Konnerud - Sideversjonshistorikk

Niillas4: Erstattet en del bindestreker med tankestreker (særlig mellom årstall)

2023-06-02T21:31:01Z

Erstattet en del bindestreker med tankestreker (særlig mellom årstall)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 21:31
Linje 45:		Linje 45:
	Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, [[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)\|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)\|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref>		Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, [[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)\|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)\|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref>

	Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, ~~65-67~~. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makeskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,		Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65–67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makeskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,

	Siden begynnelsen av 1600-tallet hadde bergverksdrift spilt en viktig rolle i norsk næringsliv <ref>https://snl.no/Bergverksdrift_i_Norge</ref> Konnerud er rikt på berg og allerede i 1646 hadde noen bønder brutt malm for å utvinne jern øst på Konnerudkollen.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen</ref> I siste halvdel av 1720-tallet ble det smeltet malm for å se om den inneholdt edlere metaller enn jern. Resultatet var positivt, og det ble søkt om kongelig privilegium på å drive verket. Privilegium ble innvilget og verket ble etablert. Det ble tatt ut sølv, kobber og bly fra [[Konnerudkollen]].<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, ~~553-555~~.</ref>		Siden begynnelsen av 1600-tallet hadde bergverksdrift spilt en viktig rolle i norsk næringsliv <ref>https://snl.no/Bergverksdrift_i_Norge</ref> Konnerud er rikt på berg og allerede i 1646 hadde noen bønder brutt malm for å utvinne jern øst på Konnerudkollen.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen</ref> I siste halvdel av 1720-tallet ble det smeltet malm for å se om den inneholdt edlere metaller enn jern. Resultatet var positivt, og det ble søkt om kongelig privilegium på å drive verket. Privilegium ble innvilget og verket ble etablert. Det ble tatt ut sølv, kobber og bly fra [[Konnerudkollen]].<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, 553–555.</ref>
	[[Fil:FOSSERUD GÅRD.jpg\|venstre\|miniatyr\|Gammel bebyggelse på Fosserud gård ved Stordammen på Konnerud. Den avbildede hovedbygningen ble revet i 2019. Foto: May Britt Sørensen.]]		[[Fil:FOSSERUD GÅRD.jpg\|venstre\|miniatyr\|Gammel bebyggelse på Fosserud gård ved Stordammen på Konnerud. Den avbildede hovedbygningen ble revet i 2019. Foto: May Britt Sørensen.]]

	=== Jarlsbergverket ~~1731-1770~~ ===		=== Jarlsbergverket 1731–1770 ===
	Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde 16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], ~~31-35~~</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref>		Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde 16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], 31–35</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref>

	Den daværende greve, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen, Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (~~1748-1811~~), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden.		Den daværende greve, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen, Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748–1811), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden.

	=== ~~1778-1913~~ ===		=== 1778–1913 ===

	==== Småindustri ====		==== Småindustri ====
Linje 70:		Linje 70:

	=== Konnerud etter 1913 ===		=== Konnerud etter 1913 ===
	Utbyggingen fortsatte i årene etter 1913. I ~~1917-18~~ ble det startet opp rutetrafikk mellom Drammen og Konnerud med personvogn trukket av to hester. I 1919 ble det opprette motorisert ruteforbindelse. Det har vært bussforbindelse mellom Drammen og Konnerud siden 1919.<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerudbilen-as/</ref> Etter at det ble opprettet daglig forbindelse mellom Konnerud og Drammen, var det en del med arbeid i Drammen, som bosatte seg på Konnerud. I 1920 hadde Konnerud 485 innbyggere,I 1932 var tallet steget til 809. <ref>http://byleksikon.drmk.no/folketallet/</ref>		Utbyggingen fortsatte i årene etter 1913. I 1917–18 ble det startet opp rutetrafikk mellom Drammen og Konnerud med personvogn trukket av to hester. I 1919 ble det opprette motorisert ruteforbindelse. Det har vært bussforbindelse mellom Drammen og Konnerud siden 1919.<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerudbilen-as/</ref> Etter at det ble opprettet daglig forbindelse mellom Konnerud og Drammen, var det en del med arbeid i Drammen, som bosatte seg på Konnerud. I 1920 hadde Konnerud 485 innbyggere,I 1932 var tallet steget til 809. <ref>http://byleksikon.drmk.no/folketallet/</ref>

	I 1964 ble Skoger og Drammen slått sammen. Dette førte til at boligbyggingen på Konnerud etter hvert skjøt fart Det meste av denne utbyggingen består av familieboliger i felt.<ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/gjeldende-kommuneplaner/drammen/arealplan-2014-36-vedtatt-reduce.pdf</ref> Den store økningen i boligbyggingen kom på 1970- og 1980-tallet.		I 1964 ble Skoger og Drammen slått sammen. Dette førte til at boligbyggingen på Konnerud etter hvert skjøt fart Det meste av denne utbyggingen består av familieboliger i felt.<ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/gjeldende-kommuneplaner/drammen/arealplan-2014-36-vedtatt-reduce.pdf</ref> Den store økningen i boligbyggingen kom på 1970- og 1980-tallet.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+Innbyggertallet på Konnerud ~~1920-2022~~		\|+Innbyggertallet på Konnerud 1920–2022
	\|År		\|År
	\|Folkemengde		\|Folkemengde

Niillas4 på 2. jun. 2023 kl. 21:25

2023-06-02T21:25:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 21:25
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Konnerud]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.		'''[[Konnerud]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.
	~~det det~~
	== Navnet ==		== Navnet ==
	Matrikkelgården med gårdsnummer 82 i Drammen heter [[Konnerud (matrikkelgård på Konnerud i Drammen)\|Konnerud]] og har gitt navn til sognet og tettstedet. Gården ligger nordvest i tettstedet. Navnet Konnerud er sammensatt av to ledd, "Konne" og "rud". Rud betyr rydning og er et vanlig sisteledd i i mange gårdsnavn. Det er litt mer usikkert hva Konne kommer av. To forklaringer har vært framsatt. "Konne" kan være en forkortet versjon av ''Íkorna'', genitiv av ''íkorni'', 'ekorn' på gammelnorsk, eller det kan komme av genitivsformen ''Korna'' av et forsvunnet mannsnavn ''Korni.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS103133%4023482=on</ref>'' Fanen til Konnerud skole har bilde av et ekorn, og speidergruppa på Konnerud bruker et ekorn som logo. Fram til 1875 var navnet på sognet Jarlsbergværk.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=102923&avid=23432</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038109002708</ref> Per Otto Borgen skriver dette om navnet i Drammen byleksikon: "Først på begynnelsen av 1900-tallet ble Konnerud tatt i bruk som betegnelse på sognet i dagligtale, til den tid brukte befolkningen betegnelsen «Verket» og man snakket om Nedre-Verket, Ytter-Verket, Øvre-Verket, Verkensbakkene osv."<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerud-gnr-82/</ref>		Matrikkelgården med gårdsnummer 82 i Drammen heter [[Konnerud (matrikkelgård på Konnerud i Drammen)\|Konnerud]] og har gitt navn til sognet og tettstedet. Gården ligger nordvest i tettstedet. Navnet Konnerud er sammensatt av to ledd, "Konne" og "rud". Rud betyr rydning og er et vanlig sisteledd i i mange gårdsnavn. Det er litt mer usikkert hva Konne kommer av. To forklaringer har vært framsatt. "Konne" kan være en forkortet versjon av ''Íkorna'', genitiv av ''íkorni'', 'ekorn' på gammelnorsk, eller det kan komme av genitivsformen ''Korna'' av et forsvunnet mannsnavn ''Korni.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS103133%4023482=on</ref>'' Fanen til Konnerud skole har bilde av et ekorn, og speidergruppa på Konnerud bruker et ekorn som logo. Fram til 1875 var navnet på sognet Jarlsbergværk.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=102923&avid=23432</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038109002708</ref> Per Otto Borgen skriver dette om navnet i Drammen byleksikon: "Først på begynnelsen av 1900-tallet ble Konnerud tatt i bruk som betegnelse på sognet i dagligtale, til den tid brukte befolkningen betegnelsen «Verket» og man snakket om Nedre-Verket, Ytter-Verket, Øvre-Verket, Verkensbakkene osv."<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerud-gnr-82/</ref>

Rool på 2. jun. 2023 kl. 11:34

2023-06-02T11:34:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Konnerud]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er ~~det~~ det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.		'''[[Konnerud]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.
			det det
	== Navnet ==		== Navnet ==
	Matrikkelgården med gårdsnummer 82 i Drammen heter [[Konnerud (matrikkelgård på Konnerud i Drammen)\|Konnerud]] og har gitt navn til sognet og tettstedet. Gården ligger nordvest i tettstedet. Navnet Konnerud er sammensatt av to ledd, "Konne" og "rud". Rud betyr rydning og er et vanlig sisteledd i i mange gårdsnavn. Det er litt mer usikkert hva Konne kommer av. To forklaringer har vært framsatt. "Konne" kan være en forkortet versjon av ''Íkorna'', genitiv av ''íkorni'', 'ekorn' på gammelnorsk, eller det kan komme av genitivsformen ''Korna'' av et forsvunnet mannsnavn ''Korni.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS103133%4023482=on</ref>'' Fanen til Konnerud skole har bilde av et ekorn, og speidergruppa på Konnerud bruker et ekorn som logo. Fram til 1875 var navnet på sognet Jarlsbergværk.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=102923&avid=23432</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038109002708</ref> Per Otto Borgen skriver dette om navnet i Drammen byleksikon: "Først på begynnelsen av 1900-tallet ble Konnerud tatt i bruk som betegnelse på sognet i dagligtale, til den tid brukte befolkningen betegnelsen «Verket» og man snakket om Nedre-Verket, Ytter-Verket, Øvre-Verket, Verkensbakkene osv."<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerud-gnr-82/</ref>		Matrikkelgården med gårdsnummer 82 i Drammen heter [[Konnerud (matrikkelgård på Konnerud i Drammen)\|Konnerud]] og har gitt navn til sognet og tettstedet. Gården ligger nordvest i tettstedet. Navnet Konnerud er sammensatt av to ledd, "Konne" og "rud". Rud betyr rydning og er et vanlig sisteledd i i mange gårdsnavn. Det er litt mer usikkert hva Konne kommer av. To forklaringer har vært framsatt. "Konne" kan være en forkortet versjon av ''Íkorna'', genitiv av ''íkorni'', 'ekorn' på gammelnorsk, eller det kan komme av genitivsformen ''Korna'' av et forsvunnet mannsnavn ''Korni.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS103133%4023482=on</ref>'' Fanen til Konnerud skole har bilde av et ekorn, og speidergruppa på Konnerud bruker et ekorn som logo. Fram til 1875 var navnet på sognet Jarlsbergværk.<ref>https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=102923&avid=23432</ref><ref>https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01038109002708</ref> Per Otto Borgen skriver dette om navnet i Drammen byleksikon: "Først på begynnelsen av 1900-tallet ble Konnerud tatt i bruk som betegnelse på sognet i dagligtale, til den tid brukte befolkningen betegnelsen «Verket» og man snakket om Nedre-Verket, Ytter-Verket, Øvre-Verket, Verkensbakkene osv."<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerud-gnr-82/</ref>

Niillas4 på 31. mar. 2023 kl. 08:45

2023-03-31T08:45:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 08:45
Linje 74:		Linje 74:
	I 1964 ble Skoger og Drammen slått sammen. Dette førte til at boligbyggingen på Konnerud etter hvert skjøt fart Det meste av denne utbyggingen består av familieboliger i felt.<ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/gjeldende-kommuneplaner/drammen/arealplan-2014-36-vedtatt-reduce.pdf</ref> Den store økningen i boligbyggingen kom på 1970- og 1980-tallet.		I 1964 ble Skoger og Drammen slått sammen. Dette førte til at boligbyggingen på Konnerud etter hvert skjøt fart Det meste av denne utbyggingen består av familieboliger i felt.<ref>https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/gjeldende-kommuneplaner/drammen/arealplan-2014-36-vedtatt-reduce.pdf</ref> Den store økningen i boligbyggingen kom på 1970- og 1980-tallet.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+Innbyggertallet på Konnerud 1920-~~2019~~		\|+Innbyggertallet på Konnerud 1920-2022
	\|År		\|År
	\|Folkemengde		\|Folkemengde
Linje 102:		Linje 102:
	\|9437<ref>https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1990/kh_1990_0602.pdf</ref>		\|9437<ref>https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1990/kh_1990_0602.pdf</ref>
	\|-		\|-
	\|~~2019~~		\|2022
	\|~~10314~~		\|10403<ref>https://www.ssb.no/statbank/table/04859/tableViewLayout1/</ref>
	\|}		\|}
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Niillas4 på 26. feb. 2023 kl. 23:28

2023-02-26T23:28:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 23:28
Linje 45:		Linje 45:
	Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, [[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)\|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)\|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref>		Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, [[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)\|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)\|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref>

	Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved ~~makseskifte~~ med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,		Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makeskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,

	Siden begynnelsen av 1600-tallet hadde bergverksdrift spilt en viktig rolle i norsk næringsliv <ref>https://snl.no/Bergverksdrift_i_Norge</ref> Konnerud er rikt på berg og allerede i 1646 hadde noen bønder brutt malm for å utvinne jern øst på Konnerudkollen.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen</ref> I siste halvdel av 1720-tallet ble det smeltet malm for å se om den inneholdt edlere metaller enn jern. Resultatet var positivt, og det ble søkt om kongelig privilegium på å drive verket. Privilegium ble innvilget og verket ble etablert. Det ble tatt ut sølv, kobber og bly fra [[Konnerudkollen]].<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, 553-555.</ref>		Siden begynnelsen av 1600-tallet hadde bergverksdrift spilt en viktig rolle i norsk næringsliv <ref>https://snl.no/Bergverksdrift_i_Norge</ref> Konnerud er rikt på berg og allerede i 1646 hadde noen bønder brutt malm for å utvinne jern øst på Konnerudkollen.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen</ref> I siste halvdel av 1720-tallet ble det smeltet malm for å se om den inneholdt edlere metaller enn jern. Resultatet var positivt, og det ble søkt om kongelig privilegium på å drive verket. Privilegium ble innvilget og verket ble etablert. Det ble tatt ut sølv, kobber og bly fra [[Konnerudkollen]].<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, 553-555.</ref>

Kallrustad: korr.

2022-05-10T13:21:49Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Konnerud]]''' er er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.		'''[[Konnerud]]''' er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.

	== Navnet ==		== Navnet ==

Niillas4: rekreaskjonstulbudene --> rekreasjonstilbudene

2022-02-07T16:17:00Z

rekreaskjonstulbudene --> rekreasjonstilbudene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2022 kl. 16:17
Linje 67:		Linje 67:
	Stubberud ble overført fra Nedre Eiker til Konnerud i 1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 546. Drammen</ref> Konnerud bestod da av de fire gamle matrikkelgårdene på Konnerud, Stubberud og en del av Svarterud i Skoger, De fleste var blitt selveiere etter den store auksjonen i 1778, men brukene var små at de fleste måtte finne seg annet arbeid i tillegg itl gardsbruket, både som håndverkere og arbeidere. Det var mange murere. tømmermenn, snekkere og smeder som hadde et lite bruk på Konnerud og annet arbeid i Drammen. Dagene kunne nok bli lange når de både skulle skjøtte arbeid i byen og drive et bruk på Konnerud.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 487, Drammen</ref>		Stubberud ble overført fra Nedre Eiker til Konnerud i 1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 546. Drammen</ref> Konnerud bestod da av de fire gamle matrikkelgårdene på Konnerud, Stubberud og en del av Svarterud i Skoger, De fleste var blitt selveiere etter den store auksjonen i 1778, men brukene var små at de fleste måtte finne seg annet arbeid i tillegg itl gardsbruket, både som håndverkere og arbeidere. Det var mange murere. tømmermenn, snekkere og smeder som hadde et lite bruk på Konnerud og annet arbeid i Drammen. Dagene kunne nok bli lange når de både skulle skjøtte arbeid i byen og drive et bruk på Konnerud.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 487, Drammen</ref>
	==== Rekreasjon for byfolk ====		==== Rekreasjon for byfolk ====
	På slutten av 1800-tallet begynte en del folk fra Drammen å bygge fritidshus på Konnerud, både ganske små hytter og større villaanlegg, Rundt 1905 var det ennå i underkant av 20 slike hus. På Eskerud var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i [[1898]]. Til å begynne med kaltes hotellet for Konnerudkollen Sanatorium, seinere fikk det navnet [[Konnerudkollen Turisthotell]]. Det fantes også andre utfluktssteder på Konnerud. I 1891 åpnet pølsemaker Thielemann et pensjonat ved Stordammen som seinere fikk navnet Fredli pensjonat. Lønnerud gård var også et kjent utfluktssted for turister.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken. Drammen</ref> I dag er det ~~ingenting igjen~~ av disse ~~rekreaskjonstulbudene~~.		På slutten av 1800-tallet begynte en del folk fra Drammen å bygge fritidshus på Konnerud, både ganske små hytter og større villaanlegg, Rundt 1905 var det ennå i underkant av 20 slike hus. På Eskerud var det også i sin tid hotelldrift, hotellet stod klart til drift i [[1898]]. Til å begynne med kaltes hotellet for Konnerudkollen Sanatorium, seinere fikk det navnet [[Konnerudkollen Turisthotell]]. Det fantes også andre utfluktssteder på Konnerud. I 1891 åpnet pølsemaker Thielemann et pensjonat ved Stordammen som seinere fikk navnet Fredli pensjonat. Lønnerud gård var også et kjent utfluktssted for turister.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken. Drammen</ref> I dag er det ingen av disse rekreasjonstilbudene i drift.

	=== Konnerud etter 1913 ===		=== Konnerud etter 1913 ===

Niillas4 på 24. apr. 2021 kl. 21:27

2021-04-24T21:27:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 21:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Konnerud]]''' er er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar ~~2019~~.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.		'''[[Konnerud]]''' er er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki> </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref> Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.

	== Navnet ==		== Navnet ==

Niillas4 på 26. mai 2020 kl. 20:50

2020-05-26T20:50:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2020 kl. 20:50
Linje 43:		Linje 43:
	I 2020 ble første del av langrennsøvelsene under NM på ski arrangert av Konnerud Idrettslag på Konnerud Skistadion fra 30. januar til 2. februar 2020.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/ski-nm-2020-her-er-fullt-program-1.1654169</ref>		I 2020 ble første del av langrennsøvelsene under NM på ski arrangert av Konnerud Idrettslag på Konnerud Skistadion fra 30. januar til 2. februar 2020.<ref>https://www.dagsavisen.no/fremtiden/ski-nm-2020-her-er-fullt-program-1.1654169</ref>
	== Historie ==		== Historie ==
	Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, Eikholt, Gomperud, Konnerud, Eskerud og Grinderud.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref>		Inntil tidlig på 1700-tallet var Konnerud et jordbrukssamfunn med fem gårder, [[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)\|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)\|Konnerud]], [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] og [[Grinderud (Drammen gnr. 84)\|Grinderud]].<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 486. Drammen</ref> Eikholt var den største av disse gårdene og lå sentralt i bygda. Dette må ha vært den gården som først ble ryddet og bosatt på Konnerud. Også navnet tyder på det. Gårdsnavn som slutter på –holt er som type eldre enn de som slutter på –rud.<ref>https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Lar-meir-om-namn/Artiklar/Stedsnavn/ </ref>

	Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makseskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,		Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makseskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,
Linje 53:		Linje 53:
	Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde 16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], 31-35</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref>		Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde 16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], 31-35</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref>

	Den daværende greve, grev ~~Griedrich~~ Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen, Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden.		Den daværende greve, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen, Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden.

	=== 1778-1913 ===		=== 1778-1913 ===

Niillas4: Korrigert litteraturhenisninger

2020-05-22T08:35:02Z

Korrigert litteraturhenisninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 08:35
Linje 26:		Linje 26:
	Konnerud har et stort idrettsannlegg med skiarena, fotballbaner med og uten kunstgress beliggende i flott natur.		Konnerud har et stort idrettsannlegg med skiarena, fotballbaner med og uten kunstgress beliggende i flott natur.

	Det fins mange foreninger som tilbyr ulike aktiviteter på Konnerud. En av de eldste er [[Konnerud idrettslag]] som er grunnlagt i 1927.<ref>https://www.konnerud.no/om-konnerud-il/</ref> Konnerud bridgeklubb ble stifet i 1951<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud''~~,(1998.)~~, s. 81</ref> og Konnerud sjakklubb i 1961<ref>http://www.konnerudsjakk.no/klubbens-formenn/</ref> Konnerud sangkor ble stiftet i 1935 som mannskor, men er i dag et blandet kor.<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud''~~,(1998.)~~, s. 89</ref> Konnerud har to korps, Konnerud skolekorps som ble stiftet i 1955,<ref>https://kskdotno.wordpress.com/</ref> og Konnerud musikkorps som ble startet i 1951.<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud''~~,(1998.)~~, s. 88</ref>.Den første speiderpatruljen på Konnerud ble startet i 1936, men ble lagt ned etter få år, I 1959 kom speideraktiviteten i gang igjen igjen, og siden da har det vært sammenhengende speiding på Konnerud.<ref>http://konnerudsg2.azurewebsites.net/om-oss/litt-om-var-historie/</ref> Konnerud Jeger- og Fiskerforening ble stiftet i 1951.<ref>https://www.njff.no/fylkeslag/buskerud/lokallag/konnerud</ref> Konnerud Sanitetsforening ble stiftet i 1930,<ref>http://byleksikon.drmk.no/konnerud-sanitetsforening/</ref> Det fins også misjonsforeninger og andre kristne lag.<ref>Konnerud kirke 150 år.Konnerud Menighetsråd / Skoger og Konnerud historielag.2009, s. 81-100</ref>		Det fins mange foreninger som tilbyr ulike aktiviteter på Konnerud. En av de eldste er [[Konnerud idrettslag]] som er grunnlagt i 1927.<ref>https://www.konnerud.no/om-konnerud-il/</ref> Konnerud bridgeklubb ble stifet i 1951<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud'', s. 81</ref> og Konnerud sjakklubb i 1961<ref>http://www.konnerudsjakk.no/klubbens-formenn/</ref> Konnerud sangkor ble stiftet i 1935 som mannskor, men er i dag et blandet kor.<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud'', s. 89</ref> Konnerud har to korps, Konnerud skolekorps som ble stiftet i 1955,<ref>https://kskdotno.wordpress.com/</ref> og Konnerud musikkorps som ble startet i 1951.<ref>Per Otto Borgen (1998): ''Drammen byleksikon. Skoger/Konnerud'', s. 88</ref>.Den første speiderpatruljen på Konnerud ble startet i 1936, men ble lagt ned etter få år, I 1959 kom speideraktiviteten i gang igjen igjen, og siden da har det vært sammenhengende speiding på Konnerud.<ref>http://konnerudsg2.azurewebsites.net/om-oss/litt-om-var-historie/</ref> Konnerud Jeger- og Fiskerforening ble stiftet i 1951.<ref>https://www.njff.no/fylkeslag/buskerud/lokallag/konnerud</ref> Konnerud Sanitetsforening ble stiftet i 1930,<ref>http://byleksikon.drmk.no/konnerud-sanitetsforening/</ref> Det fins også misjonsforeninger og andre kristne lag.<ref>Konnerud kirke 150 år.Konnerud Menighetsråd / Skoger og Konnerud historielag.2009, s. 81-100</ref>

	To Drammens-idrettslag, Ski- og Ballklubben Skiold og Strømsgodset idrettsforening, har hytter i nærheten av Steglevann som har søndagsåpent for turgåere, Skioldhytta og SIF-hytta..		To Drammens-idrettslag, Ski- og Ballklubben Skiold og Strømsgodset idrettsforening, har hytter i nærheten av Steglevann som har søndagsåpent for turgåere, Skioldhytta og SIF-hytta..