Kongsvingers skysstasjon på flyttefot - Sideversjonshistorikk

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 11:58

2023-08-08T11:58:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 11:58
Linje 16:		Linje 16:
	'''Stasjonen til Stasjonssida'''		'''Stasjonen til Stasjonssida'''

	Skysstasjonsholdet ble imidlertid videreført et par år fra 1920 på Stasjonssida med småbruker Olaf Johansen Sagmo (f. 1873) på Holtbrenna gnr. 28/14 som skyss-skaffer. Behovet avtok og ordningen ble avviklet siden de ~~bevilgede~~ myndigheter syntes det kostet for mye og satte i stedet sin lit til at bilen var kommet for å bli.		Skysstasjonsholdet ble imidlertid videreført et par år fra 1920 på Stasjonssida med småbruker Olaf Johansen Sagmo (f. 1873) på Holtbrenna gnr. 28/14 som skyss-skaffer. Behovet avtok og ordningen ble avviklet siden de bevilgende myndigheter syntes det kostet for mye og satte i stedet sin lit til at bilen var kommet for å bli.

	Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.		Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 10:35

2023-08-08T10:35:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 10:35
Linje 11:		Linje 11:

	'''Skysstasjonen tilbake til Kirkegata'''		'''Skysstasjonen tilbake til Kirkegata'''
	{{Thumb\|Jonas Lies gate, Kongsvinger.jpg\|Jonas Lies gate. Gården for vognmenn og skysstasjon midt i bildet. {{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]\|Årstall ukjent}}}}		{{Thumb\|Jonas Lies gate, Kongsvinger.jpg\|Jonas Lies gate, tidligere Kirkegata. Gården for vognmenn og skysstasjon midt i bildet. {{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]\|Årstall ukjent}}}}
	Skysstasjon med offentlig tilskudd fortsatte imidlertid enda noen år, og den kom i 1910 tilbake til Øvrebyen, til Kirkegata og Bjerkegården. Først var vognmann Kristian Skyberg (1887-1947) stasjonsholder, før han i 1918 fikk avløsning av Hans Rastad (1883-1957). I november 1920 sa han opp kontrakten, og igjen var det snakk om å legge ned dette tilbudet.		Skysstasjon med offentlig tilskudd fortsatte imidlertid enda noen år, og den kom i 1910 tilbake til Øvrebyen, til Kirkegata og Bjerkegården. Først var vognmann Kristian Skyberg (1887-1947) stasjonsholder, før han i 1918 fikk avløsning av Hans Rastad (1883-1957). I november 1920 sa han opp kontrakten, og igjen var det snakk om å legge ned dette tilbudet.

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 10:34

2023-08-08T10:34:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
			'''Skysstasjonen tilbake til Storgata'''
	{{Thumb\|Mathesongården Øvrebyen i Kongsvinger 2020.JPG\|Mathesongården hvor Rovelstad holdt til. {{Byline\|Johan Seglsten\|2020}}}}		{{Thumb\|Mathesongården Øvrebyen i Kongsvinger 2020.JPG\|Mathesongården hvor Rovelstad holdt til. {{Byline\|Johan Seglsten\|2020}}}}

	~~'''Skysstasjonen tilbake til Storgata'''~~

	Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».		Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 10:29

2023-08-08T10:29:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 10:29
Linje 5:		Linje 5:
	Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».		Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».

	Omtalen har sin forklaring: I perioden 1893 og fram til unionsoppløsningen i 1905 hadde den svensknorske [[Sofie av Norge og Sverige\|dronning Sofie]] faste sommeropphold på garden [[Skinnarbøl]] ved [[Vingersjøen]], ofte sammen med sin ektemann [[~~Oscar II\|kong~~ Oscar II]]. Da var det som oftest Hans Rovelstad som besørget transporten fra jernbanestasjonen og fram til Skinnarbøl, og kunne også få andre kjøreoppdrag.		Omtalen har sin forklaring: I perioden 1893 og fram til unionsoppløsningen i 1905 hadde den svensknorske [[Sofie av Norge og Sverige\|dronning Sofie]] faste sommeropphold på garden [[Skinnarbøl]] ved [[Vingersjøen]], ofte sammen med sin ektemann kong [[Oscar II]]. Da var det som oftest Hans Rovelstad som besørget transporten fra jernbanestasjonen og fram til Skinnarbøl, og kunne også få andre kjøreoppdrag.

	'''Skysstasjonen i Midtbyen'''		'''Skysstasjonen i Midtbyen'''

Per tore: Lagt inn bilder.

2023-08-08T10:28:18Z

Lagt inn bilder.

Per tore: Opprettet ny side.

2023-08-08T08:34:22Z

Opprettet ny side.

Ny side

'''Skysstasjonen tilbake til Storgata'''

Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune|Kongsvinge]]<nowiki/>r ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».

Omtalen har sin forklaring: I perioden 1893 og fram til unionsoppløsningen i 1905 hadde den svensknorske [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sofie]] faste sommeropphold på garden [[Skinnarbøl]] ved [[Vingersjøen]], ofte sammen med sin ektemann [[Oscar II|kong Oscar II]]. Da var det som oftest Hans Rovelstad som besørget transporten fra jernbanestasjonen og fram til Skinnarbøl, og kunne også få andre kjøreoppdrag.

'''Skysstasjonen i Midtbyen'''

I 1906 kom skysstasjonen til Midtbyen og Tommelstadgata noen år. Kristen Haftun (1863-1939) fikk da 600 kr årlig for å være offisiell skysstasjonsholder, men allerede nå var det snakk om å avvikle stasjonsholdet. Da han sa opp kontrakten i 1910 fortsatte han imidlertid som vognmann. Gården hans, Haftungården, eksisterer fortsatt, se bilde.

'''Skysstasjonen tilbake til Kirkegata'''

Skysstasjon med offentlig tilskudd fortsatte imidlertid enda noen år, og den kom i 1910 tilbake til Øvrebyen, til Kirkegata og Bjerkegården. Først var vognmann Kristian Skyberg (1887-1947) stasjonsholder, før han i 1918 fikk avløsning av Hans Rastad (1883-1957). I november 1920 sa han opp kontrakten, og igjen var det snakk om å legge ned dette tilbudet.

'''Stasjonen til Stasjonssida'''

Skysstasjonsholdet ble imidlertid videreført et par år fra 1920 på Stasjonssida med småbruker Olaf Johansen Sagmo (f. 1873) på Holtbrenna gnr. 28/14 som skyss-skaffer. Behovet avtok og ordningen ble avviklet siden de bevilgede myndigheter syntes det kostet for mye og satte i stedet sin lit til at bilen var kommet for å bli.

Se også artikkelen [[Vingers skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

==Kilder og litteratur==
*Artikkelen er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
*Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
*Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Mathesongården Øvrebyen i Kongsvinger 2020.JPG\|Mathesongården hvor Rovelstad holdt til. {{Byline\|Johan Seglsten\|2020}}}}

	'''Skysstasjonen tilbake til Storgata'''		'''Skysstasjonen tilbake til Storgata'''

	Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune\|~~Kongsvinge~~]]~~<nowiki/>r~~ ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».		Fra 1900 er byens skysstasjon tilbake i Storgata, denne gang i Mathesongården, og for første gang er skysstasjonskontrakten i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ikke knyttet sammen med gjestgivervirksomhet. Hans Rovelstad(1865-1908) er ny stasjonsholder. Han hadde tidligere vært vognmann der i mange år, og ble omtalt som «dronningens skysskar».

	Omtalen har sin forklaring: I perioden 1893 og fram til unionsoppløsningen i 1905 hadde den svensknorske [[Sofie av Norge og Sverige\|dronning Sofie]] faste sommeropphold på garden [[Skinnarbøl]] ved [[Vingersjøen]], ofte sammen med sin ektemann [[Oscar II\|kong Oscar II]]. Da var det som oftest Hans Rovelstad som besørget transporten fra jernbanestasjonen og fram til Skinnarbøl, og kunne også få andre kjøreoppdrag.		Omtalen har sin forklaring: I perioden 1893 og fram til unionsoppløsningen i 1905 hadde den svensknorske [[Sofie av Norge og Sverige\|dronning Sofie]] faste sommeropphold på garden [[Skinnarbøl]] ved [[Vingersjøen]], ofte sammen med sin ektemann [[Oscar II\|kong Oscar II]]. Da var det som oftest Hans Rovelstad som besørget transporten fra jernbanestasjonen og fram til Skinnarbøl, og kunne også få andre kjøreoppdrag.

	'''Skysstasjonen i Midtbyen'''		'''Skysstasjonen i Midtbyen'''
			{{Thumb\|Haftungården Midtbyen i Kongsvinger ca. 1906.jpg\|Haftungården omkring 1906. Kanskje det er vognmannen selv som poserer med hesten? {{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]}}}}
	I 1906 kom skysstasjonen til Midtbyen og Tommelstadgata noen år. Kristen Haftun (1863-1939) fikk da 600 kr årlig for å være offisiell skysstasjonsholder, men allerede nå var det snakk om å avvikle stasjonsholdet. Da han sa opp kontrakten i 1910 fortsatte han imidlertid som vognmann. Gården hans, Haftungården, eksisterer fortsatt, se bilde.		I 1906 kom skysstasjonen til Midtbyen og Tommelstadgata noen år. Kristen Haftun (1863-1939) fikk da 600 kr årlig for å være offisiell skysstasjonsholder, men allerede nå var det snakk om å avvikle stasjonsholdet. Da han sa opp kontrakten i 1910 fortsatte han imidlertid som vognmann. Gården hans, Haftungården, eksisterer fortsatt, se bilde.

	'''Skysstasjonen tilbake til Kirkegata'''		'''Skysstasjonen tilbake til Kirkegata'''
			{{Thumb\|Jonas Lies gate, Kongsvinger.jpg\|Jonas Lies gate. Gården for vognmenn og skysstasjon midt i bildet. {{Byline\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]]\|Årstall ukjent}}}}
	Skysstasjon med offentlig tilskudd fortsatte imidlertid enda noen år, og den kom i 1910 tilbake til Øvrebyen, til Kirkegata og Bjerkegården. Først var vognmann Kristian Skyberg (1887-1947) stasjonsholder, før han i 1918 fikk avløsning av Hans Rastad (1883-1957). I november 1920 sa han opp kontrakten, og igjen var det snakk om å legge ned dette tilbudet.		Skysstasjon med offentlig tilskudd fortsatte imidlertid enda noen år, og den kom i 1910 tilbake til Øvrebyen, til Kirkegata og Bjerkegården. Først var vognmann Kristian Skyberg (1887-1947) stasjonsholder, før han i 1918 fikk avløsning av Hans Rastad (1883-1957). I november 1920 sa han opp kontrakten, og igjen var det snakk om å legge ned dette tilbudet.

Linje 23:		Linje 25:
	*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)		*Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
	*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)		*Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
	*Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)		* Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
	*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)		*Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
	*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)		*Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)