Kongssagene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T10:38:34Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 10:38
Linje 36:		Linje 36:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:~~Områder i~~ Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	{{F1}}		{{F1}}

Liv Bjørnhaug Johansen: F1merker,lenket tittel

2010-06-04T11:26:53Z

F1merker,lenket tittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2010 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}
	'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.		'''[[Kongssagene]]''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.

	«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].		«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].</onlyinclude>

	Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot [[1880-årene]] var det fire sager. Den øverste var sirkelsag mens de tre andre var [[oppgangssag]]er. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom [[Døvikfoss]]en ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp.		Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot [[1880-årene]] var det fire sager. Den øverste var sirkelsag mens de tre andre var [[oppgangssag]]er. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom [[Døvikfoss]]en ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp.
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Områder i Modum kommune]]		[[Kategori:Områder i Modum kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
			{{F1}}

As-arne: Trykkleif

2010-02-17T09:44:29Z

Trykkleif

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2010 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}		{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}
	'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.		'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede den gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.

	«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].		«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].

As-arne: Kategoriendring

2010-01-11T09:10:36Z

Kategoriendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2010 kl. 09:10
Linje 36:		Linje 36:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Områder i Modum kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

As-arne: Bilde

2009-12-30T10:22:54Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2009 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}		{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}
	~~{{thumb\|Kongssagene-2.jpg\|Kongssagene i begynnelsen av 1950-årene. Lampefabrikken til venstre og svampefabrikken til høyre.}}~~
	'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.		'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.

Linje 10:		Linje 9:
	Vinterstid ble det lagt ut tømmerflytebroer (tømmerstokker med jernlenker), slik at vannet frøys og man kunne frakte folk og varer over isen med hest. Sommerstid trengte man hjelp av fergemannen. Brua over Åmotsund ble satt opp og betalt av Modum kommune, noe som ble en stor belastning for den lille kommunen. ([[Aamodt bro]]) sto ferdig i [[1852]]. Etter at jernbanen ble åpnet i [[1866]] ble den lokale skysstasjonen flyttet fra Kongsghaug til Kongssagene, og det ble også åpnet et landhandleri.		Vinterstid ble det lagt ut tømmerflytebroer (tømmerstokker med jernlenker), slik at vannet frøys og man kunne frakte folk og varer over isen med hest. Sommerstid trengte man hjelp av fergemannen. Brua over Åmotsund ble satt opp og betalt av Modum kommune, noe som ble en stor belastning for den lille kommunen. ([[Aamodt bro]]) sto ferdig i [[1852]]. Etter at jernbanen ble åpnet i [[1866]] ble den lokale skysstasjonen flyttet fra Kongsghaug til Kongssagene, og det ble også åpnet et landhandleri.

			{{thumb\|Kongsfoss-1870.jpg\|Kongssagene og Kongsfoss ved Åmot rundt/etter 1870.}}
			{{thumb\|Kongssagene-2.jpg\|Kongssagene i begynnelsen av 1950-årene. Lampefabrikken til venstre og svampefabrikken til høyre.}}
	I årene fra [[1870]] til [[1938]] ([[1943]]) drev [[Kongssagene Brug]] sitt tresliperi på området, og etter 2. verdenskrig etablerte lampefabrikken T. Røste & Co. og svampefabrikken Kongsfoss Fabrikker A/S seg på området. T. Røste & Co. flyttet i [[1960-årene]] til større lokaler på Nordbråten. Kongsfoss Fabrikker overtok da lampefabrikkens produksjonslokaler og fortsatte sin drift i Kongssagene fram til [[1998]]. [[Modum kommune]] overtok stedet i [[2001]] og [[Kongsfoss kunstsenter]] driver nå i den gamle lampefabrikkens lokaler, mens de øvrige bygningene på området er revet. <ref>[http://img4.custompublish.com/getfile.php/757358.1254.wpwpsbxrwe/kongsfossbrosjyre.pdf?return=www.modum.kommune.no Brosjyre Kongsfoss kunstsenter]</ref> Ved fossen drives det nå et kraftverk.		I årene fra [[1870]] til [[1938]] ([[1943]]) drev [[Kongssagene Brug]] sitt tresliperi på området, og etter 2. verdenskrig etablerte lampefabrikken T. Røste & Co. og svampefabrikken Kongsfoss Fabrikker A/S seg på området. T. Røste & Co. flyttet i [[1960-årene]] til større lokaler på Nordbråten. Kongsfoss Fabrikker overtok da lampefabrikkens produksjonslokaler og fortsatte sin drift i Kongssagene fram til [[1998]]. [[Modum kommune]] overtok stedet i [[2001]] og [[Kongsfoss kunstsenter]] driver nå i den gamle lampefabrikkens lokaler, mens de øvrige bygningene på området er revet. <ref>[http://img4.custompublish.com/getfile.php/757358.1254.wpwpsbxrwe/kongsfossbrosjyre.pdf?return=www.modum.kommune.no Brosjyre Kongsfoss kunstsenter]</ref> Ved fossen drives det nå et kraftverk.

As-arne: Kilde + pirk

2009-12-06T07:30:10Z

Kilde + pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2009 kl. 07:30
Linje 5:		Linje 5:
	«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].		«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].

	Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot [[1880-årene]] var det fire sager. ~~Tre av disse~~ var ~~oppgangssager~~ mens ~~den øverste~~ var ~~sirkelsag~~. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom [[Døvikfoss]]en ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp.		Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot [[1880-årene]] var det fire sager. Den øverste var sirkelsag mens de tre andre var [[oppgangssag]]er. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom [[Døvikfoss]]en ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp.

	I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested.		I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested.
Linje 25:		Linje 25:
	\|forlag=Modum kommune		\|forlag=Modum kommune
	\|utgivelsesår=1993}}		\|utgivelsesår=1993}}
			* {{Kilde bok
			\|forfatter=Jakob Andr. Samuelsen/Kai Hunstadbråten
			\|tittel=Gamle moinger og andre følk - tradisjoner fra Modum
			\|utgivelsessted=Modum
			\|forlag=Lokalhistorisk forlag
			\|utgivelsesår=1991}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

As-arne: Litt om sagene.

2009-12-05T16:59:14Z

Litt om sagene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2009 kl. 16:59
Linje 5:		Linje 5:
	«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].		«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].

	Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk.		Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk. Fram mot [[1880-årene]] var det fire sager. Tre av disse var oppgangssager mens den øverste var sirkelsag. Her ble det skåret planker, og disse ble buntet i tylvter og sendt nedover Drammenslva. Gjennom [[Døvikfoss]]en ble de slept gjennom ei renne i fjellet for så å bli bundet sammen med andre tylvter for videre fløtning. Sagbrukene sto der til de råtnet opp.

	I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested.		I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested.

As-arne: Lenke

2009-12-04T13:49:11Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2009 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}		{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug i 1890.}}
	{{thumb\|Kongssagene-2.jpg\|Kongssagene i begynnelsen av 1950-årene. Lampefabrikken til venstre og svampefabrikken til høyre.}}		{{thumb\|Kongssagene-2.jpg\|Kongssagene i begynnelsen av 1950-årene. Lampefabrikken til venstre og svampefabrikken til høyre.}}
	'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.		'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.

	«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].		«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].

Ida Tolgensbakk: kat

2009-12-01T18:34:36Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2009 kl. 18:34
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
			[[Kategori:Sagbruk]]

As-arne: Rettet stavefil, lenker

2009-12-01T13:40:03Z

Rettet stavefil, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2009 kl. 13:40
Linje 3:		Linje 3:
	'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.		'''Kongssagene''' er navnet på et område på [[Åmot i Modum]]. Det ligger ved [[Drammenselva]] og [[Simoa]]s møtepunkt ved [[Kongsfoss]]. Hele området nedenfor og syd for fossen tilhørte før reformasjonen biskopens «Biskopsrud». Allerede de gang var det flere sagbruk ved fossen, og de første sagene var trolig såkalte flomsager.

	«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i 1688 og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til 1883.		«Biskopsrud» ble kongens gård etter reformasjonen og navnet på gården ble etter hvert til [[Buskerud]]. Naturlig nok ble sagene og fossen kalt Kongssagene og Kongsfossen. Kongshaug/Kongshøy i nærheten var også kongens eiendom. Kongen solgte Buskerudgodset i [[1688]] og det hadde deretter flere eiere. [[Peter Collett]] kjøpte godset i [[1762]] og det var i Colletfamiliens eie fram til [[1883]].

	Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk.		Buskerud gård strakk seg i øst mot Drammenselva og i nordøst mot Simoa. Gården Breivik (under Strand) eide den andre siden av Simoa. Colletfamilien kjøpte derfor Breivik, slik at begge sider av fossen tilhørte samme eier. Peder Gregersen (som hadde drevet landhandel på [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]]) kjøpte senere Breivik og Kongssagene med sag- og møllebruk.

	I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested.		I tillegg til at det var sagdrift ved fossen, var Åmotsund ved Kongssagene også et fergested.
	Vinterstid ble det lagt ut tømmerflytebroer (tømmerstokker med jernlenker), slik at vannet frøys og man kunne frakte folk og varer over isen med hest. Sommerstid trengte man hjelp av fergemannen. Brua over Åmotsund ble satt opp og betalt av Modum kommune, noe som ble en stor belastning for den lille kommunen. ([[Aamodt bro]]) sto ferdig i [[1852]]. Etter at jernbanen ble åpnet i [[1866]] ble den lokale skysstasjonen flyttet fra ~~Konsghaug~~ til Kongssagene, og det ble ~~ogå~~ åpnet et ~~lanhandleri~~.		Vinterstid ble det lagt ut tømmerflytebroer (tømmerstokker med jernlenker), slik at vannet frøys og man kunne frakte folk og varer over isen med hest. Sommerstid trengte man hjelp av fergemannen. Brua over Åmotsund ble satt opp og betalt av Modum kommune, noe som ble en stor belastning for den lille kommunen. ([[Aamodt bro]]) sto ferdig i [[1852]]. Etter at jernbanen ble åpnet i [[1866]] ble den lokale skysstasjonen flyttet fra Kongsghaug til Kongssagene, og det ble også åpnet et landhandleri.

	I årene fra [[1870]] til [[1938]] ([[1943]]) drev [[Kongssagene Brug]] sitt tresliperi på området, og etter 2. verdenskrig etablerte lampefabrikken T. Røste & Co. og svampefabrikken Kongsfoss Fabrikker A/S seg på området. T. Røste & Co. flyttet i [[1960-årene]] til større lokaler på Nordbråten. Kongsfoss Fabrikker overtok da lampefabrikkens produksjonslokaler og fortsatte sin drift i Kongssagene fram til [[1998]]. [[Modum kommune]] overtok stedet i [[2001]] og [[Kongsfoss kunstsenter]] driver nå i den gamle ~~lampefabrikkes~~ lokaler, mens de øvrige bygningene på området er revet. <ref>[http://img4.custompublish.com/getfile.php/757358.1254.wpwpsbxrwe/kongsfossbrosjyre.pdf?return=www.modum.kommune.no Brosjyre Kongsfoss kunstsenter]</ref> Ved fossen drives det nå et kraftverk.		I årene fra [[1870]] til [[1938]] ([[1943]]) drev [[Kongssagene Brug]] sitt tresliperi på området, og etter 2. verdenskrig etablerte lampefabrikken T. Røste & Co. og svampefabrikken Kongsfoss Fabrikker A/S seg på området. T. Røste & Co. flyttet i [[1960-årene]] til større lokaler på Nordbråten. Kongsfoss Fabrikker overtok da lampefabrikkens produksjonslokaler og fortsatte sin drift i Kongssagene fram til [[1998]]. [[Modum kommune]] overtok stedet i [[2001]] og [[Kongsfoss kunstsenter]] driver nå i den gamle lampefabrikkens lokaler, mens de øvrige bygningene på området er revet. <ref>[http://img4.custompublish.com/getfile.php/757358.1254.wpwpsbxrwe/kongsfossbrosjyre.pdf?return=www.modum.kommune.no Brosjyre Kongsfoss kunstsenter]</ref> Ved fossen drives det nå et kraftverk.

	== Kilder ==		== Kilder ==