Kongsvinger leirs skysstasjon - Sideversjonshistorikk

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 09:49

2023-08-07T09:49:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 09:49
Linje 5:		Linje 5:

	Norge fikk en ny skysslov i 1816, og etter dette skulle det være faste skysstasjoner på sentrale steder i de viktigste reiserutene. Det tok flere ti-år før slike stasjoner var på plass, men Leiren fikk fast stasjon like etter at loven trådte i kraft.		Norge fikk en ny skysslov i 1816, og etter dette skulle det være faste skysstasjoner på sentrale steder i de viktigste reiserutene. Det tok flere ti-år før slike stasjoner var på plass, men Leiren fikk fast stasjon like etter at loven trådte i kraft.
	~~{{Thumb\|Schøyengården, Kongsvinger ca. 1960.jpg\|Schøyengården nærmest, deretter Nyhusgården og Mathesongården beliggende langs Storgata~~
	~~i Leiren. Foto: [[Kongsvinger-Vinger historielag]] (omkring 1960).}}~~
	Første kjente skysstasjonsholder i Leiren er gjestgiver Hans Olsen Lillehof (1787-1822) fra [[Elverum kommune\|Elverum]]. Han var først gift i 1813 med Olea Pedersdatter. De fikk to barn før hun døde i 1819. Han var også gjestgiver i Leiren da han i 1718 i tillegg kjøpte Langeland gård.		Første kjente skysstasjonsholder i Leiren er gjestgiver Hans Olsen Lillehof (1787-1822) fra [[Elverum kommune\|Elverum]]. Han var først gift i 1813 med Olea Pedersdatter. De fikk to barn før hun døde i 1819. Han var også gjestgiver i Leiren da han i 1718 i tillegg kjøpte Langeland gård.

	Året etter giftet han seg med enke Berthe Eriksdatter fra Kolbjørnsrud i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]], også de fikk to barn. I tillegg var han eier av en eiendom i Jonas Lies gate, men i 1822 solgte han alt og flyttet til Kolbjørnsrud hvor han døde samme år.		Året etter giftet han seg med enke Berthe Eriksdatter fra Kolbjørnsrud i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]], også de fikk to barn. I tillegg var han eier av en eiendom i Jonas Lies gate, men i 1822 solgte han alt og flyttet til Kolbjørnsrud hvor han døde samme år.
			{{Thumb\|Schøyengården, Kongsvinger ca. 1960.jpg\|Schøyengården nærmest, deretter Nyhusgården og Mathesongården beliggende langs Storgata
			i Leiren. Foto: [[Kongsvinger-Vinger historielag]] (omkring 1960).}}
	Den som overtok skysstasjonsholdet og gjestgiverbevillingen i 1824 var Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842). Han var svensk og først gift med Gurine, søster til gjestgiveren Hans Lillehof. De fikk tre barn før Gurine døde i 1825. De første tolv årene holdt han til i Storgata hvor han en tid eide både Schøyengården og Howbrændergården. I 1836 flyttet han virksomheten til Svendsborg som lå øst for Leiren.		Den som overtok skysstasjonsholdet og gjestgiverbevillingen i 1824 var Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842). Han var svensk og først gift med Gurine, søster til gjestgiveren Hans Lillehof. De fikk tre barn før Gurine døde i 1825. De første tolv årene holdt han til i Storgata hvor han en tid eide både Schøyengården og Howbrændergården. I 1836 flyttet han virksomheten til Svendsborg som lå øst for Leiren.

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 09:40

2023-08-07T09:40:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 09:40
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Vinger]]		[[Kategori:Vinger]]
			[[Kategori:Skysstasjoner]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 7. aug. 2023 kl. 09:39

2023-08-07T09:39:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Festningsbyen Kongsvinger ca. 1860.jpg\|Festningsbyen. Bilde/kort fra omkring 1860.}}
			Skyssplikten for embetsmenn fra gammelt av omfattet også offiserer, men i anleggsperioden for Kongsvinger festning ble det laget egne skyssordninger til og fra [[Vinger leir\|Leiren]]. Også egne losji- og forpleiningsløsninger som høkervirksomhet og etablering av marketenterier.
	{{Thumb\|Reise utklipp Rigstidende 1822.jpg\|Utklipp fra Den Norske Rigstidende, 16. desember 1822.}}		{{Thumb\|Reise utklipp Rigstidende 1822.jpg\|Utklipp fra Den Norske Rigstidende, 16. desember 1822.}}
	Skyssplikten for embetsmenn fra gammelt av omfattet også offiserer, men i anleggsperioden for Kongsvinger festning ble det laget egne skyssordninger til og fra [[Vinger leir\|Leiren]]. Også egne losji- og forpleiningsløsninger som høkervirksomhet og etablering av marketenterier.
	~~{{Thumb\|Festningsbyen Kongsvinger ca. 1860.jpg\|Festningsbyen. Bilde/kort fra omkring 1860.}}~~
	Kongsvinger leir hadde skyss-skafferordning på 1700-tallet, samt gjestegård eller vertshus for andre reisende. Folketellingen fra 1801 oppgir at 63 år gamle Haagen Arnesen var friskyss-skaffer i Leiren, og sannsynligvis var dette først og fremst en ordning for festningens offiserer.		Kongsvinger leir hadde skyss-skafferordning på 1700-tallet, samt gjestegård eller vertshus for andre reisende. Folketellingen fra 1801 oppgir at 63 år gamle Haagen Arnesen var friskyss-skaffer i Leiren, og sannsynligvis var dette først og fremst en ordning for festningens offiserer.

Per tore: Opprettet ny side

2023-08-07T09:20:02Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Thumb|Reise utklipp Rigstidende 1822.jpg|Utklipp fra Den Norske Rigstidende, 16. desember 1822.}}
Skyssplikten for embetsmenn fra gammelt av omfattet også offiserer, men i anleggsperioden for Kongsvinger festning ble det laget egne skyssordninger til og fra [[Vinger leir|Leiren]]. Også egne losji- og forpleiningsløsninger som høkervirksomhet og etablering av marketenterier.
{{Thumb|Festningsbyen Kongsvinger ca. 1860.jpg|Festningsbyen. Bilde/kort fra omkring 1860.}}
Kongsvinger leir hadde skyss-skafferordning på 1700-tallet, samt gjestegård eller vertshus for andre reisende. Folketellingen fra 1801 oppgir at 63 år gamle Haagen Arnesen var friskyss-skaffer i Leiren, og sannsynligvis var dette først og fremst en ordning for festningens offiserer.

Norge fikk en ny skysslov i 1816, og etter dette skulle det være faste skysstasjoner på sentrale steder i de viktigste reiserutene. Det tok flere ti-år før slike stasjoner var på plass, men Leiren fikk fast stasjon like etter at loven trådte i kraft.
{{Thumb|Schøyengården, Kongsvinger ca. 1960.jpg|Schøyengården nærmest, deretter Nyhusgården og Mathesongården beliggende langs Storgata
i Leiren. Foto: [[Kongsvinger-Vinger historielag]] (omkring 1960).}}
Første kjente skysstasjonsholder i Leiren er gjestgiver Hans Olsen Lillehof (1787-1822) fra [[Elverum kommune|Elverum]]. Han var først gift i 1813 med Olea Pedersdatter. De fikk to barn før hun døde i 1819. Han var også gjestgiver i Leiren da han i 1718 i tillegg kjøpte Langeland gård.

Året etter giftet han seg med enke Berthe Eriksdatter fra Kolbjørnsrud i [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], også de fikk to barn. I tillegg var han eier av en eiendom i Jonas Lies gate, men i 1822 solgte han alt og flyttet til Kolbjørnsrud hvor han døde samme år.

Den som overtok skysstasjonsholdet og gjestgiverbevillingen i 1824 var Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842). Han var svensk og først gift med Gurine, søster til gjestgiveren Hans Lillehof. De fikk tre barn før Gurine døde i 1825. De første tolv årene holdt han til i Storgata hvor han en tid eide både Schøyengården og Howbrændergården. I 1836 flyttet han virksomheten til Svendsborg som lå øst for Leiren.

Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
*Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
*Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{bm}}