Kopmoen (Brandval vestside) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 13:14

2022-01-12T13:14:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 13:14
Linje 22:		Linje 22:
	Omkring 1742 kom Torkild Halstensen hit som husmann fra Søndre Eik, og hans familie var her i tre generasjoner. Han var gift med Sigrid Sivertsdatter. De fikk ni barn. Sønnen Ole, gift med Anne, fikk ti barn, og sønnesønnen Torkild fikk tretten barn med to koner, men ingen av disse etterkommerne ble på plassen etter 1842. Ole Torkildsen overtok imidlertid plassen etter faren og var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Kopmoen ved folketellingen 1801. Han var da 61 år og bodde sammen med kona Anne Hansdatter 55 år. Sønnen Torkild – som ved tellingen 1801 var i tjeneste på Nes i Grue, ble i november 1802 gift med Marthe Olsdatter, og overtok.		Omkring 1742 kom Torkild Halstensen hit som husmann fra Søndre Eik, og hans familie var her i tre generasjoner. Han var gift med Sigrid Sivertsdatter. De fikk ni barn. Sønnen Ole, gift med Anne, fikk ti barn, og sønnesønnen Torkild fikk tretten barn med to koner, men ingen av disse etterkommerne ble på plassen etter 1842. Ole Torkildsen overtok imidlertid plassen etter faren og var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] på Kopmoen ved folketellingen 1801. Han var da 61 år og bodde sammen med kona Anne Hansdatter 55 år. Sønnen Torkild – som ved tellingen 1801 var i tjeneste på Nes i Grue, ble i november 1802 gift med Marthe Olsdatter, og overtok.

	Torkild Olsen, født 1774, og kona Marthe Olsdatter, født 1781 fra Sjølihagen, bosatte seg på Kopmoen. De fikk Anne i 1803, Inger i 1806, Olea i 1809 og Anne i 1811. Ei ny Inger ble døpt i 1815 – uten at den første var død – hun ble konfirmert i 1821. Så kom Johanne i 1818 og Thore i 1821. Mora Marthe (Maren) Olsdatter døde i 1825 – 44 år gammel. Johanne giftet seg i 1847 og familien etablerte seg først i ei jakthytte i Brattbakken under Unum som faren hadde satt opp, se under plassen [[Storhaugen (~~Brandval vestside~~)\|Storhaugen]].		Torkild Olsen, født 1774, og kona Marthe Olsdatter, født 1781 fra Sjølihagen, bosatte seg på Kopmoen. De fikk Anne i 1803, Inger i 1806, Olea i 1809 og Anne i 1811. Ei ny Inger ble døpt i 1815 – uten at den første var død – hun ble konfirmert i 1821. Så kom Johanne i 1818 og Thore i 1821. Mora Marthe (Maren) Olsdatter døde i 1825 – 44 år gammel. Johanne giftet seg i 1847 og familien etablerte seg først i ei jakthytte i Brattbakken under Unum som faren hadde satt opp, se under plassen [[Storhaugen (Kongsvinger gnr. 93/4)\|Storhaugen]].

	Enkemann Torkild giftet seg på nytt i 1826 med tjenestepike på Brandvold, Kari Christiansdatter, født 1797. De får datteren Lisbet i 1827 og Marthe i 1829. I 1833 kom sønnen Ole, og i 1836 fikk de datteren Karen. Kari Christiansdatter døde under fødsel i 1839, og datteren Kari som da ble født, levde bare ni dager. Torkild døde som husmann i 1842 – 70 år gammel, og ingen av hans etterkommere ble på plassen, se under. Torkild skal ha ryddet plassen [[Fosseidberget (Kongsvinger gnr. 75/7)\|Foseidberget]], men flyttet neppe dit.		Enkemann Torkild giftet seg på nytt i 1826 med tjenestepike på Brandvold, Kari Christiansdatter, født 1797. De får datteren Lisbet i 1827 og Marthe i 1829. I 1833 kom sønnen Ole, og i 1836 fikk de datteren Karen. Kari Christiansdatter døde under fødsel i 1839, og datteren Kari som da ble født, levde bare ni dager. Torkild døde som husmann i 1842 – 70 år gammel, og ingen av hans etterkommere ble på plassen, se under. Torkild skal ha ryddet plassen [[Fosseidberget (Kongsvinger gnr. 75/7)\|Foseidberget]], men flyttet neppe dit.

Per tore på 5. jan. 2022 kl. 16:46

2022-01-05T16:46:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde = Kopmoen Brandval vestside 1962 B.jpg		\| bilde = Kopmoen Brandval vestside 1962 B.jpg
	\|bildetekst = Kopmoen nærmest. Bak Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}		\|bildetekst = Kopmoen nærmest. Bak Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen. I bakgrunn skimtes [[Glomma]].{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Fosseid Brandval vestside kart 1805.jpg\|Kopmoen og naboplasser på kart fra 1805. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Fosseid Brandval vestside kart 1805.jpg\|Kopmoen og naboplasser på kart fra 1805. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

Per tore: Opprettet ny side

2022-01-05T16:30:20Z

Opprettet ny side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:30
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Kopmoen		\| navn = Kopmoen
Linje 12:		Linje 11:
	\| bnr = 75/14		\| bnr = 75/14
	\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
	\| bilde =		\| bilde = Kopmoen Brandval vestside 1962 B.jpg
	\|bildetekst = ~~Kopmoen til venstre. Nærmest Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}~~		\|bildetekst = Kopmoen nærmest. Bak Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}

	Kopmoen nærmest. Bak Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}
	}}		}}
	{{thumb\|Fosseid Brandval vestside kart 1805.jpg\|Kopmoen og naboplasser på kart fra 1805. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Fosseid Brandval vestside kart 1805.jpg\|Kopmoen og naboplasser på kart fra 1805. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Kopmoen (Brandval vestside)\|Kopmoen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Fosseid i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets, før 1894 Foss krets med skole nord for Eidstjernet.		'''[[Kopmoen (Brandval vestside)\|Kopmoen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Fosseid i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets, før 1894 Foss krets med skole nord for Eidstjernet.

Linje 48:		Linje 46:
	\|}		\|}
	'''<big>Østre Kopmoen</big>'''		'''<big>Østre Kopmoen</big>'''
			{{thumb\|Kopmoen Brandval vestside 1962 A.jpg\|Kopmoen til venstre. Nærmest Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	Østre del av Kopmoen ble utskilt som egen bruk, og Peder Eriksen Sæter fikk skjøte i 1862. Bruket ble matrikulert som Fosseid, bnr 4, og ble omtalt som Søgarden. Som selveier brukte han plassen i over 40 år. Han var født 1833 i Sør-Odal og gift med Olea Gulbrandsdatter, født 1835 fra Solberg. De var barnløse, og Peder var enkemanni 1900. I 1908 lot han gardsgutten og tjenestejenta på plassen få skjøte på bruket.		Østre del av Kopmoen ble utskilt som egen bruk, og Peder Eriksen Sæter fikk skjøte i 1862. Bruket ble matrikulert som Fosseid, bnr 4, og ble omtalt som Søgarden. Som selveier brukte han plassen i over 40 år. Han var født 1833 i Sør-Odal og gift med Olea Gulbrandsdatter, født 1835 fra Solberg. De var barnløse, og Peder var enkemanni 1900. I 1908 lot han gardsgutten og tjenestejenta på plassen få skjøte på bruket.

Per tore: Ny artikkel under arbeid

2022-01-05T15:13:56Z

Ny artikkel under arbeid

Ny side

{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
| navn = Kopmoen
| altnavn = Fosseidmoen, Koksmoen
| førstnevnt = 1660-tallet
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = Før 1838
| gnr =
| bnr = 75/14
| type = Småbruk (tidligere [[husmannsplass]])
| bilde =
|bildetekst = Kopmoen til venstre. Nærmest Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}

Kopmoen nærmest. Bak Fosseid bnr 4 som tidligere var østre del av husmannsplassen Kopmoen. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}
}}
{{thumb|Fosseid Brandval vestside kart 1805.jpg|Kopmoen og naboplasser på kart fra 1805. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
'''[[Kopmoen (Brandval vestside)|Kopmoen]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Fosseid i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets, før 1894 Foss krets med skole nord for Eidstjernet.

Plassen ligger 300 m øst for Vestre Solørveg – på sørsiden av Foseidvegen og finnes avmerket på kart fra 1800 og da med navnet Fosseÿdmoen. Plassen er nevnt alt på 1660-tallet og skal tidlig på 1700-tallet hatt to husmenn. I følge kirkebøkene delte Anders Andersen og Torbjørn Halvorsen denne plassen. Også ved folketellingen i 1801 hadde plassen to husmenn.

Omkring 1742 kom Torkild Halstensen hit som husmann fra Søndre Eik, og hans familie var her i tre generasjoner. Han var gift med Sigrid Sivertsdatter. De fikk ni barn. Sønnen Ole, gift med Anne, fikk ti barn, og sønnesønnen Torkild fikk tretten barn med to koner, men ingen av disse etterkommerne ble på plassen etter 1842. Ole Torkildsen overtok imidlertid plassen etter faren og var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Kopmoen ved folketellingen 1801. Han var da 61 år og bodde sammen med kona Anne Hansdatter 55 år. Sønnen Torkild – som ved tellingen 1801 var i tjeneste på Nes i Grue, ble i november 1802 gift med Marthe Olsdatter, og overtok.

Torkild Olsen, født 1774, og kona Marthe Olsdatter, født 1781 fra Sjølihagen, bosatte seg på Kopmoen. De fikk Anne i 1803, Inger i 1806, Olea i 1809 og Anne i 1811. Ei ny Inger ble døpt i 1815 – uten at den første var død – hun ble konfirmert i 1821. Så kom Johanne i 1818 og Thore i 1821. Mora Marthe (Maren) Olsdatter døde i 1825 – 44 år gammel. Johanne giftet seg i 1847 og familien etablerte seg først i ei jakthytte i Brattbakken under Unum som faren hadde satt opp, se under plassen [[Storhaugen (Brandval vestside)|Storhaugen]].

Enkemann Torkild giftet seg på nytt i 1826 med tjenestepike på Brandvold, Kari Christiansdatter, født 1797. De får datteren Lisbet i 1827 og Marthe i 1829. I 1833 kom sønnen Ole, og i 1836 fikk de datteren Karen. Kari Christiansdatter døde under fødsel i 1839, og datteren Kari som da ble født, levde bare ni dager. Torkild døde som husmann i 1842 – 70 år gammel, og ingen av hans etterkommere ble på plassen, se under. Torkild skal ha ryddet plassen [[Fosseidberget (Kongsvinger gnr. 75/7)|Foseidberget]], men flyttet neppe dit.

'''<big>Den andre husmannen</big>'''

Nils Engebretsen het den andre husmannen på Kopmoen ved tellingen 1801, og hans etterkommere har brukt plassen fram til nyere tid. Nils var da 57 år og i sitt fjerde ekteskap. Han var korporal tilknyttet ekserserplassen på Årnes da han først ble gift med Anne Christophersdatter fra Fosseid og etablerte seg på Kopmoen rundt 1770. Deres datter Kari som omtales under, fikk tilkjent odel til Søndre Fosseid, bnr 2. Som enkemann ble Nils i 1775 gift med Gunhild Olsdatter fra Sander i [[Grue kommune|Grue]], og i 1783 med Lisbet Jonsdatter fra Foss som døde her i 1789. Samme år ble Nils gift med Marthe Halstensdatter fra Bjørnstad.

I 1801 bodde altså Nils her med sin kone nummer fire, Marthe Halstensdatter på 46 år, og barna Hans 11 år og Marie 8 år. Hans var dreng på Breen da han i 1826 giftet seg med Marthe Jonsdatter, født 1801, som også var i tjeneste der. Søsteren Marie hadde giftet seg tre år tidligere – med Peder Olsen, født 1798 fra Nessetra. Hun var da tjenestepike på Holt. I 1865 er hun enke på Nessetra og har føderåd hos sønnen Ole. Nils døde i 1805 og en svigersønn kommer hit. Marthe Halstensdatter døde i 1840 som legdslem på Hynnen – 81 år gammel.

Datter til Nils Engebretsen, Kari født 1770, ble først gift 1787 med Ole Markussen, og som enke ble hun i 1793 gift med Ole Pedersen, født 1745 fra Grue, og bosatt på Foseid, bnr 2. I 1801 bodde de der som gardbrukere sammen med hennes datter Anne 13 år og deres felles barn, Kari 9 år, Olea 6 år, Ingeborg 4 år og Peder på 1 år. I 1803 kom sønnen Ole. De måtte like etter selge på Foseid, og flyttet da til Kopmoen. Her bodde de da sønnen Peder ble konfirmert 1817, og han overtok senere. Mora Kari Nilsdatter døde her som føderådskone i 1832 – 64 år gammel. Ei Olea Olsdatter døde her som innerstkone i 1828 – 34 år gammel, og det kan være datteren.

Peder Olsen, født 1800, sønn av forannevnte Ole Pedersen og Kari Nilsdatter, og altså dattersønn av Nils Engebretsen, ble gift med Kari Olsdatter, født 1801 fra Nessæter i Grue. De fikk to døtre. Den første Olea født 1824, ble bare 3 måneder. En ny datter født 1825, fikk også navnet Olea. Hun ble gift 1850 med Peder Torkildsen, født 1816 fra Grue, i 1865 bosatt her med seks barn: Teodor 15 år, Ole 13 år, Karen 9 år, Edvard 7 år, Petter 3 år og Olivia 1 år. Peder fikk utskilt Kopmoen som eget bruk en gang før 1838.

Ved tellingen 1865 er det to generasjoners selveiere og gardbrukere på plassen. Peder Olsen og Kari hadde 2 kuer, 1 sau, Det ble satt 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt blandkorn og 1 tønne havre. Peder Torkildsen og Olea hadde 1 ku, 3 sauer, Det ble satt 1 tønne poteter, mens avlingen besto av litt bygg, litt [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre. Kopmoen anses derfor å være en relativt liten plass. I 1875 er det kun Peder og Olea som drifter plassen og de har 2 kuer og 2 sauer. Det ble satt 1,5 tønne poteter, mens avlingen besto av litt blandkorn og 1 tønne havre.

Peder og Olea driver fortsatt plassen i 1891, men i 1892 får svigersønnen John Christiansen, født 1867 på Langbråten, skjøte på eiendommen. Han var gift med datteren Olivia. Ved tellingen 1900 er plassen ubebodd. Olea er enke og bor dette året hos datteren Olivia i Kristiania. John er skomaker der og sammen har de barna Othelie født 1889, Oskar 1893, Paul Kalmar 1896 og Borghild 1899. De kom tilbake hit og fikk Solveig i 1905. Ved tellingen 1910 er John gardbruker og skomaker. Han står også som eier i 1950. Olivia døde i 1953 og John i 1957. Eiendommen ble overtatt av yngste datteren, Solveig, gift med Reidar Tørmoen.
{| class="wikitable"
|14
|Kopmoen
|0 mark 70 øre
|John Christiansen Langbråten
|}
'''<big>Østre Kopmoen</big>'''

Østre del av Kopmoen ble utskilt som egen bruk, og Peder Eriksen Sæter fikk skjøte i 1862. Bruket ble matrikulert som Fosseid, bnr 4, og ble omtalt som Søgarden. Som selveier brukte han plassen i over 40 år. Han var født 1833 i Sør-Odal og gift med Olea Gulbrandsdatter, født 1835 fra Solberg. De var barnløse, og Peder var enkemanni 1900. I 1908 lot han gardsgutten og tjenestejenta på plassen få skjøte på bruket.

Drengen Julius Pedersen, født 1866 fra Hokkåsen og var i 1908 allerede gift med tjenestejenta Mathilde Johnsdatter, født 1874 fra Kirkhus. Julius og Mathilde er selveiere og plassbrukere ved tellingen 1910. De bor sammen med barna Petra født i 1899, Ole i 1904, Trygve i 1906 og Peder i 1909. I 1939 går skjøtet over til sønnen Ole, gift med Martha, født 1909. Ole står som eier i 1950, og i 1970 overtok sønnen Jens Foseid.
{| class="wikitable"
|4
|Fosseid,
|1 mark 70 øre
|Ole Foseid
|}

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]
*[[Husmannsplasser på Brandval vestside|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{Artikkelkoord|60.34055|N|12.02023|Ø}}
{{bm}}