Kongssagene Brug - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:01:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:01
Linje 37:		Linje 37:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

Cnyborg på 22. mai 2014 kl. 11:07

2014-05-22T11:07:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2014 kl. 11:07
Linje 37:		Linje 37:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}

	~~[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]~~
	~~[[Kategori:Industri]]~~
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1870]]		[[kategori:Etableringer i 1870]]
	[[Kategori:Opphør i 1938]]		[[Kategori:Opphør i 1938]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T10:46:45Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 10:46
Linje 37:		Linje 37:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}

			[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]
			[[Kategori:Industri]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	~~[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]~~
	~~[[Kategori:Industri i Modum kommune]]~~
	[[kategori:Etableringer i 1870]]		[[kategori:Etableringer i 1870]]
	[[Kategori:Opphør i 1938]]		[[Kategori:Opphør i 1938]]
	{{F1}}		{{F1}}

As-arne: Kategori

2010-03-03T09:32:53Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 09:32
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]		[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]
			[[Kategori:Industri i Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1870]]		[[kategori:Etableringer i 1870]]
	[[Kategori:Opphør i 1938]]		[[Kategori:Opphør i 1938]]
	{{F1}}		{{F1}}

As-arne: ISBN, kilder

2010-02-26T13:37:59Z

ISBN, kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2010 kl. 13:37
Linje 19:		Linje 19:

	== Kilder ==		== Kilder ==

	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok
	\|forfatter=Eli Moen		\|forfatter=[[Eli Moen]]
			\|utgivelsesår=1993
	\|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver		\|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver
	\|utgivelsessted=Modum		\|utgivelsessted=Modum
	\|forlag=Modum kommune		\|forlag=Modum kommune
	\|~~utgivelsesår~~=~~1993~~}}		\|isbn=82-992991-0-1}}

	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok
	\|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)		\|forfatter=[[Knut Bech Fageraas]] (et al.)
			\|utgivelsesår=2006
	\|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år		\|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år
	\|utgivelsessted=Elverum~~, s. 197~~		\|utgivelsessted=Elverum
	\|forlag=Norsk skogmuseum		\|forlag=Norsk skogmuseum
	\|~~utgivelsesår~~=~~2006~~}}		\|side=197
			\|isbn=82-90660-28-6}}

	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

As-arne: Skrivefeil i lenke

2010-01-11T11:12:13Z

Skrivefeil i lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2010 kl. 11:12
Linje 14:		Linje 14:
	Tresliperiet brant sommeren [[1912]]. Det hadde oppstått en brann i en gammel bygning ved siden av sliperiene og på ti minutter var omtrent hele anlegget omspent av flammer. I løpet av to timer var hele bruket lagt i aske. Anlegget var assurert for 180 000 kroner og ble besluttet gjenoppbygd. Det nye anlegget fikk to kaldslipeapparater og fem pappmaskiner. Det nye tresliperiet ble ingen suksess og bedriften slet hardt uten noen fortjeneste og måtte til tider innstille driften.		Tresliperiet brant sommeren [[1912]]. Det hadde oppstått en brann i en gammel bygning ved siden av sliperiene og på ti minutter var omtrent hele anlegget omspent av flammer. I løpet av to timer var hele bruket lagt i aske. Anlegget var assurert for 180 000 kroner og ble besluttet gjenoppbygd. Det nye anlegget fikk to kaldslipeapparater og fem pappmaskiner. Det nye tresliperiet ble ingen suksess og bedriften slet hardt uten noen fortjeneste og måtte til tider innstille driften.

	I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum ~~Blaafarveverk~~]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale bruk''. Se mer om dette under [[Haugfoss Træsliberi]].		I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum Blaafarveværk]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale bruk''. Se mer om dette under [[Haugfoss Træsliberi]].

	Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]]. I [[1930]] kom effekten fra børskrakket i New York med et betydelig fall i prisene. I [[1932]] var kommunen teknisk sett konkurs og ble derfor satt under [[statlig administrasjon]] og avsluttet naturlig nok sitt engasjement i foretaket. Disponenten fortsatte derfor driften for egen regning og bedriften ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]].		Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]]. I [[1930]] kom effekten fra børskrakket i New York med et betydelig fall i prisene. I [[1932]] var kommunen teknisk sett konkurs og ble derfor satt under [[statlig administrasjon]] og avsluttet naturlig nok sitt engasjement i foretaket. Disponenten fortsatte derfor driften for egen regning og bedriften ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]].

As-arne: Lite tillegg

2009-12-11T22:09:16Z

Lite tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2009 kl. 22:09
Linje 16:		Linje 16:
	I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum Blaafarveverk]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale bruk''. Se mer om dette under [[Haugfoss Træsliberi]].		I [[1918]] fikk [[Modum kommune]] tilbud fra de tyske eierne av [[Modum Blaafarveverk]] om å kjøpe verkets gods og rettigheter, iberegnet Haugfoss og Kongssagene tresliperier, og etter et enstemmig vedtak i herredsstyret i mars [[1919]] overtok Modum kommune i oktober samme år verket for 2 100 000 kroner. Godset og fabrikkene fikk firmanavnet ''Modum kommunale bruk''. Se mer om dette under [[Haugfoss Træsliberi]].

	Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]] og ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]].		Sliperiet slet økonomisk i [[1930-årene]]. I [[1930]] kom effekten fra børskrakket i New York med et betydelig fall i prisene. I [[1932]] var kommunen teknisk sett konkurs og ble derfor satt under [[statlig administrasjon]] og avsluttet naturlig nok sitt engasjement i foretaket. Disponenten fortsatte derfor driften for egen regning og bedriften ble under vanskelige forhold holdt i drift til [[1937]]/[[1938]] og ble slettet fra offentlige registre høsten [[1943]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 25:		Linje 25:
	\|forlag=Modum kommune		\|forlag=Modum kommune
	\|utgivelsesår=1993}}		\|utgivelsesår=1993}}
			* {{Kilde bok
			\|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)
			\|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år
			\|utgivelsessted=Elverum, s. 197
			\|forlag=Norsk skogmuseum
			\|utgivelsesår=2006}}

	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

Kallrustad: justering av innledningen

2009-12-07T11:40:04Z

justering av innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2009 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. <br/>Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. <br/>Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.}}
	'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]].		'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]] og opphørte i 1937/38.

	Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.		Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.

Siri J: utvider onlyinclude litt, for lite for bildet ellers

2009-12-04T12:38:43Z

utvider onlyinclude litt, for lite for bildet ellers

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2009 kl. 12:38
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]].		'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]].

	Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.~~</onlyinclude>~~		Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.

	De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn.		De første årene besto arbeidsstokken av 13 mann, men den økte i løpet av [[1870-årene]] til om lag 20. Det var primitive forhold i tresliperiet og opptaking av tremassen var tungt arbeide med mye vannsøl. Ferdig masse ble lempet i strisekker for hånd, for deretter bli presset i sekker til plater. Platene ble så pakket i trekasser for transport. Årsproduksjonen ved slutten av 1870-årene var 2000 tonn.</onlyinclude>

	I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter.		I [[1888]] bygget Gregersen og Mørch et nytt sliperi som hadde langt større kapasitet og et bedre transportsystem slik at arbeiderne slapp å bære massen i bøtter.

Marthe Glad: fjerna en onlyinclude til. bedre?

2009-12-04T12:33:09Z

fjerna en onlyinclude til. bedre?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2009 kl. 12:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. <br/>Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kongssagene-1.jpg\|Kongssagene Brug ved Kongsfoss, Åmot i Modum 1890. <br/>Gregersen bodde i 1. etasje, Mørch i 2. etasje i den hvite, toetasjes bygningen oppe til venstre i bildet.}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]].		'''[[Kongssagene Brug]]''' var det første tresliperiet i [[Modum]] og det tredje i Drammensdistriktet. Det var anlagt av svogrene [[Johan Gregersen]] og [[Otto Mørch]]. Anlegget var i sin helhet konstruert og montert av [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]] i [[Kristiania]]. Bruket ble bygd i [[1870]] ved [[Kongsfoss]]en, nær elva [[Simoa]]s utløp i [[Drammenselva]]. Produksjonen var i gang i [[1871]].

	Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.</onlyinclude>		Beliggenheten tilfredsstilte behovene for lønnsom drift. Vannkraft til turbinene fikk de fra fossen. Det var god tilgang på tømmer via elvene. Få år tidligere hadde kommunen bygd bru over Drammenselva ([[Åmodt bro]]), noe som ytteligere forenklet den korte transporten av den ferdige massen fra sliperiet i [[Kongssagene]] til jernbanestasjonen som lå på den andre siden av elva.</onlyinclude>