Konrad Sundlo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Før NS-medlemskapet */

2023-04-05T09:13:59Z

Før NS-medlemskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 09:13
Linje 12:		Linje 12:
	I [[1912]] begynte han å jobbe i avisa ''[[Nidaros (avis)\|Nidaros]]'' i Trondheim. Ettermiddagsposten han hadde der var hans første avisjobb. Året etter reiste han så til [[Frankrike]], og prøvde der å komme inn i [[Fremmedlegionen]]. Ettersom avgjørelsen om opptak der stadig ble utsatt reiste han i [[1914]] hjem, og ble innsatt som sjef for underoffiserskolen i Trondheim.		I [[1912]] begynte han å jobbe i avisa ''[[Nidaros (avis)\|Nidaros]]'' i Trondheim. Ettermiddagsposten han hadde der var hans første avisjobb. Året etter reiste han så til [[Frankrike]], og prøvde der å komme inn i [[Fremmedlegionen]]. Ettersom avgjørelsen om opptak der stadig ble utsatt reiste han i [[1914]] hjem, og ble innsatt som sjef for underoffiserskolen i Trondheim.

	I [[1916]] sluttet han ved skolen, og fortsatte i sin jobb i ''Nidaros''. Han ble så ansatt i [[A/S Elektrokemisk]] i Oslo for å utføre oppdrag i Transkaukasus. Han reiste dit på nyåret [[1919]], og kom hjem nyttårsaften samme år. Også neste år reiste han til Kaukasus, og var der fra forsommeren til høsten [[1920]]. Han fulgte så opp med et besøk i [[Petrograd]] på oppdrag for [[Fridtjof Nansen]] i [[1921]].		I [[1916]] sluttet han ved skolen, og fortsatte i sin jobb i ''Nidaros''. Han ble så ansatt i [[Elkem\|A/S Elektrokemisk]] i Oslo for å utføre oppdrag i Transkaukasus. Han reiste dit på nyåret [[1919]], og kom hjem nyttårsaften samme år. Også neste år reiste han til Kaukasus, og var der fra forsommeren til høsten [[1920]]. Han fulgte så opp med et besøk i [[Petrograd]] på oppdrag for [[Fridtjof Nansen]] i [[1921]].

	Etter arbeidet i øst gikk han tilbake til avisverdenen. Han ble i [[1924]] sjefredaktør i ''[[Drammens Tidende]]''. I [[1937]] ble han redaktør for ''[[Møre Dagblad]]'' i [[Kristiansund]].		Etter arbeidet i øst gikk han tilbake til avisverdenen. Han ble i [[1924]] sjefredaktør i ''[[Drammens Tidende]]''. I [[1937]] ble han redaktør for ''[[Møre Dagblad]]'' i [[Kristiansund]].

	Etter tre år i Kristiansund gikk Sundlo tilbake til sin militære karriere. I [[1930]] ble han major ved [[IR 16]] i [[Tromsø]].		Etter tre år i Kristiansund gikk Sundlo tilbake til sin militære karriere. I [[1930]] ble han major ved [[IR 16]] i [[Tromsø]].

	==NS-medlemskap og krigsårene==		==NS-medlemskap og krigsårene==

Cnyborg på 5. apr. 2023 kl. 07:56

2023-04-05T07:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 07:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.		<onlyinclude>{{thumb\|Avisklipp dom mot Konrad Sundlo.JPG\|Utsnitt av oppslag om dommen mot Sundlo i ''Agderposten'' 6. oktober 1948.}}
			'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Stigrp: /* Rettsoppgjøret */ pirk

2023-01-15T01:51:52Z

Rettsoppgjøret: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 01:51
Linje 45:		Linje 45:
	*Tiltalte innehadde i okkupasjonstiden mange tillitsverv i partiet og stillinger, som var partibetont, eller oppnådd gjennom partiet eller dets ledere.		*Tiltalte innehadde i okkupasjonstiden mange tillitsverv i partiet og stillinger, som var partibetont, eller oppnådd gjennom partiet eller dets ledere.
	*Tiltalte drev gjennom hele okkupasjonstiden en utstrakt og intens propaganda i skrift og tale for det nasjonalsosialistiske Tyskland og for Quisling og for NS.		*Tiltalte drev gjennom hele okkupasjonstiden en utstrakt og intens propaganda i skrift og tale for det nasjonalsosialistiske Tyskland og for Quisling og for NS.
	*Tiltalte gikk under okkupasjonen aktivt inn for at den norske ungdommen skulle ~~tvagsmobiliseres~~ til væpnet innsats på tysk side.		*Tiltalte gikk under okkupasjonen aktivt inn for at den norske ungdommen skulle tvangsmobiliseres til væpnet innsats på tysk side.
	*Tiltalte har gjort seg skyldig i angiveri og oppfordring til angiveri.		*Tiltalte har gjort seg skyldig i angiveri og oppfordring til angiveri.
	*I juli 1944 innkalte han under trussel om straff Håkon Sæthe med flere til legeundersøkelse for tjeneste i «Førergarden».		*I juli 1944 innkalte han under trussel om straff Håkon Sæthe med flere til legeundersøkelse for tjeneste i «Førergarden».

PaulVIF på 21. feb. 2022 kl. 15:01

2022-02-21T15:01:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 15:01
Linje 11:		Linje 11:
	I [[1912]] begynte han å jobbe i avisa ''[[Nidaros (avis)\|Nidaros]]'' i Trondheim. Ettermiddagsposten han hadde der var hans første avisjobb. Året etter reiste han så til [[Frankrike]], og prøvde der å komme inn i [[Fremmedlegionen]]. Ettersom avgjørelsen om opptak der stadig ble utsatt reiste han i [[1914]] hjem, og ble innsatt som sjef for underoffiserskolen i Trondheim.		I [[1912]] begynte han å jobbe i avisa ''[[Nidaros (avis)\|Nidaros]]'' i Trondheim. Ettermiddagsposten han hadde der var hans første avisjobb. Året etter reiste han så til [[Frankrike]], og prøvde der å komme inn i [[Fremmedlegionen]]. Ettersom avgjørelsen om opptak der stadig ble utsatt reiste han i [[1914]] hjem, og ble innsatt som sjef for underoffiserskolen i Trondheim.

	I [[1916]] sluttet han ved skolen, og fortsatte i sin jobb i ''Nidaros''. Han ble så ansatt i [[A/S Elektrokemisk]] i Oslo for å utføre oppdrag i Transkaukasus. Han reiste dit på nyåret [[1919]], og kom hjem nyttårsaften samme år. Også neste år reiste han til Kaukasus, og var der fra forsommeren til høsten [[1920]]. Han fulgte så opp med et besøk i ~~Leningrad~~ på oppdrag for [[Fridtjof Nansen]] i [[1921]].		I [[1916]] sluttet han ved skolen, og fortsatte i sin jobb i ''Nidaros''. Han ble så ansatt i [[A/S Elektrokemisk]] i Oslo for å utføre oppdrag i Transkaukasus. Han reiste dit på nyåret [[1919]], og kom hjem nyttårsaften samme år. Også neste år reiste han til Kaukasus, og var der fra forsommeren til høsten [[1920]]. Han fulgte så opp med et besøk i [[Petrograd]] på oppdrag for [[Fridtjof Nansen]] i [[1921]].

	Etter arbeidet i øst gikk han tilbake til avisverdenen. Han ble i [[1924]] sjefredaktør i ''[[Drammens Tidende]]''. I [[1937]] ble han redaktør for ''[[Møre Dagblad]]'' i [[Kristiansund]].		Etter arbeidet i øst gikk han tilbake til avisverdenen. Han ble i [[1924]] sjefredaktør i ''[[Drammens Tidende]]''. I [[1937]] ble han redaktør for ''[[Møre Dagblad]]'' i [[Kristiansund]].

PaulVIF på 26. jul. 2021 kl. 18:11

2021-07-26T18:11:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 18:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge»]] ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.		<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 26. jul. 2021 kl. 18:10

2021-07-26T18:10:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 18:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.		<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge»]] ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 9. des. 2020 kl. 08:01

2020-12-09T08:01:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 08:01
Linje 41:		Linje 41:

	==Rettsoppgjøret==		==Rettsoppgjøret==
	Ved [[rettsoppgjøret]] ble Sundlo i Høyesterett fradømt stillingen som oberst og dømt til livsvarig tvangsarbeid. Grunnlaget for tiltalen var:		Ved [[rettsoppgjøret]] ble Sundlo i Høyesterett fradømt stillingen som oberst og dømt til livsvarig [[tvangsarbeid]]. Grunnlaget for tiltalen var:
	*Tiltalte opprettholdt fra 9. april 1940 til krigens slutt medlemskap i NS.		*Tiltalte opprettholdt fra 9. april 1940 til krigens slutt medlemskap i NS.
	*Tiltalte innehadde i okkupasjonstiden mange tillitsverv i partiet og stillinger, som var partibetont, eller oppnådd gjennom partiet eller dets ledere.		*Tiltalte innehadde i okkupasjonstiden mange tillitsverv i partiet og stillinger, som var partibetont, eller oppnådd gjennom partiet eller dets ledere.

PaulVIF på 30. nov. 2020 kl. 17:48

2020-11-30T17:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 17:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.		<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo\|Konrad Bertram Holm Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var pressemann og oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 77:		Linje 77:
	{{DEFAULTSORT:Sundlo, Konrad}}		{{DEFAULTSORT:Sundlo, Konrad}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Kristiansand kommune]]~~
	~~[[Kategori:Narvik kommune]]~~
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
Linje 85:		Linje 83:
	[[Kategori:Hirden]]		[[Kategori:Hirden]]
	[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
			[[Kategori:Kristiansand kommune]]
			[[Kategori:Narvik kommune]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1881]]		[[Kategori:Fødsler i 1881]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1965]]		[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
	{{f1}}		{{f1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T16:24:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:24
Linje 88:		Linje 88:
	[[Kategori:Dødsfall i 1965]]		[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Krigsårene - stillinger og verv */

2020-04-09T09:44:42Z

Krigsårene - stillinger og verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2020 kl. 09:44
Linje 31:		Linje 31:
	== Krigsårene - stillinger og verv ==		== Krigsårene - stillinger og verv ==
	* 1938 til høsten 1940 - fylkesfører i Nordland.		* 1938 til høsten 1940 - fylkesfører i Nordland.
	*Høsten 1940 - sjef for [[Hirden]].		*Høsten 1940 til 12. januar 1942 - sjef for [[Hirden]].
	*1940-1941 - sjef for «Ordenspolitiets skoleavdeling». Søkte eleve utdannet etter tysk mønster og med vesentlig vekt på politisk utdannelse innen NS.		*1940-1941 - sjef for «Ordenspolitiets skoleavdeling». Søkte eleve utdannet etter tysk mønster og med vesentlig vekt på politisk utdannelse innen NS.
	*Sommeren 1941 – leirkommandant for [[Den norske legion]] og deretter en tid legionens distriktssjef for Østlandet. Gikk sterkt inn for verving av legionærer og arbeidet for at utdannelsen skulle skje i Tyskland, i tyske uniformer, under tysk veiledning og med tyske våpen. Agiterte for at tidligere nosk befal skulle slutte opp om legionen og var med på det første opprop fra en del norske offiserer sommeren 1941 om tilslutning til legionen.		*Sommeren 1941 – leirkommandant for [[Den norske legion]] og deretter en tid legionens distriktssjef for Østlandet. Gikk sterkt inn for verving av legionærer og arbeidet for at utdannelsen skulle skje i Tyskland, i tyske uniformer, under tysk veiledning og med tyske våpen. Agiterte for at tidligere nosk befal skulle slutte opp om legionen og var med på det første opprop fra en del norske offiserer sommeren 1941 om tilslutning til legionen.