Kooperasjonen i Sør-Varanger - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. aug. 2023 kl. 08:23

2023-08-20T08:23:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:23
Linje 160:		Linje 160:
	Forretningsgården i Bjørnevatn har gått igjennom 2 utvidelser – NAVIs behov samt at en høsten 2007 åpnet en ny og moderne Coop Prix.		Forretningsgården i Bjørnevatn har gått igjennom 2 utvidelser – NAVIs behov samt at en høsten 2007 åpnet en ny og moderne Coop Prix.

	På Svanvik har en flyttet Coop Marked inn i nye lokaliteter i bygdas nye Næringsbygg på Svanvik.		På [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]] har en flyttet Coop Marked inn i nye lokaliteter i bygdas nye Næringsbygg på Svanvik.

	I dag planlegges det en storsatsing i Sør-Varanger med etablering av en Coop Extra – 2010/2011 i Skytterhuslia!		I dag planlegges det en storsatsing i Sør-Varanger med etablering av en Coop Extra – 2010/2011 i Skytterhuslia!

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T23:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 23:12
Linje 177:		Linje 177:
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Filialen på Strand flyttes */ korr

2018-08-07T06:47:18Z

Filialen på Strand flyttes: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 06:47
Linje 104:		Linje 104:
	== Filialen på Strand flyttes ==		== Filialen på Strand flyttes ==

	Etter at veien til Pasvikdalen var fullført medførte dette en radikal endring av bosetningen og trafikkbildet.		Etter at veien til [[Pasvikdalen]] var fullført medførte dette en radikal endring av bosetningen og trafikkbildet.
	Det kom krav om å flytte butikken fra Strand til Svanvik. Skillebekk ble valgt, og i november 1938 åpnet nybutikken. En investering på kr ~~50.000~~,-.
			Det kom krav om å flytte butikken fra Strand til Svanvik. Skillebekk ble valgt, og i november 1938 åpnet nybutikken. En investering på kr {{formatnum:50000}},-.

	Under krigen hadde det utviklet seg en selvstendighetspsykose over landet – også i Pasvik. I 1947 løsrev filialen seg fra Kirkenes og vi fikk et nytt lag med navnet Pasvikdalen Samvirkelag.		Under krigen hadde det utviklet seg en selvstendighetspsykose over landet – også i Pasvik. I 1947 løsrev filialen seg fra Kirkenes og vi fikk et nytt lag med navnet Pasvikdalen Samvirkelag.

PaulVIF: /* Bjørnevatn Samvirkelag */

2018-01-24T11:35:55Z

Bjørnevatn Samvirkelag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2018 kl. 11:35
Linje 51:		Linje 51:
	I 1944 ble noe av Samvirkelagets varer lagret i tunellen og i kjelleren på butikken. 24. oktober da befolkningen kom ut av tunellen, ble de møtt av en rykende ruinhaug.		I 1944 ble noe av Samvirkelagets varer lagret i tunellen og i kjelleren på butikken. 24. oktober da befolkningen kom ut av tunellen, ble de møtt av en rykende ruinhaug.

	Heldigvis var det meste av varene i kjelleren inntakt, et tak ble satt over kjelleren. Like før jul 44 kom den første vareleveransen fra England via Murmansk. Tenk en kunne kose seg med ekte kaffe!		Heldigvis var det meste av varene i kjelleren inntakt, et tak ble satt over kjelleren. Like før jul 44 kom den første vareleveransen fra England via [[Murmansk]]. Tenk en kunne kose seg med ekte kaffe!

	Det var store utfordringer for de ansatte og i juni 1945 kom det masseoppsigelse fra betjeningen – de holdt ikke ut lenger i kjelleren. Heldigvis fikk en ei ”Nissenhytte” samt at NKL hadde i gang et opplegg med butikkbrakker fra Sverige. Bjørnevatn S-lag fikk ei slik brakke som ble innredet til manufaktur- og skobutikk.		Det var store utfordringer for de ansatte og i juni 1945 kom det masseoppsigelse fra betjeningen – de holdt ikke ut lenger i kjelleren. Heldigvis fikk en ei ”Nissenhytte” samt at NKL hadde i gang et opplegg med butikkbrakker fra Sverige. Bjørnevatn S-lag fikk ei slik brakke som ble innredet til manufaktur- og skobutikk.

Mads Anders Rongen Jensen på 12. okt. 2013 kl. 14:15

2013-10-12T14:15:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2013 kl. 14:15
Linje 1:		Linje 1:
	Denne artikkelen om '''[[Kooperasjonen i Sør-Varanger]]''' er skrevet av [[Nils-Edvard Olsen]] og er tidligere offentliggjort i [[Varanger Årbok]] 2010. Olsen bygger på nedtegnelser som er gjort av en av høvdingene i samvirkehistorien i [[Finnmark]], [[Nils Seim]]. Han var født i 1920 i [[Tana]]. Startet som betjent i [[Øvre Tana Samvirkelag]] i 1942, etter handelsskole i [[Trondheim]] begynte han som bestyrer i [[Skallelv]] i 1945, året etter tiltrådte han som bestyrer i [[Hasvik Samvirkelag]].		Denne artikkelen om '''[[Kooperasjonen i Sør-Varanger]]''' er skrevet av [[Nils-Edvard Olsen]] og er tidligere offentliggjort i [[Varanger Årbok]] 2010. Nils-Edvard Olsen bygger på nedtegnelser som er gjort av en av høvdingene i samvirkehistorien i [[Finnmark]], [[Nils Seim]].
	I desember 1947 fikk han tilbud om stilling som distriktsrevisor for Finnmark – dvs jobben var i NKL med kontorsted i [[Tromsø]] – i praksis rundt i samvirkelagene i Finnmark. Denne stillingen hadde Seim til han begynte som bestyrer i [[Elvebakken Samvirkelag]] i 1970. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987.

	Hans nedtegnelser bygger på følgende kilder: Samvirkelagenes styreprotokoller, NKLs historie, N A Ytreberg: Handelssteder i Finnmark samt lokalaviser i Finnmark. Coop Finnmark har i dag opphavsrettet til materialet.		Nils Seim ble født i 1920 i [[Tana]]. Han startet som betjent i [[Øvre Tana Samvirkelag]] i 1942, etter handelsskole i [[Trondheim]] begynte han som bestyrer i [[Skallelv]] i 1945, året etter tiltrådte han som bestyrer i [[Hasvik Samvirkelag]]. I desember 1947 fikk han tilbud om stilling som distriktsrevisor for Finnmark – dvs jobben var i NKL med kontorsted i [[Tromsø]] – i praksis rundt i samvirkelagene i Finnmark. Denne stillingen hadde Seim til han begynte som bestyrer i [[Elvebakken Samvirkelag]] i 1970. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987. Hans nedtegnelser bygger på følgende kilder: Samvirkelagenes styreprotokoller, NKLs historie, N A Ytreberg: Handelssteder i Finnmark samt lokalaviser i Finnmark. Coop Finnmark har i dag opphavsrettet til materialet. Nils Seim døde i 2006.

	Nils Seim døde i 2006.

	== Bjørnevatn Samvirkelag ==		== Bjørnevatn Samvirkelag ==

Cnyborg på 4. apr. 2013 kl. 20:14

2013-04-04T20:14:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 20:14
Linje 176:		Linje 176:

	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
	[[Kategori:Samvirkelag ~~i Finnmark~~]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Mads Anders Rongen Jensen på 2. okt. 2011 kl. 08:40

2011-10-02T08:40:24Z

Kallrustad: setter inn lenker i innledningen, forsiktig redigering

2011-09-19T07:28:15Z

setter inn lenker i innledningen, forsiktig redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2011 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	Denne artikkelen bygger på nedtegnelser som er gjort av en av høvdingene i samvirkehistorien i Finnmark, Nils Seim. Han var født i 1920 i Tana. Startet som betjent i Øvre Tana Samvirkelag i 1942, etter ~~handelskole~~ i Trondheim begynte han som bestyrer i Skallelv i 1945, året etter tiltrådte han som bestyrer i Hasvik ~~samvirkelag~~.		Denne artikkelen om '''[[Kooperasjonen i Sør-Varanger]]''' er skrevet av [[Nils-Edvard Olsen]] og er tidligere offentliggjort i [[Varanger Årbok]] 2010. Olsen bygger på nedtegnelser som er gjort av en av høvdingene i samvirkehistorien i [[Finnmark]], [[Nils Seim]]. Han var født i 1920 i [[Tana]]. Startet som betjent i [[Øvre Tana Samvirkelag]] i 1942, etter handelsskole i [[Trondheim]] begynte han som bestyrer i [[Skallelv]] i 1945, året etter tiltrådte han som bestyrer i [[Hasvik Samvirkelag]].
	I desember 1947 fikk han tilbud om stilling som distriktsrevisor for Finnmark – dvs jobben var i NKL med kontorsted i Tromsø – i praksis rundt i ~~Samvirkelagene~~ i Finnmark. Denne stillingen hadde Seim til han begynte som bestyrer i Elvebakken Samvirkelag i 1970. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987.		I desember 1947 fikk han tilbud om stilling som distriktsrevisor for Finnmark – dvs jobben var i NKL med kontorsted i [[Tromsø]] – i praksis rundt i samvirkelagene i Finnmark. Denne stillingen hadde Seim til han begynte som bestyrer i [[Elvebakken Samvirkelag]] i 1970. Den stillingen hadde han til han gikk av med pensjon i 1987.
	Hans nedtegnelser bygger på følgende kilder: Samvirkelagenes styreprotokoller, NKLs historie, N A Ytreberg: Handelssteder i Finnmark samt lokalaviser i Finnmark.
	Coop Finnmark har i dag opphavsrettet til materialet.		Hans nedtegnelser bygger på følgende kilder: Samvirkelagenes styreprotokoller, NKLs historie, N A Ytreberg: Handelssteder i Finnmark samt lokalaviser i Finnmark. Coop Finnmark har i dag opphavsrettet til materialet.

	Nils Seim døde i 2006.		Nils Seim døde i 2006.
Linje 174:		Linje 174:
	Harald Johansen, Karl Bernhardsen, Kollbjørn Guvåg, Jan Mauno, Odd Mjøsund, Annar Mikkelsen, Yngvar Hasselberg, Hans Jørgen Bergseng, Magnus Sørgård (konst), Leonard Borg, Solveig Kvarsnes (konst), Øystein Henriksen, Trond Holst, Sigmund Lingård, Asbjørn Gaski og i Coop Finnmark: Reidar Kristiansen og Jan-Ivar Alsén (fortsatt).		Harald Johansen, Karl Bernhardsen, Kollbjørn Guvåg, Jan Mauno, Odd Mjøsund, Annar Mikkelsen, Yngvar Hasselberg, Hans Jørgen Bergseng, Magnus Sørgård (konst), Leonard Borg, Solveig Kvarsnes (konst), Øystein Henriksen, Trond Holst, Sigmund Lingård, Asbjørn Gaski og i Coop Finnmark: Reidar Kristiansen og Jan-Ivar Alsén (fortsatt).


	~~Denne artikkelen er skevet av [[Nils-Edvard Olsen]] og er tidligere offentliggjort i Varanger Årbok 2010.~~

	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
	[[Kategori:Samvirkelag i Finnmark]]		[[Kategori:Samvirkelag i Finnmark]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]

Mads Anders Rongen Jensen på 18. sep. 2011 kl. 23:36

2011-09-18T23:36:40Z

Vis endringer

Mads Anders Rongen Jensen på 18. sep. 2011 kl. 18:21

2011-09-18T18:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2011 kl. 18:21
Linje 155:		Linje 155:

	Denne artikkelen er skevet av [[Nils-Edvard Olsen]] og er tidligere offentliggjort i Varanger Årbok 2010.		Denne artikkelen er skevet av [[Nils-Edvard Olsen]] og er tidligere offentliggjort i Varanger Årbok 2010.

			[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
			[[Kategori:Samvirkelag i Finnmark]]
			[[Kategori:Coop NKL]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2011 kl. 08:40
Linje 8:		Linje 8:
	== Bjørnevatn Samvirkelag ==		== Bjørnevatn Samvirkelag ==

	Den 17. august i 1902 ble et rikt malmfunn i Bjørnevatn skjerpet og anmeldt. Den 28. s.m. ble dette bekjentgjort blant allmuen på kirkebakken i Kirkenes. AS Sydvaranger ble stiftet og da med en vesentlig tysk kapital.		Den 17. august i 1902 ble et rikt malmfunn i [[Bjørnevatn]] skjerpet og anmeldt. Den 28. s.m. ble dette bekjentgjort blant allmuen på kirkebakken i [[Kirkenes]]. [[AS Sydvaranger]] ble stiftet og da med en vesentlig tysk kapital.

	Da startet et klondyke i Bjørnvatn og Kirkenes med stor tilstrømning av folk fra hele Nord-Norge. Folk bodde i telt og tilfeldige innsmett, og matforsyningen sviktet på mange områder. Spesielt var det prekært i Bjørnevatn.		Da startet et klondyke i Bjørnvatn og Kirkenes med stor tilstrømning av folk fra hele Nord-Norge. Folk bodde i telt og tilfeldige innsmett, og matforsyningen sviktet på mange områder. Spesielt var det prekært i Bjørnevatn.
Linje 42:		Linje 42:
	Handelsstanden i Kirkenes merker nå konkurransen fra kooperasjonen. Det var nå også åpnet butikk i Kirkenes. De gjorde alt de kunne for å sette kjepper i hjulene for kooperasjonen. I disse krigsårene var det ikke mulig for NKL å dekke hele varespekter gjennom sine leveranser. Derfor måtte samvirkelaget også kjøpe varer fra private grossister, bl a i Tromsø. Plutselig kom del melding om at en større vareforsyning ikke kunne leveres da Handelstanden i Kirkenes hadde bedt om det ellers ville de blokkere varene ved ankomst Kirkenes.		Handelsstanden i Kirkenes merker nå konkurransen fra kooperasjonen. Det var nå også åpnet butikk i Kirkenes. De gjorde alt de kunne for å sette kjepper i hjulene for kooperasjonen. I disse krigsårene var det ikke mulig for NKL å dekke hele varespekter gjennom sine leveranser. Derfor måtte samvirkelaget også kjøpe varer fra private grossister, bl a i Tromsø. Plutselig kom del melding om at en større vareforsyning ikke kunne leveres da Handelstanden i Kirkenes hadde bedt om det ellers ville de blokkere varene ved ankomst Kirkenes.

	Samvirkelaget i Bjørnevatn ønsket seg et nytt bygg, men den 30. juni 1918 blir det gjort vedtak om å anta anbud for graving og støping av grunnmuren. Tømmer var allerede innkjøpt fra Pasvik og fløtet ned til Elvenes for saging. Tømmeret var dårlig, og høsten 1918 ble en stor del av tømmeret tatt av en høststorm og rak ut i Varangerfjorden.		Samvirkelaget i Bjørnevatn ønsket seg et nytt bygg, men den 30. juni 1918 blir det gjort vedtak om å anta anbud for graving og støping av grunnmuren. Tømmer var allerede innkjøpt fra Pasvik og fløtet ned til Elvenes for saging. Tømmeret var dårlig, og høsten 1918 ble en stor del av tømmeret tatt av en høststorm og rak ut i [[Varangerfjorden]].

	Saken ble ikke enklere med problemer med å skaffe finansiering. Først i 1929 etter en byggeperiode som hadde strukket seg over 10 år, kunne en flytte inn i nytt forretningsbygg den 7. desember. Dagen ble den rene 17. mai i Bjørnevatn.		Saken ble ikke enklere med problemer med å skaffe finansiering. Først i 1929 etter en byggeperiode som hadde strukket seg over 10 år, kunne en flytte inn i nytt forretningsbygg den 7. desember. Dagen ble den rene 17. mai i Bjørnevatn.
Linje 95:		Linje 95:
	Drifta går bra, men det skjer en katastrofe da Sydvaranger går konkurs i 1926. Dette førte med seg stor ledighet og hele 7 forretninger i Kirkenes går konkurs og 6 måtte søke akkord.		Drifta går bra, men det skjer en katastrofe da Sydvaranger går konkurs i 1926. Dette førte med seg stor ledighet og hele 7 forretninger i Kirkenes går konkurs og 6 måtte søke akkord.

	For samvirkelaget ble det negativt oppfattet at en ikke fikk handle på Kontrabok – de som ble berørt følte at Samvirkelaget ikke hadde tillit til dem lenger. Kommunen slet med skatteinngangen og hadde opparbeidet seg kreditt på 7.000 kr. Dette kunne ikke fortsette. I 1928 bryter det ut streik – Nordens Klippe kjempet innbitt for å få opp lønningene, mens Sydvaranger satte lønningene ned. Fagforeningslederne ble svartelistet av Sydvaranger og fikk ikke jobb igjen etter streiken.		For samvirkelaget ble det negativt oppfattet at en ikke fikk handle på Kontrabok – de som ble berørt følte at Samvirkelaget ikke hadde tillit til dem lenger. Kommunen slet med skatteinngangen og hadde opparbeidet seg kreditt på 7.000 kr. Dette kunne ikke fortsette. I 1928 bryter det ut streik – [[Nordens Klippe]] kjempet innbitt for å få opp lønningene, mens Sydvaranger satte lønningene ned. Fagforeningslederne ble svartelistet av Sydvaranger og fikk ikke jobb igjen etter streiken.

	Alt dette førte til problemer for samvirkelaget, og i 1928 var omsetningen redusert til vel 625.000 kr. I 1931 var omsetningen nede i knappe 590.000 kr. Laget klarte seg! Bl a skjedde det ved at de ansatte avspaserte uten lønn enkelte dager i måneden.		Alt dette førte til problemer for samvirkelaget, og i 1928 var omsetningen redusert til vel 625.000 kr. I 1931 var omsetningen nede i knappe 590.000 kr. Laget klarte seg! Bl a skjedde det ved at de ansatte avspaserte uten lønn enkelte dager i måneden.
Linje 101:		Linje 101:
	Til 20 års jubileet i 1934 kunne Samvirkelaget vise frem nye butikklokaler. En moderne forretningsgård som det ikke var maken til i landsdelen. Bygget kostet 90.000 kr – et kjempe løft på den tiden.		Til 20 års jubileet i 1934 kunne Samvirkelaget vise frem nye butikklokaler. En moderne forretningsgård som det ikke var maken til i landsdelen. Bygget kostet 90.000 kr – et kjempe løft på den tiden.

	Det var klondyke-tider i Sør-Varanger utover på 30 tallet. Rustningskappløpet ute i Europa ga gode tider i Sydvaranger og Sør-Varanger – Kjellmannsåsen åpnes for gruvedrift.		Det var klondyke-tider i [[Sør-Varanger]] utover på 30 tallet. Rustningskappløpet ute i Europa ga gode tider i Sydvaranger og Sør-Varanger – Kjellmannsåsen åpnes for gruvedrift.

	Ikke alle steder var dette virkeligheten. Bl a i Finland var det annerledes, og finske myndigheter innfører en toll- og avgiftsfri sone i Nord-Finland. Finske kjøpmenn forsto å utnytte dette og opprettet utsalg i Boris Gleb. Folk fra Sør-Varanger valfartet dit, og det fikk handelen i Kirkenes merke – også samvirkelaget. Denne situasjonen varte frem til krigsutbruddet i 1940.		Ikke alle steder var dette virkeligheten. Bl a i Finland var det annerledes, og finske myndigheter innfører en toll- og avgiftsfri sone i Nord-Finland. Finske kjøpmenn forsto å utnytte dette og opprettet utsalg i Boris Gleb. Folk fra Sør-Varanger valfartet dit, og det fikk handelen i Kirkenes merke – også samvirkelaget. Denne situasjonen varte frem til krigsutbruddet i 1940.