Kongespeilet - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. feb. 2023 kl. 08:39

2023-02-14T08:39:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	''~~'[[~~Kongespeilet]]''' (Speculum Regale - Konungs Skuggsjá) er et filosofisk didaktisk håndskrift fra [[1200-tallet]] og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, ~~der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket~~, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.		{{Thumb\|Kongespeilet fragment RA 001.jpg\|Fra et fragment av ''Kongespeilet'', Riksarkivet, Norrøne membranfragmenter bestand 58A.\|}}

			'''''[[Kongespeilet]]''''' (latin ''Speculum Regale'', gammelnorsk ''Konungs Skuggsjá'') er et filosofisk-didaktisk håndskrift fra [[1200-tallet]] og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.

			== Innhold ==
	Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.		Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.

Linje 7:		Linje 10:
	I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.		I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.

	Datering og forfatterskap er ukjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre ~~Birkebeinerhøvding~~ (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland og som har reist flere steder ute i verden. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.		== Manuskripter og versjoner ==
			Teksten er bevart i flere islandske og norske håndskrifter og fragmenter, hvorav det eldste fullstendige er datert til omkring 1275.

			Første trykte utgave av ''Kongespeilet'' ble utgitt i København i 1768. [[Rudolf Keyser]] ga ut den første norske utgaven i 1848.

			== Datering og forfatter ==
			Datering og forfatterskap er ukjent. De første forsøkene på datering landet på 1100-tallet. De stammer fra utgiveren av den første trykte utgaven (1768), islendingen Jon Erichsen, og fra hans landsmann Hannes Finsen som skrev et par år tidligere. [[Rudolf Keyser]] sluttet seg til denne tidlige dateringa i 1848. Men fra 1860-åra begynte man å helle mot at det er fra 1200-tallet, og dette har siden vært den vanligste oppfatninga.

			[[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland og som har reist flere steder ute i verden. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.

	==Kilder==		==Kilder og litteratur==

	* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.

	* Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans. Erich Chr. Werlauff 1815		* Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans. Erich Chr. Werlauff 1815.
			* Keyser, Rudolf et.al. (red.): ''Speculum regale. Konungs skuggsjá. Konge-speilet''. Utg. Trykt hos Carl C. Werner & Comp.. 1848. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009102312001}}.
			* ''Kongespeilet''. Utg. De norske bokklubbene. Oversatt av A.W. Brøgger. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022308013}}.
			* ''Studier over Konungs skuggsiá''. Utg. Universitetsforlaget. no. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072004012}}.

	[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]		[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 11. feb. 2023 kl. 00:03

2023-02-11T00:03:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 00:03
Linje 7:		Linje 7:
	I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.		I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.

	Datering og forfatterskap er ukjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland og som har reist ute i verden. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.		Datering og forfatterskap er ukjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland og som har reist flere steder ute i verden. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 11. feb. 2023 kl. 00:02

2023-02-11T00:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 00:02
Linje 7:		Linje 7:
	I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.		I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.

	Datering og forfatterskap er ~~ikke sikkert kjent~~. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.		Datering og forfatterskap er ukjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland og som har reist ute i verden. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 11. feb. 2023 kl. 00:01

2023-02-11T00:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 00:01
Linje 7:		Linje 7:
	I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.		I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.

	Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en ~~ansett~~ Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.		Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en fornem og eldre Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Da en med nær kobling til Hålogaland. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 10. feb. 2023 kl. 23:36

2023-02-10T23:36:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 23:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kongespeilet]]''' (Speculum Regale - Konungs Skuggsjá) er et filosofisk didaktisk ~~skrift~~ fra [[1200-tallet]] og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.		'''[[Kongespeilet]]''' (Speculum Regale - Konungs Skuggsjá) er et filosofisk didaktisk håndskrift fra [[1200-tallet]] og regnes som et av de viktigste litterære verkene fra norsk [[middelalder]]. Teksten er skrevet som en samtale mellom far og sønn, der sønnen spør og faren underviser. I prologen sies det at det var fire deler: Om kjøpmannsyrket, kongen og hans [[hird]], geistligheten og bondestanden. Bare de to første delene er med i den bevarte teksten. For historikere er verket en viktig kilde til kunnskap om middelalderens verdensbilde og mentalitet.

	Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.		Teksten har et pedagogisk preg, og er skrevet i en lærd stil. Denne stilen hadde utvikla seg i den norrøne litteraturen, og hadde forbilder i den latinske retorikken. I deler av verket tar språket poetiske vendinger, og det er også en utstrakt bruk av metaforer og abstraksjon.

Janes på 10. feb. 2023 kl. 23:29

2023-02-10T23:29:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 23:29
Linje 7:		Linje 7:
	I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.		I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.

	Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også ~~antydetat~~ det er forfattet av en Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.		Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydet at det er forfattet av en ansett Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes på 10. feb. 2023 kl. 23:29

2023-02-10T23:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 23:29
Linje 7:		Linje 7:
	I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.		I den andre delen er det kongen, hirden, høvisk opptreden og militærvesen som står i sentrum. Blant enkelttemaer kan nevnes arvefølge, kongedømmets forhold til kirken og geistligheten, teologiske spekulasjoner og så videre. Mot slutten fortelles det om «de to sverd», kongens og biskopens sverd som straffer i forskjellige sammenhenger.

	Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også ~~sagt at~~ det er forfattet av en Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.		Datering og forfatterskap er ikke sikkert kjent. [[Fredrik Paasche]] mente at det ble skrevet i Nidaros 1261-62 av erkebiskop [[Einar Gunnarsson Smjorbak]], og at grunnen til at det ikke ble fullført var hans bortgang i 1263. Andre har datert det til tidligere på 1200-tallet. Så er det også antydetat det er forfattet av en Birkebeinerhøvding (ikke kong Sverre) på slutten av 1200-tallet. Det som taler mot at det er skrevet av erkebiskopen er at det skal ha vært et vedlegg til skriftet som inneholdt et stridsskrift mot den norske geistlighet, om kirkens stilling til staten. En finner forøvrig lignende verk i andre europeiske land. Blant annet kan nevnes den svenske ''Konungastyrelsen'' fra 1330-åra, som har mange likhetstrekk med ''Kongespeilet''.

	==Kilder==		==Kilder==

Janes: /* Kilder */

2023-02-10T23:28:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 23:28
Linje 13:		Linje 13:
	* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.

	* Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans. Erich ~~Christian~~ Werlauff		* Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans. Erich Chr. Werlauff 1815
	~~T.E. Rangel,~~ 1815

	[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]		[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes: /* Kilder */

2023-02-10T23:27:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 23:27
Linje 13:		Linje 13:
	* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.

	* Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans		* Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans. Erich Christian Werlauff
			T.E. Rangel, 1815

	[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]		[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes: /* Kilder */

2023-02-10T23:25:23Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 23:25
Linje 12:		Linje 12:

	* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Kongespeilet Kongespeilet] i ''Store norske leksikon''.

			* Anecdoton historiam Sverreri: regis Norvegiae illustrans

	[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]		[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]
	{{bm}}		{{bm}}