Kongevei - Sideversjonshistorikk

Havre: /* Norske kongeveier */ la til kongevei

2023-04-28T08:59:40Z

Norske kongeveier: la til kongevei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 08:59
Linje 10:		Linje 10:
	[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680.		[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680.

	[[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] var en indre forbindelse mellom Oslo og Fredrikstad. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].		[[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier var [[Den Wingerske kongevei]], [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] var en indre forbindelse mellom Oslo og Fredrikstad. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].

	I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.		I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.

Havre: /* Norske kongeveier */ lagt til kongevei

2023-04-27T13:23:30Z

Norske kongeveier: lagt til kongevei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 13:23
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	{{thumb\|Amtbrua Langebru.jpg\|Amtbrua fra 1807 på [[Bergenske Kongeveg (Hole)\|den bergenske kongevei]] på [[Langebru (Hole)\|Langebru]].\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]1996}}		{{thumb\|Amtbrua Langebru.jpg\|Amtbrua fra 1807 på [[Bergenske Kongeveg (Hole)\|den bergenske kongevei]] på [[Langebru (Hole)\|Langebru]].\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]1996}}
	[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].		[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680.

			[[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. [[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]] var en indre forbindelse mellom Oslo og Fredrikstad. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].

	I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.		I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.

PaulVIF på 29. sep. 2022 kl. 09:13

2022-09-29T09:13:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2022 kl. 09:13
Linje 7:		Linje 7:
	== Norske kongeveier ==		== Norske kongeveier ==
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
			{{thumb\|Amtbrua Langebru.jpg\|Amtbrua fra 1807 på [[Bergenske Kongeveg (Hole)\|den bergenske kongevei]] på [[Langebru (Hole)\|Langebru]].\|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]1996}}
	[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].		[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2021-08-03T09:28:12Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
			[[Bilde:Kongsbergveien.PNG\|thumb\|300px\|Minnestøtte for Norges første kongevei: Kongsbergveien. Støtten sto i noen år foran Teknisk Museum i Fyrstikkalleen på Etterstad.]]

	Betegnelsen '''[[Kongevei\|Kongevej]]''' ble i [[Danmark]] brukt om veier som var forbeholdt kongens folk. Den første kongeveien ble anlagt i [[1584]] og gikk fra [[København]] over Rudersdal til [[Frederiksborg]]. Ferdselen ble frigitt på veiene i etapper fra [[1737]].		Betegnelsen '''[[Kongevei\|Kongevej]]''' ble i [[Danmark]] brukt om veier som var forbeholdt kongens folk. Den første kongeveien ble anlagt i [[1584]] og gikk fra [[København]] over Rudersdal til [[Frederiksborg]]. Ferdselen ble frigitt på veiene i etapper fra [[1737]].

PaulVIF: /* Norske kongeveier */

2019-03-01T10:37:54Z

Norske kongeveier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 10:37
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].		[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].

	I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.		I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.

Hans P. Hosar: Lenke

2017-12-04T07:05:26Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 07:05
Linje 5:		Linje 5:
	== Norske kongeveier ==		== Norske kongeveier ==
	{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}		{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian ~~Loftshus~~ vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].		[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren [[Kristian Lofthus\|Christian Lofthus]] vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].
	I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.		I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.

PaulVIF på 30. okt. 2017 kl. 10:33

2017-10-30T10:33:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 10:33
Linje 4:		Linje 4:

	== Norske kongeveier ==		== Norske kongeveier ==
			{{thumb\|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg\|Fra [[Krokkleiva]]\|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1961}}
	[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Loftshus vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].		[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Loftshus vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].
	I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.		I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-06T08:25:01Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2013 kl. 08:25
Linje 21:		Linje 21:
	{{Wikipedia\|no\|Kongevei}}		{{Wikipedia\|no\|Kongevei}}

	[[Kategori:~~Kongeveier~~\| ]]		[[Kategori:Kongeveger\| ]]
			[[Kategori:Veger]]

Stigrp: /* Norske kongeveier */ lenker

2012-12-19T01:18:15Z

Norske kongeveier: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2012 kl. 01:18
Linje 4:		Linje 4:

	== Norske kongeveier ==		== Norske kongeveier ==
	[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Loftshus vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren Johan Herman Wessel og predikanten Hans Nielsen Hauge vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].		[[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk mellom [[Christiania]] (Oslo) og [[Fredrikshald]] (Halden) og var en videreføring av de eldre tråkk, dels Oldtidsveier, som ble forsøkt gjort farbare med hjuldoninger rundt [[1660]]. Den Fredrikshaldske var en del av Norges første utenriks ferdselsesvei, Københavnske Kongevei, som ved hjelp av fergeforbindelse ved Helsingborg førte helt til København. Her gikk Norges postvei fra 1647 til 1814, og her vandret norske bønder med sine supplikker (klagesaker) til Kongen i København i århundrer. Opprøreren Christian Loftshus vandret her 3 ganger, den siste våget han seg ikke over sundet. Satirikeren [[Johan Herman Wessel]] og predikanten [[Hans Nielsen Hauge]] vandret også her, og enkelte av gjestgiveriene er ennå i behold, som Tanum gjästgifveri ved Tanumshede, med anetavle i skjenkestua helt tilbake til ca 1680. [[Den Bergenske kongevei]] bandt sammen Oslo og [[Bergen]], blant annet over [[Krokkleiva]] i Buskerud og [[Harestua]] i Oppland. Andre norske kongeveier er [[Den Østerdalske kongevei]] og [[Den Trondheimske kongevei]]. Den gamle [[kjerrevei]]en som går fra [[Kristiansand]] til [[Jæren]] og [[Stavanger]] er også en kongevei. En gammel kongevei gikk dessuten gjennom den dype [[Vidalen]] i Oppland og en annen fra [[Ringerike]] til [[Valdres]].
	I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.		I [[Steinkjer]] i [[Nord-Trøndelag]] tar den 765 meter lange [[Gamle kongeveg]] av fra den opprinnelige [[E-6]] (Riksveg 50) som var den egentlige kongevegen gjennom Norge. Vegen går gjennom den del av bydelen Nordsia som på folkemunne kalles [[Finnmarka]], og nærmest klatret opp bakken man kalte «Brattvammen» før den endte «på toppen av Vammen», der den kom inn på [[Riksveg 50]] igjen. Navnet indikerer at det var her den opprinnelige hovedferdselsåra (Kongevegen) nordover gikk.

Liv Bjørnhaug Johansen: katkorr

2010-04-29T11:45:51Z

katkorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2010 kl. 11:45
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Kongeveier\| ]]		[[Kategori:Kongeveier\| ]]
	~~[[Kategori:Kulturminner]]~~