Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata - Sideversjonshistorikk

Per tore: Lagt inn bilde.

2023-08-08T12:15:25Z

Lagt inn bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 12:15
Linje 3:		Linje 3:

	Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.		Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.
			{{Thumb\|JonasLiesgate10Hotellet.jpg\|Hotellgården som også var skysstasjon i over tjue år. {{Byline\|Leif-Harald Ruud\|2022}}}}
	Helene Jensen er tilbake i Kirkegata rundt 1880 etter at hun hadde blitt eier av Krusegården, senere omtalt som Hotellgården. Hun hadde to skyssgutter i 1865, en i 1875 og en i 1885. I 1893 skulle stasjonen etter konsesjonskravet ha tre faste hester.		Helene Jensen er tilbake i Kirkegata rundt 1880 etter at hun hadde blitt eier av Krusegården, senere omtalt som Hotellgården. Hun hadde to skyssgutter i 1865, en i 1875 og en i 1885. I 1893 skulle stasjonen etter konsesjonskravet ha tre faste hester.

Per tore: Lagt til bilde.

2023-08-08T09:30:37Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	Skysstasjonen i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og hundre meter opp i daværende Kirkegata (nå Jonas Lies gate) i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården og ~~Rastadgården~~. Gården hadde ~~tidligere~~ vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.		{{Thumb\|Øvrebyen Kongsvinger NB 1900-1940.jpg\|Skysstasjonenene i Kirkegata, nå Jonas Lies gate. Den første midt i bildet og Hotellgården opp til høyre. {{Byline\|Postkort fra [[Nasjonalbiblioteket]]\|før 1940}}}}
			Skysstasjonen i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og hundre meter opp i daværende Kirkegata, nå Jonas Lies gate, i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården, Rastadgården og Humborstadgården. Gården hadde før dette vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.

	Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.		Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 08:09

2023-08-08T08:09:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	Skysstasjonen i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og ~~100 m~~ opp i daværende Kirkegata (nå Jonas Lies gate) i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården og Rastadgården. Gården hadde tidligere vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.		Skysstasjonen i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og hundre meter opp i daværende Kirkegata (nå Jonas Lies gate) i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården og Rastadgården. Gården hadde tidligere vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.

	Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.		Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 08:08

2023-08-08T08:08:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 08:08
Linje 1:		Linje 1:
	Skysstasjonen i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og 100 m opp i daværende Kirkegata (nå Jonas Lies gate) i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården og Rastadgården. Gården hadde tidligere vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.		Skysstasjonen i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og 100 m opp i daværende Kirkegata (nå Jonas Lies gate) i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården og Rastadgården. Gården hadde tidligere vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.

	Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata ~~100 m~~ lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.		Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.

	Helene Jensen er tilbake i Kirkegata rundt 1880 etter at hun hadde blitt eier av Krusegården, senere omtalt som Hotellgården. Hun hadde to skyssgutter i 1865, en i 1875 og en i 1885. I 1893 skulle stasjonen etter konsesjonskravet ha tre faste hester.		Helene Jensen er tilbake i Kirkegata rundt 1880 etter at hun hadde blitt eier av Krusegården, senere omtalt som Hotellgården. Hun hadde to skyssgutter i 1865, en i 1875 og en i 1885. I 1893 skulle stasjonen etter konsesjonskravet ha tre faste hester.

	Her har hun hotelldrift og ansvar for skysstasjonen inntil hun dør i 1895. Virksomheten blir da overtatt av kjøpmann Anders Olsen (1833-1912). Han vurderte at framtidens suksessmuligheter for hotelldrift lå på Stasjonssida og valgte å flytte dit. Etter at han avvikler her i 1900 skal byens skysstasjon ha flyttet mellom Øvrebyen og Midtbyen, se [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]]. ~~Bygget~~ her huset Kongsvinger postkontor et par år før det ble omgjort til leiligheter.		Her har hun hotelldrift og ansvar for skysstasjonen inntil hun dør i 1895. Virksomheten blir da overtatt av kjøpmann Anders Olsen (1833-1912). Han vurderte at framtidens suksessmuligheter for hotelldrift lå på Stasjonssida og valgte å flytte dit. Etter at han avvikler her i 1900 skal byens skysstasjon ha flyttet mellom Øvrebyen og Midtbyen, se [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]]. Bygningen her huset Kongsvinger postkontor et par år før det ble omgjort til leiligheter.

	Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.		Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

Per tore: Opprettet ny side.

2023-08-08T08:03:04Z

Opprettet ny side.

Ny side

Skysstasjonen i [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og 100 m opp i daværende Kirkegata (nå Jonas Lies gate) i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården og Rastadgården. Gården hadde tidligere vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.

Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata 100 m lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.

Helene Jensen er tilbake i Kirkegata rundt 1880 etter at hun hadde blitt eier av Krusegården, senere omtalt som Hotellgården. Hun hadde to skyssgutter i 1865, en i 1875 og en i 1885. I 1893 skulle stasjonen etter konsesjonskravet ha tre faste hester.

Her har hun hotelldrift og ansvar for skysstasjonen inntil hun dør i 1895. Virksomheten blir da overtatt av kjøpmann Anders Olsen (1833-1912). Han vurderte at framtidens suksessmuligheter for hotelldrift lå på Stasjonssida og valgte å flytte dit. Etter at han avvikler her i 1900 skal byens skysstasjon ha flyttet mellom Øvrebyen og Midtbyen, se [[Kongsvingers skysstasjon på flyttefot]]. Bygget her huset Kongsvinger postkontor et par år før det ble omgjort til leiligheter.

Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

==Kilder og litteratur==
*Artikkelen er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
*Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
*Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]
[[Kategori:Gjestgiverier]]
{{bm}}