Konventikkelplakaten - Sideversjonshistorikk

Amundn: skrivefeil, link

2022-02-11T15:28:24Z

skrivefeil, link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2022 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Det var lekmannsforsamlinger som dette man ville komme til livs gjennom Konventikkelplakaten. Adolph ~~Tidemands~~ maleri viser haugianere under et religiøst møte, en «konventikkel».}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Det var lekmannsforsamlinger som dette man ville komme til livs gjennom Konventikkelplakaten. [[Adolph Tidemand (1814–1876)\|Adolph Tidemand]]s maleri viser haugianere under et religiøst møte, en «konventikkel».}}
	'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Christian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme\|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.		'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Christian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme\|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.

	Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble ~~fjort~~ gjeldende for hele [[Danmark-Norge\|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham.		Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble gjort gjeldende for hele [[Danmark-Norge\|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham.

	Etter 1814 ble konventikkelplakaten beholdt som norsk lov, selv om båndet med Danmark var brutt og Norge var i personalunion med Sverige. [[Stortinget]] prøvde i 1836 og 1839 å oppheve den, men ble stoppa av regjeringa. Først i 1842, da Stortinget vedtok oppheving for tredje gang, gikk vedtaket gjennom. I de tre neste årene ble det gitt dispensasjoner til opprettelse av kirkesamfunn utafor statskirken. [[Kvekerne]] fikk sin dispensasjon i 1842 og [[Den katolske kirke]] i 1843. I 1845 kom så [[dissenterloven]] som åpna for at alle kristne grupper kunne etablere seg i Norge. Andre religioner fikk lov til å organisere seg fra 1891.		Etter 1814 ble konventikkelplakaten beholdt som norsk lov, selv om båndet med Danmark var brutt og Norge var i personalunion med Sverige. [[Stortinget]] prøvde i 1836 og 1839 å oppheve den, men ble stoppa av regjeringa. Først i 1842, da Stortinget vedtok oppheving for tredje gang, gikk vedtaket gjennom. I de tre neste årene ble det gitt dispensasjoner til opprettelse av kirkesamfunn utafor statskirken. [[Kvekerne]] fikk sin dispensasjon i 1842 og [[Den katolske kirke]] i 1843. I 1845 kom så [[dissenterloven]] som åpna for at alle kristne grupper kunne etablere seg i Norge. Andre religioner fikk lov til å organisere seg fra 1891.

Cnyborg på 4. mar. 2015 kl. 13:56

2015-03-04T13:56:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Det var lekmannsforsamlinger som dette man ville komme til livs gjennom Konventikkelplakaten. Adolph Tidemands maleri viser haugianere under et religiøst møte, en «konventikkel».}}
	'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Christian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme\|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.		'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Christian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme\|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.

Cnyborg på 4. mar. 2015 kl. 13:53

2015-03-04T13:53:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[~~Chrisian~~ VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme\|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.		'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Christian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme\|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.

	Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble fjort gjeldende for hele [[Danmark-Norge\|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham.		Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble fjort gjeldende for hele [[Danmark-Norge\|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham.

Cnyborg: Ny side: '''Konventikkelplakaten''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av Chrisian VI den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møt...

2015-03-04T13:53:36Z

Ny side: '''Konventikkelplakaten''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av Chrisian VI den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møt...

Ny side

'''[[Konventikkelplakaten]]''' er det vanlige navnet på en forordning utstedt av [[Chrisian VI]] den 13. januar 1741, der det ble forbudt for lekpredikanter å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at [[konventikkel]] var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant [[pietisme|pietister]]. Forbudet var i kraft fram til 1842.

Bakgrunnen for konventikkelplakaten er at lekmannsbevegelsen ble sett som en trussel mot enheten i statskirken. Forbudet ble primært innført på grunn av radikale pietisters aktivitet i Danmark, men den ble fjort gjeldende for hele [[Danmark-Norge|dobbeltmonarkiet]]. Først på slutten av 1700-tallet ble det noe mer utbredt pietistisk virksomhet i Norge. [[Hans Nielsen Hauge]] markerte seg som en kraftfull motstander av konventikkelplakaten, og det var nettopp den som ga hjemmel for å arrestere ham.

Etter 1814 ble konventikkelplakaten beholdt som norsk lov, selv om båndet med Danmark var brutt og Norge var i personalunion med Sverige. [[Stortinget]] prøvde i 1836 og 1839 å oppheve den, men ble stoppa av regjeringa. Først i 1842, da Stortinget vedtok oppheving for tredje gang, gikk vedtaket gjennom. I de tre neste årene ble det gitt dispensasjoner til opprettelse av kirkesamfunn utafor statskirken. [[Kvekerne]] fikk sin dispensasjon i 1842 og [[Den katolske kirke]] i 1843. I 1845 kom så [[dissenterloven]] som åpna for at alle kristne grupper kunne etablere seg i Norge. Andre religioner fikk lov til å organisere seg fra 1891.

==Kilder==

* {{WP-lenke|Konventikkelplakaten|nb}}

[[Kategori:Lover]]
[[Kategori:Religion og livssyn]]