Kongsberg Sølvverk - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: sat inn bilde

2023-05-15T12:03:17Z

sat inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 12:03
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\| Norsk bergverksmuseum Kongsberg 2006 Smeltehytta.jpg\|[[Norsk bergverksmuseum]] holder til i Smeltehytta til Kongsberg Sølvverk, i det sentrale Kongsberg. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2006)}}		{{thumb høyre\| Norsk bergverksmuseum Kongsberg 2006 Smeltehytta.jpg\|[[Norsk bergverksmuseum]] holder til i Smeltehytta til Kongsberg Sølvverk, i det sentrale Kongsberg. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2006)}}
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-191.jpg\|Gruveganger i Kongsberg. Fra ''Nordiska taflor'', 1873.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-191.jpg\|Gruveganger i Kongsberg. Fra ''Nordiska taflor'', 1873.}}
			{{thumb\|Sølvårer Kongsberg.JPG\|Massive sølvårer fra sølvgruvene i Kongsberg.\|Fra Pontoppidan, Erik: ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie'' fra 1752.}}
	<onlyinclude>Allerede på [[1400-tallet]] var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt [[1540]] ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi de to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i [[Skien]] ble så Arne arrestert og fortalte da om funnet.</onlyinclude>		<onlyinclude>Allerede på [[1400-tallet]] var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt [[1540]] ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi de to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i [[Skien]] ble så Arne arrestert og fortalte da om funnet.</onlyinclude>

Stigrp på 13. feb. 2023 kl. 21:51

2023-02-13T21:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 21:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Kongsberg Sølvverk skilt.jpg\|~~Skilt, Kongsberg Sølvverk, ved~~ [[Norsk bergverksmuseum]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Kongsberg Sølvverk skilt.jpg\|Motiv fra [[Norsk bergverksmuseum]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Kongsberg Sølvverk]]''' var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for [[Kongsberg]]. Det ble åpnet i [[1623]] og avviklet så sent som i [[1958]]. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største byene i Norge. [[Den kongelige mynt]], som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 ''Det norske mynverket''), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og [[Bergseminaret]] på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På [[Norsk bergverksmuseum]] formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kongsberg Sølvverk]]''' var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for [[Kongsberg]]. Det ble åpnet i [[1623]] og avviklet så sent som i [[1958]]. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største byene i Norge. [[Den kongelige mynt]], som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 ''Det norske mynverket''), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og [[Bergseminaret]] på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På [[Norsk bergverksmuseum]] formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».</onlyinclude>

Stigrp: justerer ingressen/pirk

2023-02-13T21:49:12Z

justerer ingressen/pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 21:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Kongsberg Sølvverk skilt.jpg\|Skilt, Kongsberg Sølvverk, ved [[Norsk bergverksmuseum]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Kongsberg Sølvverk skilt.jpg\|Skilt, Kongsberg Sølvverk, ved [[Norsk bergverksmuseum]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Kongsberg Sølvverk]]''' var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for [[Kongsberg]]. Det ble åpnet i [[1623]] og avviklet så sent som i [[1958]]. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største ~~og rikeste~~ byene i Norge. [[Den kongelige mynt]], som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 ''Det norske mynverket''), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og [[Bergseminaret]] på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På [[Norsk bergverksmuseum]] formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kongsberg Sølvverk]]''' var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for [[Kongsberg]]. Det ble åpnet i [[1623]] og avviklet så sent som i [[1958]]. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største byene i Norge. [[Den kongelige mynt]], som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 ''Det norske mynverket''), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og [[Bergseminaret]] på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På [[Norsk bergverksmuseum]] formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».</onlyinclude>

	== Historikk ==		== Historikk ==

Thorbrat: /* Historikk */

2021-05-04T12:51:40Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 12:51
Linje 13:		Linje 13:
	Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[Leksikon:Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[Leksikon:Magistrat\|magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].		Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[Leksikon:Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[Leksikon:Magistrat\|magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].

	Gruvene var med noen avbrudd i drift fram til 1958, og det ble mer enn 300 gruveganger, mellom 1500 og 2000 skjerp og totalt rundt 1000 km med gruveganger. Bunnen av Kongens gruve ligger mer enn 1000 meter under jordoverflaten. Den totale produksjonen er anslått å være i alt rundt 1350 tonn sølv.		Gruvene var med noen avbrudd i drift fram til 1958, og det ble sprengt ut mer enn 300 gruveganger, mellom 1500 og 2000 skjerp og totalt rundt 1000 km med gruveganger. Bunnen av Kongens gruve ligger mer enn 1000 meter under jordoverflaten. Den totale produksjonen er anslått å være i alt rundt 1350 tonn sølv.

	== Sølvverket som turistmål ==		== Sølvverket som turistmål ==

Thorbrat: /* Historikk */

2021-05-04T12:49:41Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 12:49
Linje 9:		Linje 9:
	Høsten 1623 nådde nyheten kong [[Christian IV]], og [[stattholder]]en satte straks i gang gruvedrift på Kongsberg. I begynnelsen var det et blandet statlig og privat foretak. Blant de som deltok var lensherre [[Ove Gjedde]], som eide 25% og som fra [[1630]] var direktør for verket. Fra [[1685]] tok staten over det hele og drev gruvene fram til [[1805]]. Det kom da staten overtok en oppgangsperiode under den tyske bergmannen [[Heinrich von Schlanbusch]], men etter at han forlot verket gikk driften dårligere igjen. I [[1731]] forsøkte staten å selge det, men endte i stedet med å hente inn en ny tysk bergmann, oberberghauptmann [[Joachim Andreas Stukenbrock]]. Han klarte også å snu driften til det bedre, og man kom opp i hele 4000 ansatte fordelt på 78 gruver og skjerp. I rekordåret [[1771]] ble det tatt ut hele 8,5 tonn sølv.		Høsten 1623 nådde nyheten kong [[Christian IV]], og [[stattholder]]en satte straks i gang gruvedrift på Kongsberg. I begynnelsen var det et blandet statlig og privat foretak. Blant de som deltok var lensherre [[Ove Gjedde]], som eide 25% og som fra [[1630]] var direktør for verket. Fra [[1685]] tok staten over det hele og drev gruvene fram til [[1805]]. Det kom da staten overtok en oppgangsperiode under den tyske bergmannen [[Heinrich von Schlanbusch]], men etter at han forlot verket gikk driften dårligere igjen. I [[1731]] forsøkte staten å selge det, men endte i stedet med å hente inn en ny tysk bergmann, oberberghauptmann [[Joachim Andreas Stukenbrock]]. Han klarte også å snu driften til det bedre, og man kom opp i hele 4000 ansatte fordelt på 78 gruver og skjerp. I rekordåret [[1771]] ble det tatt ut hele 8,5 tonn sølv.

	I [[1770]] ~~begynte ferden nedover~~ igjen, og det gikk så langt at verket ble besluttet nedlagt i [[1805]]. Eidsvollsmannen [[Paul Steenstrup]] var tilhenger av fornyet drift, og Stortinget besluttet i [[1815]] å undersøke mulighetene. Året etter ble verket åpnet igjen, og i [[1830]] nådde man inn til Kongens gruve hvor det var betydelige forekomster. Fra da av og frem til [[1888]] var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra [[1865]]. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.		I [[1770]] gikk driften ned igjen, og det gikk så langt at verket ble besluttet nedlagt i [[1805]]. Eidsvollsmannen [[Paul Steenstrup]] var tilhenger av fornyet drift, og Stortinget besluttet i [[1815]] å undersøke mulighetene. Året etter ble verket åpnet igjen, og i [[1830]] nådde man inn til Kongens gruve hvor det var betydelige forekomster. Fra da av og frem til [[1888]] var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra [[1865]]. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.

	Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[Leksikon:Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[Leksikon:Magistrat\|magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].		Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[Leksikon:Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[Leksikon:Magistrat\|magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].

Kallrustad: Videre lesing

2020-05-27T08:56:32Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2020 kl. 08:56
Linje 612:		Linje 612:
	* [http://www.norsk-bergverksmuseum.no/index.php?pageid=2563 Historie] på Norsk Bergverksmuseums hjemmeside		* [http://www.norsk-bergverksmuseum.no/index.php?pageid=2563 Historie] på Norsk Bergverksmuseums hjemmeside
	* [http://snl.no/Kongsberg_S%C3%B8lvverk Kongsberg Sølvverk] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Kongsberg_S%C3%B8lvverk Kongsberg Sølvverk] i ''Store norske leksikon''

			== Videre lesing ==

			*Moen, Kristian: ''Kongsberg sølvverk 1623–1957''. Utg. Universitetsforlaget. 1967. 482 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022307011}}. Ny utg. Sølvverksmuseets venner, 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012092405038}}.

	[[Kategori:Bergverk]]		[[Kategori:Bergverk]]
Linje 619:		Linje 623:
	[[Kategori:Kongsberg Sølvverk\| ]]		[[Kategori:Kongsberg Sølvverk\| ]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Axel Scheel: /* Sølvverksdirektører */

2018-10-16T23:27:34Z

Sølvverksdirektører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2018 kl. 23:27
Linje 32:		Linje 32:
	* [[Johan Ludevig Schubart]] (ca. 1690–1737) kom til Norge i 1732 og ble direktør ved Sølvverket samme år. Han ble senere også berghauptmann.		* [[Johan Ludevig Schubart]] (ca. 1690–1737) kom til Norge i 1732 og ble direktør ved Sølvverket samme år. Han ble senere også berghauptmann.

	* Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827) ble 1791 (-1814) overberghauptmann og dermed leder av [[Overbergamtet]] og direktør for Sølvverket, [[Blåfargeverket]] på [[Modum]] og [[Vallø saltverk]]. (Genealogi: se [[Lasson]] innledningsvis.) Han ledet Kongsberg sølvverk gjennom ~~sin~~ vanskelige krisetid frem til nedleggelsen 1805.		* Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827) ble 1791 (-1814) overberghauptmann og dermed leder av [[Overbergamtet]] og direktør for Sølvverket, [[Blåfargeverket]] på [[Modum]] og [[Vallø saltverk]]. (Genealogi: se [[Lasson]] innledningsvis.) Han ledet Kongsberg sølvverk gjennom en vanskelige krisetid frem til nedleggelsen 1805. Sitt arbeid nedla han 1814 og vendte tilbake til Kbh. Bergverkshistoriker.

	* [[Ole Henckel]] (1749–1824) var født på Kongsberg, der faren var [[bergprober]]. Han var assessor ved Overbergamtet fra 1783, meddirektør ved Sølvverket fra 1799 til 1814 og direktør fra 1816.		* [[Ole Henckel]] (1749–1824) var født på Kongsberg, der faren var [[bergprober]]. Han var assessor ved Overbergamtet fra 1783, meddirektør ved Sølvverket fra 1799 til 1814 og direktør fra 1816.

Axel Scheel: /* Sølvverksdirektører */

2018-10-16T23:22:31Z

Sølvverksdirektører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2018 kl. 23:22
Linje 32:		Linje 32:
	* [[Johan Ludevig Schubart]] (ca. 1690–1737) kom til Norge i 1732 og ble direktør ved Sølvverket samme år. Han ble senere også berghauptmann.		* [[Johan Ludevig Schubart]] (ca. 1690–1737) kom til Norge i 1732 og ble direktør ved Sølvverket samme år. Han ble senere også berghauptmann.

	* Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827) ble 1791 overberghauptmann og dermed leder av [[Overbergamtet]] og direktør for Sølvverket, [[Blåfargeverket]] på [[Modum]] og [[Vallø saltverk]]. Se [[Lasson]] innledningsvis.		* Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827) ble 1791 (-1814) overberghauptmann og dermed leder av [[Overbergamtet]] og direktør for Sølvverket, [[Blåfargeverket]] på [[Modum]] og [[Vallø saltverk]]. (Genealogi: se [[Lasson]] innledningsvis.) Han ledet Kongsberg sølvverk gjennom sin vanskelige krisetid frem til nedleggelsen 1805.

	* [[Ole Henckel]] (1749–1824) var født på Kongsberg, der faren var [[bergprober]]. Han var assessor ved Overbergamtet fra 1783, meddirektør ved Sølvverket fra 1799 til 1814 og direktør fra 1816.		* [[Ole Henckel]] (1749–1824) var født på Kongsberg, der faren var [[bergprober]]. Han var assessor ved Overbergamtet fra 1783, meddirektør ved Sølvverket fra 1799 til 1814 og direktør fra 1816.

Axel Scheel: /* Sølvverksdirektører */ La til Brünnich, Sølvverkets historiker.

2018-10-16T23:06:58Z

Sølvverksdirektører: La til Brünnich, Sølvverkets historiker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2018 kl. 23:06
Linje 31:		Linje 31:

	* [[Johan Ludevig Schubart]] (ca. 1690–1737) kom til Norge i 1732 og ble direktør ved Sølvverket samme år. Han ble senere også berghauptmann.		* [[Johan Ludevig Schubart]] (ca. 1690–1737) kom til Norge i 1732 og ble direktør ved Sølvverket samme år. Han ble senere også berghauptmann.

			* Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827) ble 1791 overberghauptmann og dermed leder av [[Overbergamtet]] og direktør for Sølvverket, [[Blåfargeverket]] på [[Modum]] og [[Vallø saltverk]]. Se [[Lasson]] innledningsvis.

	* [[Ole Henckel]] (1749–1824) var født på Kongsberg, der faren var [[bergprober]]. Han var assessor ved Overbergamtet fra 1783, meddirektør ved Sølvverket fra 1799 til 1814 og direktør fra 1816.		* [[Ole Henckel]] (1749–1824) var født på Kongsberg, der faren var [[bergprober]]. Han var assessor ved Overbergamtet fra 1783, meddirektør ved Sølvverket fra 1799 til 1814 og direktør fra 1816.

Stigrp: /* Galleri */ større bilder

2017-11-13T02:18:52Z

Galleri: større bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2017 kl. 02:18
Linje 593:		Linje 593:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Sølv fra Kongsberg utstilt i Paris.jpg\|Sølv fra Kongsberg sølvverk utstilt på ''Muséum national d'histoire naturelle'' i Paris. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sølv fra Kongsberg utstilt i Paris.jpg\|Sølv fra Kongsberg sølvverk utstilt på ''Muséum national d'histoire naturelle'' i Paris. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sølv fra Kongsberg utstillt i Berlin.jpg\|Sølv fra Kongsberg sølvverk utstilt på ''Museum für Naturkunde'' i Berlin. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sølv fra Kongsberg utstillt i Berlin.jpg\|Sølv fra Kongsberg sølvverk utstilt på ''Museum für Naturkunde'' i Berlin. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}