Kongeveier på Romerike - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:23

2023-04-21T07:23:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:23
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Kongeveger]]		[[Kategori:Kongeveger]]
	~~[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]~~
	~~[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T08:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 08:52
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]		[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2022-09-01T09:40:01Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 09:40
Linje 42:		Linje 42:
	Fil:910 Minnesund - no-nb digifoto 20150901 00043 bldsa PK23064.jpg\|Minnesund i 1920, da bilene ennå i fem år måtte fraktes med ferge over sundet.		Fil:910 Minnesund - no-nb digifoto 20150901 00043 bldsa PK23064.jpg\|Minnesund i 1920, da bilene ennå i fem år måtte fraktes med ferge over sundet.
	Nidaros 1674.jpg\|Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både som bispesete og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så byen ut i 1674.		Nidaros 1674.jpg\|Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både som bispesete og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så byen ut i 1674.
			Trondhjemske.JPEG\|Vegdirektoratets skilt for Den Trondhjemske Kongevei.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: Redigering. Lagt inn kategorier.

2020-09-28T14:07:15Z

Redigering. Lagt inn kategorier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 14:07
Linje 7:		Linje 7:

	== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==		== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==
	Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å ~~mmerke~~ seg årstallet 1716 - det var da [[Karl XII]]s gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning ~~i 1716~~.		Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å merke seg årstallet 1716 - det var da [[Karl XII]]s gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning.
	Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:		Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:
	* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.		* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.
Linje 78:		Linje 78:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

			[[Kategori:Romerike]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Nes kommune]]
			[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
			[[Kategori:Eidskog kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]

Steinar Bunæs: /* Romerikes kongeveier på 1700-tallet */ Lenke til Øvre Fredrikshaldske Kongevei mm.

2020-09-28T13:06:23Z

Romerikes kongeveier på 1700-tallet: Lenke til Øvre Fredrikshaldske Kongevei mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 13:06
Linje 11:		Linje 11:
	* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.		* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.
	* ''Den Wingerske Kongevei'' mot Kongsvinger.		* ''Den Wingerske Kongevei'' mot Kongsvinger.
	* ''Øvre Fredrikshaldske Kongevei'' med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.		* ''[[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]]'' med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
	* ''Kongeveien Rælingen-Fet-Høland'', en fortsettelse av ''Den Strømmenske Kongevei'' fra Christiania/Furuset til Rælingen.		* ''Kongeveien Rælingen-Fet-Høland'', en fortsettelse av ''Den Strømmenske Kongevei'' fra Christiania/Furuset til Rælingen.
	* ''~~Kongevei~~ til [[Sverige]]'' via Greferud (Greverud), Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].		* ''[[Den Fredrikshaldske kongevei]] til [[Sverige]]'' via Greferud (Greverud), Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].

	Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).		Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).

Steinar Bunæs: /* Betegnelsen Kongeveier */ Rettet tekst.

2020-07-29T15:45:04Z

Betegnelsen Kongeveier: Rettet tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2020 kl. 15:45
Linje 59:		Linje 59:

	== Betegnelsen Kongeveier ==		== Betegnelsen Kongeveier ==
	Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen [[Samkult]] har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra [[Kongsberg]] mot nærmeste sted for utskiping: [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]]. Den ble påbegynt i [[1630]]. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av [[~~Postverket~~ \|Postverket]] i [[1647]] bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.		Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen [[Samkult]] har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra [[Kongsberg]] mot nærmeste sted for utskiping: [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]]. Den ble påbegynt i [[1630]]. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av [[Posten som nasjonsbyggingsverktøy 1814–1905\|Postverket]] i [[1647]] bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.

	Noen artikler som utdyper temaet Kongeveier:		Noen artikler som utdyper temaet Kongeveier:
Linje 66:		Linje 66:
	* [[Postgangen Christiania-Trondhjem]] gir utfyllende opplysninger om Den Trondhjemske Kongevei.		* [[Postgangen Christiania-Trondhjem]] gir utfyllende opplysninger om Den Trondhjemske Kongevei.
	* [[Posthistorie i Skedsmo]] tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.		* [[Posthistorie i Skedsmo]] tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.
	* [[Kategori:Kongeveger]] samler de fleste artikler og bilder om temaet.		* [[Kongeveien]] er en Pekerside til sider der forskjellige betydninger av ordet Kongevei blir belyst.
	* [[Kongeveien]] er en Pekerside til sider der forskjellige betydninger av ordet Kongevei blir belyst.		Kategorien ''Kongeveger'' samler de fleste artikler og bilder om temaet.



	== Kilder ==		== Kilder ==

Steinar Bunæs: Redigering.

2020-07-26T19:06:58Z

Redigering.

Steinar Bunæs på 26. jul. 2020 kl. 15:53

2020-07-26T15:53:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 15:53
Linje 11:		Linje 11:
	* Den Trondhjemske Kongevei – via Nitte Sund, Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund		* Den Trondhjemske Kongevei – via Nitte Sund, Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund
	* Den Wingerske Kongevei		* Den Wingerske Kongevei
	* Øvre Fredrikshaldske Kongevei		* Øvre Fredrikshaldske Kongevei - avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
	* Kongeveien Rælingen-Fet-Høland – Den Strømmenske Kongevei fra Furuset til Rælingen		* Kongeveien Rælingen-Fet-Høland – Den Strømmenske Kongevei fra Furuset til Rælingen
	* Kongevei til [[Sverige]] – via Greferud, Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].		* Kongevei til [[Sverige]] – via Greferud, Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].
Linje 44:		Linje 44:

	== Den Trondhjemske Kongeveien ==		== Den Trondhjemske Kongeveien ==
	Kongeveien til [[Nidaros]] var en viktig forbindelse også for Romerike. Den entret distriktet ved Gjelleråsen og passerte viktige punkter ved fergestedene Nitsund (nær Kjellerholen) og Leirsund. Ved Leirsund var veiskillet mot Øvre Fredrikshaldske Kongevei, og ved Kløfta gikk Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger. [[Minnesund]]s fergested var et annet sentralt punkt. Her kom det bru for Hedmarksbanen (nå [[Dovrebanen]]) i [[1880]], men fergestedet for biltrafikken var i drift helt fram til [[1925]].		Kongeveien til [[Nidaros]] var en viktig forbindelse også for Romerike. Den entret distriktet ved Gjelleråsen og passerte viktige punkter ved fergestedene Nitsund (nær Kjellerholen) og Leirsund. Ved Leirsund var veiskillet mot Blaker Skanse og Halden via Øvre Fredrikshaldske Kongevei, og ved Kløfta gikk Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger. [[Minnesund]]s fergested var et annet sentralt punkt. Her kom det bru for Hedmarksbanen (nå [[Dovrebanen]]) i [[1880]], men fergestedet for biltrafikken var i drift helt fram til [[1925]].
	Gjelleråsen var et vanskelig område å passere. Veien gikk gjennom en lang og trang kløft med sterk stigning hvor to hester ikke kunne passere hverandre. Det ble derfor etablert et varslingssystem med klokketårn hvor motgående trafikk ble varslet om å vente.		Gjelleråsen var et vanskelig område å passere. Veien gikk gjennom en lang og trang kløft med sterk stigning hvor to hester ikke kunne passere hverandre. Det ble derfor etablert et varslingssystem med klokketårn hvor motgående trafikk ble varslet om å vente.
	Les mer i artiklene [[Postgangen_Christiania-Trondhjem]] og [[De_eldste_veiene_i_Skedsmo]]		Les mer i artiklene [[Postgangen_Christiania-Trondhjem]] og [[De_eldste_veiene_i_Skedsmo]]

Steinar Bunæs: Redigering.

2020-07-26T15:50:44Z

Redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kongeveier Akershus øst.png\|thumb\|500px\|Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet.]]		[[Bilde:Kongeveier Akershus øst.png\|thumb\|500px\|Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet.]]
	[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg\|thumb\|500px\|"Vei-Kaart over Den ~~trondhjemske~~ Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]		[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg\|thumb\|500px\|"Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]
	[[Bilde:Skilt Oldtidsveien Oslo.jpg\|thumb\|500px\|Infotavle for Oldtidsveien ("Den trondhjemske Kongevei") gjennom [[Groruddalen]] i [[Oslo]]. Oppsatt ved Ulsholtveien 70 på [[Furuset (strøk i Oslo)\|Furuset]]. Fredet [[kulturminne]].]]		[[Bilde:Skilt Oldtidsveien Oslo.jpg\|thumb\|500px\|Infotavle for Oldtidsveien ("Den trondhjemske Kongevei") gjennom [[Groruddalen]] i [[Oslo]]. Oppsatt ved Ulsholtveien 70 på [[Furuset (strøk i Oslo)\|Furuset]]. Fredet [[kulturminne]].]]


	Begrepet '''Kongeveier''' er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på [[Romerike]], med spesiell vekt på Den Trondhjemske Kongevei. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved [[Norsk vegmuseum]]. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett. Veier eldre enn [[1527]] er automatisk fredet etter [[fornminneloven]].		Begrepet '''Kongeveier''' er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt nedenfor. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på [[Romerike]], med spesiell vekt på Den Trondhjemske Kongevei. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved [[Norsk vegmuseum]]. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett. Veier eldre enn [[1527]] er automatisk fredet etter [[fornminneloven]].

	== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==		== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==
	Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å ha Karl ~~XIIs~~ hærtog mot Akershus festning via Romerike i 1716. Merk at nord her peker mot venstre.		Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å ha [[Karl XII]]s hærtog mot Akershus festning via Romerike i 1716. Merk at nord her peker mot venstre.
	Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende tillegg, regnet fra nord:		Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende tillegg, regnet fra nord:
	* Den Trondhjemske Kongevei – via Nitte Sund, Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund		* Den Trondhjemske Kongevei – via Nitte Sund, Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund
Linje 17:		Linje 17:
	Vi merker oss at det er avmerket veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).		Vi merker oss at det er avmerket veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).

			Den Trondhjemske Kongevei var av grunnleggende betydning for å sørge for best mulig landverts forbindelse melleom nord og sør i landet, samt å knytte hovedstaden og
	Veiene var åpenbart anlagt for å gi en best mulig kontakt mellom hovedstadens Akershus festning og grensen mot Sverige, og følgende steder er markert etter denne nummereringen:		Veiene var åpenbart anlagt for å gi en best mulig kontakt mellom hovedstadens Akershus festning og grensen mot Sverige, og følgende steder er markert etter denne nummereringen:
	# [[Akershus festning]]		# [[Akershus festning]]
Linje 32:		Linje 33:
	Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens trangeste parti over [[Gjelleråsen]].		Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens trangeste parti over [[Gjelleråsen]].
	Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.		Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.
	Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den ~~trondhjemske~~ Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.		Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.
	Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|Nitsund gård med alternative fergeruter over [[Nitelva]]. Fra et meget detaljert prosjektdokument 1772.		Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|Nitsund gård med alternative fergeruter over [[Nitelva]]. Fra et meget detaljert prosjektdokument 1772.
	Kongeveien Leirsund 1780.JPG\|Kongeveien ved Leirsund 1780. Originaltegningens tittel: Alte Königen Weg Leersund 1780.		Kongeveien Leirsund 1780.JPG\|Kongeveien ved Leirsund 1780. Originaltegningens tittel: Alte Königen Weg Leersund 1780.
Linje 38:		Linje 39:
	Skedsmo,_fire_veier.jpg\|Veinett i Strømmen, Skedsmo.		Skedsmo,_fire_veier.jpg\|Veinett i Strømmen, Skedsmo.
	0231 Skedsmo kart.jpg\|Dagens veinett i Skedsmo.		0231 Skedsmo kart.jpg\|Dagens veinett i Skedsmo.
			Blaker skanse fra nord.PNG\|Blaker skanse fra luften, sett fra nord.
			Nidaros 1674.jpg\|Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både religiøst og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så det ut i 1674.
	</gallery>		</gallery>

	== Den ~~trondhjemske~~ Kongeveien ==		== Den Trondhjemske Kongeveien ==
	Kongeveien til [[Nidaros]] gikk ~~over~~ Gjelleråsen og ~~Skedsmo~~. Les mer i [[Postgangen_Christiania-Trondhjem]] og [[De_eldste_veiene_i_Skedsmo]]		Kongeveien til [[Nidaros]] var en viktig forbindelse også for Romerike. Den entret distriktet ved Gjelleråsen og passerte viktige punkter ved fergestedene Nitsund (nær Kjellerholen) og Leirsund. Ved Leirsund var veiskillet mot Øvre Fredrikshaldske Kongevei, og ved Kløfta gikk Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger. [[Minnesund]]s fergested var et annet sentralt punkt. Her kom det bru for Hedmarksbanen (nå [[Dovrebanen]]) i [[1880]], men fergestedet for biltrafikken var i drift helt fram til [[1925]].
			Gjelleråsen var et vanskelig område å passere. Veien gikk gjennom en lang og trang kløft med sterk stigning hvor to hester ikke kunne passere hverandre. Det ble derfor etablert et varslingssystem med klokketårn hvor motgående trafikk ble varslet om å vente.
			Les mer i artiklene [[Postgangen_Christiania-Trondhjem]] og [[De_eldste_veiene_i_Skedsmo]]

	== Oldtidsveien Farseggen i Skedsmo ==		== Oldtidsveien Farseggen i Skedsmo ==
Linje 51:		Linje 56:
	«Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over [[Galgeberg]] og langsmed det som nå heter [[Strømsveien]]. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, én gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog		«Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over [[Galgeberg]] og langsmed det som nå heter [[Strømsveien]]. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, én gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog
	og [[Strømmen]]. Det var imidlertid på slutten av [[1600-tallet]] og for fullt på [[1700-tallet]] at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til [[Christiania]]. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akerselvas utløp. På [[1840-tallet]] kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og Ellingsrud og heter her fortsatt Gamle Strømsvei. Under [[Veisystemet i Strømmen]] finnes mer.		og [[Strømmen]]. Det var imidlertid på slutten av [[1600-tallet]] og for fullt på [[1700-tallet]] at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til [[Christiania]]. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akerselvas utløp. På [[1840-tallet]] kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og Ellingsrud og heter her fortsatt Gamle Strømsvei. Under [[Veisystemet i Strømmen]] finnes mer.

			== Betegnelsen Kongeveier ==
			Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen [[Samkult]] har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra Kongsberg mot nærmeste sted for utskiping: Hokksund ved Drammenselva. Den ble påbegynt i 1630. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av Postverket i 1647 bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.

			Noen artikler som omhandler temaet Kongeveier:
			* [[Kongevei]] som begrep:
			* [[Kongeveger i Norge]] er en dyperegående artikkel.
			* [[Postgangen Christiania-Trondhjem]] gir utfyllende opplysninger om Den Trondhjemske Kongevei.
			* [[Posthistorie i Skedsmo]] tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.
			* [[Kategori:Kongeveger]] samler de fleste artikler og bilder om temaet.
			* [[Kongeveien]] er en Pekerside til forskjellige betydninger av ordet Kongevei.



	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 57:		Linje 75:
	*[[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo, bygdens historie, bind I'', Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo, bygdens historie, bind I'', Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Statens vegvesen, Akershus vegkontor: ''Den Trondhjemske kongevei og oldtidsvei'', Oslo, 1999.		*Statens vegvesen, Akershus vegkontor: ''Den Trondhjemske kongevei og oldtidsvei'', Oslo, 1999.
			*Prosjektgruppen [[Samkult]] under ingeniørforeningen Tekna.

			{{Samkult}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Steinar Bunæs på 26. jul. 2020 kl. 11:15

2020-07-26T11:15:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 11:15
Linje 30:		Linje 30:
	Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men gedigent tittelfelt.		Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men gedigent tittelfelt.
	Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.		Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.
	Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens ~~trangest~~ parti over [[Gjelleråsen]].		Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens trangeste parti over [[Gjelleråsen]].
	Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.		Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.
	Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.		Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 11:15
Linje 30:		Linje 30:
	Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men gedigent tittelfelt.		Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men gedigent tittelfelt.
	Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.		Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.
	Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens ~~trangest~~ parti over [[Gjelleråsen]].		Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens trangeste parti over [[Gjelleråsen]].
	Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.		Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.
	Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.		Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2020 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kongeveier Akershus øst.png\|thumb\|500px\|Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet.]]		[[Bilde:Kongeveier Akershus øst.png\|thumb\|500px\|Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.]]
	[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg\|thumb\|500px\|"Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]		[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg\|thumb\|500px\|"Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]
	[[Bilde:Skilt Oldtidsveien Oslo.jpg\|thumb\|500px\|Infotavle for Oldtidsveien ("Den trondhjemske Kongevei") gjennom [[Groruddalen]] i [[Oslo]]. Oppsatt ved Ulsholtveien 70 på [[Furuset (strøk i Oslo)\|Furuset]]. Fredet [[kulturminne]].]]		[[Bilde:Skilt Oldtidsveien Oslo.jpg\|thumb\|500px\|Infotavle for Oldtidsveien ("Den trondhjemske Kongevei") gjennom [[Groruddalen]] i [[Oslo]]. Oppsatt ved Ulsholtveien 70 på [[Furuset (strøk i Oslo)\|Furuset]]. Fredet [[kulturminne]].]]


	Begrepet '''Kongeveier''' er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt nedenfor. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på [[Romerike]], med spesiell vekt på Den Trondhjemske Kongevei. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved [[Norsk vegmuseum]]. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett~~. Veier eldre enn [[1527]]~~ er ~~automatisk fredet etter [[fornminneloven]]~~.		Begrepet '''Kongeveier''' er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt nedenfor. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på [[Romerike]], med spesiell vekt på føringen av Den Trondhjemske Kongevei gjennom distriktet. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved [[Norsk vegmuseum]]. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett, disse er det av stor betydning å sikre for ettertiden.

	== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==		== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==
	Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å ha [[Karl XII]]s hærtog mot Akershus festning ~~via Romerike~~ i 1716~~. Merk at nord her peker mot venstre~~.		Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å mmerke seg årstallet 1716 - det var da [[Karl XII]]s gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning i 1716.
	Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende ~~tillegg~~, regnet fra nord:		Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:
	* Den Trondhjemske Kongevei – via Nitte Sund, Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund		* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.
	* Den Wingerske Kongevei		* ''Den Wingerske Kongevei'' mot Kongsvinger.
	* Øvre Fredrikshaldske Kongevei - avgrening mot Blaker Skanse og Halden.		* ''Øvre Fredrikshaldske Kongevei'' med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
	* Kongeveien Rælingen-Fet-Høland – Den Strømmenske Kongevei fra Furuset til Rælingen		* ''Kongeveien Rælingen-Fet-Høland'', en fortsettelse av ''Den Strømmenske Kongevei'' fra Christiania/Furuset til Rælingen.
	* Kongevei til [[Sverige]] – via Greferud, Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].		* ''Kongevei til [[Sverige]]'' via Greferud (Greverud), Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].

	Vi ~~merker oss~~ at det er ~~avmerket~~ veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).		Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).

	Den Trondhjemske Kongevei var av grunnleggende betydning for å ~~sørge for best mulig~~ landverts forbindelse ~~melleom~~ nord og sør i landet, samt å knytte hovedstaden og		Den Trondhjemske Kongevei var av grunnleggende betydning for å skaffe en god landverts forbindelse mellom nord og sør i landet, samt å knytte hovedstaden tettest mulig sammen med Nidaros bispesete.
	~~Veiene~~ var ~~åpenbart~~ anlagt for å gi en best mulig kontakt mellom hovedstadens Akershus festning og ~~grensen~~ mot Sverige~~, og følgende~~ steder er markert etter denne nummereringen:		De øvrige Kongeveiene var anlagt for å gi en best mulig kontakt mellom hovedstadens Akershus festning og grensebefestningene mot Sverige. Følgende steder er markert etter denne nummereringen:
	# [[Akershus festning]]		# [[Akershus festning]]
	# [[Kongsvinger festning]]		# [[Kongsvinger festning]]
Linje 29:		Linje 29:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men gedigent tittelfelt.		Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men et gedigent tittelfelt.
	Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.		Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.
	Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens trangeste parti over [[Gjelleråsen]].		Kongeveien over Gjelleråsen.jpg\|Kongeveiens trangeste parti over [[Gjelleråsen]].
	Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.		Klokketårn Gjelleråsen.jpg\|Klokketårnet på toppen av Gjelleråsen varslet motgående trafikk som skulle opp den trange delen av Kongeveien om at de måtte vente.
	Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.		Kongevei over Gjelleråsen 1819.PNG\|Kongevei 1819 Bondkall- Sandbakken over Gjelleråsen. Utsnitt av "Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.
	Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|Nitsund gård med alternative fergeruter over [[Nitelva]]. Fra et meget detaljert ~~prosjektdokument~~ 1772.		Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg\|Nitsund gård med alternative fergeruter over [[Nitelva]]. Fra et meget detaljert prosjektfremlegg 1772.
	Kongeveien Leirsund 1780.JPG\|Kongeveien ved Leirsund 1780. Originaltegningens tittel: Alte Königen Weg Leersund 1780.		Kongeveien Leirsund 1780.JPG\|Kongeveien ved Leirsund 1780. Originaltegningens tittel: Alte Königen Weg Leersund 1780.
	Farseggen2.JPG\|Farseggen, del av Oldtidsveien og Kongeveien gjennom Skedsmo.		Farseggen2.JPG\|Farseggen, del av Oldtidsveien og Kongeveien gjennom Skedsmo.
Linje 40:		Linje 40:
	0231 Skedsmo kart.jpg\|Dagens veinett i Skedsmo.		0231 Skedsmo kart.jpg\|Dagens veinett i Skedsmo.
	Blaker skanse fra nord.PNG\|Blaker skanse fra luften, sett fra nord.		Blaker skanse fra nord.PNG\|Blaker skanse fra luften, sett fra nord.
	Nidaros 1674.jpg\|Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både ~~religiøst~~ og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så ~~det~~ ut i 1674.		Fil:910 Minnesund - no-nb digifoto 20150901 00043 bldsa PK23064.jpg\|Minnesund i 1920, da bilene ennå i fem år måtte fraktes med ferge over sundet.
			Nidaros 1674.jpg\|Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både som bispesete og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så byen ut i 1674.
	</gallery>		</gallery>

Linje 49:		Linje 50:

	== Oldtidsveien Farseggen i Skedsmo ==		== Oldtidsveien Farseggen i Skedsmo ==
	Oldtidsveien fra [[Viken]] til [[Opplandene]] og [[Nidaros]] gikk over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]]. Allerede i Eidsivatingloven er det nevnt at bøndene var pålagt veivedlikehold, dette pålegget ble videreført i [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Også [[Kongeveien]] fulgte denne traseen.		Oldtidsveien fra [[Viken]] til [[Opplandene]] og [[Nidaros]] gikk over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]]. Allerede i Eidsivatingloven er det nevnt at bøndene var pålagt veivedlikehold, dette pålegget ble videreført i [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Også [[Kongeveien]] fulgte denne traseen. Det er ikke utenkelig at veifaret kan være så mye som 6000 år gammelt.

	== Den Strømmenske Kongeveien ==		== Den Strømmenske Kongeveien ==
	[[Gamleveien]], eller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], er en ferdselsåre som har tradisjoner helt tilbake til [[1200-tallet]]. Veien krysser alle de tre grenene av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelvavassdraget]] i [[Lørenskog]]: [[Bårlibekken]], [[Losbyelva]] og [[Ellingsrudelva \|Ellingsrudelva]].		[[Gamleveien]], eller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], er en ferdselsåre som har tradisjoner helt tilbake til [[1200-tallet]]. Veien krysser alle de tre grenene av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelvavassdraget]] i [[Lørenskog]]: [[Bårlibekken]], [[Losbyelva]] og [[Ellingsrudelva \|Ellingsrudelva]].
	Gamle Strømsvei skal stamme fra den traseen [[Håkon Håkonsson\|kong Håkon Håkonsson]] måtte ~~hugge ut~~ da han i [[1227]] lot 13 av sine skip bli trukket fra [[Oslofjorden]] til [[Øyeren]] for å kunne bekjempe de opprørske ribbungene. Traseen gikk fra Grønlia i Oslo, ~~Alnas~~ utløp, opp gjennom Groruddalen og videre til Nitelva. I [[Oslo byantikvar]]s kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik:		Gamle Strømsvei skal stamme fra den traseen [[Håkon Håkonsson\|kong Håkon Håkonsson]] måtte rydde da han i [[1227]] lot 13 av sine skip bli trukket fra [[Oslofjorden]] til [[Øyeren]] for å kunne bekjempe de opprørske ribbungene. Traseen gikk fra Grønlia i Oslo, [[Alna]]s utløp, opp gjennom Groruddalen og videre til Nitelva. I [[Oslo byantikvar]]s kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik:
	«Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over [[Galgeberg]] og langsmed det som nå heter [[Strømsveien]]. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, én gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog		«Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over [[Galgeberg]] og langsmed det som nå heter [[Strømsveien]]. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, én gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog
	og [[Strømmen]]. Det var imidlertid på slutten av [[1600-tallet]] og for fullt på [[1700-tallet]] at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til [[Christiania]]. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akerselvas utløp. På [[1840-tallet]] kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og Ellingsrud og heter her fortsatt Gamle Strømsvei. Under [[Veisystemet i Strømmen]] finnes mer.		og [[Strømmen]]. Det var imidlertid på slutten av [[1600-tallet]] og for fullt på [[1700-tallet]] at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til [[Christiania]]. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akerselvas utløp. På [[1840-tallet]] kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og [[Ellingsrud (strøk)\|Ellingsrud]] og heter her fortsatt Gamle Strømsvei. Under [[Veisystemet i Strømmen]] finnes mer om dette.

	== Betegnelsen Kongeveier ==		== Betegnelsen Kongeveier ==
	Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen [[Samkult]] har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra Kongsberg mot nærmeste sted for utskiping: Hokksund ved Drammenselva. Den ble påbegynt i 1630. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av Postverket i 1647 bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.		Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen [[Samkult]] har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra [[Kongsberg]] mot nærmeste sted for utskiping: [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]]. Den ble påbegynt i [[1630]]. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av [[Postverket \|Postverket]] i [[1647]] bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.

	Noen artikler som ~~omhandler~~ temaet Kongeveier:		Noen artikler som utdyper temaet Kongeveier:
	* [[Kongevei]] som begrep:		* [[Kongevei]] som begrep:
	* [[Kongeveger i Norge]] er en dyperegående artikkel.		* [[Kongeveger i Norge]] er en dyperegående artikkel.
Linje 66:		Linje 67:
	* [[Posthistorie i Skedsmo]] tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.		* [[Posthistorie i Skedsmo]] tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.
	* [[Kategori:Kongeveger]] samler de fleste artikler og bilder om temaet.		* [[Kategori:Kongeveger]] samler de fleste artikler og bilder om temaet.
	* [[Kongeveien]] er en Pekerside til forskjellige betydninger av ordet Kongevei.		* [[Kongeveien]] er en Pekerside til sider der forskjellige betydninger av ordet Kongevei blir belyst.