Kongens fortjenstmedalje - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Mottagere */ la inn spalter

2023-02-07T11:54:47Z

Mottagere: la inn spalter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 11:54
Linje 16:		Linje 16:
	''Listene ser uordnede ut, men kan sorteres alfabetisk på etternavn ved å trykke på timeglasset over listen.''		''Listene ser uordnede ut, men kan sorteres alfabetisk på etternavn ved å trykke på timeglasset over listen.''

			{{spalter start\|3}}
	{\|		{\|
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
	\|{{Personliste\|Kongens fortjenstmedalje\|tittel=Kongens fortjenstmedalje}}		\|{{Personliste\|Kongens fortjenstmedalje\|tittel=Kongens fortjenstmedalje}}
	\|}		\|}
			{{spalter slutt}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 30. aug. 2019 kl. 07:14

2019-08-30T07:14:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fortjenstmedalje solv.jpg\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.\|Tomeg\|2011}}		{{thumb\|Fortjenstmedalje solv.jpg\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.\|Tomeg\|2011}}
	'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forberedelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.		'''[[Kongens fortjenstmedalje]]''' er en [[Verdslig orden\|fortjenstmedalje]] som ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forberedelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.

	Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.		Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje\| ]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje\| ]]
	[[Kategori:Ordener]]		[[Kategori:Ordener]]
			{{bm}}

PaulVIF på 26. feb. 2019 kl. 10:15

2019-02-26T10:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 10:15
Linje 4:		Linje 4:
	Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.		Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.

	Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] ~~med ekegren~~ og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]], og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]].		Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]], og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]].

	Fortjenstmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.		Fortjenstmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.

PaulVIF: /* Mottagere */

2019-02-11T14:56:51Z

Mottagere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 14:56
Linje 19:		Linje 19:
	\|- valign="top"		\|- valign="top"
	\|{{Personliste\|Kongens fortjenstmedalje\|tittel=Kongens fortjenstmedalje}}		\|{{Personliste\|Kongens fortjenstmedalje\|tittel=Kongens fortjenstmedalje}}
	\|
	~~\|{{Personliste\|Kongens fortjenstmedalje i gull\|tittel=Kongens fortjenstmedalje i gull}}~~
	\|}		\|}

PaulVIF på 11. jun. 2017 kl. 18:24

2017-06-11T18:24:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2017 kl. 18:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fortjenstmedalje solv.jpg\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.\|Tomeg\|2011}}		{{thumb\|Fortjenstmedalje solv.jpg\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.\|Tomeg\|2011}}
	'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forberedelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs ~~Belønningsmedalje~~]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.		'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forberedelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.

	Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.		Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.

Cnyborg på 15. feb. 2016 kl. 15:08

2016-02-15T15:08:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fortjenstmedalje solv.jpg\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.\|Tomeg\|2011}}		{{thumb\|Fortjenstmedalje solv.jpg\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.\|Tomeg\|2011}}
	'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en ~~forbredelse~~ av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.		'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forberedelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.

	Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.		Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.

Stigrp: /* Mottagere */ Illustrasjon, overrekkelse

2015-09-12T09:00:52Z

Mottagere: Illustrasjon, overrekkelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2015 kl. 09:00
Linje 11:		Linje 11:

	==Mottagere==		==Mottagere==
			{{thumb høyre\|Odd Hopp mottar Kongens fortjenstmedalje i 1975.jpg\|Speiderlederen [[Odd Hopp]] mottar Kongens fortjenstmedalje i gull 1. juli 1975, overrakt av fylkesmann Petter Koren under Speidertinget i Ås.\|Ukjent/Norsk Speidermuseum.}}
	Det følgende er en liste over mottagere som det finnes artikkel om på {{SITENAME}}, og ikke en fullstendig liste.		Det følgende er en liste over mottagere som det finnes artikkel om på {{SITENAME}}, og ikke en fullstendig liste.

Cnyborg: korr

2014-09-29T09:26:39Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 09:26
Linje 4:		Linje 4:
	Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.		Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.

	Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]]~~. Høyest~~ , og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]].		Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]], og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]].

	Fortjenstmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.		Fortjenstmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.

Cnyborg på 29. sep. 2014 kl. 09:25

2014-09-29T09:25:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2014 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[File:~~Fortjenstmedalje solv.jpg~~\|thumb~~\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid ~~{{byline~~\|Tomeg\|2011}}]]		{{thumb\|Fortjenstmedalje solv.jpg\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.\|Tomeg\|2011}}
	'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. ~~Fortjenestemedaljen~~ tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.		'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenstmedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.

	Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. ~~Fortjenestemedaljen~~ blir mottagerens eiendom.		Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenstmedaljen blir mottagerens eiendom.

	Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]]. Høyest , og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]].		Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenstmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]]. Høyest , og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]].

Siri J: +bilde

2011-10-24T16:02:34Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2011 kl. 16:02
Linje 1:		Linje 1:
			[[File:Fortjenstmedalje solv.jpg\|thumb\|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid {{byline\|Tomeg\|2011}}]]
	'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenestemedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.		'''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenestemedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.