|Rolvsøy]], [[Borge kommune (Østfold)\|Borge]] og [[Onsøy kommune\|Onsøy]] gikk dermed fra å være navn på kommuner til å bli navn på det nye Fredrikstads kommunedeler. Det geografiske området som før het Fredrikstad ble nå hetende kommunedel Sentrum.
	~~Kommunesammenslåingen i Fredrikstad har på mange måter vist seg å være vellykket, ikke minst fordi samhørigheten i, og entusiasmen for, byen er svært stor~~.

	Nabobyen Sarpsborg slo seg i 1992 sammen med kommunene [[Tune]], [[Varteig]] og [[Skjeberg]]. I motsetning til [[Fredrikstad]] valgte man i [[Sarpsborg]] en mer sentralstyrt kommuneorganisering.		Nabobyen Sarpsborg slo seg i 1992 sammen med kommunene [[Tune kommune\|Tune]], [[Varteig kommune\|Varteig]] og [[Skjeberg kommune\|Skjeberg]]. I motsetning til Fredrikstad valgte man i [[Sarpsborg]] en mer sentralstyrt kommuneorganisering. Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg grenser i dag til hverandre og det diskuteres kontinuerlig om også disse kommunene skal slå seg sammen til en ny storkommune, som i så fall ville blitt Norges fjerde største kommune, med over 120 000 innbyggere. Også [[Skien kommune\|Skien]] og [[Porsgrunn kommune\|Porsgrunn]], som ble nabobyer gjennom sammenslåingsbølgen på [[1960-tallet]] vurderes med jevne mellomrom sammenslått. [[Dobbeltby]]er er et begrep som kan brukes om [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Skien/Porsgrunn]]. I begge tilfelle er det ett [[tettsted]] i [[Statistisk sentralbyrå\|SSB]]-statistikk.
	Kommunene [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]] grenser i dag til hverandre og det diskuteres kontinuerlig om også disse kommunene skal slå seg sammen til en ny [[storkommune]], som i så fall ville blitt ~~[[Norge]]s~~ fjerde største kommune, med over 120 000 innbyggere. Også [[Skien]] og [[Porsgrunn]], som ble nabobyer gjennom sammenslåingsbølgen på [[1960-tallet]] vurderes med jevne mellomrom sammenslått. [[Dobbeltby]]er er et begrep som kan brukes om [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Skien/Porsgrunn]]. I begge tilfelle er det ett [[tettsted]] i [[Statistisk sentralbyrå\|SSB]]-statistikk.

	På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund]] og [[Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.		På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna kommune\|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune\|Kristiansund]] og [[Frei kommune\|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.

	==Samkommune==		==Samkommune==

Cnyborg: /* Buvik-utvalget */

2013-07-03T08:54:52Z

Buvik-utvalget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 08:54
Linje 24:		Linje 24:

	== Buvik-utvalget ==		== Buvik-utvalget ==
	På 70-tallet var det få sammenslåinger, men på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet begynte man å slå sammen kommuner rundt de mellomstore byene. Sammenslåinger foregikk i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men også rundt [[Hamar]], [[Hammerfest]] og [[Arendal]]. Buvik-utvalgets innstillinger sto sentralt i dette arbeidet.		På 70-tallet var det få sammenslåinger, men på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet begynte man å slå sammen kommuner rundt de mellomstore byene. Sammenslåinger foregikk i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men også rundt [[Hamar kommune\|Hamar]], [[Hammerfest kommune\|Hammerfest]] og [[Arendal kommune\|Arendal]]. Buvik-utvalgets innstillinger sto sentralt i dette arbeidet.

	I 1988 ble storkommunen [[Larvik]] skapt ved å slå sammen de tidligere kommunene [[Tjølling]], [[Hedrum]], [[Brunlanes]] og Larvik.		I 1988 ble storkommunen [[Larvik kommune\|Larvik]] skapt ved å slå sammen de tidligere kommunene [[Tjølling kommune\|Tjølling]], [[Hedrum kommune\|Hedrum]], [[Brunlanes kommune\|Brunlanes]] og Larvik.

	I 1992 ble [[Arendal]] slått sammen med fire nabokommuner. Sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget, selv om alle de fire nabokommunene hadde folkeavstemning med klart nei-flertall.		I 1992 ble [[Arendal kommune\|Arendal]] slått sammen med fire nabokommuner. Sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget, selv om alle de fire nabokommunene hadde folkeavstemning med klart nei-flertall.

	Den økonomiske gevinsten var svært mager på kort sikt, så i tiden etter dette har det vært få sammenslåinger. Det ble diskutert i [[2004]] om en tredjedel av kommunene må slås sammen for å effektivisere driften, denne gangen basert på frivillighet. Dette har ført til at [[Skjerstad]] ~~kommune~~ ble en del av [[Bodø]] etter to stemmers overvekt i en folkeavstemning. I Buskerud har [[Røyken]] og [[Hurum]] stemt nei til sammenslåing.		Den økonomiske gevinsten var svært mager på kort sikt, så i tiden etter dette har det vært få sammenslåinger. Det ble diskutert i [[2004]] om en tredjedel av kommunene må slås sammen for å effektivisere driften, denne gangen basert på frivillighet. Dette har ført til at [[Skjerstad kommune]] ble en del av [[Bodø kommune\|Bodø]] etter to stemmers overvekt i en folkeavstemning. I Buskerud har [[Røyken kommune\|Røyken]] og [[Hurum kommune\|Hurum]] stemt nei til sammenslåing.

	== Frivillige kommunesammenslåinger? ==		== Frivillige kommunesammenslåinger? ==

Cnyborg: /* Schei-komiteen */

2013-07-03T08:53:30Z

Schei-komiteen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 08:53
Linje 17:		Linje 17:
	Nye transportmåter var en viktig premiss for Schei-komiteen. Overgangen fra sjø- til landeveistransport skjedde hurtig. Veier ble bygd, bussruter og fergesamband ble opprettet, lokalbåtruter ble nedlagt. Fjorden hadde før bundet sammen. Nå skulle veiene binde sammen og de nye kommunegrensene ble ofte lagt midtfjords.		Nye transportmåter var en viktig premiss for Schei-komiteen. Overgangen fra sjø- til landeveistransport skjedde hurtig. Veier ble bygd, bussruter og fergesamband ble opprettet, lokalbåtruter ble nedlagt. Fjorden hadde før bundet sammen. Nå skulle veiene binde sammen og de nye kommunegrensene ble ofte lagt midtfjords.

	Schei-komiteen slo ikke bare kommunene sammen. Noen kommuner ble stykket opp i biter og tillagt nabokommunene. [[Stangvik]] ~~kommune~~ på Nordmøre er et eksempel på dette. Bygda Stangvik med kirken var senter i fjorden, der alle hadde et naturlig samlingspunkt da de rodde og seilte. Stangvik kommune ble spittet mellom tre nabokommuner. [[Bremsnes]] ~~kommune~~ er et annet eksempel.		Schei-komiteen slo ikke bare kommunene sammen. Noen kommuner ble stykket opp i biter og tillagt nabokommunene. [[Stangvik kommune]] på Nordmøre er et eksempel på dette. Bygda Stangvik med kirken var senter i fjorden, der alle hadde et naturlig samlingspunkt da de rodde og seilte. Stangvik kommune ble spittet mellom tre nabokommuner. [[Bremsnes kommune]] er et annet eksempel.

	Det ble skapt store bykommuner som slukte omkringliggende småkommuner, blant annet for å lette byenes vekst. En strøm av protester raste, men kommunene ble likevel slått sammen. Noen få, som for eksempel [[Hole]] i Buskerud fikk senere løsrevet seg igjen.		Det ble skapt store bykommuner som slukte omkringliggende småkommuner, blant annet for å lette byenes vekst. En strøm av protester raste, men kommunene ble likevel slått sammen. Noen få, som for eksempel [[Hole kommune\|Hole]] i Buskerud fikk senere løsrevet seg igjen.

	Selv om sammenslåingene på 60-tallet var upopulære, var de høyst nødvendige, selv om en og annen kommune nok kunne vært spart. Landet fikk en langt mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur. Toppåret var [[1964]], da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned. Også i [[1963]] og [[1965]] var det svært mange sammenslåinger.		Selv om sammenslåingene på 60-tallet var upopulære, var de høyst nødvendige, selv om en og annen kommune nok kunne vært spart. Landet fikk en langt mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur. Toppåret var [[1964]], da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned. Også i [[1963]] og [[1965]] var det svært mange sammenslåinger.

Cnyborg: /* Norges første kommunesammenslåing */

2013-07-03T08:52:58Z

Norges første kommunesammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 08:52
Linje 8:		Linje 8:

	== Norges første kommunesammenslåing ==		== Norges første kommunesammenslåing ==
	Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal kommune\|Arendal]] og [[Barbu kommune\|Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[~~forstadkommune~~]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing.		Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal kommune\|Arendal]] og [[Barbu kommune\|Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[forstadskommune]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing.

	== Schei-komiteen ==		== Schei-komiteen ==

Cnyborg: /* Norges første kommunesammenslåing */

2013-07-03T08:52:45Z

Norges første kommunesammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 08:52
Linje 8:		Linje 8:

	== Norges første kommunesammenslåing ==		== Norges første kommunesammenslåing ==
	Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal]] og [[Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[forstadkommune]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing.		Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal kommune\|Arendal]] og [[Barbu kommune\|Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[forstadkommune]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing.

	== Schei-komiteen ==		== Schei-komiteen ==