Kongsberg Forskjønnelsesselskap - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. apr. 2023 kl. 07:55

2023-04-27T07:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 07:55
Linje 28:		Linje 28:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
			[[Kategori:Velforeninger]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1858]]		[[Kategori:Etableringer i 1858]]
	[[Kategori:Opphør i 1903]]		[[Kategori:Opphør i 1903]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
	~~[[Kategori:Viken fylke]]~~
	~~[[Kategori:Buskerud]]~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud fylke» til «[[Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

2020-01-02T08:47:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Buskerud fylke» til «Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:47
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Opphør i 1903]]		[[Kategori:Opphør i 1903]]
	[[Kategori:Viken fylke]]		[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Buskerud ~~fylke~~]]		[[Kategori:Viken fylke]]
			[[Kategori:Buskerud]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Buskerud» til «[[Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

2020-01-02T08:47:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Buskerud» til «Kategori:Viken fylke [[Kategori:Buskerud»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:47
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Etableringer i 1858]]		[[Kategori:Etableringer i 1858]]
	[[Kategori:Opphør i 1903]]		[[Kategori:Opphør i 1903]]
			[[Kategori:Viken fylke]]
	[[Kategori:Buskerud fylke]]		[[Kategori:Buskerud fylke]]

Ikabjorn: /* Arkiv */

2015-11-06T12:37:00Z

Arkiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2015 kl. 12:37
Linje 24:		Linje 24:

	== Arkiv ==		== Arkiv ==
	Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905 (med utgående journal) er deponert hos [http://www.ikakongsberg.no/ Interkommunalt arkiv ~~på Kongsberg~~]		Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905 (med utgående journal) er deponert hos [http://www.ikakongsberg.no/ Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS]

	== Referanser ==		== Referanser ==

Ikabjorn på 30. sep. 2015 kl. 17:10

2015-09-30T17:10:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2015 kl. 17:10
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Etableringer i 1858]]		[[Kategori:Etableringer i 1858]]
	[[Kategori:Opphør i 1903]]		[[Kategori:Opphør i 1903]]
			[[Kategori:Buskerud fylke]]

Ikabjorn på 2. sep. 2015 kl. 13:13

2015-09-02T13:13:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2015 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kongsberg Forskjønnelsesselskap''' (også kalt ''Kongsberg Byes Forskjønnelsesselskab'' og ''Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse'') ble først stiftet i 1858, men ble oppløst noen år senere. ~~Den~~ ble reetablert den 3. mai 1879 med 73 medlemmer. Foreningen satset på forskjønnelse av byen gjennom planting av trær og blomster, og gjennom å anlegge flere parkanlegg. I 1903 vedtok generalforsamlingen å overdra foreningens eiendommer og formue til Kongsberg kommune mot at kommunen fikk ansvar for å holde alt vedlike.<ref>Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905</ref>		'''Kongsberg Forskjønnelsesselskap''' (også kalt ''Kongsberg Byes Forskjønnelsesselskab'' og ''Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse'') ble først stiftet i 1858, men ble oppløst noen år senere. Det ble reetablert den 3. mai 1879 med 73 medlemmer. Foreningen satset på forskjønnelse av byen gjennom planting av trær og blomster, og gjennom å anlegge flere parkanlegg. I 1903 vedtok generalforsamlingen å overdra foreningens eiendommer og formue til Kongsberg kommune mot at kommunen fikk ansvar for å holde alt vedlike.<ref>Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905</ref>

	== Historie 1858-1905 ==		== Historie 1858-1905 ==

Ikabjorn på 31. aug. 2015 kl. 11:48

2015-08-31T11:48:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2015 kl. 11:48
Linje 6:		Linje 6:
	Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,<ref>[https://nbl.snl.no/Ole_Krag Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag]</ref> direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester Johan Eberhard Nielsen.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen]</ref> Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.		Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,<ref>[https://nbl.snl.no/Ole_Krag Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag]</ref> direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester Johan Eberhard Nielsen.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen]</ref> Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.

	Paaskegården var fattighus for Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg.<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt 6 benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner ~~Kayser~~ til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.		Paaskegården var fattighus for Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg.<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Keyser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.

	Allerede i 1894 ble ideen om å overdra selskapets anlegg til kommunen drøftet. Et avtagende antall medlemmer gjorde det vanskelig å opprettholde driften. I brev til kommunen av 12. september 1894 heter det «Nu staar alt i Fare for at blive opgivet; hvad der ved femten Aars Arbeide og med noksaa betydelige Omkostninger er udrettet til Forskjønnelse og til Hygge, vil snart være overladt til sin egen skjebne». Kommunen kunne regne med inntekter fra Doktor Bryns legat. Foreningen vedtok i 1903 å slutte seg til kommunal overtagelse av parkanleggene og vedlikeholdsansvaret. To år senere ble det innkalt til en generelforsamling der man valgte en selvsupplerende bestyrelse som skulle våke over at kommunen forvaltet arven i henhold til selskapets formål og bestemmelser. I 1907 ble møteboken oversendt til Kongsberg kommune.<ref>Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905</ref>		Allerede i 1894 ble ideen om å overdra selskapets anlegg til kommunen drøftet. Et avtagende antall medlemmer gjorde det vanskelig å opprettholde driften. I brev til kommunen av 12. september 1894 heter det «Nu staar alt i Fare for at blive opgivet; hvad der ved femten Aars Arbeide og med noksaa betydelige Omkostninger er udrettet til Forskjønnelse og til Hygge, vil snart være overladt til sin egen skjebne». Kommunen kunne regne med inntekter fra Doktor Bryns legat. Foreningen vedtok i 1903 å slutte seg til kommunal overtagelse av parkanleggene og vedlikeholdsansvaret. To år senere ble det innkalt til en generelforsamling der man valgte en selvsupplerende bestyrelse som skulle våke over at kommunen forvaltet arven i henhold til selskapets formål og bestemmelser. I 1907 ble møteboken oversendt til Kongsberg kommune.<ref>Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905</ref>
Linje 16:		Linje 16:

	== Parkanlegg ==		== Parkanlegg ==
	* Den gamle prestegårdstomten		* Den gamle prestegårdstomten (i dag: Prestegårdsparken).
	* Klokkerbakken		* Klokkerbakken (i dag: Bjørneparken).
	* Magasintomten		* Magasintomten (i dag: Magasinparken).
	* Paaskegården		* Paaskegården
	* Stertebakken		* Stertebakken

Ikabjorn på 31. aug. 2015 kl. 11:38

2015-08-31T11:38:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2015 kl. 11:38
Linje 6:		Linje 6:
	Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,<ref>[https://nbl.snl.no/Ole_Krag Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag]</ref> direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester Johan Eberhard Nielsen.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen]</ref> Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.		Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,<ref>[https://nbl.snl.no/Ole_Krag Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag]</ref> direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester Johan Eberhard Nielsen.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen]</ref> Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.

	Paaskegården var fattighus for ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg~~ Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg].<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853.</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt 6 benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Kayser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.		Paaskegården var fattighus for Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg.<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt 6 benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Kayser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.

	Allerede i 1894 ble ideen om å overdra selskapets anlegg til kommunen drøftet. Et avtagende antall medlemmer gjorde det vanskelig å opprettholde driften. I brev til kommunen av 12. september 1894 heter det «Nu staar alt i Fare for at blive opgivet; hvad der ved femten Aars Arbeide og med noksaa betydelige Omkostninger er udrettet til Forskjønnelse og til Hygge, vil snart være overladt til sin egen skjebne». Kommunen kunne regne med inntekter fra Doktor Bryns legat. Foreningen vedtok i 1903 å slutte seg til kommunal overtagelse av parkanleggene og vedlikeholdsansvaret. To år senere ble det innkalt til en generelforsamling der man valgte en selvsupplerende bestyrelse som skulle våke over at kommunen forvaltet arven i henhold til selskapets formål og bestemmelser. I 1907 ble møteboken oversendt til Kongsberg kommune.<ref>Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905</ref>		Allerede i 1894 ble ideen om å overdra selskapets anlegg til kommunen drøftet. Et avtagende antall medlemmer gjorde det vanskelig å opprettholde driften. I brev til kommunen av 12. september 1894 heter det «Nu staar alt i Fare for at blive opgivet; hvad der ved femten Aars Arbeide og med noksaa betydelige Omkostninger er udrettet til Forskjønnelse og til Hygge, vil snart være overladt til sin egen skjebne». Kommunen kunne regne med inntekter fra Doktor Bryns legat. Foreningen vedtok i 1903 å slutte seg til kommunal overtagelse av parkanleggene og vedlikeholdsansvaret. To år senere ble det innkalt til en generelforsamling der man valgte en selvsupplerende bestyrelse som skulle våke over at kommunen forvaltet arven i henhold til selskapets formål og bestemmelser. I 1907 ble møteboken oversendt til Kongsberg kommune.<ref>Møtebok for Kongsberg Forskjønnelsesselskap 1858-1905</ref>

Ikabjorn på 31. aug. 2015 kl. 11:37

2015-08-31T11:37:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2015 kl. 11:37
Linje 4:		Linje 4:
	Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse ble stiftet den 17. mai 1858 etter innbydelse fra myntmester [[Caspar Herman Langberg]], byfogd Poul Henrik Hoffmann,<ref>Se: http://194.143.84.100/kultur/gater/data/hoffmannsvei.htm</ref> kaptein [[Hans Seeberg Fleischer]] og [[Leksikon:Guardein\|guardein]] Hans Leonard Steenstrup.<ref>Hans Leonard Steenstrup var sønn av Kongsbergs eidsvollsmann [[Poul Steenstrup]].</ref> 81 personer hadde tegnet seg på underskriftslisten til dannelse av foreningen. Den årlige kontigenten var på 1 krone. Det ble også opprettet et fond. Allerede i 1852 skal «Musicus Conradi» ha gitt overskuddet av en konsert til forskjønnelse av byen. Dette var trolig korsangpioneren Johan Gottfried Conradi.<ref>"I årene 1848–53 var han på en rekke reiser til byene på Østlandet. I byene han besøkte samlet han sanginteresserte, gav undervisning, startet kor og avholdt konserter." Norheim, Øyvind. (2009, 13. februar). Johan Gottfried Conradi 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. august 2015 fra https://nbl.snl.no/Johan_Gottfried_Conradi_-_1.</ref> Senere bidrog «ingeniørleutnant» P. Krag med 5 Speciedaler. I 1861 var det innkommet til sammen over 38 Speciedaler. Allerede det første året ble det plantet en del trær ved Karsches løkke, men disse overlevde ikke tørkesommeren i 1859. Likevel ble 129 trær plantet ut langs «den nye vei» og ved Nybroen. I tillegg ble «den saakaldte ‘Udsigt’, (Trekanten)» planert og jordfyll ble fremkjørt på Myntens tomt ved Klokkerbakken. På grunn av vansker med stell og vanning av trærne, og siden fondet var tømt, oppløste foreningen seg selv.		Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse ble stiftet den 17. mai 1858 etter innbydelse fra myntmester [[Caspar Herman Langberg]], byfogd Poul Henrik Hoffmann,<ref>Se: http://194.143.84.100/kultur/gater/data/hoffmannsvei.htm</ref> kaptein [[Hans Seeberg Fleischer]] og [[Leksikon:Guardein\|guardein]] Hans Leonard Steenstrup.<ref>Hans Leonard Steenstrup var sønn av Kongsbergs eidsvollsmann [[Poul Steenstrup]].</ref> 81 personer hadde tegnet seg på underskriftslisten til dannelse av foreningen. Den årlige kontigenten var på 1 krone. Det ble også opprettet et fond. Allerede i 1852 skal «Musicus Conradi» ha gitt overskuddet av en konsert til forskjønnelse av byen. Dette var trolig korsangpioneren Johan Gottfried Conradi.<ref>"I årene 1848–53 var han på en rekke reiser til byene på Østlandet. I byene han besøkte samlet han sanginteresserte, gav undervisning, startet kor og avholdt konserter." Norheim, Øyvind. (2009, 13. februar). Johan Gottfried Conradi 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. august 2015 fra https://nbl.snl.no/Johan_Gottfried_Conradi_-_1.</ref> Senere bidrog «ingeniørleutnant» P. Krag med 5 Speciedaler. I 1861 var det innkommet til sammen over 38 Speciedaler. Allerede det første året ble det plantet en del trær ved Karsches løkke, men disse overlevde ikke tørkesommeren i 1859. Likevel ble 129 trær plantet ut langs «den nye vei» og ved Nybroen. I tillegg ble «den saakaldte ‘Udsigt’, (Trekanten)» planert og jordfyll ble fremkjørt på Myntens tomt ved Klokkerbakken. På grunn av vansker med stell og vanning av trærne, og siden fondet var tømt, oppløste foreningen seg selv.

	Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,<ref>[https://nbl.snl.no/Ole_Krag Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag]</ref> direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester [https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen ~~Johan Eberhard Nielsen~~]. Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.		Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,<ref>[https://nbl.snl.no/Ole_Krag Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag]</ref> direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester Johan Eberhard Nielsen.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen]</ref> Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.

	Paaskegården var fattighus for [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg].<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853.</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt 6 benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Kayser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.		Paaskegården var fattighus for [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg].<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853.</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt 6 benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Kayser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.

Ikabjorn på 31. aug. 2015 kl. 11:35

2015-08-31T11:35:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2015 kl. 11:35
Linje 2:		Linje 2:

	== Historie 1858-1905 ==		== Historie 1858-1905 ==
	Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse ble stiftet den 17. mai 1858 etter innbydelse fra myntmester [[Caspar Herman Langberg]], byfogd Poul Henrik Hoffmann,<ref>Se http://194.143.84.100/kultur/gater/data/hoffmannsvei.htm</ref> kaptein [[Hans Seeberg Fleischer]] og [[Leksikon:Guardein\|guardein]] Hans Leonard Steenstrup.<ref>Hans Leonard Steenstrup var sønn av Kongsbergs eidsvollsmann [[Poul Steenstrup]].</ref> 81 personer hadde tegnet seg på underskriftslisten til dannelse av foreningen. Den årlige kontigenten var på 1 krone. Det ble også opprettet et fond. Allerede i 1852 skal «Musicus Conradi» ha gitt overskuddet av en konsert til forskjønnelse av byen. Dette var trolig korsangpioneren Johan Gottfried Conradi.<ref>"I årene 1848–53 var han på en rekke reiser til byene på Østlandet. I byene han besøkte samlet han sanginteresserte, gav undervisning, startet kor og avholdt konserter." Norheim, Øyvind. (2009, 13. februar). Johan Gottfried Conradi 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. august 2015 fra https://nbl.snl.no/Johan_Gottfried_Conradi_-_1.</ref> Senere bidrog «ingeniørleutnant» P. Krag med 5 Speciedaler. I 1861 var det innkommet til sammen over 38 Speciedaler. Allerede det første året ble det plantet en del trær ved Karsches løkke, men disse overlevde ikke tørkesommeren i 1859. Likevel ble 129 trær plantet ut langs «den nye vei» og ved Nybroen. I tillegg ble «den saakaldte ‘Udsigt’, (Trekanten)» planert og jordfyll ble fremkjørt på Myntens tomt ved Klokkerbakken. På grunn av vansker med stell og vanning av trærne, og siden fondet var tømt, oppløste foreningen seg selv.		Foreningen til Kongsberg Byes Forskjønnelse ble stiftet den 17. mai 1858 etter innbydelse fra myntmester [[Caspar Herman Langberg]], byfogd Poul Henrik Hoffmann,<ref>Se: http://194.143.84.100/kultur/gater/data/hoffmannsvei.htm</ref> kaptein [[Hans Seeberg Fleischer]] og [[Leksikon:Guardein\|guardein]] Hans Leonard Steenstrup.<ref>Hans Leonard Steenstrup var sønn av Kongsbergs eidsvollsmann [[Poul Steenstrup]].</ref> 81 personer hadde tegnet seg på underskriftslisten til dannelse av foreningen. Den årlige kontigenten var på 1 krone. Det ble også opprettet et fond. Allerede i 1852 skal «Musicus Conradi» ha gitt overskuddet av en konsert til forskjønnelse av byen. Dette var trolig korsangpioneren Johan Gottfried Conradi.<ref>"I årene 1848–53 var han på en rekke reiser til byene på Østlandet. I byene han besøkte samlet han sanginteresserte, gav undervisning, startet kor og avholdt konserter." Norheim, Øyvind. (2009, 13. februar). Johan Gottfried Conradi 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. august 2015 fra https://nbl.snl.no/Johan_Gottfried_Conradi_-_1.</ref> Senere bidrog «ingeniørleutnant» P. Krag med 5 Speciedaler. I 1861 var det innkommet til sammen over 38 Speciedaler. Allerede det første året ble det plantet en del trær ved Karsches løkke, men disse overlevde ikke tørkesommeren i 1859. Likevel ble 129 trær plantet ut langs «den nye vei» og ved Nybroen. I tillegg ble «den saakaldte ‘Udsigt’, (Trekanten)» planert og jordfyll ble fremkjørt på Myntens tomt ved Klokkerbakken. På grunn av vansker med stell og vanning av trærne, og siden fondet var tømt, oppløste foreningen seg selv.

	Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein [https://nbl.snl.no/Ole_Krag ~~Ole Herman Johannes Krag~~], direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester [https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen Johan Eberhard Nielsen]. Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.		Foreningen ble etablert på nytt ved konstituerende møte den 3. mai 1879 etter innbydelse fra Hans Leonard Steenstrup, kaptein Ole Herman Johannes Krag,<ref>[https://nbl.snl.no/Ole_Krag Se: https://nbl.snl.no/Ole_Krag]</ref> direktør [[Carl Ferdinand Andresen]], klokker Even Jensen<ref>[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/ordforerikongsb.htm Klokker Jensen var varaordfører i Kongsberg 1875-1878]. </ref> og politimester [https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Eberhard_Nielsen Johan Eberhard Nielsen]. Man fikk nå 73 medlemmer. I 1880 var medlemstallet økt til 130. Reetableringen blir i møteprotokollen forklart med at sansen for treplanting var vakt og at vannverket hadde lagt til rette for enklere vanning. Foreningen fikk jevnlige bevilgninger fra Sparebanken og Brennevinsamlaget. I 1879 får man tillatelse fra kommunen og gratis vann fra vannverket til å lage en «Vandspring» på Nymoen med et murt basseng så stort som plassen tillot. Samtidig plantet man en rekke trær, trolig mest bjørketrær og lønn, for eksempel langs veien til jernbanestasjonen, på Sandsværmoen, på veien til våpenfabrikken, på østsiden av Nymoens torg og ved nordsiden av Paaskegården. I 1888 ble det for eksempel plantet 100 lønnetrær i Gamlegrenden fra Gamlebroen mot Gomsrud. I 1880 ble det planlagt å kjøpe inn Parkhagtorn («Hvidtjøn»), i tillegg til benker, bord og gjerder. I 1896 ble det bestilt 12 bjørketrær, 10 lønnetrær, 10 busklind, 3 snøballbusker, og 1 hagtorn (hvidtorn). I 1898 ble det også innkjøpt 100 grantrær, samt forskjellige sorter blomstrende busker. Trærne ble av og til utsatt for hærverk og misbruk til vedhugging.

	Paaskegården var fattighus for [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg].<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853.</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt 6 benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Kayser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.		Paaskegården var fattighus for [https://no.wikipedia.org/wiki/Det_offentlige_fattigvesen_for_bergstaden_Kongsberg Det offentlige fattigvesen for bergstaden Kongsberg].<ref>Bergwitz, J.K. 1924. Kongsberg : som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924. Kristiania: Grøndahl, b. 2, 853.</ref> Her ble det anlagt et grøntområde med trær og fontene. I 1882 fikk selskapet disposisjonsrett over to av Sølvverkets tomter. Dette var løkken nedenfor kornmagasinet, også kalt magasintomten, samt en åpen tomt ved Klokkerbakken mellom denne og Åkeren. Det ble innkjøpt 6 benker. Tomtene ble planert og det ble anlagt park begge steder. Fra 1884 ble det fokusert på å fullføre parkanlegget ved Klokkerbakken. Det ble satt opp et lavt gjerde mot Klokkerbakken og Aakergaten. I 1886 kom slottsgartner Kayser til byen og hjalp til med utstikning av parken ved Klokkerbakken. Han bistod også med å planlegge et parkanlegg på den gamle prestegårdstomten som kirkeinspeksjonen hadde latt selskapet disponere. Her stod det også et lysthus. Parken skal ha stått ferdig i 1887, og man sa seg vel tilfreds med resultatet. Det ble plantet en mindre park på toppen av Stertebakken ved «Chausseen til Drammen» rundt 1890. I tillegg ble det anlagt park på Haugene. Til denne parken ble det innkjøpt et hus, det såkalte «Rögehuus» som tilhørte Samuel Larssens enke. I 1890 ble det konstatert at samtlige av selskapets anlegg var i god stand og man ville nå primært satse på vedlikehold.