Kongevegen over Totenåsen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: noe formatering

2023-04-20T07:08:46Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten ~~kommune~~]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Garsjøen. Vegen skal ha vært ferdigbygd i 1795.		'''[[Kongevegen over Totenåsen]]''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten]] til [[Hurdal]]. Den går over de gamle skysstasjonene [[Grøna (Østre Toten gnr. 37)\|Grøna]] og Garsjøen. Vegen skal ha vært ferdigbygd i 1795.

	== Planlegging ==		== Planlegging ==
	Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med ~~veien~~ intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne ~~veien~~ noen dager samme høst. Totens almue startet på ~~veiarbeidet~~ samme høst.		Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789, ble arbeidet med vegen intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne vegen noen dager samme høst. Totens almue startet på vegarbeidet samme høst.

	== Byggeprosess ==		== Byggeprosess ==
	For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen.		For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en [[rodemester]]. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen.
	Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med en spade.		Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med en spade.

Linje 11:		Linje 11:
	Arbeidet fortsatte i 1792. Det kunne være vanskelig å finne nok husrom til så mange arbeidere på Åsen. Noen kom seg inn i seterstørhus og lyer, men de fleste måtte sove utendørs. Det ble derfor lagt opp til at vegstrekningen fra Grøna til Hoff, der det ville være lettere å finne ly innendørs, skulle tas til høsten når det ble kaldt.		Arbeidet fortsatte i 1792. Det kunne være vanskelig å finne nok husrom til så mange arbeidere på Åsen. Noen kom seg inn i seterstørhus og lyer, men de fleste måtte sove utendørs. Det ble derfor lagt opp til at vegstrekningen fra Grøna til Hoff, der det ville være lettere å finne ly innendørs, skulle tas til høsten når det ble kaldt.

	~~Kongeveien~~ mellom Hoff kirke og Hurdals grense var ferdig i 1795. I forbindelse med den nye ~~veien~~ ble det skysstasjoner og gjestgiverier både i Garsjøen og Grøna.		Kongevegen mellom Hoff kirke og Hurdals grense var ferdig i 1795. I forbindelse med den nye vegen ble det skysstasjoner og gjestgiverier både i Garsjøen og Grøna.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.		*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.

			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Hurdal kommune]]
			[[Kategori:Veger]]
			{{bm}}

Inger-Marit på 17. apr. 2023 kl. 12:36

2023-04-17T12:36:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Garsjøen. Vegen skal ha vært ferdigbygd i 1795.		'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Garsjøen. Vegen skal ha vært ferdigbygd i 1795.

Inger-Marit på 17. apr. 2023 kl. 12:34

2023-04-17T12:34:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og ~~Brennsetra~~. Vegen skal ha vært ~~ferdigbygget på slutten av 1700-tallet~~.		'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Garsjøen. Vegen skal ha vært ferdigbygd i 1795.

			== Planlegging ==
	Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst.		Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst.

			== Byggeprosess ==
	For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen.		For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen.

	Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med en spade.		Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med en spade.

			== Husrom ==
	Arbeidet fortsatte i 1792. Det kunne være vanskelig å finne nok husrom til så mange arbeidere på Åsen. Noen kom seg inn i seterstørhus og lyer, men de fleste måtte sove utendørs. Det ble derfor lagt opp til at vegstrekningen fra Grøna til Hoff, der det ville være lettere å finne ly innendørs, skulle tas til høsten når det ble kaldt.		Arbeidet fortsatte i 1792. Det kunne være vanskelig å finne nok husrom til så mange arbeidere på Åsen. Noen kom seg inn i seterstørhus og lyer, men de fleste måtte sove utendørs. Det ble derfor lagt opp til at vegstrekningen fra Grøna til Hoff, der det ville være lettere å finne ly innendørs, skulle tas til høsten når det ble kaldt.

	Kongeveien mellom Hoff kirke og Hurdals grense var ferdig i 1795.		Kongeveien mellom Hoff kirke og Hurdals grense var ferdig i 1795. I forbindelse med den nye veien ble det skysstasjoner og gjestgiverier både i Garsjøen og Grøna.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.		*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.

Inger-Marit på 17. apr. 2023 kl. 12:31

2023-04-17T12:31:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 12:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] ~~og grensa~~ til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Brennsetra. Vegen skal ha vært ferdigbygget på slutten av 1700-tallet.		'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Brennsetra. Vegen skal ha vært ferdigbygget på slutten av 1700-tallet.

	Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst.		Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst.
	For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen.		For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen.

	Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med ~~spaden~~		Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med en spade.

			Arbeidet fortsatte i 1792. Det kunne være vanskelig å finne nok husrom til så mange arbeidere på Åsen. Noen kom seg inn i seterstørhus og lyer, men de fleste måtte sove utendørs. Det ble derfor lagt opp til at vegstrekningen fra Grøna til Hoff, der det ville være lettere å finne ly innendørs, skulle tas til høsten når det ble kaldt.

			Kongeveien mellom Hoff kirke og Hurdals grense var ferdig i 1795.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.		*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.

Inger-Marit på 17. apr. 2023 kl. 12:21

2023-04-17T12:21:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 12:21
Linje 4:		Linje 4:

	Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst.		Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst.
	For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige.		For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen.

			Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med spaden


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.		*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.

Inger-Marit på 17. apr. 2023 kl. 12:05

2023-04-17T12:05:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 12:05
Linje 3:		Linje 3:
	'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] og grensa til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Brennsetra. Vegen skal ha vært ferdigbygget på slutten av 1700-tallet.		'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] og grensa til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Brennsetra. Vegen skal ha vært ferdigbygget på slutten av 1700-tallet.

	Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 ~~skrev~~ han		Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst.
			For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige.


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.		*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.

Inger-Marit på 17. apr. 2023 kl. 11:58

2023-04-17T11:58:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom ~~Grøna~~ i Østre Toten kommune og Hurdal.		'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] og grensa til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Brennsetra. Vegen skal ha vært ferdigbygget på slutten av 1700-tallet.

			Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 skrev han


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.		*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.

Inger-Marit på 13. apr. 2023 kl. 16:47

2023-04-13T16:47:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}		{{Under arbeid}}

	'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom Grøna i Østre Toten kommune og Hurdal.		'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom Grøna i Østre Toten kommune og Hurdal.

Inger-Marit på 13. apr. 2023 kl. 16:46

2023-04-13T16:46:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 16:46
Linje 5:		Linje 5:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Gihle, Pål. Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5. 1970.		*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970.

Inger-Marit: Ny side: {{Under arbeid} '''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom Grøna i Østre Toten kommune og Hurdal. == Kilder og litteratur == *Gihle, Pål. Totn - tid…

2023-04-13T16:45:58Z

Ny side: {{Under arbeid} '''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom Grøna i Østre Toten kommune og Hurdal. == Kilder og litteratur == *Gihle, Pål. Totn - tid…

Ny side

{{Under arbeid}

'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom Grøna i Østre Toten kommune og Hurdal.

== Kilder og litteratur ==
*Gihle, Pål. Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5. 1970.