Kongestøtta i Harstad - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T12:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 12:13
Linje 7:		Linje 7:
	«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, [[Einar Kaarbø]], hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.»		«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, [[Einar Kaarbø]], hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.»
	Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt overfor selveste kongen. Det er derfor grunn til å tro at dette var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag ([[2019]]).		Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt overfor selveste kongen. Det er derfor grunn til å tro at dette var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag ([[2019]]).

	== Kilde ==		== Kilde ==
	Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.		Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.

	{{DEFAULTSORT:Kongestøtta i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Kongestøtta i Harstad}}
	[[Kategori:Minnesmerker]]		[[Kategori:Minnesmerker]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			{{bm}}

Gunnar Reppen på 15. mar. 2019 kl. 14:30

2019-03-15T14:30:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2019 kl. 14:30
Linje 5:		Linje 5:

	[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):		[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):
	«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.		«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, [[Einar Kaarbø]], hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.»
	Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt. ~~Personlig tror jeg~~ at dette var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag.		Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt overfor selveste kongen. Det er derfor grunn til å tro at dette var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag ([[2019]]).
	== Kilde ==		== Kilde ==
	Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.		Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.

Gunnar E. Kristiansen på 16. jul. 2017 kl. 15:21

2017-07-16T15:21:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 15:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen. Imidlertid vant ikke flytte-entusiastene fram med sine argumenter i 2016 heller.\|Gunnar Reppen 2006}}
	'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn. I [[1950-årene]] sto den på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta skjendet med maling av noen nazister. Like etter frigjøringen ble nazistene tvunget til å vaske rein støtta.		'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn. I [[1950-årene]] sto den på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta skjendet med maling av noen nazister. Like etter frigjøringen ble nazistene tvunget til å vaske rein støtta.

Gunnar E. Kristiansen: Støtta blir stående

2017-07-16T15:16:27Z

Støtta blir stående

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 15:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn. I [[1950-årene]] sto den på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta skjendet med maling av noen nazister. Like etter frigjøringen ble nazistene tvunget til å vaske rein støtta.		'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn. I [[1950-årene]] sto den på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta skjendet med maling av noen nazister. Like etter frigjøringen ble nazistene tvunget til å vaske rein støtta.

	Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum.		Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum. De siste innspill på saken (sommeren 2016), ga heller intet annet resultat enn at støtta ble vedtatt stående der den har fått sin plass - så å si midt mellom Harstad-gårdene.

	[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):		[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):

Gunnar E. Kristiansen på 16. jul. 2017 kl. 14:45

2017-07-16T14:45:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 14:45
Linje 6:		Linje 6:
	[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):		[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):
	«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.		«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.
	Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt. Personlig tror jeg at dette var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag.»		Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt. Personlig tror jeg at dette var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag.
	== Kilde ==		== Kilde ==
	Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.		Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.

Gunnar Reppen: Korrigering av tendensiøs feilinformasjon.

2016-06-09T20:56:27Z

Korrigering av tendensiøs feilinformasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 20:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}
	'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Årsaken til at støtta fikk sin plassering akkurat i dette området henspeiler på at dette så å si var det gamle Harstads sentrum. Det vil si at den står i skjæringspunktet mellom Harstadgårdsveien og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] som også utgjør skjæringspunktet mellom de tre Harstadgårdene: Harstad Øvre, Harstad Nedre og Harstad Nordre. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn.		'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn. I [[1950-årene]] sto den på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta skjendet med maling av noen nazister. Like etter frigjøringen ble nazistene tvunget til å vaske rein støtta.

	I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta malt av noen nazister. Like etter frigjøringen ble de beordret / tvunget til å vaske rein støtta.		Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum.

	Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum~~. Men foreløpig har fornuften blitt fulgt~~.

	[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):		[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering av bildetekst

2016-06-09T16:12:29Z

Kategorisering av bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. ~~En unik attraksjon som mange~~ mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. Enkelte mener den er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}
	'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Årsaken til at støtta fikk sin plassering akkurat i dette området henspeiler på at dette så å si var det gamle Harstads sentrum. Det vil si at den står i skjæringspunktet mellom Harstadgårdsveien og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] som også utgjør skjæringspunktet mellom de tre Harstadgårdene: Harstad Øvre, Harstad Nedre og Harstad Nordre. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn.		'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Årsaken til at støtta fikk sin plassering akkurat i dette området henspeiler på at dette så å si var det gamle Harstads sentrum. Det vil si at den står i skjæringspunktet mellom Harstadgårdsveien og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] som også utgjør skjæringspunktet mellom de tre Harstadgårdene: Harstad Øvre, Harstad Nedre og Harstad Nordre. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn.

Gunnar E. Kristiansen: Korrigert om årsaken til plasseringen

2016-06-09T16:11:24Z

Korrigert om årsaken til plasseringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}
	'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. ~~Det er også usikkert hvorfor den~~ fikk sin plassering akkurat i dette området. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område.		'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Årsaken til at støtta fikk sin plassering akkurat i dette området henspeiler på at dette så å si var det gamle Harstads sentrum. Det vil si at den står i skjæringspunktet mellom Harstadgårdsveien og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]] som også utgjør skjæringspunktet mellom de tre Harstadgårdene: Harstad Øvre, Harstad Nedre og Harstad Nordre. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område, av reint trafikale hensyn.

	I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ~~malte~~ noen nazister ~~støtta rød~~. De ble tvunget til å ~~fjerne malingen rett etter frigjøringen~~.		I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene ble støtta malt av noen nazister. Like etter frigjøringen ble de beordret / tvunget til å vaske rein støtta.

	Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum.		Flere ganger er det tatt til orde for å flytte Kongestøtta til et mer sentralt sted i sentrum slik at både innbyggerne og tilreisende får et forhold til den. «Man snakker jo om å markedsføre byen, da er jo dette en severdighet man ikke skal leke gjemsel med», heter det i argumentasjonen for å flytte støtta til sentrum. Men foreløpig har fornuften blitt fulgt.

	[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):		[[Haakon Rønning]] skriver i sin bok «[[De som bygde byen]]» (Harstad [[1990]]):
	«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden ~~forteller~~ at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.		«Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.
	Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt. Personlig tror jeg ~~det~~ var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er ~~den kjente~~ Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag.»		Den gang var det vel noe modig og uvanlig å foreta noe slikt. Personlig tror jeg at dette var avtalt mellom [[Søren Hartvigsen]], som var Kongens kjører, og videre satt ut i livet av Einar Kaarbø. Og slik gikk det. Steinen som senere er blitt til Kongestøtta i Harstadgårdsveien ble tatt ut i berget der Mikkelborgs hus står i dag (St. Olavs gate 49), og her sto den i mange år. Senere ble den flyttet til svingen på Harstadgardsveien, og noen år senere ble den plassert der den står i dag.»
	== Kilde ==		== Kilde ==
	Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.		Rønning, Haakon: ''De som bygde byen.'' Harstad 1990.

Gunnar Reppen: strykning

2016-06-09T11:59:13Z

strykning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}
	'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i ~~forbindelse med [[Landsskytterstevnet~~ 1907~~]] som ble arrangert i byen det året~~. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Det er også usikkert hvorfor den fikk sin plassering akkurat i dette området. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område.		'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i 1907. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Det er også usikkert hvorfor den fikk sin plassering akkurat i dette området. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område.

	I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene malte noen nazister støtta rød. De ble tvunget til å fjerne malingen rett etter frigjøringen.		I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene malte noen nazister støtta rød. De ble tvunget til å fjerne malingen rett etter frigjøringen.

Gunnar Reppen på 16. jul. 2014 kl. 17:41

2014-07-16T17:41:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2014 kl. 17:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}		{{thumb høyre\|Kongestotta.jpg\|Kongestøtta med signaturen til tre norske konger. En unik attraksjon som mange mener er plassert på en bortgjemt plass i byen.\|Gunnar Reppen}}
	'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk [[31. juli~~]] [[1907]]~~ i forbindelse med [[~~Landsskytterstevne~~]]t som ble arrangert i byen det året. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Det er også usikkert hvorfor den fikk sin plassering akkurat i dette området. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område.		'''Kongestøtta i Harstad''' er en enkel bautastein med signaturen til kongene [[Haakon VII]], [[Olav V]] og [[Harald V]] inngravert. Steinen er plassert i krysset mellom [[Harstadgårdsveien]] og [[St. Olavs gate (Harstad)\|St. Olavs gate]]. Opprinnelsen skriver seg fra kong Haakons besøk 31. juli i forbindelse med [[Landsskytterstevnet 1907]] som ble arrangert i byen det året. Når steinen fysisk ble reist, er usikkert. Det er også usikkert hvorfor den fikk sin plassering akkurat i dette området. Fra sin opprinnelige plassering er støtta blitt flyttet to ganger, men bare innenfor et lite område.

	I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene malte noen nazister støtta rød. De ble tvunget til å fjerne malingen rett etter frigjøringen.		I [[1950-årene]] sto Kongestøtta på motsatt side av Harstadgårdsveien, helt inn mot Mikkel Henriksens hus i krysset mot St. Olavs gate. Der sto den helt inn mot flaggstanga med vakre trær bak. I krigsårene malte noen nazister støtta rød. De ble tvunget til å fjerne malingen rett etter frigjøringen.